Forskning viktig for å realisere mål i EØS-ordningen

Internt notat Emne: Bakgrunn for forskningssamarbeid med de nye EU-landene Til: Prosjektgruppa Fra: Erik Strøm Dato: 18.06.2004 Forskning viktig for å realisere mål i EØS-ordningen Dette notatet gir en bakgrunn for satsing på forskning innenfor rammen av den nye EØS-finansieringsordningen. Målet med ordningen er å bidra til mottakerlandenes økonomiske og sosiale utvikling samt redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området. Fra norsk side bør det også være et mål å styrke den politiske og økonomiske kontakten mellom Norge og de nye medlemslandene, og at det så langt som mulig bør stimuleres til deltakelse fra norske aktører. I dette notatet er det valgt å konsentrere oppmerksomheten om enkelte av de nye EU landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia) som vil være de største mottagerne av midler fra EØSfinansieringsordningen. I tillegg er de baltiske landene inkludert, fordi Norge har en naturlig forpliktelse i å bidra til sosial og økonomisk utvikling i våre naboland. Det er vist i en rekke studier at forskning er en viktig drivkraft for velferd og økonomisk utvikling (for eksempel Cappelen, Møen og Hægerland i Økonomiske analyser 2/ 2004). Dette er også reflektert i EU gjennom målsettinger om at EUlandenes innovasjonsevne skal styrkes, og at forskningsinnsatsen skal være 3 pst av EU-landenes BNP innen 2010. Studier har også vist at en rekke land vil ha utfordringer i å komme opp på et tilfredsstillende nivå mht forskning først og fremst fordi næringslivet i for liten grad finansierer forskning. En viktig grunn til dette er at investeringer i forskning gir høy avkastning, men en stor del av avkastningen kommer andre til gode enn bedriftene selv. I land hvor det er mange små bedrifter, og hvor langsiktighet kan være problematisk så vil det være å forvente en betydelig underfinansiering av forskning. Figur 1 viser FoU som prosent av BNP for enkelte av de nye EU-landene, sammenlignet med gjennomsnitt for OECDlandene og EU uten de nye medlemslandene i perioden 1995-2001. Det figuren viser er at disse landene har en svak FoU-innsats, og ut fra betraktningene over er dette en barriere mot økonomisk og sosial utvikling. Figur 1: FoU som prosent av BNP i enkelte av de nye EU-landene sammenlignet med Norge, OECD og EU, 1995-2001 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 OECD EU Norge Tsjekkia Ungarn Polen 0,00 1995 1997 1999 2001

I land hvor næringslivet i beskjeden grad finansierer FoU-innsatsen blir dette sett på som et argument for sterk offentlig innsats. Dette er situasjonen i Norge, med resultat at staten finansierer nærmere halvparten av forskningen som utføres. I følge nyere forskning (blant annet Økonomiske analyser 2/2004) vil dette ikke gi en crowding out effect men bidra til å utløse forskning i eksisterende og nye bedrifter. I de nye EU-landene vil statlige utgifter til forskning konkurrere mot andre gode formål om relativt knappe bevilgninger. Dette begrunner en innsats fra EUs strukturfond inn mot større forskningsinnsats i disse landene, og det vil også gi en begrunnelse for at forskning inngår som en viktig målsetting i forbindelse med EØSfinansieringsordningen som er etablert. Forskningssamarbeid mellom nye EU-land og Norge Et utvidet forskningssamarbeid mellom Norge og de største, nye EU landene samt Baltikum kan ta utgangspunkt i at forskningssamarbeidet har blitt sterkere de siste årene. Figur 2 viser utviklingen fra 1998 til 2003 i samforfatterskap mellom norske forskere