Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud. Fra 2017

Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud Fra 2017 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen 30.06.2016

Innhold: 1.Bakgrunn s.2 2.Situasjonen i Buskerud skoleåret 2015/16 s.2 3.Utviklingstrekk som skoletilbudet må ta hensyn til s.4 4.Rammer s.4 5.Befolkningsgrunnlaget i Buskerud regioner eller områder s.4 6.Prinsipper i strategi for framtidig tilbud s.5 7.Langsiktig strategi for skoletilbudet s.7 7.1 Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker s.7 7.2 Røyken, Hurum s.9 7.3 Kongsberg/Flesberg og Numedal s.10 7.4 Ringerike s.12 7.5 Midt-Buskerud s.14 7.6 Hallingdal s.15 7.7 Opplæring for elever med store behov for særskilt tilrettelegging s.17 7.8 Opplæring for voksne s.18 7.9 Nettskole s.18 Liste over vedlegg s.19 1.Bakgrunn Langsiktig strategi for det videregående skoletilbudet skal bidra til en forutsigbar utvikling av skoletilbudet ved de offentlige videregående skolene i Buskerud gjennom årlig dimensjonering og tilpasning. Skoletilbudet skal understøtte prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud, holdes innenfor de til enhver tid vedtatte økonomiske rammene for investering og drift, og skal samsvare med arbeidslivets behov for kompetanse. Samarbeid med arbeidslivet om utstyr, lokaler og kompetanse der det fremmer elevens læring og bidrar til en rasjonell, samlet ressursutnyttelse er et viktig moment framover. 2.Situasjonen i Buskerud skoleåret 2015/16 Skoleåret 2015-16 er det 8 934 elever i 13 offentlige videregående skoler i fylket, derav 131 grunnskoleelever som tar fag fra videregående skole (alle tall pr. 01.10.15). Alle som har rett til opplæring har fått tilbud. 90,3% av elevene har fått plass på det programområdet de primært søkte, mens andelen som har fått oppfylt primærønsket om både utdanningsprogram og skole er 85,9%. Det var registrert 589 ledige plasser. Fag- og yrkesopplæringen i bedrift omfatter opplæring i over 1 000 lærebedrifter i 100 forskjellige lærefag. Det er 1750 lærekontrakter med planlagt sluttkompetanse fag- /svennebrev. I tillegg har 160 lærekandidater læreplass i bedrift med mål om grunnkompetanse og bestått kompetanseprøve. De tre største lærefagene er elektrikerfaget, helsearbeiderfaget og tømrerfaget, som samlet står for en tredel av de løpende lærekontraktene. Flere små fag har 1-2 løpende lærekontrakter. Side 2 av 19

Den minste skolen, Numedal vgs, har 137 elever og den største, Drammen vgs, har 1 278. Det minste utdanningsprogrammet, Naturbruk, hadde 78 elever, mens det største, Studiespesialisering, hadde 3 374 elever. Det siste skolebygget som er fullført, er Hønefoss videregående skole. Det pågår fortløpende mindre utbygginger/ombygginger og endringsarbeider ved de videregående skolene Åssiden, Kongsberg og ved Rosthaug avd. Buskerud. Ut over dette er det i nærmeste 4-årsperiode kun satt av noe investeringsmidler til erstatning av verksted/lager ved Rosthaug. Det utredes hvordan vedtatte 820 millioner kroner til utbygging primært ved Ringerike og Kongsberg videregående skoler, samt til kapasitetsutvidelser i Drammensområdet, best kan anvendes. Arbeidsinstituttet i Buskerud gir et alternativt tilbud til ungdom ved siden av at det er elever i videregående skoler som får hele eller deler av opplæringa si der. Voksne over 25 år uten fullført videregående opplæring får tilbud ved fire regionale ressurssentre (OPUS), som er avdelinger ved de fire videregående skolene Åssiden, Kongsberg, Hønefoss og Gol. 3.Utviklingstrekk som skoletilbudet må ta hensyn til Det foregår en prosess der sammenslåing av kommuner og fylker til større enheter drøftes og der resultatene ennå ikke er kjent. Det er muligheter for endring av fylkesgrensene både mot Akershus, Vestfold og Oppland. Regjeringen har åpnet for større fleksibilitet for at elever kan få skoletilbud på tvers av fylkesgrenser. Statistisk sentralbyrås prognoser for utvikling av folketallet viser at det vil komme en vekst i ungdomskullene i Drammensområdet fram mot 2020. I Kongsberg/Flesberg, Røyken/Hurum og Ringerike/Hole sier prognosene at ungdomskullene vil holde seg noenlunde stabile, og Modum/Sigdal/Krødsherad vil også ha et nokså stabilt kull fram mot 2020. I Numedal ser det ut til at størrelsen på ungdomskullene vil få en sterk reduksjon i løpet av 5 år. Også i Hallingdal er det ventet nedgang. Etter 2020 sier prognosene at det blir vekst i ungdomstallet i Røyken/Hurum, Lier/Drammen/Eiker, Kongsberg, Modum/Sigdal/Krødsherad og Ringerike/Hole, med sterkest vekst i Drammensområdet. I Numedal og Hallingdal er det ventet fortsatt nedgang. I Lier og Drammen/Eiker blir det samlet behov for 500-700 nye elevplasser fram mot 2030, fordelt med 75 plasser innen 2020, ytterligere 500 innen 2025 og ytterligere 100 innen 2030. I Kongsberg blir det behov for inntil 200 nye elevplasser, de fleste innen 2023. Kunnskapsløftets tilbudsstruktur er under revidering med muligheter for endringer i antall og innretning av utdanningsprogram. Fra høsten 2016 er Medier og kommunikasjon (MK) endret fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram, mens Studiespesialisering med formgivingsfag har fått nytt navn, og til dels innhold, og blir et eget studieforberedende program som heter Kunst, design og arkitektur (KDA). Dermed er det nå 13 utdanningsprogram; 5 studieforberedende og 8 yrkesforberedende. Det foreligger innstillinger fra nasjonale faglige råd om å dele opp flere eksisterende yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 3 av 19

