Per Nyborg Faghøyskole, en utdanning for vinnere

Rådet for offentlige fagskoler, Trondheim 4. mai 2016 Per Nyborg Faghøyskole, en utdanning for vinnere Utdanning er viktig. Utdanning skal forberede til arbeidslivet og til deltagelse i samfunnet. Utdanning åpner mulighetene for personlig utvikling. Dette gjelder på alle nivåer i utdanningssystemet vårt. På alle nivåer bygger utdanningen både på erfaring og på teori, om enn i ulik grad. Selv har jeg en doktorgrad i teoretisk fysikk. Spennende, men ikke spesielt nyttig. Kanskje har vi lagt for mye vekt på teori framfor erfaring? En stortingsmelding om fagskolens framtid skal komme i løpet av året. Jeg mener at svaret må bli en faghøyskole - et likeverdig alternativ til universitet eller høyskole for dem som vil prioritere en yrkesorientert utdanning. En utdanning på høyskolenivå! En fagskole på tertiært nivå blir ingen bestselger. Høyskolene kom inn i vårt utdanningssystem for femti år siden og har gjort suksess. Siden fikk vi også kunsthøyskoler. Nå har tiden kommet for faghøyskoler. Bakgrunnen for at jeg står her i dag, var en kronikk i Klassekampen 11. mars i år om fagskolens framtid: En utdanning for vinnere. Den har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på fra engasjerte fagskolefolk. Selv har jeg jobbet hele mitt yrkesaktive liv med høyere utdanning, først som lærer og siden som administrator. Utviklingen der har vært fenomenal i de femti årene jeg har vært aktiv. Etableringen av Lånekassen åpnet muligheten for høyere utdanning for alle som var kvalifisert, det ga meg selv en mulighet som mine foreldre ikke hadde. Da jeg begynte å studere på Blindern i 1956, var det 5.600 studenter i Norge, nå er det 250.000. Dagens studenter har ikke like gode karrieremuligheter som jeg hadde. Victor Norman, tidligere statsråd og rektor ved Norges Handelshøyskole, sa nylig at når vi skal omstille oss til en kunnskapsøkonomi, er det akademikerne som er problemet. I dag har nesten halvparten av alle mellom 25 og 40 år akademisk bakgrunn. Til sammen utgjør akademikerne i dag vel én million arbeidstakere. Tallet vil stige til halvannen million i løpet av de neste 10-15 årene. Utfordringen er å gjøre alle disse til høyproduktive arbeidstakere, sa Victor Norman. Han spurte ikke om vi virkelig trenger så mange akademikere (NHH Bulletin Nr. 01-2016). Når Victor Norman teller akademikere, teller han ikke bare de som kommer fra universitetene, han teller også med de som får sin utdanning ved høyskolene. Det gjør han rett i, slik som høyskolene har fått anledning til å utvikle seg i løpet av de siste ti årene. Mantraet er at undervisningen også i profesjonsutdanningene skal baseres på forskning. Målet for alle høyskoler er nå å bli universitet. Jeg tror dette kan bære galt av sted. Særlig for profesjonsutdanningen er også yrkeserfaring et viktig grunnlag for undervisningen. I universitets- og høyskoleloven står det at universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Erfaringskunnskap er det ingen som snakker om lenger i høyskolene. I fagbladet Forskningspolitikk stilte forskerne Kyvik og Vågan for en tid siden (nr. 3/2014) spørsmålet om det nå legges for mye vekt på forskning i profesjonsutdanningen. De ble tiet i hjel, men jeg mener de har rett. Jeg husker selv at sykepleie i 1970-årene var en erfaringsbasert etatsutdanning. Bare to av tre år ble godkjent som høyere utdanning. 1

Ingeniørutdanningen var 2. og 3. år av teknisk skole, også den bygde i stor grad på erfaringskunnskap. Folkeskolelærerne mine var utdannet på toårig lærerskole. Nå er det like før det trengs Mastergrad for å bli lærer. Jeg tviler ikke på at dagens profesjonsutdanninger er bedre enn fortidens, men jeg tror vi også i fremtiden vil trenge ett- og to-årige erfaringsbaserte utdanninger for nye yrker og profesjoner, også for å fylle tomrommet etter høyskoleutdanningene som søker mot akademia. Min påstand er at når høyskolene blir til universiteter, vil vi ha behov for en ny faghøyskole som kan tilby høyere yrkesutdanning basert på erfaringskunnskap og faglig utviklingsarbeid. Den nye faghøyskolen må ta opp i seg dagens fagskole. Den offentlige utredningen om fagskolen som kom i 2014 (NOU 2014:14) tok sikte på å gjøre