Søknad om deltakelse i Boligsosialt Utviklingsprogram Husbanken Bolig for alle 1
1. Formalia Kommune navn: Kongsvinger kommune Adresse: 2226 Kongsvinger Prosjektnavn: Bolig for alle Kontaktperson 1: Tom Østhagen Tittel: Leder NAV Kongsvinger E-post: tom.osthagen@nav.no Tel./Mob: 62 02 31 72/99 63 74 52 Kontaktperson 2: Grethe Løken Tittel: Kommunalsjef Helse, Kongsvinger kommune E-post: grethe.loken@kongsvinger.kommune.no Tel./Mob: 62 80 84 02/47 46 31 81 2. Begrunnelse for å søke Kongsvinger kommune har store utfordringer når det gjelder å kunne tilby gode og individuelt tilrettelagte pleie- og omsorgstjenester i årene framover. Dette skyldes i hovedsak veksten i antall eldre og bosituasjonen for disse. Aldersgruppen 67-79 år vil øke med ca 60 % fram mot 2022. Kongsvinger kommunen skal gjennomføre en dreining fra å være institusjonsrettet til å øke innsatsen på forebyggende tiltak og hjemmebaserte tjenester. Dette krever at innbyggere må bo hjemme lengst mulig, noe som gir kommunen utfordringer med tanke på tilgjengelighet i eksisterende boligmasse. I Kongsvinger finnes det bl.a. flere boligblokker som ikke har heis, og det finnes mange leiligheter som ikke har livsløpsstandard. Gjennomsnittsalderen hos beboerne i leiligheter er høy og mange vil i løpet av kort tid trenge bedre tilrettelagte boformer, og flere helsetjenester. Dersom kommunen skal lykkes med dreiningen, må det utvikles gode tekniske og økonomiske virkemidler som kan brukes til å øke tilgjengeligheten i eksisterende boligmasse. Kongsvinger kommune har et mangelfullt bolig- og oppfølgingstilbud til ulike vanskeligstilte grupper. Oppgavefordelingen er spredt og fragmentarisk, hvilket vanskeliggjør samhandling både internt og eksternt. Av den grunn søkte kommunen allerede i 2009 om opptak i Husbankens Boligsosiale Utviklingsprogram. Politisk er søknaden forankret i vedtak som Kommunestyret i Kongsvinger fattet i sak 006/09 den 19. mars 2009: Kongsvinger kommunestyre viser til invitasjon fra Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Satsingen passer godt inn i forhold til Kongsvingers utfordringer og kommunen ønsker å delta i programmet. Rådmannen gis fullmakt til å utforme søknaden. Vår bakgrunn for søknaden er følgende: Som kjent er det et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette målet er også viktig for Kongsvinger kommune, som har utarbeidet og politisk vedtatt et Boligbyggeprogram for 2010-2013. Programmet er først og fremst rettet mot dem som er selvhjulpne på boligmarkedet, men det er likevel viktig at arbeidet med å forbedre boligtilbudet til eldre, vanskeligstilte og ressurskrevende brukere på boligmarkedet blir sett i sammenheng med dette programmet, slik at det blir et større og mer helhetlig perspektiv på den totale boligutviklingen i kommunen. Boligbyggeprogrammet vedlegges søknaden. 2
Kongsvinger kommune har i dag en klar oversikt over akutte behov samt behov på noe lengre sikt, men helheten i det boligsosiale arbeidet har dessverre hatt for liten oppmerksomhet i kommunen de siste årene. Dette understrekes bl.a. av at den boligsosiale handlingsplanen som gikk fram til år 2006 ikke er blitt revidert. Ut fra de sammensatte behovene som de ulike vanskeligstilte gruppene ofte har, er det imidlertid helt påkrevd å ta tak i dette arbeidet, og kommunen ser derfor en deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram som en mulighet til å få hjelp til å etablere en systematisk tilnærmingsmåte til dette omfattende området. Kongsvinger kommune har behov for å kartlegge eksisterende boligmasse for å få kunnskap om status og muligheter for utvikling og fysisk tilpasning av boenhetene. Dette må skje i nært samarbeid med Husbanken og eiere av boligmassen. 