Saknr. 12/8695-3 Saksbehandler: Unni Fornæss/ Ingrid Juul Andersen/ Espen Køhn/ Ingrid Lauvdal Kompetanse- og forskningsfond i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Det etableres et Kompetanse- og forskningsfond i Hedmark med formål å bidra til finansiering av faglig utviklingsarbeid ved Høgskolen i Hedmark. Fondets navn skal være: Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2) Fondet etableres som et aksjeselskap. Tilbakeførte midler fra Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS til Hedmark fylkeskommune, tilsammen kr 26.127.791,-, benyttes i sin helhet til kjøp av aksjer i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 3) Tidligere eiere av KUF-fondet med tilhørighet til Hedmark, inviteres til deltakelse i fondet med de kapitalinnskudd som ble tilbakeført i forbindelse med avviklingsprosessen. 4) Den desentraliserte høgskoleutdanningen som Høgskolen i Hedmark driver i dag skal opprettholdes.
5) Det er fortsatt et mål om å etablere et innlandsuniversitet og det forventes at Høgskolen i Hedmark knytter seg til denne prosessen når den starter opp igjen. Det er en forutsetning at det foreligger bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Vedtektene for Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS utarbeides i samarbeid med øvrige aktuelle eiere og legges fram for Fylkestinget til vedtak på et senere tidspunkt. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Utrykte vedlegg: - St.meld. 18 (2012-2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter. (Forskningsmeldingen) - Kortversjonen av St.meld. 13 (2012-2013) Ta heile Noreg i bruk Hamar, 04.03.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
K O R T U T G A V E Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS ble avviklet i 2012 med bakgrunn i manglende forutsatt framdrift i prosessen mot etablering av et universitet i Innlandet. Samarbeidet mellom de tre høgskolene strandet. Restmidler i fondet ble høsten 2012 tilbakeført eierne. Eierne på Hedmarkssiden var følgende: Hedmark fylkeskommune Hamar kommune Elverum kommune Eidsiva Energi AS Ringsaker kommune Løten kommune Stange kommune Stor-Elvdal kommune Trysil kommune Engerdal kommune Gjennom PIU (Prosjekt Innlandsuniversitetet) har Høgskolen i Hedmark utviklet og fått NOKUTgodkjenning for 2 PhD innen Anvendt økologi og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag. I tillegg er det etablert 8 masterstudier. 4 av disse er knyttet opp mot PhD-satsingen. Da KUF-fondet ble avviklet som finansieringskilde for de tre høgskolene i Innlandet tapte høgskolene en viktig samarbeidspart. Høgskolene må pr. i dag selv finansiere det videre faglige utviklingsarbeidet. Statlig finansiering/ refusjonsordninger innebærer at høgskolene kan motta støtte først to år etter at kandidatene er uteksaminert. Dette innebærer at for PhD-områdene vil det minimum gå 6 år fra første opptak av kandidat til refusjon kan utbetales. PhD-området Anvendt økologi fikk sin NOKUT-godkjenning i 2011 og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag ble godkjent i 2012. En etablering av et eget hedmarksfond må med bakgrunn i begrensede ressurser, gis en strammere ramme for tildeling av midler enn det som har vært praksis i KUF-fondet. Analyser viser at norsk næringsliv utsettes for økende konkurranse fra utlandet. Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse, høyere lønns- og kostnadsnivå og lavere transportkostnader internasjonalt bidrar til denne utviklingen. Norsk næringsliv har vist seg omstillingsdyktig, men en viktig forutsetning for denne omstillingsevnen er en fortsatt satsing på utdanning og næringsrelevant forskning og innovasjon. Størst vekst i økonomisk verdiskaping finner vi i de eksportrettede næringene, kjennetegnet ved høy lønnsomhet og høy produktivitet. Eksporten øker med størrelse på bedriftene og FoU-aktiviteten. Hedmark og Oppland har minst eksportrettet virksomhet både på regionnivå og pr sysselsatt.