Av disse utviklingstrekkene er det først og fremst endringene i elevtall som er kjent og som det med sikkerhet vil bli nødvendig å gjøre endringer i forhold til. 4.Rammer Det er vedtatt en innstramming på 24,4 millioner kr hvert år i årene framover i utdanningssektorens driftsramme. I tillegg er det vedtatt en ytterligere innstramming fra 2018 med 8,1 million kr årlig, og ytterligere 8,1 million kr årlig fra 2019. Samlet forventet innstramming er på 40,6 million kr fra 2019 og framover. Framtidig realvekst i driftsbudsjettet er disponert til utelukkende å dekke økende omfang elever, lærlinger, lærekandidater og fagskolestudenter. Det er avsatt samlet 820 millioner kr til investeringer i skolebygg primært ved Ringerike videregående skole, Kongsberg videregående skole og til kapasitetsutvidelser i Drammensområdet. I følge prognosene vil elevtallet i fylket øke med 600-700 elever fram til 2030. En elevplass koster i gjennomsnitt 100 000 kroner inkludert indirekte følgekostnader i driften, og dette betyr derfor en utgiftsøkning på rundt 70 millioner for skoledelen av opplæringen. En læreplass koster om lag 71 000 kroner årlig. For en vekst på 600-700 elever kan det anslås et læreplassbehov på minst 150, noe som vil gi rundt 10,6 millioner kroner i økte driftsutgifter. Økningen i elever og lærlinger kompenseres i noen grad gjennom økt rammetilskudd fra Staten. Nødvendige investeringsbehov kommer i tillegg. De videregående friskolene i Drammen har søkt om å få utvide elevtallet med ca. 225 plasser fra 2017. Dette er studiespesialiserende og studieforberedende tilbud. Hvis flere elever velger friskole, vil det redusere fylkeskommunens behov for å opprette flere klasser av denne typen i Drammensområdet. På den annen side medfører hver elev som går på friskole et betydelig trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Den langsiktige strategien for skoletilbudet må være realistisk, nøktern og tilpasset de vedtatte rammene for drift og investering, og først og fremst møte vekstbehovene der ungdomskullene øker. Det vil være vanskelig å få til kostbare investeringer i nye tilbud eller flytting av tilbud som vil generere investeringskostnader, og å opprettholde tilbud som har lav søking. Samlet sett synes det derfor først og fremst nødvendig å optimalisere organiseringen av selve skoletilbudet. 5.Befolkningsgrunnlaget i Buskerud regioner eller områder I skolesammenheng har fylkeskommunen operert med fem skoleregioner Hallingdal, Kongsberg/Numedal, Ringerike, Midtfylket og Drammensområdet. Fylkeskommunen opererer for øvrig med seks regioner i fylket. Midtfylket er i denne sammenhengen blitt til Midt-Buskerud og omfatter Modum, Sigdal og Krødsherad. Drammensregionen er delt og har blitt til Vestviken (Lier, Røyken og Hurum) og 5-kommunesamarbeidet rundt Drammen (Eikerkommunene, Drammen - og Sande og Svelvik fra Vestfold). Side 4 av 19

Elevenes valgmuligheter avhenger i stor grad av transporttilbudet der de bor. På denne måten er det en naturlig geografisk avgrensing av rekrutteringsområdet for elever som bor i Numedal, Hallingdal og i Ringerike/Hole. Modum/Sigdal/Krødsherad kan også betraktes som ett område, knytta til Rosthaug videregående skole. Aksen Hurum/Røyken/Lier Drammen Nedre/Øvre Eiker Kongsberg, som omtales som Buskerudbyen, har relativt korte avstander og et transportsystem som gjør det enklere å forflytte seg fra ett sted til et annet. Det er likevel mye som taler for å behandle Kongsberg sammen med Flesberg og de to andre kommunene i Numedal som et separat skoleområde. Røyken og Hurum er kommuner som naturlig sokner til Røyken videregående skole, og kan også naturlig betraktes som et avgrensa område. Da blir resten av Buskerudbyen de to Eiker-kommunene, Drammen og Lier fylkets største skoleområde. Korte avstander, stor grad av elevpendling og stort sett gode kollektivløsninger gjør at det er naturlig å se dette området under ett. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at elever fra Øvre Eiker også i betydelig grad går til Kongsberg og Rosthaug videregående skoler. 6.Prinsipper i strategi for framtidig tilbud Det er viktig å bygge på og videreutvikle samarbeidet med arbeidslivet i de videregående skolenes nærområder. Det peker seg ut noen yrkesfaglige utdanningsprogram som utgjør et kjernetilbud de fleste steder, fordi det er gode samarbeidsrelasjoner, utplasseringsmuligheter, læreplasser og framtidige jobber knytta til dem. Dette gjelder Teknikk og industriell produksjon (TIP), Elektrofag (EL), Helse- og oppvekstfag (HO), Bygg- og anleggsteknikk (BAT), Restaurant- og matfag (RM) samt Service og samferdsel (SS). Så langt søkingen gjør det mulig bør disse utdanningsprogrammene tilbys, i alle fall på Vg1-nivå, i alle skoleregioner. Yrkesfaglige utdanningsprogram med svakere tilknytning til læreplasser og mer variabel søking er Naturbruk (NA) og Design og håndverk (DH). Innholdet i yrkesfagene vil naturlig, blant annet gjennom Yrkesfaglig fordypning (YFF), rette seg mot behovet i de bedriftene som hører til i de videregående skolenes rekrutteringsområder. Det er likevel viktig å understreke at opplæringa også skal forberede elevene på et framtidig arbeidsliv som vil være forskjellig fra i dag, samt gi dem kompetanse til å mestre livets utfordringer. Skolens samfunnsoppdrag er bredt, og skal også forberede elevene til å bli aktive deltakere i samfunnet, og utvikle deres forutsetninger for å møte stadige skifter og forandringer i samfunn og arbeid. For mange elever er det viktig å kunne velge utdanning som først og fremst gir dem personlig vekst og modning i ungdomsåra, for deretter å kunne rette seg mer inn mot arbeidslivet seinere. I størst mulig grad må fylkeskommunen, innafor de rammene som er gitt, også tilstrebe å opprettholde tilbud som etterspørres av slike årsaker mer enn av konkrete karriereplaner. Det skal også tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag og elevenes forutsetninger. Studiespesialisering (ST) er et kjernetilbud for framtidig høyere utdanna arbeidskraft i alle Side 5 av 19

