Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1 Forutsetninger Etter at Mattilsynet ga dispensasjon fra 20 i akvakulturdriftsforskriften og tillot Polar Seafood AS å benytte triploid rogn i sin produksjon i 2015 har MarinHelse AS har ved undertegnede fulgt utviklingen av det triploide rogninnlegget på anlegget i Båtsfjord. Som en forutsetning for bruken av triploid rogn ble det lagt inn klare føringer knyttet til selve produksjonen med tanke på dokumentasjon av fiskens utvikling med hovedfokus på kjente utfordringer knyttet til tidligere erfaringer med triploid materiale. Polar Seafood AS skulle sammen med en uhildet faginstans, i dette tilfellet MarinHelse AS, etablere et eget system for oppfølgingen av denne fisken som skulle kvalitetssikres av Havforskningsinstituttet. Mattilsynet stilte som en forutsetning for dispensasjonen at oppfølgingen måtte knyttes til en vitenskapelig institusjon slik at erfaringene kunne dokumenteres etter anerkjente vitenskapelige metoder og offentliggjøres slik at resultatene ville bidra til å gi informasjon om denne typen oppdrett. Ved det første innlegget i anlegget som ble satt inn i drift allerede i 2013 var det ennå ikke etablert noen forståelse for at bruken av triploid rogn ble sett på som et forsøk og måtte underlegges regulære forskningskrav, slik at dette innlegget ble i starten fulgt opp på vanlig måte men med et noe større fokus på triploide utfordringer etter hvert som ny kunnskap ble etablert. Derfor er erfaringene fra dette første innsettet også fulgt i tråd med de nye retningslinjene som ble etablert under oppfølgingen av det siste triploide innlegget som ble lagt inn i mars måned i 2015. Disse registreringene er etablert i det nye rammeverket for oppfølging og vil utgjøre første delrapport for oppfølgingen av denne fisken etter sjøsetting i mai 2016. Når det gjelder oppfølgingen av triploid fisk i ferskvannsfasen ble det på bakgrunn av erfaringer gjort i 2014 og 2015 ble det gjort endringer knyttet til det valgte kontrollsystemet fra Havforskningsinstituttet med egnede kontrollparametre som skulle forsøkes benyttet på yngel. Dette såkalte SWIM-skjemaet var tidligere benyttet til oppfølging av triploid fisk i sjø og ble i denne sammenhengen kun overført til denne oppfølgingen i ferskvannsfasen uten noen justeringer. Gjennom første del av utviklingen av dette andre triploide innlegget ble det klart at det opprinnelige SWIMskjemaet ikke egnet seg til oppfølgingen av liten yngel og hadde behov for en modifisering i tråd med de funn og erfaringer som ble gjort i første fase. Det ble derfor i samråd med Havforskningsinstituttets representant Per Gunnar Fjelldal besluttet å endre skjemaet og i tillegg justere den typen rapportering i tråd med skjemaet som var avtalt i utgangspunktet. Selve dokumentasjonen av utviklingen til den triploide fisken var et hovedpunkt i dispensasjonssøknaden og ifølge den opprinnelige søknaden skulle det fra Polar Seafood AS leveres delrapporter på følgende tidspunkt: -Delrapport 1: Første delrapport etter rogn-, plommesekk og startfase yngel Delrapport 2: Delrapport etter 4 måneder i vekstfase. Delrapport 3: Delrapport etter andre vekstsesong inkludert vaksinering Rapport 4 : Sluttrapport etter vinterperiode frem til planlagt utsett når fisken når 100 gram med oppsummerende kommentarer. Siden de første erfaringene fra produksjonsfasen fra innlegg av rogn frem til 20 gram ikke passet til det etablerte SWIM-skjemaet, falt grunnlaget for HI sin medvirkning i denne delrapporten bort. Underveis i denne prosessen ble det gjort endringer på SWIM-skjemaet og samtidig besluttet at SWIM-skjemaene kun skulle benyttes fra 20 grams størrelse og oppover. Hovedårsaken til denne endringen var at de fleste av de kjente risikoområdene enten ikke oppstår i ferskvannsfasen eller hovedsakelig utvikles etter en tids 1