3. Behov og utfordringer a. Boligsosiale behov og utfordringer Kongsvinger har store samfunnsutfordringer knyttet til levekår og vekst(levekårsindeks på 8,5 % i 2008). Kongsvingerregionen er videre hardt rammet av finanskrisa med nedbemanning og utflytting av virksomheter, særlig innen industrien og annen konkurranseutsatt næring. Følgene av dette er økt arbeidsledighet med hele 4,2 % helt ledige ved utgangen av februar 2010. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt. Kongsvinger har videre høyere andel uførepensjonister enn fylket og landet(15,6 % av aldergruppen 18-67 år er uførepensjonister i Kongsvinger mot hhv 12,6 og 9,7 % i fylket og landet), flere langtidsledige og også høyere legemeldt sykefravær enn fylket og landet. Vi har videre høyere andel mottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønadslengden er lengre enn landet og fylket. I sum bidrar disse utfordringene også til utfordringer på boligmarkedet for mange av kommunens innbyggere. Tallene viser også behovet for en tett kobling mot NAV sine oppgaver. Bolig er et viktig grunnlag for å muliggjøre målet om flere i arbeid og aktivitet og færre som faller utenfor, ref også kvalifiseringsprogrammet. Boligutfordringene griper således rett inn i NAV-reformens kjerne. NAV Kongsvinger har ansvar for bosetting av flyktninger, deler av rusarbeidet og ansvar for husbankes lån og støtteordninger. Kongsvinger kommune har et stort behov for en grundig kartlegging av behovet for boliger til eldre, vanskeligstilte og ressurskrevende brukere, slik at kommunen får en langsiktig og godt dokumentert planlegging og utbygging av tilbudene. En langsiktig planlegging vil også gi muligheter til å planlegge den ressursøkning som må til for å kunne gi den oppfølging som vil kreves i boligene for at beboerne skal kunne mestre sine livssituasjoner. Det er generelt et behov for en bedre samordning av de forskjellige enheter og instanser som arbeider med planlegging, tildeling og oppfølging på boligområdet, ikke minst for å få fastsatt hvor det overordnede ansvaret for denne omfattende oppgave skal plasseres. I den forbindelse er kompetanseutvikling for flere grupper ansatte innen flere tjenesteområder etterspurt og nødvendig. Kommunen er derfor meget tilfreds med at boligprogrammet innholder tilbud fra Husbanken om bistand både i forhold til kartleggingsverktøy i utredningsfasen, samt bistand til utvikling av kompetanse i egen organisasjon. Erfaringsutveksling med de andre deltakende vil også være en positiv faktor. 3
Hovedutfordringene kan ellers angis i følgende punkter: Organisere det boligsosiale arbeidet på en måte som fremmer tverrfalig og tverrenhetlig samarbeid til beste for brukerne. Behovet for boliger med oppfølgingstjenester er større enn tilbudet Etablere et mer differensiert botilbud som er tilpasset brukernes behov Helhetlig bruk av statlige virkemidler herunder Husbankens økonomiske virkemidler og se de i sammenheng slik at de benyttes på en best mulig måte i forhold til kartlagte behov. Gi flere muligheten til å eie sin egen bolig Gi flere muligheten til å bo hjemme i egen bolig med tilrettelegging De viktigste målgruppene i boligsosialt utviklingsprogram vil være (i prioritert rekkefølge): rusmisbrukere/personer med dobbeltdiagnose rus/psykiatri eldre ressurskrevende brukere med gråsonediagnoser bostedsløse yngre funksjonshemmede bosatte flyktninger unge foreldre/enslige forsørgere med bistandsbehov økonomisk vanskeligstilte Kongsvinger kommune er åpne for at kartlegging og analyse i program- og