1 Forord I Nasjonal transportplan og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei er det lagt føringer for bruk av trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner, og "Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen" (vegsikkerhetsforskriften) stiller krav til gjennomføring av trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner for det transeuropeiske veinettet (TEN-T-veinettet) i Norge. Håndboka beskriver Statens vegvesens system for trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjon) av vei- og trafikkplaner og trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjon) av veier og veianlegg. Vegsikkerhetsforskriften definerer arbeidsmetodene slik: "TS-revisjon er en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetskontroll av utformingsmessige egenskaper ved et veiprosjekt, som omfatter alle faser fra prosjektering til innledende bruk." "Sikkerhetsinspeksjon er en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av mangler som av sikkerhetsårsaker krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak." Dette er systematiske arbeidsmetoder som bidrar til sikrere veier og veitrafikk og kan benyttes av alle veieiere. Denne håndboka bygger på og erstatter Håndbok 222 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner fra 2005, Håndbok 249 Sykkelveginspeksjoner fra 2004 og temaveileder for trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner av arbeid på og ved vei (høringsutkast 2010). Håndboka tar som utgangspunkt at universell utforming skal ivaretas i alle ledd når infrastruktur planlegges, bygges, driftes og vedlikeholdes. I tillegg til å beskrive den generelle framgangsmåten for TS-revisjon og TSinspeksjon, beskrives temainspeksjoner for sykkelruter og for arbeid på og ved vei. Statens vegvesen skal være pådriver og spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til andre aktører, og håndboka kan være et nyttig redskap i arbeidet for å gjøre sykling til en tryggere og mer attraktiv transportform. Håndboka er primært rettet mot de som vil være direkte involvert i prosessen med TS-revisjoner og TS-inspeksjoner: Systemeier: Vegdirektør, regiondirektør, avdelingsdirektør, veiavdelinger estiller av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner som også er ansvarlig for oppfølging av disse. TS-revisorer som skal utføre TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. Deltakere i revisjons- og inspeksjonsgrupper. Håndbokas sjekklister skal også kunne benyttes ved egenkontroll hos de som planlegger og utfører veianlegg, utarbeider arbeidsvarslingsplan og gjennomfører arbeidsvarsling. Håndboka med vedlegg er tilgjengelig elektronisk på følgende internettadresse: www.vegvesen.no. Den elektroniske versjonen av håndboka oppdateres oftere enn den trykte versjonen. På Statens vegvesens nettsider er det også en fullstendig liste over håndbøkene i vegvesenets serie. Håndboka er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av: - Glenn Solberg, Region sør - Rune Nordli, Region øst - Johnny Sjåstad, Region vest - Tommy ones, Region midt - Trond Harborg, Region nord
2 - Eireen Moen jørk, Vegdirektoratet - Arild Engebretsen (leder), Vegdirektoratet SINTEF Transportforskning ved forsker Thomas Engen og seniorforsker Liv Øvstedal har vært engasjert som sekretariat for arbeidet. Arbeidsgruppas arbeid ble avsluttet i desember 2012. Ansvarlig avdeling: Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen, Trafikksikkerhetsseksjonen.
3 Innhold Forord... 1 Innhold... 3 1 Innledning... 5 1.1 Nullvisjonen... 7 1.2 Plassering i sikkerhetssystemet... 8 1.3 Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner... 9 1.3.1 System for erfaringsoverføring og ledelsesoppfølging... 9 1.4 Kvalifikasjoner og opplæring... 10 1.4.1 Godkjenningskrav til TS-revisorer... 10 1.4.2 Godkjenningskrav til revisjons-/inspeksjonsleder... 10 1.4.3 Opplæring gjennom praktisering... 10 1.5 Oversikt over håndboka og hjelpemidler i arbeidet... 11 2 egrep og ordforklaringer... 12 3 Prosess og ansvar... 16 3.1 Prosessen ved TS-revisjon av planer og TS-inspeksjon av vei... 16 3.1.1 Trafikksikkerhetsrevisjon av planer gjennomføres i 4 trinn... 16 3.1.2 Trafikksikkerhetsinspeksjon gjennomføres for ulike anlegg og tema... 17 3.1.3 Parter i en TS-revisjon og TS-inspeksjon... 17 3.1.4 Ansvar og oppgaver i de ulike fasene... 18 3.2 estillers ansvar ved bestilling... 19 3.3 estillers ansvar ved rapportering... 20 3.4 estillers ansvar for oppfølging og tiltak... 20 4 Trafikksikkerhetsrevisjoner... 22 4.1 estilling av TS-revisjon... 22 4.1.1 Avtale om TS-revisjon... 22 4.1.2 Opprette revisjonsgruppe... 23 4.2 Forarbeid for TS-revisjon... 23 4.2.1 Grunnlagsmateriale... 23 4.3 Utføre TS-revisjon av planer... 23 4.3.1 Åpningsmøte... 24 4.3.2 Revisjon av planer (trinn 1 og 2)... 24 4.3.3 Typiske funn ved revisjon av planer... 26 4.3.4 Revisjon av ferdig vei før åpning (trinn 3)... 26 4.3.5 Revisjon av anlegg i tidlig bruksfase (trinn 4)... 27 4.4 Rapportering og oppfølging av TS-revisjon... 28 4.4.1 Mal for TS-revisjonsrapport... 28 4.4.2 Avslutning av revisjon ved utfylling av avslutningsmelding i avtaleskjemaet... 29 5 Trafikksikkerhetsinspeksjoner... 30 5.1 estilling av TS-inspeksjon... 30 5.1.1 Avtale om TS-inspeksjon... 31 5.1.2 Opprette inspeksjonsgruppe... 31 5.2 Forarbeid for TS-inspeksjon... 31 5.2.1 Grunnlagsmateriale... 31 5.2.2 Oversikt over ulykkesbildet... 32