og forskere i disse nye EU-landene. Den viser en økning på bare disse fem årene med om lag 50 prosent i antall vitenskapelige artikler hvor norske forskere samarbeider med forskere fra disse landene. Norske forskere samarbeider relativt mye med polske forskere, og her er økningen også betydelig. Ungarske forskere har også blitt stadig viktigere samarbeidspartnere for norske forskere. Ut fra størrelsene på landene, er samarbeidet tettest med de baltiske landene. Figur 2: Samarbeidsartikler 1998-2003 etter opphavsland for forskere med samforfatterskap med norske forskere 120 100 80 60 40 Poland Czech Republic Baltikum Hungary 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Tabell 1 viser på hvilke fagområder det er samarbeid mellom norske forskere og forskere i disse nye EU-landene. Tabellen viser at hoveddelen av samarbeidet med Tsjekkia er knyttet til fysikk. Det er i tillegg noe samarbeid knyttet til veterinærfag, mens samarbeidet innenfor andre fag er begrenset. Samarbeidet med forskere i Ungarn er også for en stor del knyttet til fysikk, men her er også en stor del av samarbeidet knyttet til medisinske fag. Samforfatterskap med polske forskere er også mye knyttet til fysikk, men her er geologi, romforskning, økologifag også viktige samarbeidsområder. Når det gjelder de baltiske landene er samarbeidet mer spredt enn for de andre landene, men med en viss konsentrasjon omkring geologi, romforskning, økologifag og medisinske fag. Norsk forskere samarbeider med disse landene innenfor områder hvor norsk forskning står sterkt eller hvor forskning innenfor et fagfelt har et stort omfang (i likhet med andre land): Geologi, økologifag

og medisin. Når det gjelder fysikk og romforskning er situasjonen noe annerledes, og årsaken til utstrakt samarbeid er sannsynligvis at en innenfor disse fagene har tradisjoner for internasjonalt samforfatterskap. Samarbeidet med disse landene er derfor i stor grad drevet av egenskaper ved det norske forskningssystemet. Tabell 1: Samforfatterskap etter land og fag, prosent 1 Field category Tsjekkia Ungarn Polen Baltikum Physics 48,4 % 14,1 % 34,8 % 0,5 % Earth Sciences 3,5 % 4,2 % 6,8 % 10,6 % Space Science 2,3 % 4,2 % 5,5 % 11,0 % Animal Sciences 4,8 % 4,9 % 2,3 % 1,4 % Environment/Ecology 2,9 % 3,5 % 4,2 % 5,5 % Physical Chemistry/Chemical Physics 1,0 % 6,3 % 4,0 % 8,7 % Molecular Biology & Genetics 2,9 % 2,1 % 3,6 % 2,8 % Applied Physics/Condensed Matter/Materials Science 3,2 % 1,4 % 2,5 % 0,9 % Cardiovascular & Respiratory Systems 1,9 % 9,2 % 1,3 % 2,3 % Spectroscopy/Instrumentation/Analytical Sciences 1,9 % 2,1 % 1,9 % 5,0 % Medical Research, Organs & Systems 1,6 % 4,2 % 1,7 % 4,6 % Oncogenesis & Cancer Research 0,6 % 7,7 % 2,5 % 4,6 % Biochemistry & Biophysics 1,0 % 1,4 % 1,5 % 5,5 % Immunology 1,6 % 0,7 % 2,7 % 0,5 % Medical Research, Diagnosis & Treatment 1,6 % 0,0 % 3,2 % 0,0 % Surgery 0,0 % 0,7 % 2,5 % 0,0 % En annen tilnærming til å avdekke relasjoner mellom norske forskningsmiljøer og forskningsmiljøer i de nye EU-landene er ved bruk av statistikk fra søknadsprosessen i forbindelse med EUs 6. rammeprogram. Figur 3 viser viktigheten av forskningsmiljøer i ulike land i forbindelse med søknadsprosessen mot EUs 6. rammeprogram. Figuren viser at Polen er det klart viktigste samarbeidslandet, og at Tsjekkia og Ungarn er om lag like viktige. De baltiske landene er samlet sett om lag på samme nivå som Tsjekkia og Ungarn når det gjelder deltakelse i søknader. I forhold til vest-europeiske land er disse nye EU-landene noe etter når det gjelder samarbeid om søknader inn mot rammeprogrammet. Polen er på samme nivå som Finland, Østerrike, Sveits og Danmark når det gjelder forskersamarbeid inn mot rammeprogrammet, mens de andre landene har en god del mindre samarbeid med norske forskere inn mot rammeprogrammet. Figur 3: Samarbeid med de nye EU-landene i EUs 6. rammeprogram 450 400 350 300 Antall deltakelser i søknader Antall deltakelser i innstilte prosjekter Antall koordinatorer i søknader Antall deltakelser 250 200 150 100 50 0 PL CZ HU SI SK LT LV EE CY MT Land

