Arbeid til alle? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En velferdsstat under press Hvor skal vi hente arbeidskraften? Fra «Perspektivmelding 2013» (Meld. St. 12, 2012-2013) 1
Norge alt på verdenstoppen i sysselsetting Er arbeidskraftreserven uttømt? Jobbe lengre dager? Neppe Få arbeidsledige i jobb? Ja, men Høyere deltakelse blant kvinner? Alt gjort Arbeidsinnvandring? Tja Høyere deltakelse blant eldre? Ja. Den «vanskelig tilgjengelige» reserven Omlag 15 % av befolkningen i yrkesaktiv alder tilnærmet helt utenfor arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller funksjonshemming 309.000 uførepensjonister, hvorav 82 % helt uføre 149.000 mottakere av arbeidsavklaringspenger Dobbel effekt på velferdsstatens bæreevne 2
«Krise» for velferdsstaten? Nei men heller ingen god løsning Mange ønsker å delta De fleste har mye å bidra med Vi har bruk for alle! Årsaker til manglende deltakelse i arbeidslivet 3
Arbeid og helse Ingen naturlov at sykdom, skade, eller funksjonshemning er uforenlig med arbeid. Arbeid er normalt helsefremmende selv om det finnes mange helseskadelige jobber og arbeidsforhold. Arbeidsledighet, helseproblem, eller motivasjonsproblem? Høyst uklart skille ledighet i forhold til en jobb sykdom i forhold til en annen uvilje i forhold til en tredje. Manglende jobbmuligheter «gyldig» hensyn ved vurdering av rett til uføretrygd. Tap av arbeid øker risikoen for påfølgende uføretrygding Risikoen dobles for menn og øker med om lag 50 % for kvinner (Bratsberg, Fevang, Røed, 2013) 4
Fra ledighet til uførhet? 1992: 2 personer med dagpenger for hver person med midlertidig ytelse knyttet til nedsatt arbeidsevne 2013: 3 personer med midlertidig ytelse knyttet til nedsatt arbeidsevne for hver person med dagpenger 11 SWE 10 NOR 9 8 EST FIN Disability rate 7 6 NLD DEN IRL USA UK BEL 5 4 HEL AUS AUT GER ISL FRA ESP POR CAN 3 IT y = 0,5084x + 9,1329 2 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 Unemployment rate Disability benefit claimant rates and unemployment rates in industrialized countries 2007. Source: OECD Statistics. The disability rates do not include sickness absence from work (except when it exceeds two years). 5
Atferdsrisiko (moral hazard) For personer: Utsikten til en arbeidsfri inntekt kan virke dempende på anstrengelsene for å klare seg selv. For lite aktiv jobbsøking For kresne For lite innsats for å forebygge tap av arbeid For mye sykefravær For lite vekt på reelle jobbmuligheter ved valg av utdanning Atferdsrisiko (moral hazard) For bedrifter: Muligheten til å velte kostnadene ved utstøtning over på fellesskapet kan virke dempende på «inkluderingsanstrengelsene» For liten innsats for å holde på folk med redusert arbeidsevne For liten innsats for å begrense langtids sykefravær For lite hensyn til konsekvensene av omstillingsprosesser 6
Jobb istedenfor trygd? To prinsipper for inntektssikring 1. Sikre inntekten direkte 2. Sikre muligheten til å skaffe seg en inntekt gjennom eget arbeid om nødvendig tilpasset begrensninger i arbeidsevnen. 7
Den norske «arbeidslinja» Basert på inntektssikring men bare som «siste utvei» Mye fokus på tilbudssiden Kvalifisering med sikte på å igjen å kunne konkurrere i det «ordinære» arbeidsmarkedet Insentiver: Det skal lønne seg jobbe! Lite fokus på etterspørselssiden Blandede resultater Mange uten arbeid etter kvalifisering selv om de er motivert 6 måneder etter avgang fra «arbeidsavklaringspenger» er bare 22 % i arbeid (Kann, Kristoffersen, og Thune, Arbeid og velferd No. 1/2013) Manglende jobbmuligheter blokkerer «insentivkortet» 8
Tid for å endre balansepunktet? Ny kunnskap om forholdet mellom arbeid og helse Ny virkelighet teknologi migrasjon 9