Økt globalisering innebærer at norsk forskning og utdanning blir mer internasjonalt orientert. Norske studenter reiser ut og utenlandske studenter kommer til. Norske forskningsmiljøer må i sterkere grad samarbeide med forskningsmiljøer utenfor landets grenser og å holde høy faglig kvalitativ standard. Norsk forskning må markere seg internasjonalt på områder hvor Norge har fortrinn eller potensial. Det har vært en kraftig økning i antall studenter ved høgskoler og universiteter. Andelen av befolkningen over 16 år med høyere utdanning har fra 1970 til 2011 økt fra 7 % til 28 %. Utdanningseksplosjonen har ført til at vi har blitt mer produktive og har gjennomgått en omfattende omstilling fra primærnæringer til sekundær og til tertialnæringer. 80 % av arbeidsstyrken er i dag sysselsatt i tertiærnæringer. En hensiktsmessig innretning på et kompetansefond for Hedmark kan ha ulike tilnærminger. Med de utviklingstrekk som er presentert i saksframlegget med sterke utviklingsdrivere nasjonalt og internasjonalt, kan regional relevans tillegges størst vekt. En slik innretning vil i sterkere grad vektlegge regional utvikling, økt verdiskaping og vekst i arbeidsplasser. På den annen side kan en se for seg en utdanningsinstitusjon som konkurrerer på regionalt/ nasjonalt nivå uten denne sterke vektleggingen av regional relevans. Pr. i dag er Høgskolen i Hedmark i all hovedsak innrettet mot offentlig sektor. Hedmark har en stor andel arbeidsplasser innen offentlig sektor og det er viktig å ha en kvalitativ god høgskole for å bidra til høy kvalitet på tjenesteproduksjonen. Det vil være en utfordring å finne en innretning på tildeling som ikke medfører fondsfinansiering av ordinær høgskoledrift. Videre utvikling av Høgskolen i Hedmark gjennom bruk av avsatte fondsmidler må være basert på de drivere og utviklingstrekk som det er redegjort for i saken. En sammenkopling av disse samt vurdering av både regionale relevans og potensial for å bidra til regional utvikling vil være utslagsgivende mht. hvilke strategier som velges. På denne bakgrunn ser en tre mulige strategier: 1) Fondsmidlene brukes på å utvikle fag innenfor bio-økonomi (fag som bioteknologi, bio-energi anvendt økologi..) Denne strategien har stor regional relevans og vil ha positiv effekt mht. regional utvikling (verdiskaping og nye arbeidsplasser) 2) Fondsmidlene brukes til fag innenfor bio- økonomi og satsningen innenfor PhD- området Profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Eksempelvis med vekting 75 % bio-økonomi og 25 % til lærerutdanningsfagene. Denne strategien har høyere regional relevans fordi det bygger på kompetansefortrinn som er bygd opp, men vil ha noe svakere effekt mht. regionalutvikling. 3) Fondsmidlene fordeles jevnt mellom de ulike studiemiljøene/tilbudene en pr. i dag har bygget opp rundt de to godkjente PhD områdene. Denne strategien har en viss regional relevans fordi en har noen kompetansemiljøer i dag. En mer generell støtte vil bidra til at miljøene kanskje styrker seg i en nasjonal konkurranse, men effekten i forhold til utvikling av kompetansearbeidsplasser (og verdiskapinga) er relativt begrenset.
Etter mønster fra KUF-fondet etableres Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS som et aksjeselskap under forutsetning av at det gis forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om skattefritak for selskapet.