planfasen kan resultere i annen prioritering. b. Dokumentasjon En rekke av de eksisterende planer omfatter bolig som forutseting. Harmonisering av planverket ift boligutfordringene vil således være nødvendig som en del av utviklingsarbeidet på dette området. I vedlagte dokumenter er det en nærmere beskrivelse av de målgruppene som det er ønskelig å prioritere i programmet. Boligbyggeprogram for Kongsvinger Kommune 2010-2013 Boligsosial handlingsplan 28.2.2003 Evaluering av forvaltning av Kongsvinger kommunes boligmasse Flyktningplan 2009 2012 Kommuneplanen 2009 2021 Ruspolitisk Handlingsplan 2010 2013 Planprogram for Kommunedelplan Helse 2010-2021 Flere planer er utarbeidet og vedtatt i 2009. Det betyr at kommunen i 2010 har et bedre utgangspunkt for å revidere/utarbeide eget Boligsosialt utviklingsprogram, som erstatter den tidligere boligsosiale handlingsplanen. Det trengs imidlertid bistand fra Husbanken til analyse og kartlegging i utarbeidelse av programmet. På nåværende tidspunkt finnes ikke god nok statistikk eller oversikter over behovet innen de enkelte områdene, slik at langsiktig og strategisk planlegging kan muliggjøres. Kongsvinger kommune har derfor et klart behov for deltakelse i Boligsosialt Utviklingsprogram. 4
1. Hovedmål for kommunens satsing Et godt boligtilbud til alle. Innbyggere i Kongsvingersamfunnet som ikke selv kan skaffe seg tilpasset bolig eller beholde egen bolig, skal få nødvendig bistand til dette. En tilpasset bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv og en forutsetning for å delta aktivt i samfunnet. Delmål for satsningen vil være: utvikle et differensiert botilbud som tilpasses brukernes individuelle behov herunder behov for oppfølging i bolig få flere til å eie sin egen bolig få etablert et systemrettet og godt koordinert tverrfaglig samarbeid, herunder ta i bruk tidsriktig verktøy for registrering av behov for bolig og oppfølging i bolig. å få etablert en målrettet satsning og en bedre utnyttelse av Husbankens økonomiske virkemidler få flere til å bo hjemme i egen bolig lengst mulig 5.a.. Dagens organisering og forankring Kongsvinger Boligstiftelse eier og forvalter kommunens omsorgsboliger og boliger for vanskeligstilte innen alle områder. Boligstiftelsen har regelmessige møter med de kommunale enheter som har brukere/søkere til boligene. Det er kommunen som beslutter tildeling av boliger, og som også har bestillingsmandat i forhold til bygging/kjøp/avhendelse av boliger etter behov. De fleste kommunale enheter innenfor virksomhetsområdet helse/omsorg arbeider med boligtildeling, oppfølgingstjenester i bolig, vurdering av behov for nye/flere/andre typer boliger og lignende. Kongsvinger kommune er organisert i en tonivåmodell med delegert ansvar for økonomi, personal og fag. Boligproblematikk som fagområde er vanskelig håndterlig uten et helhetlig grep. Følgende enheter har boligarbeid i sitt virkeområde: Enhet for psykisk helse (psykiatri, psykiatri/rus) Aktivitets- og bistandsenheten (psykisk utviklingshemmede) Hjemmebaserte Tjenester (omsorgsboliger/bofellesskap) NAV (sosialklienter, rus og flyktninger). Statlig bostøtte og Husbankens bostøtte-, tilskudds- og låneordninger til privatpersoner ble håndtert av 2 saksbehandlere ansatt i Kommunens serviceenhet frem til åpningen av NAV-kontoret 27. november 2009. Disse saksbehandlerne håndterer nå denne oppgaven i NAV. Husleieinnkreving for omsorgsboliger ligger til kommunens Økonomienhet. For øvrige boliger, ligger arbeidet til Boligstiftelsen. Ansvar for totaloversikt over boligbehov samt rutiner for samordning og helhetlig planlegging av boligtilbudet for vanskeligstilte er i dag uklart. 5
