Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen



Like dokumenter
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

En guide for samtaler med pårørende

Pårørendearbeid i rusfeltet

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Samarbeide med pårørende...?

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Pårørendes rett til informasjon og

Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Samarbeid med familien

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Kunsten å leve et fullverdig liv med usynlige utfordringer. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Forberedelse til første samtale

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Pårørendes roller og rettigheter

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017

Pårørendearbeid og nettverk

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Pårørende som ressurs

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Dalane seminaret

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!

Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Høringsuttalelse utkast til «Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten»

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Fakta om psykisk helse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Lærings- og mestringstilbud i kommunen

Lovverkets muligheter og begrensninger

Smertelindring til personer med demens

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

Psykisk helse og kognisjon

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Når barn er pårørende

Velkommen medarbeidere!

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

Del 2.9. Når noen dør

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Omsorg ved livets slutt

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg.

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom

Transkript:

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1

Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i dag er berørt av demenssykdommer ) Det er ofte de pårørende som observerer de første symptomene og blir konfrontert med den enkeltes angst og usikkerhet. Å være familie/omsorgsgiver for en person med demens, kan være svært belastende. Samarbeid med pårørende er grunnleggende både for å skape kvalitativt gode tjenestetilbud til den enkelte og for å avlaste pårørende. 2

Målsetting demensplan 2015 Pårørende skal oppleve forutsigbarhet og trygghet Motvirke diskriminering og stigmatisering av pårørende til personer med demens Sikre økt kunnskap og kompetanse blant pårørende Være oppmerksomme på økt risiko for helseskader Pårørende må trekkes med i utredningen Tilbud om omfattende avlastning og faglig støtte 3

Å være pårørende til en person med demens 4

Opplevelse av situasjonen avhenger av blant annet: De(n) pårørende: ressurser, kunnskap, støtteapparat, åpenhet osv Livssituasjon, familiesituasjon Bor personen med demens alene eller sammen med noen? Fase i demensutviklingen Symptomer og utfordringer? Mestringsstrategier Hvilke funksjoner og aktiviteter er viktige? 5

Hva opplever pårørende som mest belastende? Å ikke vite Det mentale forfallet Det at hjelpetiltakene ofte ikke passer i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen At de står alene om ansvaret for omsorgen At de må stå på for å få den hjelpen de trenge 6

Langvarig omsorgsansvar kan medføre psykisk og fysisk slitasje Søvnproblemer Depresjon Apati Redusert sosialt liv og tilbaketrekking fra foreningsarbeid m.m Nedsatt matlyst med påfølgende vekttap Hodepine Mage/tarm - problemer Skulder - nakke - og ryggproblemer Osv 7

Samtidig er det viktig å huske på at omsorgen også kan oppleves som meningsfull og en givende oppgave 8

Studie av Ingun Ulstein Demens i familien o 50 % av pårørende rapporterer stressrelaterte emosjonelle plager o 25 % av disse har risiko for å utvikle depresjon og/ eller angst o APSD er hovedårsaken til pårørendes belastning Atferdsmessige og Psykiske Symptomer ved Demens Legemidler har marginal effekt mot APSD Miljøtiltak kan redusere symptomene 9

Demens før 65 år Den syke er i ofte i jobb/ arbeidsfør alder Symptomer relateres til annet, ex stress Tar lengre tid før diagnose Ektefelle / samboer i jobb Omgangskrets i jobb Barn og ungdom Gamle foreldre Tilbud tilpasset de eldre 10

Pårørendes behov Undervisning, veiledning og informasjon Finne frem i labyrinten Oversikt over hvilke tilbud som fins Rettigheter Veiledning i ex kommunikasjon, ernæring, tilrettelegging av miljøet, stell -> Miljøtiltak kan redusere symptomene på APSD 11

Pårørendes behov Anerkjennelse av det omfattende arbeidet Forståelse for fysisk og psykisk påkjenning Trøst Å slippe å ta de vanskeligste valgene? Å få leve sitt eget liv? Å bli opplevd som bra nok Oppfordres til Åpenhet Møte andre i samme situasjon 12

Meld. St. 10-(2012 2013) God kvalitet trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Pårørendes rolle Pårørende er en uvurderlig ressurs som kan bidra med støtte og motivasjon. Det er den pårørende som er tilstede når noe skjer, enten det handler om kortvarige episoder eller langvarig sykdom. Pårørende kjenner pasientens eller brukerens bakgrunn, ressurser, symptomer og sykdomsforløp og erfaringer fra tidligere behandling eller tiltak. Dette er bakgrunnen for at pårørende har fått en særstilling i helseretten. Selv om pårørende ofte vil ha en viktig rolle, er det likevel nødvendig å understreke at pasienten må samtykke i at de involveres. 13

Pårørende har rettigheter i henhold til pasient - og brukerrettighetsloven Det er spesielt kapitlene 3. og 4. som handler om pårørendes rettigheter. Pårørende skal o sikres nødvendig informasjon o sammen med pasienten ha innflytelse over utformingen av hjelpetilbudet til den de er pårørende for. o betraktes som en ressurs. Pårørendes egne behov skal vies oppmerksomhet. Det rettes særlig oppmerksomhet mot barn som pårørende. Som hovedregel er opplysninger om en pasients sykdomsforhold og andre personlige opplysninger underlagt taushetsplikt. 14

Møte med pårørende Vi står ovenfor mennesker som befinner seg i svært krevende situasjoner Behov o Føle seg velkommen o Oppleve at deres vurderinger og erfaringer er viktige o Forutsigbarhet og trygghet: den syke er ivaretatt Spør om pårørendes egen situasjon Avklar forventninger begge veier Inngå klare avtaler om samarbeid, lag plan og tilby møter Tilby fast kontaktperson 15

Alle sa til meg, at da min ektefelle hadde fått plass på sykehjem, da kunne jeg slappe av. Det var ikke slik. Jeg strevde fortsatt med dårlig samvittighet, og sorgen var like sterk, om ikke sterkere. Forskjellen var at ingen forsto det. Kanskje det var derfor ingen tok kontakt med meg, de skjønte ikke at dette innebar nye utfordringer og ny usikkerhet. Tidsskriftet Sykepleien, nr 1. 2013 16

Lykke til! 17