Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom



Like dokumenter
Kurs i Lindrende Behandling

Hvordan forstå atferdsmessige forandringer og kognitiv svikt ved demenssykdommer utfra en nevropedagogisk forståelsesramme? Hovedfokus på Huntingtons

Ditt medmenneske er her

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Forberedelse til første samtale

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Samarbeide med pårørende...?

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Matteangst. Maria van der Weijde, psykolog Hege Moberg, psykologspesialist

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Livskvalitet og mestring

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper.

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen?

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Kap. 1 Innledning... 19

Helsefremmende oppvekst

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Pårørende møter barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller far i kreft

De pårørendes behov i rehabiliteringsfasen 5. nov 2009

Boligsosial konferanse Akershus

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

når en du er glad i får brystkreft

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

Visdommen i følelsene dine

når en du er glad i får brystkreft

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Når en du er glad i får brystkreft

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Omsorg i livets siste fase.

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Voksne for Barn 2014

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Dalane seminaret

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Når foreldre strever Barn som pårørende

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Nina Strand. Bo Mathisen

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Når barn er pårørende

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

PSYKOLOGISK FLEKSIBILITET VEIEN VIDERE ETTER SKADE, TAP OG LIVSENDRING

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Hverdagsrehabilitering

Transkript:

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom Psykologspesialist Hilde Tyvoll Nasjonal Huntingtonskonferanse, 07.04.2016

Tilbud for personer med Huntingtons sykdom Nevropsykiatrisk spesialsykehjem Én utredningsplass, spesialisthelsetjenestenivå Poliklinisk tilbud Nevropsykiatrisk klinikk Ressurssenter i nasjonalt fagnettverk for kommunal pleie- og omsorgstjenester til personer med Huntington sykdom Regionalt fagnettverk for kommunal pleie-og omsorgstjenester til personer med Huntingtons sykdom

Pårørende Ektefelle/samboer/kjæreste Barn Forelder Risikoperson/ikke risikoperson Kan ta kontakt i alle faser av sykdommen Ofte rundt spesielt kritiske perioder Ulik type oppfølging (varighet/hyppighet) Voksne versus barn

Barn som pårørende Lovfestet rettigheter Leve med uforutsigbarhet Lojalitet Bekymring for både frisk og syk forelder

Metodisk Individuelt rettet - Krisebehandling her og nå-fokus; sikkerhet og muligheter - Eksistensiell tilnærming vekt på endring av eksistensielle vilkår - Kognitiv tilnærming vekt på tenkning, følelser og handling - Narrativ tilnærming Livshistoriefortelling - Dynamisk tilgang vekt på relasjoner - Nevropsykologisk tilnærming psykoedukasjon om sykdommen, lindrende behandlingstilbud, kjennskap til krisereaksjoner og muligheter for den pårørende

Krise og sorg Fire faser med forskjellig varighet: Sjokkfase (timer - få dager) Reaksjonsfase (dager - uker få måneder) Bearbeidingsfase (½ - ett år) Ny-orienteringsfase (etter ca. 1 år - ) Tidsperspektiv og reaksjoner i de enkelte faser vil være forskjellig fra person til person. Det er også vanlig at pårørende kan svinge mellom de ulike faser.

Reaksjoner hos den voksne pårørende Frykt for fremtiden Sinne Fortvilelse Depresjon/Angst/ Sorg Savn Håpløshet versus håp Tretthet

Sammensatte reaksjoner Fysiske reaksjoner Psykiske reaksjoner Kognitive reaksjoner

Dårligere fysisk helse Sosial isolasjon Økt Risiko Dårligere psykisk helse Finansiell byrde

Tema Hva er særlig vanskelig for den pårørende? Vanskelige og motstridende følelser på samme tid Særlig vansker knyttet til atferdsendringer, manglende innsikt og psykiske vansker hos den som er syk. Ny rollefordeling i parforholdet. Kommer vi til å fortsette å være sammen? Egenomsorg; å bevare egne krefter og glede Å ta innover seg sykdomsutviklingen.

Utvikling: Forandring eller endring mot et mål: Selvstendighet, økende evner, flere muligheter, modenhet, innsikt, frihet, vekst, modernisering, likhet, sikkerhet Fremskritt...

Utvikling Det vi er vant å forholde oss til Gjelder generelt i livet når man er frisk Også etter ervervede hjerneskader/andre typer skade i hjerne vil det være tanke om rehabilitering - bedring

Utvikling/Avvikling Progredierende hjernesykdommer, som ved Huntingtons sykdom Til tross for massiv hjelp, læring, lindring, støtte og oppbakking skjer det en stadig progresjon i sykdommen stadig fallende funksjonsnivå

Forståelse av håp og utvikling hos pårørende Platåer, midlertidige fremskritt og fall i funksjonsnivå hos den syke

Vanskelige tanker Uansett hvor mye man gjør, fortsetter sykdommen å progrediere/utvikle seg. Vanskelig å føle at man lykkes med det man gjør; noe som gir en glede og energi Vanskelig å oppleve at man er god nok; når det man gjør, ikke hjelper over tid. Er jeg god nok som ektefelle/forelder/søster/bror/barn?

For pårørende er det viktig Å ha noen som er der ; møte forståelse, trøst, hjelp Dersom man ønsker: tett samarbeid med personale/annet hjelpeapparat. Dersom man ønsker; få begrenset med informasjon. Hva er best FOR MEG? Holde fast ved gode opplevelser som skjer nå Holde fast ved gode opplevelser man har hatt

Fall i funksjonsnivå Avvikling Død Krisereaksjoner Vanskelig for mennesker å godta avvikling Frustrasjon osv. Vanskelig å arbeide med i fall i funksjonsnivå, avvikling, død, pårørendes krisereaksjoner, frustrasjoner osv.

Forståelse av reaksjoner hos pårørende Tanker Hvorfor gjør de ikke slik? Hvorfor forstår de ikke? Kropp Hodepine Tretthet Følelser Frustrasjon Sliten Avmakt Sinne Handling Har ønsker Bebreider Stiller spørsmål blander seg

Personalets oppgaver Retter seg både mot den progredierende prosess hos den syke og pårørende sine reaksjoner Personalet skal både bære og romme mange vanskelige symptomer hos den syke og vanskelige reaksjoner hos den pårørende Innstille seg på noe man ikke vet hva er/hva som kommer Innstille seg på kortvarig suksess, aldri varig

Tema hos personale Parallell-prosess med de pårørende? Uansett hva man gjør, progredierer sykdommen fortsatt Vanskeligere å oppleve suksess med det man gjør, glede og energi Vanskelig å føle at man er god nok, når det man gjør ikke hjelper over tid, - det nedadgående funksjonsnivået fortsetter Er jeg god nok som personale/fagperson?

Personalmessig er det viktig med Høy faglig kompetanse Kolleger som rommer mye Dyktige ledere Veiledning med fokus på både sak og opplevelser av vanskelige følelser i jobben. Teammøter/personalmøter for hyppig kollegial sparring og snakk om strategier Mulighet for å kunne koble ut innimellom

Beskyttende faktorer for pårørende God relasjon før sykdom Godt familie- og sosialt nettverk Psykososial behandling Kunnskap om sykdommen Gode kommunikasjonsevner Gode problemløsningsevner Gode mestringsevner Evne til åpenhet og å søke hjelp

Takk til Lona Bjerre Andersen for inspirasjon - og fri bruk av plansjer Og takk til dere som har hørt på!