b. Kommunens organisering av prosjektet Søknad om og deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram er forankret i politisk og administrativ ledelse. Se pkt. 2, Kommunestyrets vedtak. Det er en felles forståelse politisk og administrativt at boligarbeidet er nødvendig for å kunne løse de utfordringer kommunen står overfor. Kongsvinger har sin egen prosjektmetodikk bygd på ProsjektLederProsessen som fortrinnsvis ønskes benyttet i prosjektgjennomføring og organisering. Kommunen er imidlertid åpne for å tilpasse prosjektet det partnerskap som ønskes lagt til grunn for samarbeidet mellom kommunen og Husbanken. For planfasen (forprosjektfasen) er utgangspunktet å organisere arbeidet slik: Prosjektorganisering Prosjekteier Kommunestyret Kvalitetssikrer Prosjektansvarlig Rådmann v/nav-leder Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektmedarbeidere Prosjektsekretær Prosjektgruppe Referansegruppe Delprosjekt A Delprosjektleder Delprosjekt B Delprosjektleder Delprosjekt C Delprosjektleder Det opprettes referansegrupper i tillegg til denne modellen. Prosjekt versus programorganisering På bakgrunn av de vurderinger vi gjør vil vi ta stilling til om denne modellen skal benyttes eller om vi velger å organisere arbeidet i flere ulike prosjekt som del av et felles koordinert utviklingsprogram i kommunen. c. Dokumenter Se pkt. 3 b. 6. a og b Samarbeidspartnere Interne samarbeidsparter Intern i kommunen vil alle berørte enheter være delaktig i prosjektorganisasjonen. Vi vil også vurdere muligheter for et interkommunalt samarbeid i Glåmdalsregionen(kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Våler, Eidskog, Grue, Åsnes) eller deler av denne med sikte på økt kompetanse og samarbeid innenfor boligsosiale utfordringer i regionen. Dette vil bli vurdert og avklart ved det videre arbeid. 6
Eksterne samarbeidsparter Den viktigste samarbeidspartneren i dette prosjekt er Husbanken. Andre eksterne samarbeidspartnere vil være: UDI og IMDi, Fylkesmannen i Hedmark, Helsedirektoratet, Sykehuset Innlandet HF, Namsmannen, Politiet, Kriminalomsorgen sentralt. Et samarbeid med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger vil kunne være en styrke for kommunen gjennom utnyttelse av stiftelsens eventuelle muligheter for bistand og forskning innen området. Vi forventer også et samarbeid med øvrige deltakende kommuner, for erfaringsutveksling og læring. I tillegg vil kommunen samarbeide med boligbyggelag (KOBBL) og private utbyggere for samarbeid om planlegging av tilrettelagte private boliger for bl.a. seniorer. Representanter fra aktuelle samarbeidspartnere trekkes inn i referansegrupper. 7. Brukermedvirkning I arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram vil representanter fra aktuelle brukere/brukerorganisasjoner inviteres inn i referansegruppe 2, eventuelt til deltakelse i ulike arbeidsgrupper ut fra hvilke brukergrupper delplanarbeidene omhandler. Organisasjoner kan være RIO, Mental Helse, NFU, Eldrerådet, Funksjonshemmedes Råd m.fl. 8. Referanseprosjekter Flere planer er utarbeidet og vedtatt i 2009. Det betyr at vi har et bedre utgangspunkt for å revidere/utarbeide en ny boligsosial handlingsplan enn vi hadde i 2009. 8.1. Kommuneplanen 2009-2021 Planen ble vedtatt i 2009. Planens mål og strategi for Velferdsområdet er bl.a.: Tilby aktiv habilitering og rehabilitering for mennesker som har særlige utfordringer med å meste eget liv. Styrke samarbeidet med NAV og spesialisthelsetjenesten. Ha fungerende internkontrollsystemer som sikrer tjenestekvaliteten og bruke individuelle planer for å lage helhetlige tilbud. Målene i kommuneplanen understreker behovet for behovsanalyse og godt planarbeid for utsatte grupper, helt i tråd med de føringer som ligger for Boligsosialt utviklingsprogram. 