S A K S U T R E D N I N G: Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Innledning Fylkestinget i Hedmark fattet i sak 58/12, 11. til 13. juni 2012, vedtak om oppsigelse av samarbeidsavtalen inngått med de tre høgskolene i Innlandet og Oppland fylkeskommune den 20.12.10, om etablering av et universitet i Innlandet. Oppsigelsen kom som resultat av at de tre høgskolene hadde brutt forutsetningene i avtalen om framdrift i prosjektet. Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS ble endelig oppløst gjennom vedtak i Generalforsamlingen i november 2012, og restverdiene i fondet ble tilbakeført samtlige eiere pr 15.11.12. Hedmark fylkeskommune fikk ved denne prosessen tilbakeført kr 26127791,-. Fra begynnelsen av 2000-tallet har det vært arbeidet både faglig og politisk for realisering av et universitet i Innlandet. Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark har sammen med de to fylkeskommunene i Oppland og Hedmark gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) nedlagt store ressurser både økonomisk og faglig i denne prosessen. Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet ble fra desember 2010 part i Samarbeidsavtalen. KUF-fondet ble etablert i årsskiftet 2005/2006 og har representert en betydelig finansieringskilde til PIU-prosessen sammen med de to fylkeskommunene og øvrige eiere/ samarbeidsparter. Utredning Høgskolen i Hedmark har gjennom deltakelse i Prosjekt Innlandsuniversitetet gjennomført et faglig utviklingsarbeid gjennom oppbygging av master- og doktorgradsutdanninger med stor betydning for regional utvikling. Gjennom dette arbeidet har Høgskolen pr i dag slik master- og PhD-portefølje støttet gjennom PIU: Doktorgradssatsing Profesjonsrettede lærerutdanningsfag Anvendt økologi Mastergradssatsing Tilpasset opplæring Kultur og språkfagenes didaktikk Kultur og digital kommunikasjon Anvendt økologi Mastere uten «tilhørende» PhD er: Offentlig ledelse og styring Psykisk helsearbeid Aktiv livsstil og helse Næringsrettet bioteknologi
Som det framgår har Høgskolen i Hedmark nå 2 PhD-områder støttet med 4 tilhørende masterstudier. I tillegg er det gitt støtte til ytterligere 4 mastere som p.t. ikke understøtter noe PhDprogram. På de 8 masterprogrammene har Høgskolen i Hedmark pr i dag 522 registrerte studenter, og dette utgjør 9 % av høgskolens samlede studenttall. Doktorgradsutdanningen i Anvendt økologi ved Evenstad ble godkjent i 2011, mens doktorgradsutdanningen i profesjonsrettede lærerutdanningsfag ble godkjent i 2012. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) stiller krav til programmenes innhold og fagpersonalets kompetanse og forskningsproduksjon. Det stilles også krav til antall professorårsverk og antall stipendiater som skal være knyttet til programmene i løpet av en femårs periode. For å søke universitetsstatus stilles det resultatkrav på fire PhD-områder. To må ha «jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid», mens det for de øvrige to må har vært opptak av «et rimelig antall kandidater som i minimum to år har hatt «tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet». Dette utgjør de «nye» kravene fra 2011. Når det gjelder universitets- og høgskolesektorens finansieringssystem er det slik at det kompenseres for avlagte studiepoeng to år etter at studiepoengene er avlagt. For PhD gis det kompensasjon for avlagt grad. Også her gis kompensasjon 2 år etter avlagt grad. Et ordinært PhDløp går over 4 år. Dette innebærer at doktorander fra Evenstad tidligst kan påregnes kompensert for i 2017, og doktorandene i lærerutdanningsfag først i 2018. En forutsetning for å oppnå godkjenning for høyere grads studier er også en fast ansatt andel toppkompetanse med betydelig forskningsproduksjon på høyt vitenskapelig nivå, og med aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk. Det stilles også krav til robusthet i antall doktorgradsstipendiater som må delta i programmene. Dette innebærer at Høgskolen i Hedmark gjennom deltakelse i PIU i betydelig grad har økt sitt kostnadsnivå. Høgskolen må etter avviklingen av KUF-fondet selv bære disse kostnadene fram til forutsetningene for kompensasjon er på plass. KUF-fondet i Innlandet skulle være kilden til mellomfinansiering inntil den langsiktige selvfinansieringsevnen var på plass. Som vi ser av tabellen over, har Høgskolen i Hedmark fire PIU-finansierte masterprogrammer uten tilknytning til PhD-programmene. Det må stilles spørsmål ved en framtidig fondsfinansiering til utvikling av masterprogram