5.3 Utføre TS-inspeksjon av eksisterende vei... 32 5.3.1 Åpningsmøte... 32 5.3.2 ildebefaring... 33 5.3.3 efaring... 34 5.3.4 Typiske feil på eksisterende vei... 36 5.4 Rapportering og oppfølging av TS-inspeksjon... 37 5.4.1 Mal for TS-inspeksjonsrapport... 37 5.4.2 Avslutning av inspeksjon ved utfylling av avslutningsmelding i avtaleskjemaet... 39 6 Temainspeksjoner... 41 6.1 Inspeksjon av sykkelruter... 41 6.1.1 estilling av inspeksjon av sykkelruter... 42 6.1.2 Forarbeid for inspeksjon av sykkelruter... 43 6.1.3 Inspeksjon av sykkelrute... 44 6.1.4 Rapportering og oppfølging av sykkelruter... 45 6.2 Inspeksjon av arbeid på og ved vei... 46 6.2.1 estilling av TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei... 46 6.2.2 Forarbeid for inspeksjon av arbeid på og ved vei... 47 6.2.3 Inspeksjon av arbeid på og ved vei... 48 6.2.4 Rapportering og oppfølging av inspeksjon av arbeid på og ved vei... 51 Vedlegg:... 54 AVTALESKJEMA OG SJEKKLISTER... 54 AVTALESKJEMA... 55 Sjekklister for planrevisjon... 57 Planrevisjon: STREKNING... 57 Planrevisjon: KRYSS... 60 Planrevisjon: GANG-/SYKKELANLEGG... 62 Planrevisjon: RU... 64 Planrevisjon: TUNNEL... 65 Sjekklister for ulike krysstyper (TS-revisjon / TS-inspeksjon)... 67 Kryss: PLANKRYSS generelt... 67 Kryss: RUNDKJØRINGER... 69 Kryss: SIGNALREGULERTE KRYSS... 71 Kryss: SIGNALREGULERTE GANGFELT... 74 Sjekkliste for motorsyklisters sikkerhet (TS-revisjon / TS-inspeksjon)... 76 Sjekklister for sykkelanlegg (TS-revisjon / TS-inspeksjon)... 78 Sykkel: Strekning med syklist i blandet trafikk... 78 Sykkel: Strekning med sykkelfelt... 80 Sykkel: Strekning med sykkelveg / gang- og sykkelveg... 82 Sjekklister for inspeksjon av arbeid på og ved veg... 84 4
5 1 Innledning Formålet med trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjoner) og trafikksikkerhetsinspeksjoner (TSinspeksjoner) er å sørge for at nye og eksisterende vei- og trafikksystem utformes slik at det ikke oppstår ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter, og er sentrale virkemidler i nullvisjonsarbeidet. Håndboka beskriver grunnleggende prinsipper, krav, ansvarsforhold, metode og prosedyre for å planlegge, utføre og dokumentere TS-revisjoner og TS-inspeksjoner i Statens vegvesen, og er en veileder som skal anvendes i dette arbeidet. TS-revisjon av vei- og trafikkplaner er definert som en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetskontroll av et veiprosjekts utformingsmessige egenskaper, som omfatter alle faser fra prosjektering til innledende bruk. Hensikten er: Å sørge for at nye vei- og trafikkanlegg bygges i overensstemmelse med nullvisjonen, kunnskap om trafikksikker veiutforming og krav i vegnormalene og øvrig regelverk. Å luke ut avvik, feil og andre uheldige løsninger på de ulike plannivåene, før anlegget blir bygget. Figur 1: TS-revisjon av vei- og trafikkplaner Det er viktig at både Statens vegvesen og kommunene tar hensyn til trafikksikkerhet tidlig i planprosessen, ut fra en erkjennelse av prinsippet om at det er enklere og billigere å forebygge enn å reparere. Den systematiske gjennomgangen av infrastrukturen og gjennomføring av tiltak skal samtidig ivareta universell utforming og framkommelighet for gående og syklende. Erfaringer fra gjennomførte trafikksikkerhetsrevisjoner og andre trafikksikkerhetsundersøkelser i Norge viser at ikke alle nye vei- og trafikkplaner har blitt like godt utformet med tanke på trafikksikkerhet. Det kan skyldes at vegnormalene har vært utilstrekkelige eller ikke har blitt fulgt,
for lite ressurser eller kompetanse på trafikksikkerhet i prosjektene, eller at trafikksikkerhet har måttet vike for andre hensyn. Derfor kan trafikksikkerhetsrevisjon av nye planer gjennomføres flere ganger i prosjektforløpet, slik at veianleggene får en utforming som resulterer i få ulykker og lav alvorlighetsgrad. TS-inspeksjon av eksisterende vei er definert som en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av forhold og mangler som av sikkerhetsårsaker krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak. Hensikten er: Å bedre den trafikksikkerhetsmessige standarden på veier, sykkelruter og arbeid på og ved vei ved å identifisere og luke ut avvik, feil og andre uheldige løsninger som kan føre til alvorlige ulykker. Dette gjøres ved bruk av veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker veiutforming, trafikkregulering og virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak. 6 Figur 2: TS-inspeksjon av eksisterende veinett TS-inspeksjoner følges opp med tiltak. Dette kan for eksempel være skilting, oppmerking, sikring av kryssingssteder for gående og syklende, oppsetting av rekkverk og fjerning av sidehindre. Enkle strakstiltak ligger i grenseland mellom driftstiltak og investeringer. Erfaringer fra trafikksikkerhetsinspeksjoner viser at eksisterende veianlegg, sykkelruter og arbeid på og ved vei ofte har en rekke utformingsfeil som vil kunne føre til alvorlige ulykker. Derfor er det også viktig å gjennomgå eksisterende veier slik at disse får en utforming som resulterer i få ulykker og lav alvorlighetsgrad.