8.2. Kommunedelplan for Helse Kongsvinger kommune skal utarbeide en kommunedelplan for Helse 2010-2021, som skal bygge på prinsippet om at befolkningen i Kongsvinger skal ha Livskvalitet hele livet. Forslag til planprogram er første del av planarbeidet og synliggjør hvilke satsningsområder og utfordringer kommunen skal arbeide videre med og hvorfor. I planprogrammet foreslås 3 hovedsatsningsområder knyttet til Helse: * Lavest Effektive OmsorgsNivå = LEON * Folkehelse og forebygging * Kompetanseheving For Kongsvinger kommune er det helt vesentlig at virksomhetsområdene Helse og Oppvekst blir sett i sammenheng. Helse er viktig hele livet, og det minnes om at det er viktig at Helse ikke bare omfatter brukergruppen eldre, men også at kommunen har ansvaret for helsestasjonen, unghelsa, psykisk helse, rusproblematikk, funskjonshemmede og eldre. 7
8.3. Kommunedelplan Oppvekst Kongsvinger kommune skal utarbeide en kommunedelplan for Oppvekst 2010-2021, som skal lages med utgangspunkt i at Kongsvinger skal være den gode oppvekstkommunen. I planprogrammet foreslås 4 hovedsatsningsområder knyttet til Oppvekst: * Helhetlig og samordnet tjenestetilbud * Læringsutbytte * Kompetanse og rekruttering ansatte og ledere * Barnehage- og skolestruktur I planprogrammet er det for øvrig et sentralt fokus på å få etablert en samordning av tjenestetilbudet, tverrfaglighet og tidlig innsats. Et satsningsområde i 2010 er å få etablert en egen enhet Barne- og ungeenheten hvor målsettingen er å utnytte tverrfagligheten på en ny måte til beste for barn og unge. Rusforebyggende tiltak og ugyldig fravær i skolen er eksempler på områder som forventes å profittere sterkt på samordningen. 8.4. Opptrappingsplan for psykisk helse Kongsvinger kommune har som del av arbeidet med opptrapping innenfor psykisk helse opprettet en egen enhet for bedre å ivareta dette arbeidet. Som del av arbeidet med ruspolitisk handlingsplan, ref nedenfor, legges det opp til endringer ift dagens organisering av dette arbeidet. Arbeidet blir forankret i ny enhet, Psykiatrisk Helse, som skal omfatte de tjenester til rusmiddelmisbrukere som i dag ligger til NAV samt kommunens psykiatriske sykepleiere, boveiledere og miljøarbeidere, i dag organisert i Helseenheten. Denne organisasjonsendringen forventes å gi bedre samordning, ressursutnyttelse og utvikling av tjenestene. I arbeidet med psykisk helse har Kongsvinger kommune lagt ned stor egeninnsats og finansiert tilsvarende andel som det staten har bidratt med inn i dette arbeidet. 8.5. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunen har i 2009 utarbeidet og 11. februar 2010 fått vedtatt en Rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2010-2013 hvor det fremkommer at boligsituasjonen for rusmiddelmisbrukere ikke er tilfredsstillende. Ved behandling av planen, ble det vedtatt å skaffe til veie 15 boliger for rusmisbrukere i henhold til behovsanalyse fra NAV. Dette kan skje gjennom kjøp og/eller nybygg. Samtidig er Boligstiftelsen, som forvalter kommunens utleieboliger, blitt bedt om å avvikle/selge 10 andre mindre egnede enheter, slik at antall utleieboliger ved årsskiftet 2010/2011 ligger på ca. 175. To prosjektstillinger, oppfølging i bolig av rusmisbrukere samt oppfølging av LARpasienter, er i planen videreført som kommunale stillinger etter endt prosjektperiode. 