regioner og må tilbys som tre-årig løp. For å kunne gi et bredt og faglig solid tilbud bør antall paralleller på ST flere steder økes. I tillegg til ST finnes det nå fire studieforberedende program, som alle gir studiekompetanse i tillegg til fordypning innen et spesielt programområde: Det er Medier og kommunikasjon (MK), Idrettsfag (ID), Musikk, dans og drama (MDD) og Kunst, design og arkitektur (KDA). I fylkeskommunens økonomiske situasjon må et solid ST-tilbud prioriteres framfor å tilby en bred vifte av studieforberedende løp, som nok kan være motiverende for elever med spesielle interesser, men som er kostnadskrevende og ikke gir annen formell sluttkompetanse enn den generelle studiekompetansen. For interesserte ungdommer kan programfag fra både MK, ID, MDD og KDA tilbys innafor Studiespesialisering. Skal man delvis klare å møte de vedtatte økonomiske rammene, er det neppe noen annen mulighet enn å redusere omfanget av studieforberedende tilbud som er kostbare pga. stor grad av gruppedeling, og yrkesfaglige tilbud som har lav søking. Det vil også være forskjell på hvor bredt tilbud som kan gis i skoleområdene avhengig av det befolkningsgrunnlaget området har. Rekrutteringsgrunnlaget i skoleregionene i Buskerud faller grovt sett i tre ulike størrelsesgrupper: I. Drammensområdet (Eiker-kommunene, Lier og Drammen): ca. 135 000 innbyggere I dette området bør alle utdanningsprogram kunne tilbys, bortsett fra Naturbruk. Spesialiserte Vg2-tilbud på yrkesfag gis fortrinnsvis i denne regionen. Enkelte fagmiljøer samles på færre skoler. II. Ringeriksområdet med deler av Jevnaker: 35 000 40 000 innbyggere Røyken og Hurum: 30 000 innbyggere Kongsberg og Numedal: ca. 33 000 innbyggere I Ringeriksområdet og på Kongsberg bør de fleste tilbud kunne gis, avhengig av søkning. I Røyken og Hurum, som har rimelig nærhet til Lier og Drammen, kan nåværende tilbud, som er litt smalere enn på Ringerike og i Kongsberg, få mindre justeringer. Numedal vgs må behandles spesielt. III. Hallingdal: ca. 20 000 innbyggere Modum, Sigdal og Krødsherad: ca. 20 000 innbyggere I disse områdene gis de yrkesfaglige og studiespesialiserende kjernetilbudene samt eventuelle andre utdanningsprogram etter vurdering mot lokalt behov i arbeidslivet og ungdommens søking, og mot muligheten for fleksibel organisering av tilbud. Følgende prinsipper er lagt til grunn for framtidig utvalg av utdanningsprogram i regionene: Studiespesialisering tilbys i alle regioner. Musikk, dans og drama tilbys på ett sted i fylket. Medier og kommunikasjon, Idrettsfag og Kunst, design og arkitektur tilbys ikke i større omfang enn i dag, og framtidig tilbud og plassering vurderes mot søking. Arbeidslivets behov legges som hovedregel til grunn for de yrkesfaglige utdanningstilbudene. De yrkesfaglige kjernetilbudene Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og Side 6 av 19

matfag samt Service og samferdsel tilbys, forutsatt søkergrunnlag, på Vg1-nivå i alle regioner. Yrkesfaglige Vg2-tilbud gis der det fins tilstrekkelig med læreplasser i faget i området og godt nok søkergrunnlag. Enkelte spesialiserte Vg2-tilbud gis kun ved en eller et fåtall videregående skoler. Det tilstrebes å lage fleksible løsninger for bedre ressursutnytting der det er mulig. Tidligere vedtatt strategi om samling av Naturbruk på ett sted i fylket gjennomføres. Design og håndverk samles til større miljøer på færre skoler. Påbyggingsår etter fullført fagopplæring stimuleres framfor påbygging etter Vg2. Mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag og elevenes forutsetninger. 7.Langsiktig strategi for skoletilbudet 7.1 Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker Utviklingstendenser i området: Dette området har et stort befolkningsgrunnlag og har relativt korte avstander og gode kommunikasjoner. Kommunesammenslåinger i retning Vestfold er sannsynlig. Ungdomskullet vil øke slik at det vil være behov for ca. 75 flere elevplasser i 2020, ytterligere 500 elevplasser fram til 2025, og deretter 100 elevplasser til fram til 2030. Økt kapasitet på friskoler kan redusere presset på fylkeskommunens tilbud noe. SSBs prognose for høy vekst er brukt. Samlet tilbyr skolene Drammen, Lier, St. Hallvard, Åssiden og Eiker videregående alle utdanningsprogram på Vg1-nivå unntatt Naturbruk (NA). Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: I skolemiljøutvalget ved Drammen videregående skole var elevene og ledelsen stort sett fornøyd med skolen slik den er. Skolen ønsker å utvide både på KDA og ST hvis det er mulig å få et tilbygg til nåværende bygg. De ønsker ikke filial på Strømsø. De ønsker også å beholde SS som et yrkesfaglig innslag ved skolen. Skolemiljøutvalget ved Åssiden hadde ikke ønsker om mer studiespesialisering ved skolen. De pekte på gode miljøer ved avdelingene og et interessant og sammensatt fellesskap. De ønsket satsing på yrkesfag og pekte på viktigheten for motivasjon ved at tilbudet er bredt. I skolemiljøutvalget ved Eiker pekte elevene på at ungdom i området som søker HO bør få tilbudet på nærskolen. Det var også ønske om en parallell til på SS, og flere klasser på ST. Ved å avvikle DH har skolen plass til å øke SS. Å øke ST og tilby HO krever utbygging. Skolemiljøutvalgene ved Lier og St. Hallvard videregående skoler var begge opptatt av å bli behandlet som en del av skoletilbudet i Drammensområdet. De pekte på mangler ved Side 7 av 19

kollektivtilbudet til og fra skolene. St. Hallvard peker på at bare en klasse yrkesfag (Vg2 Frisør) ved skolen gir et svært lite fagmiljø. Skolen utvider gjerne på ST og ID, men dette krever økt undervisningsareal. Lier videregående peker på at de har store arealer for framtidig utbygging, og ønsker å styrke og videreutvikle de fagmiljøene de har ved skolen, og peker både på DH, HO, SS og EL. De to skolene i Lier har også spesialavdelinger for hhv elever elever med sammensatte funksjonsnedsettelser og elever med autismediagnoser. Drammen næringslivsforening, som representerer hele regionen, var opptatt av å skape gode tilbud knyttet til et framtidig helsecluster, grønn teknologi og miljø. Næringslivet i regionen må oppfattes som et stort og samordnet område, og næringslivets behov må legges til grunn for framtidige skoletilbud. Tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig. Tilbud kan samordnes på færre skoler i regionen, og små håndverksfag må sikres. Yrkesfagene må prioriteres sterkere de kommende årene. Drammensregionens 5-kommunesamarbeid var opptatt av kommende sterk vekst og lokalisering av videregående skoler i nærheten av kollektivtransport. Man så for seg at det er mulig å komme fram til gode løsninger i Marienlyst-området. HO-fag med vekt på velferdsteknologi ble pekt på som et utviklingsområde for videregående opplæring. Det ble også framhevet at det er ønskelig med et tettere samarbeid med arbeidslivet om opplæringa, og at det er behov for å få til overgangen mellom fagopplæring i skole og over i bedrift bedre. Strategi De yrkesfaglige kjernetilbudene Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Kapasiteten i området må økes med ca. 75 elevplasser fram til 2020 og ytterligere 500 fram til 2025. Det videreføres kapasitet ved Åssiden videregående til å ta det årlige behovet for Vg3/fagopplæring i skole som oppstår ved at en del elever fra hele fylket ikke får ordinær læreplass. Det må også videreføres kapasitet til å gi voksenopplæring i regi av OPUS Drammen, først og fremst for klasser som gir studiekompetanse og klasser i Helse- og oppvekstfag. Veksten i yrkesfagene tas ved Åssiden (kapasitet på DH, RM, BAT og TIP) og Lier (DH, EL, HO, SS). Veksten i studieforberedende tas dels ved flere privatskoleplasser, og dels ved å ta i bruk skoleanlegget etter gamle Strømsø videregående skole. Musikk, dans og drama opprettholdes på St. Hallvard i samme omfang som nå. Idrettsfag, Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur beholdes der de er nå, men kapasiteten økes ikke. SS gis økt omfang på Eiker videregående skole, mens DH fases ut. Side 8 av 19