7 1.1 Nullvisjonen Formålet med TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er å utforme nye og utbedre eksisterende vei- og trafikksystem slik at det ikke oppstår ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter (nullvisjonen). Gjennom Stortingsmelding nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det gitt tilslutning til nullvisjonen første gang. Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen betyr at vi skal arbeide både for å hindre alvorlige ulykker og for å redusere skadene i de ulykkene som likevel skjer, og er utgangspunkt for alt arbeid med trafikksikkerhet. Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, der alle elementer som påvirker ulykkene og utfallet av dem inngår: Trafikanten, kjøretøyet, veien og omgivelsene. Elementene i veitrafikksystemet må tilpasses hverandre og samspille for at systemet skal være sikkert. Menneskets forutsetninger - vår mestringsevne og tåleevne - må være premissene som ligger til grunn ved utformingen av systemet. En ulykke skyldes som regel svikt i samspillet mellom elementene og er således systemfeil, ikke bare personlige feil eller tilfeldig hendelse. Vei- og trafikkmiljøet må utformes slik at det hjelper trafikantene til riktig adferd og beskytter dem mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Dette er sammenfallende med prinsippene for universell utforming. Trafikantens valg av fart i forhold til veiutforming er en sentral del av samspillet i trafikken. Kreftene kroppen utsettes for i kollisjonsøyeblikket avgjøres i stor grad av kjøretøyets tyngde og fart. Kollisjonstester viser at hvis man kjører en relativt ny bil, bruker bilbelte og frontkolliderer med en tilsvarende bil eller et fast hinder, har man gode sjanser for å overleve i hastigheter opp til 70 km/t. Øker farten utover dette, reduseres sjansene for å overleve dramatisk. Tilsvarende kritiske grenser er 50 km/t for sidekollisjoner og 30 km/t når en fotgjenger eller syklist blir påkjørt av en bil. Utformingen av veitrafikksystemet må bygge på kunnskap om hvor sterke kollisjonskrefter menneskekroppen tåler og erkjennelsen av at det er menneskelig å gjøre feil. Nullvisjonen bygger på at trafikantene og myndighetene har delt ansvar for sikkerheten. Trafikantene må overholde spillereglene i trafikken og vise aktsomhet, mens myndighetene må sørge for at trafikksystemet er så sikkert at en menneskelig feilhandling ikke skal føre til død eller livsvarig skade. I et trafikksikkert system finnes det faktorer som motvirker feilhandlinger og motvirker at feilhandlinger fører til alvorlige ulykker. Når TS-revisjon og TS-inspeksjon skal foretas, blir det viktig å ha denne kunnskapen i tankene. Menneskets mestringsevne og tåleevne legger føringer for hvordan man vurderer om eksisterende vei eller en plan ivaretar trafikksikkerheten godt nok. Veiene må spesielt sjekkes mot forhold som kan medføre alvorlige ulykker. For dødsulykker er møte- og utforkjøringsulykker dominerende uhellstyper. Sammen med sykkel- og fotgjengerulykker, omfatter disse ulykkestypene 9 av 10 drepte, mens de representerer omlag to tredjedeler av de politiregistrerte ulykkene. Tiltak rettet spesielt mot møteulykker, utforkjøringsulykker, sykkel- og fotgjengerulykker vil derfor være svært viktig.
8 1.2 Plassering i sikkerhetssystemet Statens vegvesen har et overordnet ansvar for sikkerheten i hele veitrafikksystemet og må sørge for kvalitetssikring og kontinuerlig kvalitetsforbedring av dette. Føringer for trafikksikkerhet inngår i vegsikkerhetsforskriften, Nasjonal transportplan (NTP), Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og i Statens vegvesens handlingsprogram. Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (vegsikkerhetsforskriften) fra 2011 stiller krav til gjennomføring av trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalyser, trafikksikkerhetsrevisjoner av veiprosjekter, sikkerhetsrangering, sikkerhetsinspeksjoner og sikkerhetsforvaltning av det transeuropeiske transportnettet. Den omtaler også opplæring, godkjenning og videreutdanning av revisorer. Statens vegvesen baserer sin virksomhet på et system for sikkerhetsstyring. Det består i en formell forankring og presis beskrivelse av hvilke sikkerhetsvurderinger som skal gjøres i alle deler av virksomheten. Krav til sikkerhetsvurderinger skal inn i de overordnede kravdokumentene i styringssystemet i Statens vegvesen. Tabell 1: Eksempler på metoder i trafikksikkerhetsarbeidet. TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er vist i kursiv. Planlegging av veier og tunneler Konsekvensanalyse TS-revisjon reguleringsplan TS-revisjon byggeplan Risikovurdering/-analyse ROS-analyse TS-effekt Eksisterende veier og tunneler TS-inspeksjon eksisterende vei TS-/temainspeksjon sykkelruter Tema-/helhetlig inspeksjon Risikovurdering/-analyse Statistisk ulykkesanalyse yggefase, arbeid på og ved vei TS-revisjon før åpning av nytt anlegg TS-revisjon i innledende bruksfase TS-inspeksjon arbeid på og ved vei Risikovurdering Skiltmyndighetskontroll (skiltforskriften) yggherrekontroll (byggherreforskriften) Arbeidstilsynets kontroller Dybdeanalyse av dødsulykker Forventede skadekostnader Analyse av ulykkessteder arriereanalyse Effektvurdering Statens vegvesen har, med forankring i nullvisjonen og overordnede planer, et ansvar for: Å foreta en faglig gjennomgang av sikkerhetsstandarden under arbeidet med planlegging av veiog trafikkanlegg, for nybygd vei før åpning og i innledende bruksfase. Å foreta en faglig gjennomgang av eksisterende veinett for å identifisere og utbedre forhold som kan gi alvorlige ulykker. Når Statens vegvesen initierer TS-revisjon og TS-inspeksjon er dette i tillegg til den ordinære kvalitetssikringen.
