Miljøverndepartementet notat Om behovet for etablering av en overordnet samhandlingsplattform for IKT som skal sikre bedre kommunikasjon og samhandling i bygg- og anleggsnæringen Dagens situasjon, behovet for et løft Bygg- og anleggsnæringen er i større grad enn mange andre fastlandsbaserte næringer preget av komplekse tverrfaglige prosesser og løsninger. For å lykkes med et godt sluttresultat, er det nødvendig med god kommunikasjon og koordinering mellom aktørene, ikke minst når det gjelder dataflyten i byggeprosjektet fra planleggingen starter til tiltaket går over i en drifts- og vedlikeholdsfase. Behovet for god koordinering og samhandling er gjennomgående i hele næringen. Selv i små byggeprosjekter kan det være så mange som ti eller flere fag representert innen prosjektering og utførelse. I større prosjekter er det langt flere. En skulle tro at IKT-teknologi (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) brukes i stor utstrekning i næringen nettopp for å håndtere denne tverrfaglige kompleksiteten og behovet for koordinering og samhandling. I stedet er det slik at IKT-løsningene stort sett håndterer eget fag, dvs. at de bare i liten grad underbygger behovet for effektiv kommunikasjon og samhandling mellom fagene. En rørlegger kan ha et IKT-system basert på en type datamodell og objektbibliotek, en arkitekt et annet og ventilasjonsleverandøren et tredje. Mye verdifull informasjon fra tiltakets prosjekterings- og utførelsesfase går dessuten tapt for ettertiden. Aktørene i byggog anleggsnæringen oppbevarer ofte ikke informasjonen i lengre tid enn nødvendig, og tiltakshaver har som regel ikke forutsetninger og forståelse for viktigheten av å ta vare på data om bygningskonstruksjon og tekniske installasjoner med tanke på senere bruk. Slike data vil for eksempel kunne være svært nyttige både i forhold til drift, vedlikehold og renovering av tiltaket. Mye av informasjonen som utveksles mellom aktørene i bygg- og anleggsnæringen i dag er basert på uintelligente data, dvs. at informasjonen bare i mindre grad er objektbasert i form av vektoriserte data. Dette fører til at den som mottar data fra andre aktører i næringen må omprosjektere eller gjøre tilpasninger for å få datagrunnlaget til å passe inn i egnet (tilgrensende) prosjekteringsunderlag. Mange prosjekt er i realiteten papirbasert selv om man bruker IKT i kommunikasjonen. Dokumentene sendes rett nok via e-post til andre aktører i prosjektet, men nytteverdien av informasjonen er svært begrenset for mottakeren fordi man for eksempel bruker pdf-format. Slik død informasjon bygger ikke opp under behovet for effektiv samhandling og enkel viderebruk. I store og krevende byggeprosjekter er det etter hvert blitt vanlig å bruke avansert prosjekteringsverktøy og utveksle informasjon mellom fagene i form av vektorbaserte data. Aktørene klarer dermed i større eller mindre grad å utnytte mulighetene teknologien gir. Dette gir seg bl.a. utslag i økt samhandling ved at data fra prosjekteringsunderlaget f.eks. kan bli gjenbrukt i produksjonsunderlaget for den utførende. 1
Bruken av bransjerettede systemer som GIS (geografiske informasjonssystemer), NIS (ledningsinformasjonssystemer), og prosjekterings- og konstruksjonsverktøy som DAK (Data Assistert Konstruksjon), har utviklet seg over relativt mange år og er fortsatt i utvikling. Bruken av BIM (bygningsinformasjonsmodellering) er nå i rask fremmarsj. Dette skyldes ikke minst at en del større offentlige byggherrer som Statens vegvesen og Statsbygg i den senere tid har begynt å kreve at aktørene som leverer prosjekteringsunderlag til store offentlige byggeprosjekter skal basere dokumentasjon på BIM. BIM har et stort utviklingspotesial både når det gjelder teknisk innhold, utbredelse, nytteverdig og kvalitetssikring av det planlagte tiltaket. På geodataområdet benyttes i dag SOSI-standarden ved etablering og utveksling