Store skoler, korte reiseveier og godt kollektivsystem gjør at det er naturlig å samle enkelte fagmiljøer på færre skoler, forutsatt at det ikke medfører økte investeringskostnader. Det arbeides videre med dette i første omgang samles DH på Lier og Åssiden, og SS på Eiker, Drammen og Lier. 7.2 Røyken og Hurum Utviklingstendenser i området: Befolkningsgrunnlaget er ca. 30 000. Området har et stabilt ungdomstall fram mot 2020, og prognosen sier heller ikke at det endrer seg mye fram mot 2030. SSBs prognose for høy vekst er brukt. Røyken videregående skole er nærskole for området, og skolen har utdanningsprogrammene ST, MK, EL, BAT, HO, DH, KDA og SS (bare Vg2 IKT servicefag). Det er muligheter for vekst i antall elever som pendler til Akershus eller til friskoler i Oslo, særlig når det blir kommunesammenslåinger på tvers av fylkesgrensa (Asker, Røyken og Hurum til en storkommune). Noen tilbud (TIP, RM, ID, MDD) må elever fra området reise til en av skolene i Drammen eller Lier for å få. Design og håndverk er det tilbudet som har lav og svak søking ved skolen. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Næringsforeningene var opptatt av ny teknologi og utdanning i retning av ingeniørkompetanse, særlig innen klima- og miljøteknologi og digitalisering. De kunne ikke peke på noe stort behov innen TIP. Derimot ser det ut å vokse fram næringsliv basert på lager og logistikk i området. Det er også potensiale for vekst i helse- og velværemarkedet rundt det nye Røykenbadet som er under bygging. Regionrådet var opptatt av at det er langt fra ytre deler av Hurumlandet til Åssiden. Om dette kan løses mest rasjonelt og rimelig ved å satse på et godt direktebusstilbud til Drammen eller ved å bygge opp nye avdelinger ved Røyken vgs. ble drøftet, men det ble ikke konkludert. Det ble også pekt på mulig etablering av ny privatskole (Oslofjorden videregående Steinerskole) i Hurum. Helsefag i Lier var også i fokus, bl.a. i forbindelse med planene for Fjordbyen og nytt sykehus m.v., der videregående opplæring knytta til et nytt helsecluster ble framhevet som en utviklingsmulighet. Skolemiljøutvalget ønsket TIP som et tilbud ved skolen, noe som forutsetter utbygging. Vg1 Service og samferdsel er også ønsket. Skolen ville gjerne kunne tilby idrett i kombinasjon med yrkesfag (YFF). Transportproblemene pekte også SMU på. Strategi: De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Ungdom som ønsker Teknikk og industriell produksjon eller Restaurant- og matfag søker Åssiden vgs. Studiespesialisering videreføres som et kjernetilbud i regionen. Medier og kommunikasjon opprettholdes. Kunst, design og arkitektur må vurderes i forhold til søkertall. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama må søke St. Hallvard Side 9 av 19

videregående skole, og ungdom som ønsker Idrettsfag må søke Drammen eller St. Hallvard. Det arbeides for å bedre busstilbudet i regionen. Design og håndverk flyttes og samles på Lier vgs. Røyken vgs tilføres Vg1 Service og samferdsel - videre utbygging av tilbudet er avhengig av søkerinteresse og læreplasstilbud i Røyken og Hurum. 7.3 Kongsberg/Flesberg og Numedal Utviklingstendenser i området: Numedal videregående skole ligger ca. 80 km fra Kongsberg og må ses primært som videregående skole for Rollag og Nore og Uvdal. Skolen har i underkant av 140 elever og ungdomskullene som sokner til skolen synker sterkt framover mot 2030. Kongsbergområdet har et befolkningsgrunnlag på ca. 33 000. Kongsberg videregående skole er både regionskole og lokalskole for ungdom i Kongsberg og Flesberg, samt for 200 elever fra tilgrensende deler av Øvre Eiker. Skolen har noen spesielle tilbud som medfører at den rekrutterer en del ungdom fra hele fylket. Ungdomskullene vokser, og innen 2023 vil det være behov for ca. 200 flere elevplasser. Industrien er en betydelig næring i regionen, med flere store, konkurranseutsatte teknologibedrifter med internasjonal rekruttering. TIP er naturlig et viktig utdanningsprogram for området. Kongsberg videregående skole har fra 2016-17 fått et tre-årig forsøk med Vg2-tilbud på TIP i Plast og komposittfag. Skolen har forskerlinje og Vg2/Vg3 IB (International Baccalaureate), som imidlertid begge sliter med rekrutteringa. Skolen har et MDD-tilbud innen musikk som har slitt med søkerinteresse, men der miljøet har jobbet fram god rekruttering de siste par åra. RM har lav søkning på Kongsberg i likhet med mange andre steder, og Vg1 Naturbruk og Vg2 Skogbruk sliter også med ujevn rekruttering fra år til år. Videre har Kongsberg videregående HO, BAT, DH, EL, SS og ID, samt Studiespesialiserende tilbud med 4 paralleller. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Regionrådet var opptatt av å styrke tilbudet ved Numedal vgs. Mulighetene for å få en landslinje til skolen ble lufta. Man mente skolen er for svakt markedsført. Rådet har også spilt inn et ønske om et TIP-tilbud i smart automasjon og produksjon, og et studiespesialiserende tilbud med motorsport som tiltak for å øke attraktiviteten til skolen. Skogbruksutdanninga på Kongsberg videregående skole vil man beholde på Kongsberg, på grunn av at man har et sterkt faglig miljø, fellesskap med Anleggsteknikk/BAT på stedet og prosjektet «Skogvekst» som er igangsatt i regionen. Regionrådet ønsker også en samlokalisert videregående skole på Flåtaløkka-/Tinius-tomta. Næringsforumet på Kongsberg og prosjektet Kongsbergskolen la stor vekt på Kongsberg som realfags- og teknologiområde. Etter at tilbudet i Plast- og komposittfag kom på plass, ser de ikke umiddelbart behov for nye linjer, men ønsker å videreutvikle innholdet i Side 10 av 19