1.3 Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er et klart linjeansvar der ledere på de ulike nivåene har ansvar for at disse planlegges og gjennomføres innenfor eget ansvarsområde. 9 Figur 3: TS-revisjoner og TS-inspeksjoner kan forankres på flere plannivå På nasjonalt nivå har Vegdirektoratet ved vegdirektøren det overordnede ansvaret for TS-revisjoner og TS-inspeksjoner som systemeier, og krav til omfang settes i etatsledermøte. Vegdirektøren kan initiere TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. I tillegg setter vegsikkerhetsforskriften krav til sikkerhetsforvaltning av det transeuropeiske veinettet (TEN-T-veinettet) i Norge, herunder TSrevisjoner og sikkerhetsinspeksjoner. På regionalt nivå har regionvegsjefen det overordnede ansvaret for at TS-revisjoner og TSinspeksjoner innarbeides i planer og resultatavtaler. Regionvegsjefen kan initiere alle typer TSrevisjoner og TS-inspeksjoner innen sitt ansvarsområde. I hver region utarbeides en 4-årig plan samt årsplan for gjennomføring av TS-revisjoner og TSinspeksjoner. 4-årsplanen rulleres årlig. Årsplanen skal presentere en liste over planer som skal TSrevideres. Prioritering av strekninger for inspeksjon skjer på grunnlag av sikkerhetsrangering av veinettet. Det skal etableres en ordning for TS-inspeksjoner av veiarbeid. Enkeltrevisjoner og inspeksjoner, utover det som er fastsatt gjennom 4-årsplan og årsplan, kan initieres av en oppdragsgiver når det er behov. Etter vegsikkerhetsforskriften skal regionvegkontoret sørge for at det gjennomføres TS-revisjoner for alle veiprosjekt på definert veinett. Vegsikkerhetsforskriften angir at det skal gjennomføres TSinspeksjoner for et nærmere definert veinett, periodiske kontroller av dette veinettet, og sikkerhetsinspeksjoner av midlertidige veiarbeid. På lokalt nivå er det avdelingsdirektør som har ansvaret for at TS-revisjoner og TS-inspeksjoner blir gjennomført. TS-revisjoner og TS-inspeksjoner kan initieres på lokalt nivå. Prosjekteier har ansvar for at TS-revisjoner fastsettes i kvalitets-/framdriftsplan for hvert enkelt prosjekt, slik at det blir satt av tid i prosjektet. Det er viktig å komme inn på et tidlig nok tidspunkt til at revisjonens påpekninger kan bli tatt hensyn til. 1.3.1 System for erfaringsoverføring og ledelsesoppfølging Vegdirektøren (ved etatsledermøtet) er systemeier og skal årlig fastlegge omfang av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. Etatsledermøtet behandler rapportering om gjennomførte revisjoner og inspeksjoner foregående år og kan initiere utarbeidelse av rutiner og regelverk som kan forbedre trafikksikkerheten.
10 Regionene er ansvarlig for årlig rapportering til Vegdirektoratet om gjennomførte TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. Regionledermøtet bør minimum få rapporten til orientering før den sendes Vegdirektoratet. Rapporteringen kan inkludere: Hvilke planer som er revidert og strekninger som er inspisert og hvem som har gjort det: Liste/tabell med planer som er revidert (navn på plan, type vei(er), nivå, revisjonsleder) Liste/tabell med strekninger som er inspisert (veinr., hp, km og stedsangivelse fra-til, inspeksjonsleder). Hva som er typiske funn, antall funn og hvem som er ansvarlige for disse (prosjekteier, konsulent, entreprenør, skiltmyndighet, byggherre): Dette beskrives samlet for alle reviderte planer og for alle strekningene som er inspisert. En analyse av hvilke tiltak som er foreslått og gjennomført for å lukke avvik og feil 1.4 Kvalifikasjoner og opplæring 1.4.1 Godkjenningskrav til TS-revisorer For å bli godkjent som trafikksikkerhetsrevisor av Vegdirektoratet må følgende krav være oppfylt: estått eksamen i kurs i trafikksikkerhetsrevisjon med karakteren D eller bedre eller likeverdig opplæring, godkjent av Vegdirektoratet. Dokumentert relevant erfaring eller utdannelse i vegutforming, tekniske trafikksikkerhetsløsninger og ulykkesanalyse. Krav til opplæring og godkjenning av trafikksikkerhetsrevisorer er gitt i vegsikkerhetsforskriften 8. 1.4.2 Godkjenningskrav til revisjons-/inspeksjonsleder For å kunne være revisjons-/inspeksjonsleder kreves det i tillegg til å være godkjent TS-revisor at: Revisjonsleder har deltatt i minst en TS-revisjon i løpet av de siste 12 måneder Inspeksjonsleder har deltatt i minst en TS-inspeksjon i løpet av de siste 12 måneder. Å være revisjons- eller inspeksjonsleder vil si å ha ansvaret for gjennomføringen av TS-revisjon eller TS-inspeksjon. Kravene til kvalifikasjoner er de samme enten man skal lede en TS-revisjon eller en TS-inspeksjon. I tillegg til grunnleggende kunnskap/erfaring innen trafikksikkerhet anbefales det å ha kurs i kvalitetsrevisjon/kvalitetsarbeid, sikkerhetsstyring og risikoanalyser m.m. På tidspunktet for revisjon/inspeksjon skal trafikksikkerhetsrevisorene ikke være involvert i utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet de er satt til å vurdere. 1.4.3 Opplæring gjennom praktisering Det er viktig å få med uerfarne TS-revisorer i revisjons- og inspeksjonsgruppene. På denne måten vil flere få en naturlig opplæring i revisjons- og inspeksjonsrollen og kunne ta ansvaret for å lede en revisjon/inspeksjon i neste omgang. Sekretærjobben, dvs. å skrive rapporten, er den beste måten å komme inn i arbeidet på. Ansvaret for å få til en slik ordning ligger i første rekke hos vegvesenet selv. TS-revisjonskoordinator i hver region bør sørge for en fordeling og sammensetting av gruppene
som gjør at et bredere spekter av dagens og potensielle TS-revisorer blir benyttet. Dette gjelder revisjoner/inspeksjoner som utføres i egen regi, men også når det skal hentes inn tilbud fra konsulenter som har godkjente TS-revisorer. Konsulenten på sin side bør ta et ansvar ved å sørge for at flere medarbeidere som er godkjente TS-revisorer blir involvert i oppdragene. 11 1.5 Oversikt over håndboka og hjelpemidler i arbeidet Denne håndboka er bygd opp slik: Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: TS-revisjon og TS-inspeksjon defineres og arbeidsmetodene plasseres i sikkerhetssystemet sammen med andre metoder i trafikksikkerhetsarbeidet. Kompetansekravene til TS-revisorer omtales. Nullvisjonen som arbeidsmetodene bygger på presenteres kort. Presenterer begrep som benyttes i håndboka med ordforklaringer. Gir en oversikt over prosess og ansvar, og beskriver bestillerrollen og bestillers ansvar. eskriver framgangsmåte for TS-revisjon av reguleringsplan, byggeplan, nye anlegg før åpning og i innledende bruksfase. eskriver framgangsmåte for TS-inspeksjon av eksisterende vei. Her presenteres temainspeksjoner, med beskrivelse av inspeksjon av sykkelruter og inspeksjon av arbeid på og ved vei. Sentrale verktøy for gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er: Denne håndboka og andre håndbøker i vegvesenets serie, samt lover og forskrifter Avtaleskjema med bestillingsmelding og avslutningsmelding (i vedlegg) Rapportmaler (se kapitlene 4, 5 og 6) Sjekklister (i vedlegg) Registreringsskjema utarbeidet for regneark (T-ess) for dokumentasjon av hvert funn Til hjelp i arbeidet med revisjon og inspeksjon er det utarbeidet egne skjema for registrering av funn (avvik, feil og merknader). Det fylles ut ett registreringsskjema for hvert funn, deretter gjøres en oppsummering av funnene som støtte ved utarbeidelse av TS-revisjonsrapport og TSinspeksjonsrapport. Det er laget ulike versjoner av registreringsskjemaet for TS-revisjon, TSinspeksjon, inspeksjon av sykkelruter, og inspeksjon av arbeid på og ved vei. Registreringsskjema skal fylles ut for alle revisjoner og inspeksjoner, og lagres sammen med rapporten i felles arkivsystem på en måte som muliggjør gjenfinning. Sentrale verktøy for gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner, som kan inkludere eksempelsamling, presenteres sammen med håndboka på www.vegvesen.no.