uten tilknytning til et PhD-område. Slik situasjonen er pr. i dag for Høgskolen i Hedmark, kan et Hedmarksfond vanskelig opprettholde ambisjonene rundt universitetssatsingen, men inntil videre videreføre støtte til faglig utvikling med en målsetting om å oppnå status som Vitenskapelig høgskole/en høgskole på høyt vitenskapelig nivå. I det norske utdanningssystemet er en Vitenskapelig høgskole en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Oppland fylkeskommune har i Fylkestingets møte 19. februar 2013 vedtatt å etablere et kompetansefond for Oppland. Av denne saken går det fram klare forventninger om at de to høgskolene forplikter seg til å jobbe mot etablering av et universitet med forankring i høgskolenes
styrer. Primært ønsker man etablering av et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark, men man påpeker viktigheten av at de to høgskolene finner alliansepartnere som kan bidra til å oppfylle akkrediteringskravene gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller andre kompetansemiljøer. Pr. i dag ser en ingen åpning for gjenopptagelse av prosessen med de tre høgskolene i Innlandet. Et kompetansefond for Hedmark skal være en bidragsyter i arbeidet med videre styrking av det faglige arbeidet som er utviklet gjennom PIU-satsingen. Hedmarksfondet skal være et incitament for høgskolen til å utvikle gode studieprogram med relevans for nærings- og arbeidslivet i fylket. Eksempelvis kan dette være videreutvikling av fagmiljøet innen bioteknologi/bioøkonomi. Pr i dag er studiene ved Høgskolen i Hedmark i stor grad rettet mot offentlig sektor. Global kunnskapsøkonomi Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse, et høyere lønns- og kostnadsnivå og lavere transportkostnader internasjonalt bidrar til at norsk næringsliv utsettes for økende konkurranse fra utlandet. Dette er rammebetingelser som stiller krav til omstilling og til et enda mer produktivt og kunnskapsintensivt næringsliv. Norsk industri er fortsatt konkurransedyktige fordi industribedriftene produserer mer kostnadseffektivt enn våre konkurrentland, selv om vi har et høyere lønnsnivå enn våre konkurrenter. Norsk næringsliv har vist seg omstillingsdyktig, men en viktig forutsetning for denne omstillingsevnen er en fortsatt satsing på utdanning og næringsrelevant forskning og innovasjon. En gjennomgang av de eksportrettede næringene i Norge viser at vi finner den største veksten i økonomisk verdiskaping nettopp i disse næringene. De er kjennetegnet med høy lønnsomhet og høy produktivitet og utgjør gjerne sterke spesialiserte næringsklynger. Undersøkelsen viser også at jo større bedriften er, dess mer eksporterer den. Og jo mer FoU det er i bedriften, dess mer eksporterer den. De sterkeste eksportregionene finner vi langs kysten fra Telemark til Møre og Romsdal. Hedmark og Oppland er av de regioner som har minst eksportrettet virksomhet både på regionnivå og pr sysselsatt.( Jfr. kart nedenfor Regional- og distriktsmeldingen)
Kunnskap og kompetanse er forutsetningen for at både privat og offentlig sektor skal være konkurransedyktige i et bærekraftig perspektiv. Som en følge av en økt globalisering blir norsk forskning og utdanning mer internasjonalt orientert. Det er blitt mer vanlig for norske studenter å studere i utlandet, samt at utenlandske studenter studerer ved norske universitet og høgskoler. Norske forskningsmiljøer må i enda sterkere grad samarbeide med forskningsmiljøer i EU eller i andre land for å holde en høy faglig kvalitativ standard. Norsk forskning må markere seg internasjonalt på områder hvor Norge har et fortrinn eller et potensiale. Økt internasjonalt fokus i utdanning og forskning er et sentralt tema i den nylig framlagte stortingsmeldingen om forskning. Utdanningsrevolusjonen Det har vært en kraftig økning i antall studenter som tar høgskole og universitetsutdanning. I 1970 var det om lag 50 000 studenter ved universitet og høgskoler. I 2011 var det omtrent 235 000 studenter i høyere utdanningsinstitusjoner. Andelen av befolkningen over 16 år med høyere utdanning økte fra ca. 7 % i 1970 til ca. 28 % i 2011. Denne sterke økningen er et resultat av en villet politikk og strukturelle endringer i økonomi og arbeidsmarked i retning av utvikling av en kunnskapsøkonomi. Det er et sterkere behov for ettervidereutdanning i takt med de krav arbeidsmarkedet til enhver tid stiller. Myndighetene har i årene etter 1970 etablert en studiefinansiering som gjør det mulig at alle som vil, kan ta høyere utdanning.