vekst. Dette innebar altså at Delrapport 1 og 2 ble slått sammen til en rapport og at denne ble tilvirket uten HI sin direkte involvering, men at den ble med som et selvstendig grunnlag for den «nye»2. delrapport og gjort tilgjengelig for HI. Følgende forandringer skulle spesielt undersøkes i ferskvannsfasen; Dr = Deformitet i ryggrad Dk = Deformitet kjeve K = Katarakt / hinne over øye S = Skinnhelse eller finneskader Det ble besluttet at det var mer formålstjenlig at fokuset på de yngre stadiene skulle være på dødsårsaker og dødelighetsutviklingen generelt siden de registreringene på dødsårsaker som var gjort av andre settefiskanlegg og MarinHelse AS så langt indikerte svært liten avgang av fisk som hadde en dødsårsak som entydig kunne knyttes til triploidiseringen. Det første store uttaket av fisk for kontroll gjennom SWIM-skjemaet skulle være ved utkast knyttet til vaksinering hvis ikke den rutinemessige lytekontrollen avdekket noe annet og disse registreringene skulle lemmes inn i 2. delrapport. 3. og siste rapport ville da fokusere på perioden etter vaksinering og frem til sjøsetting og komplementere rapporteringen. Fremtidig rapportering i ferskvannsfasen: Delrapport 1: Første delrapport etter rogn-, plommesekk og startfase yngel frem til 20 gram størrelse Delrapport 2: Fra 20 grams størrelse og frem til vaksinering, inkludert uttak av 200 fisk knyttet til utkast ved vaksinering. Bruk av SWIM1.1 Ferskvann Delrapport 3: Fra vaksinering frem til sjøsetting med uttak av 100 fisk rett før sjøsetting i tråd med SWIM 1.1 Ferskvann Rapport 4: Oppsummerende rapport på innleggsnivå Innlegg 2015 G1 Grunndata Generasjon, innlegg 2015 G1 Mottatt dato 25.03.2015 Stamfiskanlegg Erfjord Stamfisk AS Antall rognkorn levert 1 587 150 Stamme SalmoBreed, QTL-IPN, Antall rognkorn per liter 6100 Triploid Førsteinntrykk Forøket avgang relatert Antall dager til 1 gram til vanlig rogn Antall liter levert 260 Død. rognstadiet 208 051, 13,11 % Dato, døgngrader, T Dato DG Temp Opprensking (destruert) Innsett 25.03.15 360 5,0 Død. plommesekkstadiet 416 319, 26,23 % Klekking 08.06.15 1,1-3,0 Død. startfôring (4 uker) 125 700, 7,92 % Startfôring 10.08.15 10-12 Total dødelighet startfase 750 070, 47,26 % Den aktuelle fisken ble satt inn i anlegget den 26. mars 2015 og bestod av totalt 1 587 150 rognkorn fra rognleverandøren SalmoBreed. Hovedinntrykket ved mottak av rogna var at det var forøket avgang i forhold til vanlige diploide innlegg og at det var mer sopp på rogna den 2
første tiden etter levering. Siden rogna ble lagt inn på 1 grad og vanntemperaturene økte svært sakte strakk både rognfasen og plommesekkfasen seg svært langt ut i tid. Det gikk ut 200 000 individer før klekkingen var ferdig. Generell lav vitalitet grunnet trykksettingen rett i etterkant av befruktning hos rognleverandør anses å være årsaken. Det kan se ut som om mye yngel prøver å klekke før tiden og blir hengende i egget halvveis klekket og dør. Oksygennivåene har blitt holdt opp mot 100 % hele tiden slik at det er vanskelig å se hva som kunne vært gjort annerledes. Det som har skilt Polar Seafood sin klekkeprosess fra andre er at den har foregått på lave temperaturer og slik dratt ganske langt ut i tid. Dette skulle egentlig være et pluss for triploid materiale slik at vi finner ikke at dette heller kan forklare avgangen på noen annen måte enn at det er den generelle livskraften til triploid materiale som i denne fasen av produksjonen er for lav i forhold til diploide innlegg. I de verste bakkene som denne over døde det rundt 750 for dagen og dette var selvfølgelig alt for mye. Som vi kan se