12 2 egrep og ordforklaringer Her forklares noen begrep som benyttes i denne håndboka. Tekst i kursiv er definisjoner hentet fra Statens vegvesens vegnormaler og Vegsikkerhetsforskriften, mens de øvrige ordforklaringene har vanlig skrift. Ansvarshavende Arbeid på og ved vei Arbeidsvarslingsplan Avtaleskjema Avvik estiller En eller flere navngitte person(er) hos "utførende virksomhet", det vil si etat eller entreprenør som har blitt tillagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging av varsling og sikring i forbindelse med arbeidet (etter skiltforskriftens 33 nr. 3). Den ansvarshavende skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2. Gjelder arbeid på og ved vei og kurs om arbeidsvarsling for ansvarshavende (type 2). Arbeid på og ved vei er arbeid som utføres på vei eller så nær vei at det er nødvendig med varslings- og sikringstiltak for å opprettholde sikker trafikkavvikling. Dette trenger ikke være arbeid på selve veien. En arbeidsvarslingsplan viser hvordan vegarbeidet skal varsles og sikres. Planen skal inneholde en lett forståelig skisse eller kart, og kan suppleres med etappeplaner og spesielle bestemmelser. Arbeidsarbeidsvarslingsplanen kan deles i en skiltplan (for varsling) og en sikringsplan. Arbeidsvarslingsplan er en plan som viser nødvendige varslings- og sikringstiltak for å gjennomføre arbeid sikkert og effektivt uten for store trafikkulemper. Før arbeid på og ved vei startes opp skal arbeidsvarslingsplan godkjennes av gjeldende skiltmyndighet. Det fylles ut et avtaleskjema for TS-revisjon / TS-inspeksjon mellom TS-revisor og prosjekteier. Avtaleskjemaet består av en bestillingsmelding før oppstart og en avslutningsmelding når revisjons-/inspeksjonsgruppa er ferdig med sitt arbeid. Avtaleskjemaet ligger i vedlegg til denne håndboka. Med avvik menes mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav. Avvik er forhold som er i strid med bestemmelse i lov, forskrift og normal, eller med godkjent arbeidsvarslingsplan, og som vil kunne få vesentlige konsekvenser for trafikksikkerheten. I denne håndboka er bestiller den som har ansvar for å bestille og følge opp en TS-revisjon eller TS-inspeksjon. For TS-revisjon er bestiller den som er oppdragsgiver for planprosjektet som skal revideres. estiller har ansvar for at planen endres i forhold til resultatene av revisjonen. For TS-inspeksjon er bestiller den som er veieier for eksisterende vei/anlegg og har ansvar for oppfølging av (straks)tiltak.
13 yggherre Entreprenør Feil Fravik Mangler Merknad Registreringsskjema (T-ess) Risiko Risikoanalyse yggherre er enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. Entreprenør er den som skal utføre arbeidet for byggherren. Entreprenøren skal utarbeide utkast til arbeidsvarslingsplan og sende den til skiltmyndighet for godkjenning. Entreprenøren får ansvaret for å gjennomføre tiltakene i den godkjente arbeidsvarslingsplanen i henhold til relevante håndbøker og regelverk. Feil er forhold som medfører dårlig trafikksikkerhet, selv om anlegget er i samsvar med vegnormaler, retningslinjer og godkjent arbeidsvarslingsplan, dvs. ikke har avvik. Med feil menes mangel på samsvar med tiltenkt bruk, manglende oppfyllelse av et tilsiktet brukskrav eller rimelig forventning, innbefattet det som gjelder sikkerhet. Ugunstig plassering av gangfelt, for lav standard i forhold til tilstøtende veinett og dårlig tilpasning til eksisterende veinett, er eksempler på feil. Fravik er avvik fra gjeldende normer som har blitt godkjent av riktig myndighet. Ved søknad om fravik skal det gjennomføres en risikoanalyse for å vise at det ikke får vesentlige konsekvenser for sikkerheten. Revisjonene og inspeksjonene kan finne avvik, feil eller forhold som fører til merknad, se egne definisjoner. Merknad brukes om forhold som kan dokumenteres uheldig med hensyn til trafikksikkerhet, men som ikke er i strid med gjeldende normaler, retningslinjer og godkjent arbeidsvarslingsplan, og som ikke krever tiltak umiddelbart. Dette er forhold som man bør være oppmerksom på og som ved endrede forutsetninger kan bli et avvik eller feil. I denne håndboka benyttes registreringsskjema om et standardisert skjema utarbeidet for regneark (T-ess) for registrering av funn (feil, mangler og avvik). Det fylles ut ett skjema for hvert funn. Risiko er uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for informasjon/objekter. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvenser av den uønskede hendelsen. I trafikksikkerhetssammenheng er det faren for uønskede hendelser som har konsekvenser for trafikantene som er vesentlig. En risikoanalyse innebærer å vurdere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, hvor ofte man tror de vil skje, og hva slags konsekvenser de kan få. Hensikten er å vurdere totalt risikonivå og/eller hvilke forhold som bidrar mest til risiko. Ved en risikovurdering vurderes i tillegg hvilke tiltak som kan benyttes for å redusere risikoen.