En annen forklaringsfaktor i forhold til den sterke økningen, er kvinners deltakelse i utdanning og arbeidsmarked. Omstilling i næringslivet/arbeidslivet Utdanningseksplosjonen har ført til at vi har blitt mer produktive og at vi har gjennomgått en omfattende omstilling fra primærnæringer til sekundærnæringer til tertiærnæringene. I dag er omtrent 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tertiærnæringer. Både nye og eksisterende næringer har behov for kunnskap og kompetanse. Omstillingen av økonomien har ført til utvikling av kunnskapsøkonomien der humankapitalen er helt sentral både for nye og eksisterende virksomheter. Tall fra SSB viser at det vært en vekst på ca. 25 % av sysselsatte med høgere utdanning innenfor primærnæringsfagene fra 2001 til 2011. Det er lagt vekt på i flere offentlige utredninger, bl.a. kompetanseplassutvalget, at nyetablerte arbeidsplasser krever mer og annen kompetanse enn arbeidsplasser som avvikles. I SSB sine framskrivninger, går det fram at i 2030 vil over 40 % av arbeidsstokken offentlig og privat ha høgere utdanning. Det vil antakeligvis kun være en svak etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Pr i dag finner vi den største veksten av kompetansearbeidsplasser innenfor forretningsmessig tjenesteyting og i helse- og sosialtjenester. Kort konkurrentanalyse Hva skjer andre steder i Norge på høgskole og universitetsfronten? Nord- Norge 15 februar i år ble det bestemt i statsråd at Høgskolen i Finnmark og Universitet i Tromsø fra 1. august i år organiseres som en institusjon. Hensikten er å styrke og videreutvikle forskning og høyere utdanning av høy kvalitet i nord og i Norge. Videre skal den fusjonerte institusjonen samarbeide nært med Høgskolen i Narvik om utvikling av teknologiutdanninga i Nord Norge. Videre legges det opp til tett samarbeid mellom Universitetet i Nordland og Universitet i Tromsø. Dette betyr at det er lagt opp til en framtidig organisering av forskning og høyere utdanning i Nord-Norge som vil styrke behovet for forskning, utdanning og innovasjon i regionen. Høgskolene i Oslo og Akershus har nylig slått seg sammen til en høgskole for å stå sterkere i arbeidet med å etablere et universitet hvor de ser for seg utviklingen av et mer spesialisert arbeidslivsuniversitet. Etter sammenslåingen har høgskolen 16 000 studenter. Utviklingen i Hedmark I arbeidet med å finne en hensiktsmessig innretning er det interessant å se på utviklingen i Hedmark i forhold til de sterke utviklingsdriverne internasjonalt og nasjonalt som beskrevet ovenfor. Det er viktig å skille mellom det at et eventuelt fond skal ha en regional relevans, dvs. bidra til regional utvikling (økt verdiskaping og vekst i arbeidsplasser), eller om det er utvikling av en utdanningsinstitusjon som konkurrer på regionalt/ nasjonalt nivå uten en sterk regional relevans. I disse avveiningene ligger også betydningen av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og hvilke prioriteringer som bør gjøres ut fra en slik rolle. Næringsstruktur Det er ofte sagt at utfordringene i Hedmark er en næringsstruktur som kjennetegnes ved en overrepresentasjon av næringer innen nasjonal og internasjonal tilbakegang og en