eksisterende tilbud i tråd med teknologiutviklingen. De pekte på at det er viktig å beholde et robust studiespesialiserende tilbud, og så problemet med å få god rekruttering til både IB og forskerlinje i tillegg. De pekte også på viktigheten av å ha MDD av hensyn til Kongsberg som musikk- og kulturby. De påpekte at fagmiljøene for NA og RM på Kongsberg videregående blir små. Teknologimiljøet i Kongsberg (K-Tech mv) arbeider med å utvikle et «Center of Excellence» for teknologifagene i TIP og industrien, der utstyr og maskiner kan sambrukes, og ønsker dette lokalisert i K-Tech sine lokaler i næringsparken. Samarbeid og utredninger pågår. Landbruksnæringene har gitt uttalelser der de peker på det faglige renomméet til Naturbruk ved Kongsberg videreående skole, og advarer mot en flytting til Rosthaug videregående uten at det tas grep for å sikre kompetanse, produksjonsmuligheter for skogbruk og organisering som kan gi gode rammer for denne opplæringa, som bransjen ser fortsatt stort behov for. Næringsselskapet i Nore og Uvdal var opptatt av å motvirke utflyttinga fra dalen. Sentrale næringsområder er fag knytta til hyttebygging og drift, vedlikehold og servicetilbud for hyttefolket, og småmatproduksjon. Helsefagarbeidere trengs også, men her har de lokale kommunene ulik rekrutteringspolicy. Man så det også som viktig for dalen å ha et tilbud innafor studiespesialisering. Elevene i skolemiljøutvalget ved Kongsberg videregående skole ønsket i utgangspunktet å beholde alle tilbud de har i dag. Det ble pekt på at skogtilbudet på Saggrenda er en merkevare, og at det er en del av et variert miljø på filialen. MDD har lykkes med rekrutteringsarbeidet sitt. IB sliter mer, og oppfattes ifølge elevene som litt for arbeidsomt. Skolemiljøutvalget peker på at man ønsker å prioritere et bredt studiespesialiserende tilbud med godt fagmiljø på realfag, og at opprettelsen av forskerlinje så langt ikke har hatt tilstrekkelig interesse. Det ble også nevnt at det er ønsker om et 4-årig dobbeltkompetanseløp på SS. I skolemiljøutvalget ved Numedal videregående ble det framhevet at skolen fungerer godt, har utstrakt samarbeid med lokalt arbeidsliv og har gode løsninger for å tilby varierte utdanninger med få elever. Kjernefag for dalen er TIP, EL, BAT, HO og ST. Situasjonen framover med sterkt synkende ungdomskull ble oppfatta som alvorlig, og det ble pekt på mulige løsninger som å utvikle spesielle, attraktive tilbud med fokus på naturressurser og bygningskultur. Skolen ønsker bistand med å vurdere mulighetene for og eventuelt planlegge en slik utvikling. Strategi: Ved Kongsberg vgs gjøres investeringer for å gjøre skolen mer funksjonell og hensiktsmessig og for å øke kapasiteten ved skolen. Investeringsløsning avklares i investeringsplanen for skolebygg. De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og Side 11 av 19

samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Design og håndverk vurderes opp mot søking. Studiespesialisering er også et kjernetilbud, og det bør økes i omfang for bl a å skape nok bredde i programfagene til å styrke realfagssatsinga og rekrutteringa til den i regionen. Forskerlinja bør vurderes opp mot satsing på Vg2/Vg3 realfag innenfor Studiespesialisering. Idrettsfag tilbys fortsatt som studieforberedende utdanningsprogram. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard vgs. International Baccalaureate avvikles ved Kongsberg videregående skole. Naturbruk flyttes til Rosthaug videregående skole. Det settes i gang et arbeid sammen med Numedal videregående skole for å utrede fleksible og kreative løsninger som kan opprettholde et nødvendig kjernetilbud for ungdom og arbeidsliv i Numedal. Som en del av arbeidet vurderes også om det er realistisk at skolen i nært samarbeid med lokalt arbeids- og organisasjonsliv kan lage og tilby «nisjetilbud» som vil klare å tiltrekke seg et tilstrekkelig antall ungdom fra andre steder enn Numedal. 7.4 Ringerike Utviklingstendenser i området: Ringeriksregionen består av Hole, Ringerike og deler av Jevnaker, og har et befolkningsgrunnlag på 35 40 000. Kommunesammenslåing over fylkesgrensa mot Oppland er aktuelt. Oppland og Buskerud har en avtale om gjensidig bruk av elevplasser på Ringerike/Hønefoss vgs og Hadeland vgs, noe som har ført til et betydelig innslag av Opplandselever på Ringerike/Hønefoss og ganske få fra Buskerud på Hadeland. Ringeriksbanen og firefelts E16 til Sandvika er under prosjektering, og kan gi betydelig større innflytting til området etter 2020 enn SSBs prognoser tilsier. Derfor er SSBs høye vekstprognose lagt til grunn for Ringerike og Hole kommuner. Fram til 2020 er ungdomskullene relativt stabile, med noe lavere tall de første tre åra. Årskullet 16-18-åringer i Ringerike og Hole er på 1200-1300 fram til 2020, noe som gir et elevtall på ca 1100 (85% av årskullene). I tillegg kommer ca 190 elever fra Flå, Krødsherad, Modum og Jevnaker. Fram mot 2030 sier SSBs prognose for høy vekst at årskullet vil være på 1470 16-18-åringer for så å synke litt til 1416 i 2030, dvs. 171 individer større enn i 2020. De to videregående skolene tilbyr til sammen alle utdanningsprogram bortsett fra Naturbruk og har skoleåret 2016-17 1393 plasser, med romkapasitet til å ta imot enda flere. Ringerike videregående skole har hatt synkende søkning til ST, har redusert med to klasser siste år, men har fortsatt 5 paralleller. ID har god oppfylling. MDD har tidvis slitt med å fylle klassene, men har hatt bedre rekruttering de siste to åra. Hønefoss videregående skole har lav søking til det nye programmet KDA, slik de har hatt til Studiespesialisering med formgivingsfag tidligere. Søkinga til yrkesfagene har generelt Side 12 av 19