av data (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon). Standarden har eksistert siden 1987 og har stor utbredelse i Norge, både i offentlig og privat sektor. Samtidig skjer det en gradvis overgang mot GML (Geography Markup Language) som er en norsk standard (NS-EN ISO 19136). De fagbaserte IKT-systemene som er i bruk i bygg- og anleggsnæringen i dag er etablert på ulike IKT-plattformer. For å bygge bruer mellom de ulike programmer og IKT-systemer, har man i mange år - bl.a. på geodataområdet - benyttet seg av standardiserte modeller og utvekslingsformat. Disse fungerer uavhengig av systemplattform, men forutsetter ofte konvertering av datagrunnlag både før og etter utvekslingen har funnet sted. Slik fram-ogtilbakekonvertering kan gi grunnlag for mange feilkilder. Verdien av data som sendes fra et system til et annet, kan følgelig bli redusert om man ikke tar høyde for mulige feilkilder. Et viktig utgangspunkt for å lykkes med en god datautveksling, er å modellere med godt definerte og standardiserte objekter og et fullverdig utvekslingsformat. Visjon Et eksempel på optimal dataflyt og samhandling mellom aktørene i bygg- og anleggsnæringen, ville være der en ved bruk av standard utvekslingsformater og spørregrensesnitt sørger for at kart, eiendoms- og temadata, som ligger lagret i strukturerte databaser som en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen, enkelt kan gjenbrukes i arkitektens prosjekteringsunderlag, og videre derfra inn i underlagsmaterialet for byggesaksbehandlingen. Datagrunnlaget skal kunne flyte videre inn i tilgrensende fagområders prosjekteringsunderlag, og derfra videre direkte fra de prosjekterende fagsystemer inn i produksjonsunderlaget for de utførende. Til sist bør det være mulig å overføre relevante data til den som er ansvarlig for drift- og vedlikehold av byggetiltaket. Det er et viktig siktemål at as built data enkelt skal kunne gjenbrukes og gå inn i prosjekteringsfasen for nye anlegg. En forenklet representasjon data fra byggeprosjektet bør dessuten tilbakeføres til kartgrunnlaget, slik at dette i størst mulig grad holdes oppdatert. Det er dessuten en viktig forutsetning at hele dataflyten i verdikjeden skal kunne skje uten tap av viktige dataelementer som kan være til nytte for andre i verdikjeden, og at de ulike dataelementene er gjenkjennelig hos mottakeren. I noen grad ser vi en slik avansert samhandling i prosjekter i dag, men det er fortsatt langt frem til at mulighetene kan bli fullt utnyttet i hele bygg- og anleggsnæringen. Vi ser at IKT er viktig for næringen. Det bør derfor være en visjon at det skal etableres en overordnet samhandlingsplattform som gjøre det mulig å få en dataflyt som støtter opp under en effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon i alle deler av byggeprosessen. Visjonen innbefatter hele verdikjeden, dvs. i plandelen, i byggesaken, i prosjekterings- og utførelsesfasen, samt i drift- og vedlikeholdsfasen etter sluttføringen av prosessen. Vi mener at mest mulig av informasjonen som etableres i forbindelse med et planlagt byggetiltak, så 2
enkelt som mulig skal kunne utveksles og viderebrukes i andre fagområder uten tap av kvalitet. For å få dette til, må den overordnede samhandlingsplattformen i praksis omfatte utveksling av objektbasert informasjon om bygningskonstruksjon, anlegg og installasjoner (infrastruktur) over eller under bakken, samt kart-, eiendoms- og temainformasjon som inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen og ledningsdata og annen data om teknisk infrastruktur fra private databaser. Plattformen må også ta høyde for etablering av standardiserte spørringer (kall) mot databasesystemer for utvekling av data mellom ulike systemer. Den overordnede plattformen skal ikke behøve å gjøre endringer i hvor data lagres, men de som sitter på data skal i større grad måtte ta ansvar for å