underrepresentasjon innen næringer i nasjonal og internasjonal vekst. Ved årsskiftet 2011-12 var det 85 640 arbeidsplasser i Hedmark. Figuren nedenfor viser de forskjellige næringenes andel ved utgangen av 2011 for Hedmark og landet som helhet. (Kilde Panda bearbeidet av Hedmark fylkeskommune) Budskapet i grafen over er at Hedmark har en større andel arbeidsplasser innenfor primærnæringene og primærnæringsbaserte næringer (Næringsmiddel- og trebasert industri) og offentlig tjenesteyting (kommunal- og statlig). Vi har en klart mindre andel innenfor kategorien industri ellers som også inkluderer oljeutvinning). I tillegg er det en klart mindre andel innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting. I vekstregioner og internasjonalt har sistnevnte næring sterk vekst, og næringen blir ofte benyttet som en indikator på andel/antall kompetansearbeidsplasser i en region. Utvikling i arbeidsplasser (Kilde: Panda bearbeidet av Hedmark fylkeskommune) Prosentvis endring arb.plasser 2005-2011 Hedmark Norge Primærnæring -10,5-11,2 Næringsmiddel -18,7-5,3 Trebasert industri -19,0-16,7 Industri ellers (inkl.oljeutv) -12,0 7,4 Bygge- og anlegg- Kraft og vannf 9,3 18,6 Varehandel og hotell-rest 4,0 5,8 Post,tele og komm. -5,4 0,4 Finans,forr,messig tj.yting 7,3 19,4 Privat tj.yting 49,7 44,6 Statlig tj.yting 11,5 7,3 Kommunal tj.yting 5,6 8,0
Ufordelt Uoppgitt Totalt 5,4 11,0 I perioden 2005-2011 var det en vekst i arbeidsplasser på i overkant av 5 prosent i Hedmark. Det er omtrent halvparten av hva man hadde i landet som helhet. Hvis en ser på de primærnæringsbaserte næringene,(primærnæring, næringsmiddel og trebasert industri) hvor Hedmark er store og har sammenliknbare fortrinn, har nedgangen i antall arbeidsplasser vært sterkere enn på landsbasis. Kategorien «Industri ellers (inkl. oljeutvinning)» hadde en vekst på i overkant av sju prosent på landsbasis mot en nedgang på tolv prosent i Hedmark. På landsbasis var det i den kartlagte perioden en vekst på nesten 56 500 arbeidsplasser innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Rundt 500 av disse kom i Hedmark. I denne sammenheng er det viktig å understreke at det innad i Hedmark er store forskjeller, både mht. næringsstruktur og utvikling. Noen av årsakene til utviklingen i Hedmark skyldes selvfølgelig en generell utvikling innen en næring (rasjonalisering pga. nye produksjonsformer, konkurranseforhold osv.), men det er også en utfordring at fylket har et svært lite FoU intensivt næringsliv. Lite næringslivsdrevet FoU har effekt i forhold til innovasjon og dermed muligheten til å hevde seg i et globalt marked. Skal man lykkes i dette må man basere seg på utvikling innenfor områder/næringer hvor man har sammenliknbare(komparative) fortrinn som nødvendig FoU kompetanse. I bunnen ligger selvfølgelig at det er et marked eller etterspørsel etter produktet. Studiestrukturen i Hedmark Tabellen nedenfor viser hva slags studier høgskolen i Hedmark tilbyr og utviklingen fra 2008 til 2012 (hentet fra FoU strategien for Hedmark og Oppland) Tabell: Nøkkeltallene for høgskolene i Innlandet i 2008 og 2011/12 1) : Studenter Ansatte Publ.poeng 2008V 2012V 2008 2011 2008 2011 Høgskolene i Innlandet 8 593 10 944 974 1 018 241 294 Høgskolen i Hedmark 3 892 4 881 490 459 91 90 Avdeling for helse- og idrettsfag (Elverum) 1 148 1 720 114 106 9 19 Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) 1 551 1 722 186 163 66 43 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad) 130 265 36 52 7 11 Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) 1 064 1 162 74 57 4 17 Høgskoleadministrasjonen (Elverum) + Uspes. Stud. 12 80 81 5 1) Studenttall oppgitt i heltidsekvivalenter. Deler av publiseringspoengene ved HH ble i 2008 ikke fordelt på avdeling og derfor lagt under fellesadministrasjon. Kort oppsummert viser tabellen over at høgskolen i Hedmark i all hovedsak er innrettet mot offentlig sektor. Hedmark har en stor andel arbeidsplasser innenfor offentlig sektor og det er viktig å ha en kvalitativ god høgskole i den sammenheng mht. tjenesteyting. Utfordringen i den sammenheng er at høgskolen i liten grad vil bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i næringer hvor fylket har fordeler (f.eks. innen bioenergi).