Tabell 2 viser hvordan dette har vært så langt for samarbeid mellom norske og polske forskningsmiljøer. En stor del av samarbeidet er knyttet til teknologisk forskning, forskning innenfor IKT eller materialteknologi utgjør nærmere halvparten av søknadene. Ser en på igangsatte prosjekter er inntrykket at samarbeidet er mer spredt, men dette gir et noe skjevt inntrykk i og med at alle prosjektsøknader ikke er vurdert og gjennomslaget kan variere avhengig av budsjettrammer i tillegg til andre forhold som søknadenes kvalitet. Det er likevel ikke noe som tyder på at norsk-polske søknader er av lav kvalitet: Gjennomslaget for disse søknadene er høyere enn det som er gjennomsnittet for søknadene til rammeprogrammet. Tabell 2: Samarbeid mellom norske og polske forskningsmiljøer i 6. rammeprogram NO-PL Søknader NO-PL prosjekter Suksessrate 6RP-aktiviteter Antall Antall NO Antall PL Antall Antall NO Antall PL prosjekter deltakere deltakere prosjekter deltakere deltakere NO-PL EU-snitt Romforskning 4 6 6 3 4 4 75 % 23 % Bærekraftige transportsystemer 9 17 14 5 10 7 56 % 38 % Matkvalitet og -sikkerhet 17 31 16 6 16 8 35 % 18 % Bærekraftig utvikling og økologi 28 39 37 9 16 13 32 % 22 % Samfunn og styring 18 26 20 5 5 5 28 % 14 % Teknologier for informasjonssamfunnet 46 90 86 12 15 16 26 % 17 % Bærekraftige energisystemer 20 29 29 5 11 8 25 % 18 % Biotek, genom og "life sciences" forskning 17 26 24 4 8 4 24 % 24 % Nano- og materialteknologisk forskning 53 77 97 3 5 4 6 % 13 % Sum temaprogrammer 212 341 329 52 90 69 25 % 19 % Forskning for politikkutvikling 7 9 7 7 9 7 100 % 40 % Samarbeidsforskning 8 16 8 5 12 5 63 % 19 % Økonomisk og teknologisk overvåking 9 9 9 4 4 4 44 % 44 % Felles forskning 5 9 14 2 6 8 40 % 18 % Infrastrauktur 10 16 17 4 5 10 40 % 22 % Samordning av forskningsaktiviteter 2 2 2 0 0 0 0 % 44 % Kommende forskning og teknologiutvikling 2 3 2 0 0 0 0 % 33 % Mari Curie programmet n.a. 19 % Spesifikke internasjonale prosjekter n.a. Sum horisontale prosjekter 43 64 59 22 36 34 51 % 20 % Total for 6 RP 255 405 388 74 126 103 29 % 20 % Forskningsrådet forvalter avtalebaserte samarbeidsordninger mellom enkelte av de nye EU-landene og Norge. Forskningsrådet mottar relativt få søknader om faglige opphold i landene, noe som i hovedsak skyldes at behovet er dekket opp gjennom andre støtteordninger, Statens Lånekasse, forskningsstipend m.m. Fra de nye EU-landene har søkningen vært god, og ordningene brukes meget aktivt av ungarske studenter og forskere. Totalt er det innvilget 70 stipender til forskere og studenter fra disse to landene i perioden 2000-2004. Kandidatene representerer hele spekteret av fagområder. Søknadene fra disse landene holder høy kvalitet, og det ville vært mulig å ta imot langt flere kvalifiserte stipendiater til Norge hvis det hadde vært noe større budsjetter. Samtlige land som nå vil bli omfattet av EØS-finansieringsordingen har i ulike perioder vært med i Stipendprogrammet for Sentral og Øst-Europa. Programmet startet med direkte midler fra UD til Forskningsrådet. Fra 1995 ble programmet lagt inn under den såkalte Handlingsplanen og trekantavtalen mellom Forskningsrådet, Universitets-/høgskolerådet og UD. Baltikum var med i årene 91-01, og i denne 10 års perioden ble følgende antall stipend innvilget: Estland 96, Latvia 58 og Litauen 109. Forskningsrådets samarbeid med de tre baltiske land er fortsatt meget