på bildet over til høyre, er det mange som dør idet de skal klekke og de kommer seg ikke helt ut av rognkornet. Dødeligheten økte på grunn av dette etter at klekkingen startet. Da man var halvveis i klekkingen var det ennå bare rundt 2 grader på vannet. Etter at fisken var klekket fortsatte dødeligheten på plommesekkstadiet og alle var bakker var rammet, men noen bakker mer enn andre. I denne perioden var det en betydelig økning på grunn av at det la seg noe død yngel som hadde klekket og falt ned i turfen under klekkeristen og sperret for fritt vann med oksygen. Etterhvert ble ristene fjernet og det var enklere å røkte men dødeligheten fortsatt og det ble vanskelig å fjerne den døde yngelen siden den satt seg fast i astroturfen. På bare 10 dager gikk det ut 60 000 fisk i juni måned, alt for høyt på dette stadiet. Klekkingen var ikke over før i juni måned og det innebar at klekkingen hadde tatt over 2 måneder. Dette innlegget stod på råvannstemperaturer fra 1-3 grader siden innsett i mars og dette var svært uheldig for produksjonen. Med en slik utstrakt klekking over lang tid ville anlegget få problemer med at ikke alle plommesekker var oppbrukte når man var nødt til å starte fôringen. Av alle triploid-innlegg i regionen i år var dette det med klart høyest avgang frem til plommesekkstadiet. Når det gjelder plommesekkyngelen så gikk det ut over 100 000 yngel både i mai og juni måned og først i juni gikk dødeligheten noe ned. Det var på dette stadiet en stor del deformert fisk og svak fisk som gikk ut. 3
2015 G (Tri) 7,99 6,46 3,07 1,25 MARS APRIL MAI JUNI Vanntemperaturene var i juli oppe i 4,8 grader. Det så stort sett flott ut i samtlige bakker og renner i denne perioden sett bort fra noen få som vi kan se bildet av under til høyre. Det så ut til å roe seg med dødeligheten i juli, og de fleste bakkene så ut som denne til venstre over. Noen få bakker hadde litt avgang ennå, og her så vi alle typer deformiteter og andre skavanker. 4
Normal yngel med normal plommesekk. Det er variasjon i absorpsjonsgrad, og det var på dette tidspunktet vanskelig å gi noen klare anbefalinger knyttet til oppstart av fôring. En rekke skavanker og deformiteter på den svake yngelen noe som vi også for øvrig finner på vanlige diploide innlegg. Plommesekkvattersott og siamesiske tvillinger. Ingen har dessverre livets rett. 5
Denne med ryggradsdeformitet vil heller ikke klare å overleve. I Båtsfjord hadde dødeligheten i startfasen av produksjonen vedvart mye lengre enn i andre anlegg og det var ikke tvil om at yngelen i tillegg til å være beheftet med en del deformiteter også var plaget av en generell lav vitalitet i rogn og plommesekkfasen. Vi antok den forsinkede klekkingen på lave vanntemperaturer kunne spille inn negativt for rogn- og plommesekkutviklingen da dette er det eneste som skiller rogna i Båtsfjord fra de øvrige, men vi er langt fra sikre. Til nå hadde man registrert over 300 000 død yngel eller rundt 20 % av innlegget. Nå var det heldigvis tegn til at dødeligheten avtok betydelig og dette var bra og vi så ikke noe unormalt innslag av deformert fisk blant den som da var igjen. Vi stod imidlertid foran en kritisk fase og den het startfôring. Juli måned ga oss et etterlengtet dropp i dødeligheten i klekkeriet og de siste tre ukene i juli døde det knapt fisk. De første ti dagene gikk det ut knappe 23 000 yngel og vi endte opp på 24 449 fisk eller 1,88 % totalt for juli måned. Dette var positivt for utviklingen fremover. Vi forventet imidlertid et noe høyere avgangstall rett etter oppstart av fôringen når de ukurante individene nødvendigvis falt hurtigere ifra. Over 300 000 individer var da registrert gått tapt siden innlegg, noe som var alt for høyt. Den 5. august ble yngelen flyttet over til startfôringskarene og det ble funnet at mye død yngel som lå på bunnen av astroturfen og denne var det vanskelig å tallfeste. Men at dødeligheten hadde vært mye høyere enn det vi hadde registrert så langt var helt tydelig. 