14 Sikkerhetsinspeksjon Sikkerhetsproblem Sikring Skiltmyndighet Stedsansvarlig Sykkelrute TEN-T veinettet T-ess Trafikksikkerhetsinspeksjon (TS-inspeksjon) Trafikksikkerhetsrevisjon (TS-revisjon) Sikkerhetsinspeksjon er en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av forhold og mangler som av sikkerhetsårsaker krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak. (Vegsikkerhetsforskriften) Et forhold som under gitte omstendigheter kan medvirke til en ulykke. Sikring er all bruk av materiell som gir en fysisk beskyttelse av arbeidere og trafikanter. Skiltmyndighet er den eller de som har fått delegert myndighet etter skiltforskriften til å fatte vedtak om bruk av offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler, og som har fullmakt til å godkjenne arbeidsvarslingsplaner. Person som er på arbeidsstedet mens arbeidet pågår og som skal holde tilsyn med og sørge for at varsling og sikring til enhver tid er i tråd med arbeidsvarslingsplanene, samt føre loggbok. I denne håndboka benyttes sykkelrute om en naturlig trasé for syklister, eller deler av en slik strekning. Sykkelruta kan bestå av ulike typer anlegg som vei med blandet trafikk, sykkelfelt, sykkelvei osv. Det Trans-Europeiske transportnettverket definert i vedtak 661/2010/EU av 7. juli 2010 og illustrert med kart eller beskrevet i vedlegg til vedtaket. (Vegsikkerhetsforskriften) Omtales i denne håndboka som registreringsskjema. T-ess er standardiserte registreringsskjema for regneark utarbeidet for registrering av funn (avvik, feil og merknader) ved TS-revisjon og TS-inspeksjon. Det fylles ut et skjema for hvert funn. Sikkerhetsinspeksjon defineres i vegsikkerhetsforskriften som en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av forhold og mangler som av sikkerhetsmessige årsaker krever at det utføres vedlikeholdstiltak eller lignende tiltak. Hensikten er å identifisere farlige forhold, feil og mangler som kan føre til alvorlige ulykker ved å ta i bruk veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker veiutforming og trafikkregulering, samt kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikkerhetsrevisjon er en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetskontroll av et veiprosjekts utformingsmessige egenskaper som omfatter alle faser fra prosjektering til innledende bruk. (Vegsikkerhetsforskriften) Trafikksikkerhetsrevisjoner skal utgjøre en integrert del av utformingen av veiprosjektet under prosjekteringen, i fasen umiddelbart før veien tas i bruk, samt i den innledende bruksfasen. Hensikten er å sørge for at nye vei- og trafikkanlegg bygges i
15 Trafikksikkerhetsrevisor Universell utforming Varsling Vegarbeid Vegarbeidsområde Vegmyndighet overensstemmelse med nullvisjonen, kunnskap om trafikksikker veiutforming og krav inntatt i vegnormalene og øvrig regelverk, samt å luke ut uheldige løsninger, feil og mangler på de ulike plannivåene, før anlegget blir bygget. Person med bred trafikksikkerhetserfaring og særskilt utdanning i TS-revisjon og TS-inspeksjon, godkjent av Vegdirektoratet. TSrevisor skal være uavhengig av de enheter og objekter som revideres og inspiseres, og skal på revisjonstidspunktet ikke være involvert i utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet de er satt til å revidere/inspisere, jf. Vegsikkerhetsforskriften 8. Leder av revisjons-/inspeksjonsgruppa skal være godkjent TSrevisor. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig (jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9). Dette innebærer at elementer i vei- og kollektivsystemet, transportmidlene og informasjon før og under reisen utformes for alle og kan brukes av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Varsling er all bruk av trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler og annet utstyr som benyttes for å informere og varsle trafikantene samt å regulere trafikken gjennom vegarbeidsområdet. Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring. Hele det område eller strekning hvor det er etablert midlertidig varsling. Vegmyndighet er den som har myndighet etter veglovens bestemmelser.
16 3 Prosess og ansvar 3.1 Prosessen ved TS-revisjon av planer og TS-inspeksjon av vei I dette delkapitlet presenteres partene ved en TS-revisjon og en TS-inspeksjon, prosessen og hvilke ansvar de ulike partene har i de ulike fasene av prosessen. Deretter presiseres bestillers ansvar ved bestilling, rapportering og oppfølging av tiltak. 3.1.1 Trafikksikkerhetsrevisjon av planer gjennomføres i 4 trinn Gjennomføring av TS-revisjoner er nærmere beskrevet i kapittel 4. TS-revisjoner skal utgjøre en integrert del av utformingen av veiprosjektet under prosjekteringen, i fasen umiddelbart før veien tas i bruk, samt i den innledende bruksfasen, se Figur 4: - Trinn 1: Reguleringsplan - Trinn 2: yggeplan (detaljplan) - Trinn 3: Umiddelbart før åpning av anlegg - Trinn 4: Innledende bruksfase TS- revisjon Resultat Reguleringsplan (Trinn 1) Revisjonen er en gjennomgang av at prosjektet gjennomføres i henhold til vegnormaler, standarder og god praksis, som en sikkerhetskontroll av at arealbruk, veiprosjektets utforming og de fysiske elementene oppfyller krav til god trafikksikkerhet og nullvisjonens intensjoner. Det gis oversikt over evt. fraviksbehandling for planen. TS- revisjon Resultat yggeplan (Trinn 2) Det kontrolleres at de fysiske elementene oppfyller krav i håndbøker og retningslinjer for god trafikksikkerhet, i tillegg til kontroll av at evt. tidligere anbefalte tiltak er gjennomført. Det gis en oversikt over evt. fraviksbehandling for planen. TS- revisjon Resultat Veianlegg før åpning (trinn 3) Revisjonen er en gjennomgang av at anlegget er i henhold til krav i håndbøker og standarder, og at sikkerhetsproblem angitt i tidligere revisjoner er utbedret. Det er viktig at revisjonen gjennomføres på et tidspunkt som gjør at utbedringer kan gjennomføres før åpning. efaring av anlegget er vesentlig. TS- revisjon Resultat Veianlegg i innledende bruksfase (trinn 4) I innledende bruksfase er fokus på trafikantatferd og konflikter i forhold til utforming, veimerking og skilting. efaring av anlegget er vesentlig. Figur 4: Trinn for TS-revisjon av planer