omfattende, men er nå konsentrert til NMRs Nordplus Nabo program hvor det ikke gis individuelle stipend, men kun støtte til nettverk mellom institusjoner. Forskningssamarbeid for å heve kvaliteten i forskningen Vedlagt er en tabell som viser fagprofilen i de nye EU-landene og Norge målt etter publisering og siteringer. Mens publiseringer måler omfang på forskningsaktiviteten, måler siteringer gjennomslag, kvaliteten og attraktiviteten i forskningsmiljøene. Samlet sett har de nye EU-landene som inngår i dette materialet store faglige utfordringer. Tsjekkisk forskning har gjennomslag internasjonalt under gjennomsnittet for samtlige fag med unntak for ingeniørvitenskap og matematikk, hvor de ligger på verdensgjennomsnittet. I Polen er det kun romforskning som har gjennomslag internasjonalt tilsvarende verdensgjennomsnittet. Ungarsk forskning har betydelig gjennomslag innenfor pedagogikk, er sterkere enn snittet for andre land innenfor psykologi og er lik verdensgjennomsnittet innenfor materialvitenskap og fysikk. Forskning i de baltiske landene har et betydelig gjennomslag på flere områder: Innenfor økologifag og materialvitenskap (Estland), innenfor farmasi, landbruksvitenskap og psykologi (Latvia) og innenfor geologi (Litauen). Det noteres at verdensgjennomsnittet inkluderer samtlige land, og at fagene er vektet mht normalen for siteringshyppighet. Resultatene fra denne gjennomgangen gjør det tydelig at det er utfordringer knyttet til å styrke den faglige kvaliteten i forskningssystemene i disse landene. Når det gjelder omfanget på forskningen har Tsjekkia på mange fagområder større volum i form av publiseringer enn det størrelsen på landet skulle tilsi. Det samme gjelder ikke for de andre landene. Utfordringen for disse landene er mao både knyttet til å få et omfang som er større på mange områder samt å forbedre kvaliteten i forskningen. Handel med de nye EU-landene Tabell 3 viser norsk eksport til enkelte av de nye EU-landene i 2002, i kroner og som andel av total eksport. Skips og oljesektoren er holdt utenfor. Totalt er disse landene mottagere av varer og tjenester tilsvarende 4,5 mrd kroner. Dette kan virke beskjedent, men eksporten til Polen er for eksempel på nivå med Russland og Irland og langt større enn norsk eksport til Sveits. I tillegg eksporterer Norge gass til Tsjekkia tilsvarende 2,6 mrd kroner og til Polen tilsvarende 500 mill kroner. Dette utgjør 5,2 prosent av den samlede norske eksporten av gass. Tabell 3: Norsk eksport til enkelte av de nye EU-landene i 2002 Mill kroner Prosent av total eksport Polen 2501 1,26 Tsjekkia 378,5 0,19 Ungarn 267,9 0,13 Baltikum 1391,3 0,70 Sum 4538,7 2,29 Norsk import fra disse landene er imidlertid langt større. Vi importerer varer og tjenester tilsvarende om lag 9,6 mrd kroner, som vist i tabell 4. Samlet sett er landenes betydning for kjøp av varer og tjenester i Norge på om lag samme nivå som for Italia. De fleste vest-europeiske landene er viktigere for norsk import enn de nye EU-landene hver for seg, men Polen og Baltikum er viktigere enn for eksempel