strukturere dem med tanke på gjenbruk og tilgjengeliggjøring for andre på standardisert måte. Informasjon som det er naturlig å la bli omfattet av den overordnete samhandlingsplattformen er: a) Informasjon om tiltaket som er lagret hos tiltakshaver eller dennes aktør (konsulent/entreprenør). Dette vil omfatte: situasjonskart analyse- og prosjekteringsunderlag (tegninger, spesifikasjoner, beregninger) produksjonsunderlag for utførelsen styrings- og kontrolldokumentasjon drifts- og vedlikeholdsinformasjon b) Informasjon om tiltaket som er lagret hos plan- og byggesaksmyndigheten. Dette vil omfatte: søknadsblanketter, nabovarsel, ansvarsoppgave, ansvarsrett, kontrollerklæringer m.v. situasjonsplan (tiltakets plassering og arealdisponering) og terrengprofil (eksisterende og ny situasjon på tomten) tegninger som viser plan, snitt og fasader før utførelse, og tegninger as-built c) Tiltaksrelevant Informasjon lagret i offentlige strukturerte databaser. Dette vil omfatte: kart- og eiendomsinformasjon (basis geodata) i den nasjonale geografiske infrastrukturen (herunder det offentlige kartgrunnlaget etter pbl. 2-1) temainformasjon i den nasjonale geografiske infrastrukturen andre typer offentlig registerinformasjon (folkeregister, foretaksregister m.m.) d) Tiltaksrelevant informasjon lagret i private strukturerte databaser. Dette vil omfatte: informasjon om infrastrukturanlegg over eller under bakken (rør, kabler, ledninger, master m.m.) Tiltak Aktuelle tiltak i forbindelse med etableringen av en overordnet samhandlingsplattform for bygg- og anleggsnæringen: Bidra til standardisering på tvers av fagområdene ved hjelp av konseptuel datamodellering hvor de involverte parter blir enige om felles begreper, objekttyper, dataelementer, kodelister mv. Bidra til å videreutvikle standardiserte utvekslingsformater for data som kan brukes i IT-verktøyene i de ulike fagmiljøene. 3
Bidra til utvikling av standard for elektronisk samhandling mellom bygg- og anleggsnæringens IKT-systemer og strukturerte databaser både offentlig eller privat sektor. Legge til rette for forskning der standardisering ikke er tilstrekkelig for å få til en effektiv samhandling og dataflyt mellom viktige IKT-systemer av betydning for byggog anleggsnæringen. Bidra til at det eksisterer regimer for bærekraftig vedlikehold av standardene. Sørge for at standardiseringsarbeidet så langt det er mulig bygger på åpne standarder. Sørge for at Statens bygningstekniske etat, Statens kartverk og Standard Norge er aktive pådrivere i det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet for en best mulig harmonisering av standarder av betydning for bygg- og anleggsnæringen. Vurdere om det kan legges til rette for gjenbruk av data om det ferdig bygde tiltaket ved at slike data helt eller delvis legges inn i offentlige strukturerte databaser i den nasjonale geografiske infrastrukturen. Særlig gjelder det data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. Vurdere om informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, samt tematiske geodata, skal være en del av det offentlige kartgrunnlaget etter plan- og bygningsloven 2-1. Etablere en organisatorisk samhandlingsplattform mellom bygg- og anleggsnæringen og relevante offentlige instanser for å koordinere arbeidet med å etablere og vedlikeholde en overordnet samhandlingsplattform for IKT-systemer i bygg- og anleggsnæringen. Sørge for at de store offentlige byggherrene bruker sin rolle som bestiller for å få dataflyten i byggeprosjektene til å følge prinsippene i den overordnede samhandlingsplattformen. Arbeide for at data som omfattes av samhandlingsplattformen forvaltes på en omforent måte og blir gjort tilgjengelig for brukerne på en hensiktmessig måte gjennom standardiserte innsyns- og nedlastingsløsninger. MD 15.3.2011, sist rev. 13.10.2011. Saksbehandler: Seniorrådgiver Magnar Danielsen, md@md.dep.no 4
5