vært svakere de siste åra det gjelder både BAT, TIP, SS, DH og RM. Omfanget på tilbudene har vært regulert noe ned i tråd med dette. HO og MK har vært godt søkt. MK som studiespesialiserende tilbud fra 2016 har fortsatt god søking. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Både regionrådet og næringsforeningen peker på at det er sannsynlig med en sterk vekst på Ringerike i åra som kommer, pga. arbeidet som nå er satt i gang med å prosjektere og bygge dobbeltspora jernbane og firefelts vei til hovedstadsområdet. Det er usikkert når veksten kommer og hvor sterk den blir, men det opereres med utsikter til dobling av folketallet i løpet av 10-15 år. Det vil trenges mye kompetanse og arbeidskraft både for å bygge vei og bane og for å bygge ny infrastruktur i Hønefoss by. I regionrådet var man særlig opptatt av samarbeidet grunnskole/videregående skole for å legge til rette for at ungdommen velger riktig, blir motivert og gjennomfører. Det ble pekt på at også Arbeidsinstituttet her er en viktig faktor. Det ble også pekt på ønske om å skape tettere samarbeid mellom realfagsmiljøet og teknologifagene på yrkesfag, og ønsket om samlokalisering er også spilt inn i notatet fra regionrådet. Næringsforeningen så et stort potensiale for vekst i utdanning av fagarbeidere innen BAT, TIP og EL, og også for teknisk kompetanse på høyere nivå. Det ble pekt på at regionen mangler et fagskoletilbud. Satsing på studiespesialisering og særlig realfagene ble vurdert som viktigere enn andre studieforberedende tilbud. Den dårlige søkinga til RM må motvirkes med rekrutteringsarbeid regionen har gode lærebedrifter, og det er stort behov for fagfolk i reiselivsnæringa i Buskerud. Det vokser opp nye teknologimiljøer både på Eggemoen og Follum, og det kan etter hvert være aktuelt å se på helt nye utdanninger innafor treteknologi og luftfartsteknologi. Skolemiljøutvalget på Ringerike videregående var opptatt av å kunne høyne STs attraktivitet ved å spisse programfagstilbudene, noe som krever et bredt elevgrunnlag. Rektor på Hønefoss videregående pekte på utfordringa med å tilby alle fem studieforberedende program (ST, ID, MDD, MK og KDA) når ungdomskullet de nærmeste tre åra synker med 40-50 individer. Lav søking på KDA kan løses ved å koble ½ klasse MK med ½ klasse KDA. Elever pekte på at det hadde vært ønskelig å kunne velge programfag på tvers av de to skolene. Det var enighet om at MDD er viktig for distriktet. RM og til dels TIP utløser bekymring pga. lav søking på tross av behov for lærlinger. Rektor på Ringerike videregående skole mente at Ringerike kunne hatt påbyggklasser, mens SS kunne passa godt inn på Hønefoss videregående, som har Vg2 SS fra før. Strategi: Det gjøres investeringer for å gjøre Ringerike videregående skole mer funksjonell og hensiktsmessig. Investeringsløsning avklares i investeringsplanen for skolebygg. Veksten i regionen fram mot 2030 tas i eksisterende skoleanlegg hvis SSBs prognose for høy vekst slår til. Ved sterkere vekst kan det være aktuelt å vurdere utvidelser. De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og Side 13 av 19

samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Design og håndverk vurderes opp mot søking. Skolene legger til rette for større valgmuligheter i programfag på tvers av skolene på ST, ID, MK og KDA. Studiespesialisering er også et kjernetilbud i regionen. Medier og kommunikasjon og Idrettsfag tilbys som studieforberedende utdanningsprogram. Kunst, arkitektur og design vurderes i forhold til søkertall, og kan eventuelt organiseres mer fleksibelt. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard vgs. 7.5 Midt-Buskerud Utviklingstendenser i området: Sigdal, Modum og Krødsherad har et folketall like under 20 000. Størrelsen på ungdomskullene ligger stabilt i underkant av 700 fram til ca. 2020, og stiger svakt etter dette. Rosthaug videregående skole tilbyr fra 2016/17 10 av 13 utdanningsprogram (BAT, EL, HO, NA, RM, SS, TIP, MK, ST, ID). Hvis vi regner at 85% av ungdomskullet er elever i vgs, er elevgrunnlaget til skolen (ungdommer i Sigdal, Modum og Krødsherad) rundt 595 elever, mens skolen har 732 elevplasser. Fra Krødsherad går 66% av elevene (45 stk) til Ringeriksskolene. Skolen har i tillegg om lag 130 elever fra Eiker-kommunene og noen fra Drammen. Fra 2016-17 er Vg1 MK flytta til Åssiden pga for lav primærsøking, og for å styrke rekrutteringa til ST ved skolen. RM er redusert fra 2 klasser til 2 halve klasser (Vg1 og Vg2) pga svak søking. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Regionrådet for Midt-Buskerud ønsker i utgangspunktet å beholde alle tilbud på Rosthaug som i dag. De peker på sammenhengen mellom NA og RM og berømmer fylkeskommunens satsing på Naturbruk ved skolen. Regionrådet pekte på muligheter for å etablere Vg2 Anleggsteknikk på Rosthaug. Modum kommune hevder at kommunen har en sterk befolkningsvekst og at det derfor må gis et bredt tilbud til ungdommen, som forutsettes å bli flere enn i SSBs prognose. I tillegg til Vg2 Anleggsteknikk pekes det på Vg2 Kjemi-prosess, og det understrekes at det må satses på å beholde Studiespesialisering. Skolens betydning som en stor kompetansearbeidsplass framheves også. Modum næringsråd ser problemene i kommunen med vekst i befolkning, men ikke i arbeidsplasser. De peker på behovet for å høyne utdanningsnivået til innbyggerne. Store næringer i området er bygg og anlegg og helse- og pleiesektoren. Restaurant- og matfag har problemer med å finne samarbeidspartnere innen arbeidslivet i området, men koblinga til Grønt kompetansesenter og lokalmatproduksjon på naturbruksområdet er lovende. Å opprettholde studiespesialisering ses på som viktig. Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget, Viken skog og Landbruks- og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Buskerud peker alle på behovet for en styrking av den faglige profilen Side 14 av 19