Sveits og Østerrike. I tillegg til det som inngår i tabell 3 importerte vi skip fra Polen til en verdi av 206 mill kroner i 2002. Dette tilsvarte 7,3 prosent av totale kjøp av skip i 2002. Tabell 4: Norsk import fra enkelte av de nye EU-landene i 2002 Mill kroner Prosent av total import Polen 3470 1,29 Tsjekkia 1990 0,74 Ungarn 1101 0,41 Baltikum 3026,1 1,13 Sum 9587,1 3,56 Implikasjoner for EØS-ordningen og utvidet forskningssamarbeid Norsk forskning skal delta internasjonalt fordi dette fremmer kvaliteten i forskningen. I tillegg skal norsk forskning delta internasjonalt fordi det gjennom dette kan gis bidrag til styrke kunnskapsutviklingen og dermed velferden i andre land. Dette er politisk fastsatte mål fra gjeldende forskningsmelding, strategi for Forskningsrådet og vil sannsynligvis inngå i den kommende forskningsmeldingen. I tråd med dette bør forskning inngå som del av EØS-finansieringsordningen. Det vil være tre mål som her skal innfris: - Utvikle kvalitet i FoU-systemet - Utforme samarbeidsordninger mellom institusjoner - Få fram forskning som styrker næringsliv og forvaltning De bibliometriske data som er benyttet i dette notatet viser tydelig at de nye EUlandene har betydelige utfordringer knyttet til kvaliteten i FoU-systemet. Forskningen har et beskjedent omfang, men har også betydelig mindre gjennomslag internasjonalt enn det som er gjennomsnittet for forskning i verden for øvrig. Norge har hatt lignende utfordringer, men de siste årene har det vært en markert kvalitetsheving for norsk forskning. Det er mulig at de nye EU-landene kan benytte midler på ordninger som har mye til felles med de ordninger som er etablert i Norge og som Norge igjen i stor grad har utviklet gjennom kontakt med andre land som Danmark (Sentre for fremragende forskning), UK og Sverige (indikatorbasert forskningsfinansiering ved universiteter og høyskoler) og Østerrike og Australia (Sentre for fremragende innovasjon). Det kan for eksempel være at det på enkelte områder kan etableres incentiver for samarbeid mellom norske Sentre for fremragende forskning og tilsvarende fagmiljøer i Polen. Det er allerede etablert en god del samarbeidsordninger mellom Norge og de nye EU-landene, for eksempel gjennom kulturavtalene. EØS-finansieringsordningene gir muligheter for å forsterke samarbeidet, samt gjøre dette mer basert på enkeltforskere og forskningsmiljøer ved å skape muligheter for forskning på områder som for eksempel faller utenfor de rammer som er lagt i EUs 6. rammeprogram. De nye EU-landene betrakter forskning som et virkemiddel for å realisere mål for nærings- og samfunnsutvikling. Dette er også i tråd med EUs Lisboa-strategi, og det vil være i tråd med de nye EU-landenes ønsker å få et samsvar mellom strategien som legges for EØS-ordningen og de betingelser som er gitt for andre overføringer

fra EU til disse landene. Midlene gjennom EØS-ordningen bør derfor, i samsvar med landenes ønsker, bindes til sentrale nærings- og samfunnsmessige mål. Et slikt mål vil for eksempel være knyttet til bærekraftig bruk av energi noe som vil passe med Forskningsrådets RENERGI-program. Også innenfor andre områder vil det være av betydning at det i Norge finnes programmer som matcher det de nye EU-landene ønsker å fremme gjennom EØS-ordningene. Når det gjelder tematiske innsatsområder vil dette i stor grad være opp til landene selv å fremme. Det Forskningsrådet kan bidra til er å finne en innretning på disse tematiske satsingene som gjør det mulig å bidra inn i samarbeid med de nye EUlandene. For å få dette til bør det etableres en kontakt mot UD og EØS-sekretariatet så snart det er utarbeidet MOU er for de ulike EU-landene.