10. august startet vi fôringen. Man fikk ikke det temperaturløftet som man hadde håpet på etter overføringen. Fisken løftet seg ikke noe spesielt i starten, men etter 5 dager kom den gradvis opp. Fôringen ble startet den 10. august med automat og da hadde man lav vannstand. Denne ble først løftet 3 uker etter oppstart av fôring. Den første uka etter flytting ble det plukket ut rundt 30 000 døde individer og man antar at flesteparten av disse stammet fra klekkeriet. Det var ingen stor spiseaktivitet i starten og man mente at den spiste mer ned mot karbunnen enn oppe. Det har hele tiden siden oppstart av fôring vært en redusert selvrensning av karene. Slik at rengjøring av karene har vært nødvendig hver eneste dag. Det virket som om fisken ikke spiste fôret i starten og spyttet det ofte ut. Dødeligheten var stabil gjennom hele denne første perioden men det har altså kun vært fisk som ikke har kommet på fôr som har dødd. 6
Den aller svakeste fisken rotet opp ved vannspeilet i denne perioden. Ikke all yngel utviklet seg som ønsket etter oppstart av fôring Vi mistet over 125 000 yngel fra den ble flyttet til startfôringskarene og de neste 4 ukene. De aller fleste av disse hadde aldri tatt til seg næring. Undersøkelsene gjort på det tidspunktet avdekket store forskjeller i størrelse og hold og at man kom til å miste noen flere før det stoppet opp, noe avhengig av hvilket karmiljø man klarte å gi fisken fremover. Det døde rundt 6000 i uka totalt på alle de fem karene i starten av oktober, uka etter var det 1500 og etter enda en uke var man nede på 800, Det var i denne fasen er ikke småfisk som døde, nå døde det helt tilfeldig fisk og det var ingen kar som skilte seg spesielt ut. 7
Relativ normal fasong på alle individer uansett størrelse. Gjellene var irriterte men vi kunne ikke finne gjelleparasitter. Alle var på fôr Ut fra nedtappingen av et kar i oktober så det ikke ut til at det var mye småfisk igjen i karene og dette var på mange måter positivt, men på en måte litt skummelt, da det kunne innebære at vi hadde mye mindre fisk i antall i karene enn det vi hadde registrert. Bare det faktum at fisken vokste mye bedre enn den mengden fôr den ble gitt, var noe urovekkende i en slik sammenheng. Mye fin parr. Ingen avvik innvendig. I desember ble fisken sortert, flyttet og talt og mistankene om et mindre antall overlevende enn det vi hadde registrert ble bekreftet. Vi satt etter tellingen igjen med 300 000 mindre individer totalt enn det vi hadde registrert gått ut. Dødeligheten avtok gradvis i etterkant av håndteringen i desember og det var for det meste småfisk som gikk ut. Vi fant at dødelighetsutviklingen endelig hadde havnet ned på et nivå som kunne sammenlignes med lignede innlegg i regionen. 8
2015 G (Tri) 7,99 8,32 6,46 5,83 3,07 1,88 1,25 0,8 0,62 MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Over ser vi registrert dødelighet på denne gruppen fra innsett i mars og denne viser utfordringene frem til september måned når de første ukene av startfôringen var over. Det viste seg altså i ettertid at vi hadde mistet atskillig mer fisk i plommesekkfasen enn det vi antok på mistanke. Først i desember måned var vi altså nede på et normalt nivå. Den resterende yngelen som står i anlegget er stort sett en flott yngel som alle er på fôr. Det er ennå et lite innslag av ukurant fisk blant småsorteringen, men denne skal fjernes etter hvert som fiskegruppen blir sortert ytterligere. 9
Per Anton Sæther Akvaveterinær MarinHelse AS 10