fagskolen til en yrkesrettet utdanning som sammen med universitets- og høyskoleutdanningen kunne inngå i en overordnet utdanningspolitikk på tertiært nivå. Hvorfor bruker vi ikke et norsk ord og kaller det høyskolenivået? Utredningen vil være et grunnlag for den stortingsmeldingen som skal komme, men tar ikke klart standpunkt til noen viktige forhold som henger tett sammen: Målsettingen, dimensjoneringen og opptakskravene. Skal fagskolen fortsatt forbeholdes de som valgte yrkesfaglig opplæring i 15-årsalderen eller skal den åpnes for en bredere gruppe kompetente søkere og bli en faghøyskole? Målsettingen for faghøyskolen må være å gi høyere yrkesrettet utdanning basert på erfaringskunnskap, faglig kompetanse og praktisk utviklingsarbeid. Utdanningen må kunne møte skiftende behov i næringsliv og tjenesteyting. Dimensjoneringen: NOU-en gir ingen tall, men utredningsutvalget tenkte seg åpenbart en fagskole som ikke ville være veldig mye større enn dagens. Det skyldes nok at utvalget ikke våget å foreslå et bredt opptaksgrunnlag for fagskolen. Hvis fagskolen fortsatt skal ha videreutdanning av fagarbeidere som sitt hovedformål, trengs neppe særlig kapasitetsøkning. Tilgangen på fagarbeidere bremses av muligheten for lærlingeplass. Og hvor mange 15- åringer ser fagskolen som et attraktivt fremtidig utdanningsvalg? Derimot kan det være ganske mange 19-åringer som etter fullført studieforberedende skole ønsker seg et alternativ til teoretiske studier. For dem kan en erfaringsbasert faghøyskole bli et godt alternativ. I dag er det 16 000 studenter i fagskolen, det er 250 000 studenter i universitets- og høyskolesektoren. Fagskolen utdanner årlig 5 000 kandidater, UH-sektoren 45 000. En overordnet utdanningspolitikk på høyskolenivå må vurdere behovet for kortere, yrkesorientert utdanning opp mot uh-studiene. All fornuft sier at det i dag er et misforhold mellom de to sektorene i tertiær utdanning. Fortsetter dette, vil de fleste nordmenn være akademikere om 30 år. Hadde vi hatt 100 000 studieplasser i en faghøyskole kunne vi kanskje klart oss med 200 000 eller færre i UH-sektoren? Likevel ville vi få større samlet kapasitet på høyskolenivået. Tallet 100 000 er grepet ut av luften, men det samme tallet ble brukt for femti år siden da distriktshøyskolene ble planlagt. Nå har vi 110 000 høyskolestudenter i Norge. En del av dem går på ett- eller toårige kurs, som kanskje like gjerne kunne bli overført til faghøyskolen med en mer arbeidsmarkedsrettet profil. Opptaksgrunnlaget: For søkere med fagbrev må faghøyskolen være åpen for alle som ønsker videre utdanning. Men det må også legges til rette for søkere med annen bakgrunn, også 2

søkere som har studieforberedende utdanningsprogram fra videregående opplæring. I dag er det ikke lagt til rette for dette. Hør bare: «Velger du studieforberedende opplæring, kan du ta videre studier ved høyskole eller universitet etter 3 år.» Dette er informasjonen du får hvis du går inn på vilbli.no, fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Andre muligheter nevnes ikke. Fagskolen finner du omtalt under yrkesfaglig opplæring: «En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.» En ny faghøyskole må utvikle yrkesrettede tilbud også for dem som har valgt et studieforberedende utdanningsprogram i VGO. Hvis elevene tenker seg om i tide, kan de ta med seg et yrkesorientert valgfag fra VG3. Det finnes slike valgfag i dag, og det er valgmuligheter på tvers av linjene. Med et nytt fokus på yrkes- og næringsrettete valgfag i studieforberedende program, kan vi få en mye bredere rekruttering til faghøyskolen enn vi har til fagskolen i dag. Selvfølgelig forutsetter dette også nye programmer i faghøyskolen i tillegg til de som følger med fra fagskolen. Entreprenørskap kunne være spennende! Hvis faghøyskolen kan bli et interessant valg også for studiesøkende som ellers ville ha valgt universitet eller høyskole, vil det selvfølgelig også ha betydning for utdanningens status i utdanningssektoren. Det er et sørgelig faktum at yrkesforberedelse stadig vekk blir oppfattet som lavstatus. Jeg synes Klassekampen klarte å sette en flott overskrift på den kronikken min: En utdanning for vinnere. Jeg mener at regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om