Michel Roggo / WWF-Canon Naturmangfoldloven Praktisk kurs i naturmangfoldloven Dag 2: Lovkapittel V: Vern Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. august 2015
Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde Kap. II Generelle prinsipper om bærekraftig bruk Kap. III Artsforvaltning Kap. IV Fremmede organismer Kap. V Områdevern Kap. VI Utvalgte naturtyper Kap. VII Tilgang på genetisk materiale Kap. VIII Myndighet etter loven, tilsyn mv. Kap. IX Håndheving og sanksjoner Kap. X Avsluttende bestemmelser
Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet
Hvorfor verne natur? 33 All natur er ikke verneverdig og kan ikke vernes. Vernet må fylle minst ett av kravene i 33 første ledd bokstaven a til h. Øvre Forra naturreservat. Foto: Heidi Sørensen
Verneforskrifter 34 Ca. 17 prosent av arealet er vernet gjennom 2700 forskrifter som regulerer bruken. Skog og marine områder er lite representert, og våtmarksreservatene mangler sammenheng, og er til dels for små.
Nasjonalpark 35 Nasjonalparker brukes for å varig verne store naturområder, med særegen eller representative økosystemer eller landskap, uten tyngre naturinngrep. Ca. 10 prosent av Norges areal er vernet som nasjonalpark. I dag har vi 37 nasjonalparker på fastlandet.
Landskapsvernområde 36 Brukes for å ivareta natur- og kulturlandskap, der igangværende bruk som en hovedregel er tillatt. Ca. 5 prosent av Norges areal er vernet som landskapsvernområde, og vi har ca. 200 landskapsvernområder i Norge. Omkranser gjerne nasjonalparker, men er også selvstendige områder.
Naturreservat 37 Sikre truet og verdifull natur mot all negativ påvirkning. Særlig i bruk for å verne skog og våtmarker. Ca. 2 prosent av den produktive skogen er vernet. Trillemarka er Norges største skogvernreservat. I Norge har vi litt over 2000 naturreservater, og det er en utfordring av mange av dem er for små til å oppfylle verneformålet. Mindre enn 2 prosent av Norges landareal er vernet som naturreservat.
Biotopvernområde 38 Brukes for å verne bestemte arter innenfor et avgrenset geografisk område. For eksempel en del hekkeområder for fugl. En av de minst brukte av våre verneformer.
Marint verneområde 39 Brukes for å verne marine arealer som ikke henger sammen med land. Ny verneform fra 2009. Foreløpig er tre områder vernet etter denne kategorien, Saltstraumen er det mest kjente.
Forvaltning av vern All forvaltning av verneområder er statlig. Nasjonalparkene og andre store verneområder har styrer oppnevnt av Klima- og Miljødepartementet (nå Miljødirektoratet) som består av representanter fra aktuelle kommuner, fylker og sametinget. Disse har forvaltningsmyndighet i første instans, mens Miljødirektoratet er klageinstans. Fylkesmannen forvalter de fleste naturreservatene, og da er Miljødirektoratet klageinstans.
Skjøtsel 47 All forvaltning av verneområder er statlig. Nasjonalparkene og andre store verneområder har styrer oppnevnt av Klima- og Miljødepartementet (nå Miljødirektoratet) som består av representanter fra aktuelle kommuner, fylker og sametinget. Disse har forvaltningsmyndighet Forvaltningsmyndigheten i første kan drive instans, skjøtsel mens i Miljødirektoratet verneområdet. er klageinstans. Fylkesmannen Forvaltningsmyndigheten forvalter de skal fleste søke å inngå naturreservatene, avtale med grunneier og da om er gjennomføring Miljødirektoratet av klageinstans. skjøtselstiltak, men kan også inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre. Skjøtsel som krever høy faglig kompetanse gjennomføres av Statens naturoppsyn.
Dispensasjon 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Utenforliggende virksomhet 49 Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6.
Erstatning 50 Erstatning kan gis for igangværende bruk som blir vanskeliggjort på grunn av vernevedtaket og dette fører til et økonomisk tap. All skog regnes som å være igangværende bruk. Mulighet til å inngå avtale. Staten dekker ikke grunneiers saksomkostninger i overskjønnet.
Verdiskapning og verneområder Nasjonalparker er ettertraktet i reiselivssammenheng, og miljøforvaltningen jobber med en egen merkevarestrategi for nasjonalparkene og andre verneområder. Nasjonalparkkommunene samarbeider om markedsføring. Nasjonalparklandsbyene (5 st) er vertsskap for sine nasjonalparker.
Friluftsmeldingen Regjeringen vil: - Åpne for sykling på stier og veier i nasjonalparker og landskapsvernområder. Strider med prinsippet om likebehandling.