17 3.1.2 Trafikksikkerhetsinspeksjon gjennomføres for ulike anlegg og tema TS-inspeksjon er en systematisk gjennomgang av eksisterende anlegg og gjennomføres for eksisterende vei, arbeid på og ved vei, sykkelruter og som ulike temainspeksjoner, se Tabell 2. Gjennomføring av TS-inspeksjoner er nærmere beskrevet i kapittel 5, mens kapittel 6 omhandler temainspeksjoner. Tabell 2: TS-inspeksjoner av eksisterende vei Eksisterende veier og sykkelruter TS-inspeksjon er en grundig og systematisk gjennomgang av et veinett med støtte i håndbøker, sjekklister og ulykkesdata. efaring og bildebefaring av strekningen er vesentlig. Inspeksjon av sykkelruter gjennomføres som temainspeksjon der flere tema enn sikkerhet inngår. Arbeid på og ved vei Andre temainspeksjoner TS-inspeksjon er en grundig og systematisk gjennomgang av veiarbeidsområdet der arbeidsvarsling og langsgående og tverrgående sikring sjekkes med støtte i sjekklister. Fungerer arbeidsvarslingsplanen i forhold til situasjonen på stedet på tidspunktet for inspeksjon? TS-inspeksjoner kan ha ulike tema i fokus. Eksempler er sideterreng, kurvatur, belysning, universell utforming, vedlikehold, kryssløsninger, systemskifte, forholdene for gående osv. Hvilke tema som skal inngå må avklares ved bestilling. 3.1.3 Parter i en TS-revisjon og TS-inspeksjon Statens vegvesen definerer omfang og frekvens av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. estiller og revisjons-/inspeksjonsgruppe har de sentrale rollene. I tillegg involveres andre parter som den prosjekterende ved revisjon av planer og entreprenør/stedsansvarlig ved inspeksjon av arbeid på vei. Følgende parter defineres: estiller: For TS-revisjon er bestiller den som er oppdragsgiver for planprosjektet som skal revideres, med ansvar for å følge opp resultatene av revisjonen. For TS-inspeksjon er bestiller den som er veieier for eksisterende vei/anlegg og har ansvar for oppfølging av tiltak. estiller har ansvar for å oppgi hva som skal revideres/inspiseres, avklare rammene for jobben og å opprette avtale med leder for revisjons/inspeksjonsgruppe. estiller mottar rapporten og skal følge opp denne ved å bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres for å utbedre ("lukke") påviste avvik og feil, som beskrevet i kap. 3.3 og 3.4. Revisjons-/inspeksjonsgruppe: Det settes sammen en gruppe med relevant kompetanse. Leder skal være godkjent trafikksikkerhetsrevisor og skal på revisjonstidspunktet ikke være involvert i utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet vedkommende skal revidere/inspisere. Revidert enhet: For TS-revisjon er dette den prosjekterende som utarbeider den aktuelle planen, som kan være planleggere i Statens vegvesen eller hos konsulent. Ved TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei inngår entreprenører og underleverandører som parter ved inspeksjonen.
3.1.4 Ansvar og oppgaver i de ulike fasene En oversikt over arbeidsgangen i TS-revisjon og TS-inspeksjon og hvilket ansvar de involverte partene har, er vist i Tabell 3. Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er nærmere beskrevet i kapittel 1.3, gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er beskrevet i kapitlene 4-6, og bestillers ansvar utdypes i kapitlene 3.2 3.4. 18 E TS RE E: estiller TS: Leder for TS-revisjon eller TS-inspeksjon RE: Revidert enhet (entreprenør, prosjekterende m.fl.) Fase: Ansvar: Oppgaver: I TS-revisjoner/TS-inspeksjoner initieres gjennom regionledermøter og krav i vegsikkerhetsforskriften, planer, resultatavtaler og ved behov. Initiering TS-revisjoner fastsettes i kvalitets-/framdriftsplan for hvert prosjekt, slik at det settes av ressurser til riktig tid i prosjektet. estiller angir type revisjon/inspeksjon, geografisk og tematisk avgrensing. estilling estiller inngår avtale (avtaleskjema) med revisjons-/inspeksjonsleder og sørger for ressurser til TS-revisjon/TS-inspeksjon. Leder etablerer revisjons-/inspeksjonsgruppe i samarbeid med bestiller, der det tas hensyn til kompetanse og opplæring av uerfarne TS-revisorer. estiller oversender grunnlagsmateriale (planer, kart, vei-, trafikk- og ulykkesdata). Forarbeid Prosjekterende skal støtte gjennomføring av revisjonen, framskaffe planer og nødvendig grunnlagsmateriale. Innsamling og analyse av data, ulykker osv. Inititering TS-revisjon / TS-inspeksjon Revisjon/ Inspeksjon Rapportering og oppfølging estiller er ansvarlig for å holde åpningsmøte. Planlegge revisjon/inspeksjon og vurdere behov for varsling og sikring ved befaring. Revisjon/inspeksjon og bildegjennomgang med utfylling av funn i registreringsskjema. Entreprenør legger fram nødvendige dokumenter (arbeidsvarslingsplan, loggbok) ved inspeksjon av arbeid på vei. Foreløpig rapport med forslag til forbedringstiltak sendes bestiller. estiller gir skriftlig tilbakemelding til revisjons-/inspeksjonsrapport og angir hvilke av rapportens anbefalinger som blir fulgt opp. Leder holder avsluttende møte med bestiller og revidert enhet (ved revisjon, vurderes for inspeksjon) og oppdaterer evt. endringer i rapporten. Faglig uenighet mellom leder og bestiller avklares gjennom (styrings)linja. Endelig revisjons-/inspeksjonsrapport og avslutningsmelding (avtaleskjema) sendes til bestiller. estiller fyller ut avslutningsmelding (inngår i avtaleskjema), lagrer revisjons-/inspeksjonsrapport og avtaleskjema i arkivsystem og sender kopi til regionkontoret. estiller behandler avvik i planen og sørger for endringer i planprosessen. estiller avklarer behovet for videre revisjoner. Prosjekterende gjennomfører endringer og retter opp planene i henhold til bestillers beslutninger. For veiarbeid gjennomføres