Vedlegg: Fagprofil, publisering og sitering i utvalgte nye EU land CZECH REPUBLIC HUNGARY POLAND ESTONIA LATVIA LITHUANIA NORWAY Aktivitet Innflytelse Aktivitet Innflytelse Aktivitet Innflytelse Aktivitet Innflytelse Aktivitet Innflytelse Aktivitet Innflytelse Aktivitet Innflytelse Agricultural Sciences 2-3 2-2 -1-1 -3-1 -3-1 0-2 1 2 Biology & Biochemistry 1-3 1-2 0-3 0-2 -1-3 0-2 0-1 Chemistry 3-1 3-1 3-2 0 0 3-3 2-2 -2 0 Clinical Medicine -3 0-2 -1-3 -1-2 -1-3 -1-3 0 1 1 Computer Science -2-1 1-1 -2-2 -3-3 -2-2 2-3 -2 0 Ecology/Environment 0-2 -2-1 0-2 3 2 1-2 0-2 3 3 Economics & Business 3-3 -3-2 -3-1 -3-3 -3 3-3 -1 2-1 Education -3-3 -3 2-3 -2-3 -3-3 -3-3 0-2 0 Engineering -2 0-2 -1-1 -1-3 -1 3-2 1-1 -2 1 Geosciences 0-2 -2-1 -2-2 3-2 -3 3-2 1 3 1 Immunology -2-3 -1-2 -3-3 -1-1 -2-3 -2-1 2-1 Law -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 Materials Science 2-1 -2 0 2-2 -1 3 3-3 3-2 -3 0 Mathematics 2 0 3-1 3-1 -1-1 -2-3 3-1 -1 1 Microbiology 2-3 -1-1 -1-3 0-1 0-2 -1-1 0 0 Molecular Biology & Genetics -1-2 -1-2 -3-3 1-1 -2-2 -1-3 -1-1 Multidisciplinary -2-2 -2-1 -2-2 -1-2 -3-3 -2-3 -1 0 Neurosciences & Behavior -3-2 2-1 -2-3 0-2 -3-2 -3-1 0 0 Pharmacology -2-2 1-1 -1-2 -1-1 -3 3-2 -2-1 -1 Physics 3-1 1 0 3-1 1-1 3-2 3-2 -2 1 Plant & Animal Science 3-1 1-1 2-3 3 0-1 1 0-2 3 0 Psychology/Psychiatry -3-3 -3 1-3 -2 0-1 -3 3-3 -2 1-1 Social Sciences, general -3-3 -3-1 -3-2 0-1 -3-3 -2-3 1 0 Space Science 1-2 1 2 3 0 3-2 -3-3 3-3 -1-1 Indikatorene er basert på artikkelproduksjon og siteringshyppighet i femårsperioden 1999-2003. Forklaring til tabellen: se Indikatorrapporten 2003, s. 178, forklaring til tabell 4.1.3. 0=Verdensgjennomsnittet 1=10-30 pst over verdensgjennomsnittet 2=30-50 pst over verdensgjennomsnittet 3=50 pst og mer verdensgjennomsnittet -1=10-30 pst under verdensgjennomsnittet -2=30-50 pst under verdensgjennomsnittet -3=50 pst og mer under verdensgjennomsnittet