Noen tanker om behovet for en overordnet samhandlingsarkitektur for bygge- og anleggsnæringen Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet

Transkript

1 Noen tanker om behovet for en overordnet samhandlingsarkitektur for bygge og anleggsnæringen Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet Innlegg under workshop om samordning av ledninger i grunnen 21. juni 2011, Næringslivets hus, Oslo

2 Noen problemstillinger Behovet for god koordinering og samhandling er gjennomgående i hele næringen, men her er det store mangler. IKTløsningene håndterer stort sett kun eget fag, dvs. at IKT bare i liten grad underbygger behovet for effektiv kommunikasjon og samhandling mellom fagene. Mye verdifull informasjon fra tiltakets prosjekterings og utførelsesfase går dessverre tapt for ettertiden. Aktørene i bygg og anleggsnæringen oppbevarer ikke informasjonen i lengre tid enn nødvendig. Tiltakshaver har som regel ikke forutsetninger og forståelse for viktigheten av å ta vare på data om bygningskonstruksjon og tekniske installasjoner med tanke på senere bruk. Mye av informasjonen som utveksles mellom aktørene i byggog anleggsnæringen i dag er basert på uintelligente data, dvs. at informasjonen bare i mindre grad er objektbasert i form av vektoriserte data. Data som finnes er bygger på ulik programvare og med ulike objektbiblioteker. Samme type objekt kan være beskrevet på høyst ulike måter. 2 Miljøverndepartementet

3 Noen problemstillinger Data sendes som epost, og lite utveksling av data basert på kommunikasjon maskintilmaskin. Mange prosjekter er i realiteten papirbasert selv om man bruker IKT i kommunikasjonen. Pdfformatet er ikke elektronisk kommunikasjon i moderne forstand. Gjenbruksverdien er lik null. Slik død informasjon bygger ikke opp under behovet for effektiv samhandling og enkel viderebruk. I store og krevende byggeprosjekter er det etter hvert blitt vanlig å bruke avansert prosjekteringsverktøy og utveksle informasjon mellom fagene i form av vektorbaserte data. Men fordi man opererer med ulike formater og objektbiblioteker må den som mottar data fra andre i byggeog anleggsnæringen omprosjektere eller gjøre tilpasninger for å få datagrunnlaget til å passe inn i egnet prosjekteringsunderlag. Selv om man bruker anerkjente utveklingsformater, må data ofte konverteres både før og etter utveklingen har funnet sted, og data går dermed tapt på vegen. 3 Miljøverndepartementet

4 Visjonen Optimal dataflyt og samhandling mellom aktørene i bygg og anleggsnæringen skjer ved bruk av standard utvekslingsformater. Standardiserte spørregrensesnitt sørger for at kart, eiendoms og temadata, som ligger lagret i strukturerte databaser som en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen, enkelt kan gjenbrukes i arkitektens prosjekteringsunderlag, og videre derfra inn i underlagsmaterialet for byggesaksbehandlingen. Objektkatalogene er harmonisert. Et objekt i byggverk er likt beskrevet som samme objekt i annen infrastruktur. Datagrunnlaget flyter lett videre inn i tilgrensende fagområders prosjekteringsunderlag, og derfra videre direkte fra de prosjekterende fagsystemer inn i produksjonsunderlaget for de utførende. Relevante data overføres deretter til den som er ansvarlig for driftog vedlikehold av byggetiltaket. En forenklet representasjon av data fra byggeprosjektet tilbakeføres kommunen og legges inn i det offentlige kartgrunnlaget og byggesaksarkivet. 4 Miljøverndepartementet

5 Overordnet samhandlingsarkitektur Basis kartdata Temadata Matrikkel Veg Jernbane Metro Sporveg Flyplass Luftledning Bygning/ BIM Ledninger i grunnen Planinfo Vann Avløp Strøm Ekom Fjernvarme Gass Boss 5 Miljøverndepartementet

6 Veien videre Etablere et forprosjekt Strategisk samarbeid med andre departementer, KS, buildingsmart Norge og Fremtidens byer. Andre? Søke finansiering fra Innovasjon Norge. Andre? Naturlig å starte med harmonisering av objektkataloger for Ledninger i grunnen og BIM. 6 Miljøverndepartementet

7 Takk for oppmerksomheten! 7 Miljøverndepartementet