fagskolenes framtid må utforme en helhetlig utdanningspolitikk på høyskolenivå, hvor faghøyskolen gis en bredere og langt tydeligere definert målsetting enn dagens fagskole. Yrkesrettet utdanning må få en styrket posisjon i det norske utdanningssystemet. Den må bli et reelt alternativ for alle som fullfører videregående skole - også de flinkeste. Styringen: I dag er fagskolen et fylkeskommunalt ansvar. Høyere utdanning er statens ansvar. I NOU-en ble det foreslått at fagskolene organiseres som et mindre antall statlige forvaltningsorganer og overføres til Kunnskapsdepartementet, som da vil få ansvar for fagskoleloven, finansieringsordningen og all øvrig statlig oppfølging av sektoren. Dette vil være en organisering som passer utmerket for den nye faghøyskolen. Det må være slik for at faghøyskolen skal bli et likeverdig alternativ til en generell, høyere utdanning ved universitet og høyskoler. De enkelte skolestedene skal være kunnskapsbaserte og utviklingsorienterte institusjoner. De skal tilby yrkesfaglige utdanninger innenfor fagområder av betydning for lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. De må være robuste institusjoner som kan svare raskt på omskiftende kompetansebehov. Faghøyskolen må være en pådriver for fagutvikling og innovasjon innenfor sine fagområder, men uten de kravene om forskning og forskningsbasert undervisning som UH-sektoren har. Det ligger store gevinster i å se faghøyskolen og UH-sektoren som to sidestilte deler av det samme utdanningsnivået (høyskolenivået!) med overgangsmuligheter begge veier. 3

Hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid mellom de to sektorene bør være det bærende prinsipp for videreutvikling, ikke konkurranse. Arbeidslivets organisasjoner vil være sentrale i den kommende politiske prosessen om fagskolens framtid. Hva mener så de? LO og NHO utarbeidet i august 2015 et felles politikkdokument for fag- og yrkesopplæringen. Dokumentet sier ingenting om dimensjonering, men ellers finner vi her de sentrale elementene som trengs for å bygge en ny faghøyskole. Opptaksgrunnlag: NHO og LO mener at fagskoleutdanningene skal bygge på alle sluttkompetansene fra videregående skole og realkompetanseopptak. Det innebærer opptak med fag/svennebrev, yrkeskompetanse eller studiekompetanse samt tilsvarende realkompetanse. Det betyr at denne utdanningen skal være åpen for alle kvalifiserte søkere. Nivå og varighet: NHO og LO mener at utdanningen skal ligge på nivå over VGO. Min kommentar: Da vil vel faghøyskole være en riktig betegnelse! NHO og LO mener at utdanningen fortsatt må være fra et halvt til to år. Dersom arbeidslivet i samråd med lærestedene kan begrunne behovet for et lengre løp må det være åpning for dette. Styringen: NHO og LO mener at all tertiær utdanning må ligge på samme forvaltningsnivå, og at forvaltningsansvar og finansiering må overføres fra fylkeskommunen til staten. Rammeverket: NHO og LO ønsker et gjennomgående kvalifikasjonsrammeverk som rommer både yrkesfaglige og akademiske kvalifikasjoner på alle nivåer. Min kommentar: Det har vi allerede! I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskrives læringsutbyttet ved kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse NHO og LO ønsker at all tertiær utdanning omfangberegnes ved å bruke studiepoeng og ECTS (European Credit Transfer System), både for akademiske og yrkesfaglige kvalifikasjoner. Det kommer vi tilbake til. NHO og LO påpeker at når standarden for å angi hva et studium fører fram til av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse beskrives i form av læringsutbytte, kan dette skje uten akademisering av yrkesutdanningene og uten å endre vilkårene for akademiske kvalifikasjoner. Dette høres litt vanskelig ut, men det er en viktig observasjon som er verdt en oppfølging. Referansene til rammeverket er neppe beregnet verken på foreldre eller studenter. La oss håpe at våre politikere er fortrolig med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det er vår norske versjon av et felles europeisk kvalifikasjonsrammeverk, vedtatt av 46 utdanningsministre på Bologna-prosessens ministermøte i Bergen i 2005. Dette er en grunnpilar for gjensidig godkjenning av utdanninger mellom landene i Europa. Jeg nevner dette, ikke bare fordi mitt siste oppdrag før jeg ble pensjonist, var å forberede dette ministermøtet i Bergen. Det viktige med denne europeiske dimensjonen, er at vi ikke kan endre det norske rammeverket etter eget forgodtbefinnende. Vi må finne løsninger innenfor den felles europeiske rammen. Faghøyskolen må passe inn i kvalifikasjonsrammeverket. Når vi ser på nivåene i kvalifikasjonsrammeverket, finner vi fagskolen på nivå 5.1 og 5.2. Toårig fagskole er plassert på nivå 5.2, kortere fagskoleutdanninger på 5.1. 4