og kvaliteten på naturbruk og en opptrapping av praktisk landbruksproduksjon på Rosthaug. Hvis skogbrukstilbudet skal flyttes fra Kongsberg videregående, må det tas grep for å beholde fagkompetansen og sikre nok arealer for avvirkning av skog. Hvis Ål vidaregåande, avdeling Lien, skal avvikles som naturbruksskole, bør anlegget fortsatt kunne brukes som en ressurs innafor fjellandbruk. Alle peker på at naturbruksskolen på Buskerud bør være en selvstendig enhet med egen, dedikert ledelse. Skolemiljøutvalget ønsker ikke å redusere det tilbudet som fins på Rosthaug videregående skole i dag. Det er veldig viktig å ha studiespesialisering på skolen for å opprettholde det gode miljøet som en kombinert skole gir og kunne ha et faglig sterkt team av fellesfaglærere. Elever fra ST syntes det var vanskelig å få til et godt tilbud for alle på ST, f. eks. i realfag. Elever som kom fra NA syntes det var en ulempe at det var så få elever på programmet. På RM så de at de hadde gode muligheter for å gi et tilpassa tilbud til elever med behov for det, men at det blir tungt å drive når klassene blir for små. RM har heller ikke mange bedrifter å spille på i lokalmiljøet. Strategi: De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag samt Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Naturbrukstilbudet i Buskerud flyttes fra Kongsberg videregående og Ål videregående og samles på Rosthaug videregående for å skape et stort nok elevgrunnlag på Vg1 til å sikre god rekruttering og bredde i Vg2-tilbudene og evt gi grunnlag for et studieforberedende Vg3-tilbud. Restaurant- og matfag beholdes hvis det blir tilstrekkelig søking til tilbudet, da det passer godt sammen med naturbrukstilbudet ved skolen. Studiespesialisering er også et kjernetilbud som må sikres god rekruttering i regionen. Idrettsfag tilbys i tillegg som studieforberedende utdanningsprogram. Ungdom som ønsker Medier og kommunikasjon søker Åssiden og de som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard videregående skole. De som ønsker Kunst, design og arkitektur søker Drammen eller Hønefoss. De som vil ha Design og håndverk søker Eiker, Åssiden eller Hønefoss. 7.6 Hallingdal Utviklingstendenser i området: De 6 kommunene i Hallingdal har et folketall på like over 20 000. Kullet av 16-18-åringer ligger på rundt 800 i 2016, men vil raskt reduseres til rundt 750 en del år, for deretter å synke jevnt til rundt 660 i 2030 og åra etter, ifølge SSBs prognoser for middels vekst. Med den forutsetningen at 85% av kullet til enhver tid går i videregående skole, vil man i de nærmeste årene ha et elevgrunnlag på ca. 640, som faller jevnt til 560 potensielle elever i 2030. 75% av ungdommene fra Flå (27 stk) velger nå skole i Hønefoss. Ål og Gol er i all hovedsak lokalskoler for Hallingdalskommunene. Ål vidaregåande skole og Gol vidaregåande skule hadde til sammen alle 12 utdanningsprogram skoleåret 2015- Side 15 av 19

16 og 727 elevplasser der det gikk 643 elever. For skoleåret 2016-17 er tilbudet redusert med 75 plasser, blant annet pga 50 færre Vg1-søkere. Bortsett fra Vg1 DH er alle utdanningsprogram beholdt, ved at det er opprettet en del halve klasser. Det nye utdanningsprogrammet KDA er ikke opprettet i Hallingdal, så regionen har fra 2016 11 av 13 utdanningsprogram. Innspill fra regionen, næringslivet og skolemiljøutvalgene: Regionrådet i Hallingdal ser at elevtallsutviklinga ikke er gunstig, men ønsker å opprettholde alle tilbudene som fins i dalen. De ser det som viktig at særlig de yngste elevene ikke må reise ut og bo på hybel. Det ble framhevet at dramatilbudet på MDD på Gol fungerer bra, f. eks. for de som vil bli lærere seinere. Likedan pekte medlemmer av rådet på fordelene ved små klasser, og sa at halve klasser som er slått sammen i fellesfag fungerer veldig bra. Skolene ble rost for å ha gode resultater og lavt frafall. Regionrådsmedlemmer beklaget at NA ikke har tilstrekkelig ordinære søkere og dermed har for lite faglig målretta opplæring. Det ble foreslått å opprette 4-årig dobbeltkompetanseløp på RM. Man var enige om at næringslivet må mer på banen i forhold til opplæringa i reiselivsfagene. Det fylkeskommunen tidligere hadde gjort for å styrke opplæringstilbudet i fag retta mot reiselivet ble anerkjent. Regionrådet har i sitt innspill gått inn for at det må kunne utvikles mer fleksible tilbud i et samspill mellom kommuner, næringsliv og skoler for å opprettholde tilbud med svak søkning i dalen. Regionrådet peker på at ungdomskullene i SSBs prognose basert på høy nasjonal vekst vil bli større igjen etter 2030. HallingExpo, næringsforeningen for mye av industrivirksomheten i dalen, viste til at Hallingdal har et variert arbeidsliv, der det er mange små bedrifter med lokale eiere. Det er stort behov for de fleste yrkesfaglige utdanningene, og mindre behov for de studieforberedende. Skolemiljøutvalgene pekte også på at skolene har gode resultater og at det er viktig å sikre at ungdommene har gode valgmuligheter og slipper å reise ut. Det er likevel en viss forståelse for reduksjon pga. synkende kull. Skolemiljøutvalget ved Ål vidaregåande pekte på at det kan hende DH og NA må avvikles som følge av lavere ungdomskull. Hvis NA på Ål videregående skole avvikles ønsker skolen å beholde avdeling Lien som en læringsarena, gjerne sammen med annen virksomhet som Arbeidsinstitutt, fagskoletilbud og agronomkurs for voksne. Rektor på Ål har også pekt på at NA kan drives i samarbeid med lokale gårdsbruk med base i skolen på Ål, uten egen gårdsdrift. Kjernefag i Hallingdal er TIP, EL, BAT, HO, RM, SS og ST. Det må ses på muligheter for kreative løsninger for å lage tilbud ved hjelp av samarbeid med næringslivet og fleksibilitet. Rektor på Gol vidaregåande skule framholdt at bredden i studieforberedende er viktig derfor bør de kreative variantene (MDD og MK) opprettholdes. Reiselivsfag hadde vært ønskelig i dalen, men søkergrunnlaget er ikke til stede. Ål vidaregåande skole ønsket Vg2 Anleggsteknikk med samme løsning som de har fått til i Numedal, der elevene får opplæringa i programfag hos lokale entreprenører uten at skole har utgifter ut over ordinær klasseressurs. Strategi: Side 16 av 19