8.6. Midler til styring av oppfølgingstjenester i bolig for rusmisbrukere Kongsvinger kommune er i 2009 tildelt midler fra NAV til dekning av lønn til to stillinger som miljøterapeuter, en for styrking av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse i vårt prosjekt rusmisbrukere og en til oppfølging av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Prosjektstillingene er videreført i Ruspolitisk Handlingsplan med kommunal finansiering. Disse prosjektene danner et godt utgangspunkt for utvikling av differensierte botilbud for rusmiddelmisbrukere. 8.7. Plan for omsorgsboliger Kongsvinger kommunes Plan for omsorgsboliger fra år 2000 la opp til en god planlegging og gjennomføring av bygging av omsorgsboliger over en 4-årsperiode. Samtlige 103 tilsagn med unntak av 5 til psykiatriboliger ble benyttet, dvs totalt 98 omsorgsboliger. 8
Siste prosjekt, Holttunet Bofellesskap, sto ferdig for innflytting i desember i 2007. Samtlige boliger med sine forskjellige boformer er benyttet fullt ut i dag. Det er bemanning der hvor det er nødvendig for å kunne ta i bruk boligene både innen psykiatri og dobbeltdiagnose, samt for eldre og utviklingshemmede både med og uten heldøgns omsorg. 8.8. Flyktninger Kommunen har videre gjennom godt samarbeid i mange år fått midler fra Husbanken til bygging og innkjøp av boliger til flyktninger, senest i 1994 ved en stor bosetting av bosniere. 8.9. NAV s fattigdomsprosjekt Kongsvinger kommune har fra 2005 til og med 2008 deltatt i Sosial- og Helsedirektoratets/NAV s fattigdomsprosjekt. Overskytende midler fra 2008 er anvendt i 2009. Det er søkt om midler for videreutvikling av tiltaket samt utarbeidelse av Handlingsplan for samordning og etablering av varige tiltak for fattigdomsbekjempelse for 2010. 9. Økonomi for utviklingsprogrammet Program- og planfasen Program- og planfasens varighet er 6-8 måneder. Følgende budsjett skisseres: Lønn prosjektleder/programkoordinator 100 % stilling 12 mnd inkl. sosiale utgifter 570.000.- Prosjektansvarlig/administrasjon, ledelse av prosessen 30.000.- Foranalyse, ekstern bistand 300.000.- Deltakelse i erfaringsformidling og læringsarena/reise/ opphold 100.000.- Kompetanseheving i egen kommune 130.000.- Kompensasjon til brukerrepresentanter 50.000.- Diverse egeninnsats og kostnader data, kontorhold, materiale og lignende 100.000.- Totalt 1 280 000.- Tilskudd fra Husbanken kr. 1 mill., anslått egenandel kr. 280.000. 9
Gjennomføringsfasen Gjennomføringsfasen har en tidsramme på 36 måneder - 3 år - hvor finansiering fra Husbanken kan variere fra 1,5 3 mill. kr pr. år. Forutsetningen er at kommunen egenfinansierer prosjektet med henholdsvis 30, 40 og 50 % i disse tre årene. Investeringsmidler er ikke med i oversikten. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å beregne kostnader til prosjektet. Vi velger derfor å anslå fordelingen på følgende måte: Fase Direkte Egeninnsats Finansiering fra finansieringsmidler Husbanken Forberedende fase - 0,05 mill - Plan- og programfasen - 0.28 mill 1 mill Gjennomføringsfasen ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3 20 % 30 % 40 % 10 % 10 % 10 % 70 % 60 % 50 % Tiltaksmidler fra andre statlige aktører 2010: NAV Tilskudd 2010 til styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse. Tiltaket er en videreføring av prosjekt som ble igangsatt i 2009, ref. ovenfor. Kongsvinger, 23. mars 2010 Arve Bones Ordfører Oddbjørn Vassli Rådmann Vedlegg 1. Boligbyggeprogram for Kongsvinger Kommune 2010-2013 2. Boligsosial handlingsplan 28.2.2003 3. Evaluering av forvaltning av Kongsvinger kommunes boligmasse 4. Flyktningplan 2009 2012 5. Kommuneplanen 2009 2021 6. Ruspolitisk Handlingsplan 2010 2013 7. Planprogram for Kommunedelplan Helse 2010-2021 10