Arbeidsmarkedet er i stadig omstilling og behovet for økt kompetanse på universitet/høgskolenivå vil øke i årene framover. Fylkesrådet ønsker derfor å bidra til å videreføre høyskolens satsing på desentralisert høyskoleutdanning. Dette er et tilbud som gjør det mulig å ta utdanning der man bor. Samtidig er det viktig at det desentraliserte studietilbudet svarer på de regionale arbeidsmarkedenes utfordringer og behov. Gjennom en slik innretning vil man sikre at det skapes flere kompetansearbeidsplasser i hele Hedmark som er med å gjøre regionene mer attraktive som bo- og arbeidssted. Videre utvikling av Høgskolen i Hedmark. Situasjonen i Hedmark er en næringsstruktur som i hovedsak er lite FoU intensiv og ikke særlig eksportrettet. Hedmark er også landets største trefylke og har et stort potensiale innenfor bl.a. bioenergi. Ved siden av god råvaretilgang har også fylket innenfor noen segmenter høy faglig kompetanse innenfor bruk og foredling av dette grønne gullet. Et annet «grønt» område hvor det er høy spisskompetanse er innenfor bioteknologi. Samtidig har vi en høgskole som i stor grad er rettet mot offentlig sektor. Videre utvikling av Høgskolen i Hedmark gjennom bruk av avsatte fondsmidler må være basert på de drivere og utviklingstrekk som det er redegjort for tidligere i saken. En sammenkopling av disse samt vurdering av både regional relevans og potensial for å bidra til regional utvikling vil være utslagsgivende mht. til hvilke strategier som velges. På denne bakgrunn ser en tre mulige strategier. 1) Fondsmidlene brukes på å utvikle fag innenfor bio-økonomi (fag som bioteknologi, bio-energi anvendt økologi..) Denne strategien har stor regional relevans og vil ha positiv effekt mht. regional utvikling (verdiskaping og nye arbeidsplasser) 2) Fondsmidlene brukes til fag innenfor bio- økonomi og satsningen innenfor PhD- området Profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Eksempelvis med vekting 75 % bio-økonomi og 25 % til lærerutdanningsfagene. Denne strategien har høy regional relevans fordi det bygger på kompetansefortrinn som er bygd opp, men vil ha svakere effekt mht. regionalutvikling. 3) Fondsmidlene fordeles jevnt mellom de ulike studiemiljøene/tilbudene en har pr. i dag, bygget opp rundt de to godkjente PhD områdene. Denne strategien har en viss regional relevans fordi en har noen kompetansemiljøer i dag. En mer generell støtte vil bidra til at miljøene kanskje styrker seg i en nasjonal konkurranse, men effekten i forhold til utvikling av kompetansearbeidsplasser (og verdiskapinga) er relativt begrenset. Etter mønster fra KUF-fondet etableres Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS som et aksjeselskap under forutsetning av at det gis forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om skattefritak for selskapet. Vedtekter og tildelingskriterier Når det gjelder vedtekter for et framtidig Hedmarksfond må disse utarbeides av de eierne som deltar ved etableringen av fondet. En går ut fra at vedtektene for det tidligere KUF-fondet vil kunne være et godt utgangspunkt for utarbeidelse av nye vedtekter for Hedmarksfondet. Den konkrete innretning vedrørende tildelingskriterier må utarbeides av styret og vedtas i selskapets generalforsamling.
Det vil bli arbeidet videre med utarbeidelse av vedtekter for et nytt Kompetanse- og forskningsfond i Hedmark i samarbeid med øvrige eiere. Disse vedtektene vil bli lagt fram i egen sak for Fylkestinget på et senere tidspunkt.... Sett inn saksutredningen over denne linja