Hvis vi så ser på nivå 6.1 for høyskolekandidat synes jeg denne beskrivelsen burde passe bra med ambisjonene for en to-årig faghøyskoleutdanning. Kortere faghøyskoleutdanninger burde da innordnes på nivå 5.2 og 5.1. Høyere nivåer enn 6.1mener jeg ikke vil være aktuelt for utdanninger i faghøyskolen; der kommer forskning stadig tydeligere inn i beskrivelsen. Da er vi over i uh-systemet. Vi skal ikke akademisere yrkesutdanningen. Jeg utelukker imidlertid ikke at kortere spesialkurs for fageksperter kan høre hjemme på høyere nivå. I så fall spør vi NOKUT. Høyskolekandidat er en utgående tittel i UH-sektoren. Høyskolene skal jo bli universiteter, de konsentrerer seg om bachelor- og mastergrader. I følge Statistisk sentralbyrå ble det i studieåret 2013/2014 uteksaminert 26 000 tre-årige bachelorgrader og 175 to-årige høyskolekandidater. Ut fra det jeg nå har sagt, kunne jeg tenke meg å gi kandidatene fra den to-årige faghøyskolen tittelen høyskolekandidat Så må vi gi fagskolestudentene de samme rettighetene som andre studenter på høyskolenivå. For å lette overganger mellom universitet og faghøyskole og omvendt må vi bruke det samme systemet med studiepoeng i begge sektorene. Jeg vet det pågår en diskusjon om dette og at forslaget har møtt motstand blant annet fra UNIO og Universitets- og høgskolerådet. Selv vil jeg følge opp uttalelsen fra Nasjonalt fagskoleråd som tar utgangspunkt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Studiepoeng gir informasjon om forventet arbeidsinnsats for å oppnå læringsutbyttet. Det er læringsutbyttebeskrivelsene som angir utdanningens egenart og som vil danne grunnlag for innpasning mellom fagskole- og høyskoleutdanninger. Studiepoeng oppnådd ved en fagskoleutdanning, uavhengig av innhold, skal ikke automatisk gi innpasning i en høyskoleutdanning eller omvendt. 60 studiepoeng betyr ett semesters arbeidsinnsats. 60 fagskolepoeng betyr også ett semesters arbeidsinnsats. Er ikke det den samme arbeidsinnsatsen? Må vi finne på et nytt, felles navn? Semesterpoeng?? Halvårseining??? En høyskolekandidat som vil bygge på sin utdanning til en bachelorgrad, må fylle opp differansen i læringsutbyttet fra de to gradene, enten det tar ett, to eller tre år. Det skal gjøres med forskningsbasert undervisning ved universitet eller høyskole. NHO og LO sier i sitt felles politikkdokument fra august 2015 at de ønsker at all tertiær utdanning omfangberegnes ved å bruke studiepoeng, både for akademiske og yrkesfaglige kvalifikasjoner. Jeg har sitert NHO og LO tidligere, men finner grunn til å gjenta: Når standarden for å angi hva et studium fører fram til av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse beskrives i form av læringsutbytter, kan dette skje uten akademisering av fagskoleutdanningene og uten å endre vilkårene for akademiske kvalifikasjoner. Så vidt jeg kan forstå, er det ingen ting i det LO og NHO uttaler om vår framtidige yrkesutdanning, som er i motstrid til det jeg har sagt her i dag. Bortsett fra at det virker som de fortsatt vil kalle den nye faghøyskolen for fagskole. Jeg mener at det ikke er godt nok for en yrkesutdannelse på høyskolenivå! 5

Vedlegg Tabell 1: Dimensjoneringen UH-sektoren Fagskolen 250 000 studenter 16 000 studenter 45 000 kandidater/år 5 000 kandidater/år Burde vi heller hatt UH-sektoren Faghøyskolen 170 000 studenter 100 000 studenter 31 000 kandidater/år 31 000 kandidater/år Flere kandidater fra samme antall studieplasser! Tabell 2: Gjennomstrømning i høyere utdanning 2013/2014 (SSB) Bachelorgrader, 3-årig 26 052 Høyskolekandidat, 2-årig 175 Ingeniørfag 19 Økonomi og administrasjon 13 Trafikklærerutdanning 110 Andre utdanninger 33 6