SYK FRISK Sykefravær i Norge 2000-2014: «Mellomløsningen» virker! 10
Anslåtte virkninger av gradert sykmelding for fravær over 8 uker Varighet av fraværet Antall tapte arbeidsdager Antall fravær og trygdedager de neste to årene Andel sysselsatt to år senere Effekten av gradert sykmelding 66,1 dager 90,1 dager 79,1 dager 15,9 prosentpoeng Antall observasjoner 340 586 Markussen, Mykletun, Røed (2012): The Case for Presenteeism, Journal of Public Economics Se til Nederland? 11
Ny virkelighet Økende bruk av passive trygdeytelser Tilsier redusert «avstand» til arbeidsmarkedet Mottakere av helserelaterte ytelser som andel av befolkningen. Faktisk og aldersjustert utvikling (Kann, Bragstad, Thune, 2013). 12
Ny virkelighet Økende bruksrater av passive trygdeytelser Tilsier redusert «avstand» til arbeidsmarkedet Ny teknologi Funksjonshemminger som før gjorde det vanskelig å arbeide behøver nå ikke være noe problem Ny virkelighet Økende bruksrater av passive trygdeytelser Tilsier redusert «avstand» til arbeidsmarkedet Ny teknologi Funksjonshemminger som før gjorde det vanskelig å arbeide behøver nå ikke være noe problem Et åpent europeisk arbeidsmarked Rask opparbeiding av eksportable trygderettigheter representer et forsterket atferdsrisikoproblem 13
Et åpent arbeidsmarked Immigration (1000s) 0 5 10 15 20 25 Poland Lithuania Latvia Romania Estonia Other EU8+2 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Migrasjon og velferdsstat (NOU 2011:7) Velferdsstatens utforming kan påvirke omfang og sammensetning av innvandring. Rask opparbeidelse av trygderettigheter gir motiv til å ta imot «dårlige» jobber. Velferdsstatens utforming påvirker bruken av sosiale forsikringsordninger blant dem som til enhver tid er omfattet av den. Høy kjøpekraft ved eksport gir høye effektive kompensasjonsgrader. 14
Arbeidsledighetsrater i Norge 3. kv. 2014, etter landbakgrunn 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Norskfødte Øst Europa Asia Afrika Sør og Mellom Amerika Kilde: Statistisk sentralbyrå Jobb istedenfor trygd? 15
Ja, hvis det virkelig gikk an Atferdsrisiko og seleksjon: Bortfallet av (utsikten til) arbeidsfri inntekt reduserer atferdsrisikoproblemet og eksportmuligheten blir i praksis borte Mindre attraktivt system for personer som egentlig kan klare seg selv Utnyttelse av produktive ressurser Også personer med redusert arbeidsevne kan bidra Forslag (Holden, Markussen og Røed, 2012): 1. Gradering hovedregel for alle nye varige stønadsforløp også uføreytelser 2. Uføreytelser bør være betinget av at mottaker stiller sin gjenværende arbeidsevne til disposisjon for arbeidsmarkedet 3. Gradering bør i utgangspunktet ta form av reduserte krav til ytelse/produksjon ikke mer fritid 4. Mye mer må gjøres for sikre etterspørselen etter denne arbeidskraften, og om nødvendig bør offentlig sektor opptre som «employer of last resort». 16
Fortrengning Innvendinger I mikro: Ja I makro: Nei (Husk the «lump-of-labor-fallacy») Redusert effektivitet i offentlig sektor I den enkelte virksomhet: Ja I sektoren som helhet: Nei Misbruk og konkurransevridning Et reelt problem - kan motvirkes ved gode og grundige arbeidsevnevurderinger Senket trygdeterskel En reell risiko men kanskje overdrevet? Konklusjon Norge har allerede en av verdens høyeste sysselsettingsrater. De lettest mobiliserbare ressursene er uttømt. Å oppnå enda høyere sysselsetting vil kreve en politikk for å ta i bruk de vanskelig tilgjengelige ressursene. Kortsiktig mangel på arbeidskraft kan dekkes opp ved import av arbeidskraft. Men velstandsnivået vårt bestemmes ikke av antallet sysselsatte. Det bestemmes av andelen sysselsatte. 17