19 Tiltak Tiltak nødvendige fysiske tiltak samt evt. endring av arbeidsvarslingsplanen. estiller sørger for at revisjonens anbefalinger følges opp på neste plannivå. estiller prioriterer mellom tiltak og gjennomfører strakstiltak på eksisterende vei. estiller foreslår langsiktige tiltak. estiller sørger for et system for oppfølging av tiltak. Spre kunnskap om typiske feil m.m. i planmiljø og utførende miljøer (møter, miniseminarer etc.) Tabell 3: Faser, deloppgaver og ansvarlige parter 3.2 estillers ansvar ved bestilling Ved bestilling av TS-revisjon og TS-inspeksjon inngår følgende oppgaver som bestiller er ansvarlig for: Å oppgi hvilke planer som skal revideres, dvs. plannivå og geografisk avgrensing, og hvilke strekninger og anlegg som skal inspiseres. Skal noen tema tillegges spesiell vekt? Å opprette avtale mellom bestiller og revisjons-/inspeksjonsleder. Leder av revisjons- og inspeksjonsgrupper må være godkjent TS-revisor og ikke være involvert i prosjektet. Første del av avtaleskjemaet (bestillingsmelding) fylles ut og lagres i felles arkivsystem (se avtaleskjema i vedlegg). I avtalen skal det framgå hva som skal revideres/inspiseres og hvilket trinn revisjonen gjennomføres på. Eventuelle avgrensninger (tema og omfang) må presiseres. Videre oppgis hvilken dokumentasjon som legges fram som grunnlag for revisjon/inspeksjon, tidsfrist for levering av (foreløpig og) endelig revisjonsrapport og kostnadssted knyttet til arbeidet. estiller leder åpningsmøtet. Det er viktig at bestiller på forhånd har forberedt en gjennomgang av veianlegget. For planrevisjon presenterer bestiller bakgrunn, forutsetninger for valgte løsninger og vurderinger underveis i prosjektet. Det er viktig at TS-revisjon av planer blir gjennomført til riktig tidspunkt i planleggings- og anleggsprosessen, slik at forslagene fra revisjonen kan bli tatt hensyn til. estiller er ansvarlig for dette. Nye anlegg: Trafikksikkerhetsrevisjon på trinn 3 gjennomføres i så god tid før åpning at entreprenøren fortsatt har tilstrekkelige ressurser på anlegget og har mulighet til å foreta nødvendige endringer, m.a.o. at det fremdeles er ansatte og maskiner på anlegget og tid til å gjøre jobben. Dersom det har vært gjennomført TS-revisjon av byggeplanen, bør en av deltakerne derfra inngå i revisjonsgruppa (på 2-3 personer). Arbeid på og ved vei: Ledere med ansvar for oppfølging av veiarbeid foretar bestilling av TSinspeksjon av arbeid på og ved vei. Skiltmyndighet kan bestille revisjon av entreprenørens forslag til arbeidsvarslingsplan (før godkjenning) eller inspeksjon av entreprenørens oppfølging av den godkjente planen. TS-inspeksjon av arbeid på og ved vei kan initieres med utgangspunkt i planer, befaring, observasjon eller innkomne meldinger. Planer for TS- inspeksjon av veiarbeid bør
koordineres med planer for andre typer inspeksjoner av veiarbeidssteder, som skiltmyndighetskontroll, byggherrekontroll og kontroller i samarbeid med politiet og arbeidstilsynet. 20 3.3 estillers ansvar ved rapportering Skriftlig tilbakemelding på rapportutkast til revisjons-/inspeksjonsleder: Revisjons- og inspeksjonsrapportene følger ferdige maler, og i tillegg er det utarbeidet egne skjema for regneark der alle funn (avvik og feil) registreres. estiller går gjennom foreløpig rapport og skal alltid gi skriftlig tilbakemelding til revisjons-/inspeksjonsleder innen en rimelig frist, på innholdet i rapporten og hvilke tiltak som besluttes gjennomført for oppfølging av hvert funn, se evt. Figur 7. Det er ikke nødvendig å vente på at det foreligger rapport om at alle avvik/feil er forbedret. Avslutning av revisjon/inspeksjon og avslutningsmelding: Resultatene presenteres skriftlig eller i et avslutningsmøte mellom revisjons-/inspeksjonsgruppa (leder), bestiller og prosjekterende/entreprenør. I møtet kan rettelser og endringer avklares. estiller mottar endelig rapport og utkast til avslutningsmelding. I avslutningsmeldingen oppgis hvilke tiltak som besluttes gjennomført for oppfølging av hvert funn, og foreslåtte tiltak som ikke følges opp skal begrunnes. estiller har ansvar for å fullføre avslutningsmeldingen, se evt. Figur 8. Fortrolighet: Revisjons- og inspeksjonsrapportene er i utgangspunktet interne dokument og skal behandles og oppbevares i forhold til offentlighetsloven. Lagring av rapport og avslutningsmelding: estiller er ansvarlig for at rapportene sammen med utfylte avtaleskjema med bestilling- og avslutningsmelding lagres digitalt i felles arkivsystem i hver region. Rapportene navngis med år, fylke, veinummer, prosjektnavn og revisjonstrinn, f.eks. 2012-16-E6-Melhus-trinn2. Det opprettes adskilte mapper for revisjoner og inspeksjoner. 3.4 estillers ansvar for oppfølging og tiltak I et fullstendig kvalitetssystem skal det kontrolleres at avvik eller feil faktisk blir utbedret, det vil si om beslutningen bestiller har gjort om oppfølgende tiltak blir fulgt opp. Selv om det medfører et meldingssystem gjennom mange ledd, har det stor betydning for alle involverte at det er mulig å se at arbeidsmetodene medfører forbedringer. TS-revisjon: estiller sørger for at prosjekterende reviderer plantegninger, at reviderte plantegninger oversendes til orientering til revisjonsleder, og at informasjon om funn tilbakeføres til planmiljøene. Nye anlegg: Prosjektleder har ansvar for å følge opp anbefalinger før veien åpnes for trafikk. Ved revisjon i tidlig bruksfase gjennomføres tiltak så fort som mulig. Prosjektleder skal gi tilbakemelding til revisjonsleder innen en uke om hvordan funn følges opp. Ved faglig uenighet om oppfølging av funn, skal dette legges fram for prosjekteier for avgjørelse. Revisjonsrapporten og oppfølgingen av den skal inngå i sluttdokumentasjonen for prosjektet. Inspeksjon av arbeid på og ved vei: Oppfølging av inspeksjonsrapporten for arbeid på og ved vei må skje innen få dager etter at inspeksjon er utført og rapport er sendt til bestiller. estiller må ta stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres og formidle disse videre på riktig måte til byggherre,