De yrkesfaglige kjernetilbudene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag samt Service og samferdsel videreutvikles i tråd med arbeidslivets behov og eventuelle endringer i den nasjonale tilbudsstrukturen. Studiespesialisering er også et kjernetilbud som må sikres god rekruttering i regionen. Ungdom som ønsker Musikk, dans og drama søker St. Hallvard vgs. De studieforberedende utdanningsprogrammene Idrettsfag og Medier og kommunikasjon videreføres som halve klasser så lenge det er tilstrekkelig elevgrunnlag. På sikt, når elevgrunnlaget synker, må strategien rettes inn mot å sikre tilstrekkelig rekruttering til Studiespesialisering, og la elever som ønsker det velge enkelte programfag fra Idrett, Musikk, dans og drama eller Medier og kommunikasjon som en del av sitt utdanningsløp på studiespesialisering. Dermed sikres en viss bredde og fleksibilitet i opplæringstilbudet. Design og håndverk fases ut, og ungdom som ønsker dette tilbudet eller Kunst, arkitektur og design søker Hønefoss videregående skole. Naturbruk flyttes til Rosthaug videregående skole. 7.7 Opplæring for elever med store behov for særskilt tilrettelegging En del av elevgruppa vil ha ikke ha forutsetninger for å fullføre og bestå den fulle læreplanen innafor et utdanningsprogram, og vil ha behov for særskilt tilrettelegging for å få et forsvarlig utbytte av opplæringa. De fleste av disse elevene vil ved hjelp av tilrettelegging kunne arbeide med mer eller mindre reduserte kompetansemål og oppnå planlagt grunnkompetanse, enten i skole eller som lærekandidater. Alle de videregående skolene skal legge til rette for at slike utdanningsløp kan gjennomføres med mestring og gode resultater. Noen få elever med sterkt nedsatt funksjonsevne vil kunne trenge mer omfattende tilretteleggingstiltak. I henhold til forskrift til Opplæringslova 6-17 kan en elev tas inn til en skole som skoleeier vurderer som særskilt tilrettelagt for elevens behov. Skoleeier vil til enhver tid vurdere fylkets tilbud slik at det samlet sett gis et forsvarlig tilbud til denne elevgruppa. Eksempel på et slikt tilbud i dag er avdeling for elever med sammensatte funksjonsnedsettelser ved St. Hallvard videregående skole. I noen tilfeller kan opplæring gis på en alternativ opplæringsarena i samarbeid med elevens hjemkommune, f.eks. ved en behandlingsinstitusjon. Strategi: Alle elever skal i størst mulig grad gis opplæring innenfor et ordinært utdanningsprogram ved en av de videregående skolene. Skoler med særskilt tilrettelagte tilbud kan gi opplæring til elever med sterkt nedsatt funksjonsevne. I noen tilfeller kan det, i samarbeid med kommunen, gis opplæring på en alternativ opplæringsarena. Side 17 av 19

7.8 Opplæring for voksne Voksne som har fylt 25 år og som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men ikke har videregående skole fra tidligere, har etter søknad rett til videregående opplæring. Opplæring for denne gruppa organiseres av de videregående skolene Åssiden, Kongsberg, Hønefoss og Gol ved skolenes OPUS-avdelinger, som er fylkeskommunens fire regionale opplæringssentre for voksne. De som har fullført fagopplæring etter 2014 har rett til påbyggingskurs for å få studiekompetanse. Disse tas inn i ordinære påbygg-klasser ved de videregående skolene. Voksne kan også få en vurdering av sin realkompetanse. Etter realkompetansevurdering har den voksne rett til å få et enkeltvedtak om realkompetanse og et kompetansebevis som dokumenterer hva han/hun har fått godkjent. Den det gjelder kan eventuelt gjennomføre opplæring i fag eller deler av fag der han/hun mangler noe på å ha full kompetanse i forhold til aktuell læreplan. Opplæring for voksne gis gjerne i form av komprimerte kurs med stor grad av selvstudium, eller ved nettbasert opplæring kombinert med faglig veiledning. Mange av de voksne som søker videregående opplæring har minoritetsspråklig bakgrunn. Dette vil antakelig tilta i perioden, men er bl.a. avhengig av utviklinga i flyktningsituasjonen. Strategi: Opplæringstilbudet for voksne gjennomgås for å møte samfunnets behov for arbeidskraft i framtida, og slik at fylkeskommunen kan benytte sine ressurser på en måte som tar hensyn til den kompetansen den enkelte har fra før. Det skal utarbeides modeller som svarer til nasjonale føringer, både når det gjelder samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og krav om modeller og metoder i opplæringen som er tilpasset voksnes livssituasjon og behovet for fleksibilitet i opplæringen. Realkompetansevurdering benyttes som grunnleggende metode for å kartlegge eventuelt resterende opplæringsbehov og som metode for å anerkjenne medbrakt kunnskap. Karriereveiledning benyttes som metode for å hjelpe den voksne til å velge en utdanning som øker muligheten for varig tilknytning til arbeidslivet og sette den voksne bedre i stand til å ta kvalifiserte og realistiske valg om egen utdanning. Volumet på tilbudet reguleres i forhold til etterspørselen. Nettbasert undervisning kombinert med veiledning og selvstudier utvikles videre. 7.9 Nettskole All opplæring i Buskeruds videregående skoler er nettstøttet i større eller mindre grad. Når hele fag tilbys nettbasert til elever med tilknytning til videregående skoler i Buskerud Side 18 av 19

er dette organisert via Nettskolen Buskerud. Nettskolen Buskerud organiseres av Drammen videregående skole og tilbyr opplæring i enkeltfag i samarbeid med de øvrige videregående skolene. Ungdomsskoleelever kan forsere fag i videregående opplæring gjennom Nettskolen. Elevens skole søker om plass i nettfaget på vegne av eleven. Voksne kan få opplæring ved Nettskolen via OPUS. Hvert fag i Nettskolen har en ansvarlig lærer som organiserer lærestoffet for elevene på den digitale læringsplattformen, veileder, gir tilbakemeldinger på oppgaver og holder kontakt med elevenes ordinære lærere. For elever kan nettbaserte tilbud gis hvis de ønsker fag som ikke kan tilbys på egen skole, hvis de ønsker å forsere fag, eller hvis de trenger et kurs for å ta opp igjen fag som ikke er bestått (alternativ til «sommerskole»). Lærlinger kan også tilbys mulighet til å ta opp igjen fag som ikke er bestått gjennom nettskolen mens de er lærlinger, eller de kan ta påbygging til studiekompetanse underveis i læretida. Ungdommer som er i målgruppa til Oppfølgingstjenesten kan gis mulighet til å delta i nettbasert opplæring i fellesfag. For voksne er nettbasert opplæring ofte gunstig fordi de kan starte opplæringa på et tidspunkt som passer gjennom året og fordi de får et komprimert og fleksibelt tilbud. For innsatte i fengsler gir også nettbasert opplæring gode muligheter. Skoleåret 2016-17 tilbys undervisning i tre fremmedspråk på nivå III, de seks fagene i «studiekompetansepakka» for voksne, forsering i engelsk Vg1 for ungdomsskoleelever og fellesfag for elever på Vg1 som trenger en fleksibel opplæringssituasjon. Strategi: Nettskolen i Buskerud videreutvikles som et permanent tilbud. Utvikling av nye, nettbaserte tilbud skjer i samarbeid med andre aktører, f. eks. fylkeskommuner. Vedlegg i eget dokument: 1. Mandat for arbeidet 2. Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall 3. Læreplasser og lærekontrakter i regionene 4. Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole 5. Prognoser for utvikling i ungdomskullene i kommunene, samla regionvis (Statistisk sentralbyrå) 6. Folketall i kommunene i Buskerud (Statistisk sentralbyrå) 7. Innspill fra Drammensregionen 8. Innspill fra Vestviken 9. Innspill fra Kongsbergregionen 10. Innspill fra Ringeriksregionen 11. Innspill fra Midt-Buskerud 12. Innspill fra Hallingdal 13. Innspill fra organisasjoner Side 19 av 19