Industriens PA-Messen 11.10.2007 Sverre Gotaas, Statkraft
Kort introduksjon til Statkraft
STATKRAFT 2007 Miljøvennlig produksjon: 42 TWh* 35% av Norges kraftproduksjon 12% av Nordisk kraftproduksjon 1% av Europas kraftproduksjon Omsetning 2006: 2 billion Total assets 2006: 11.5 billion 2 100 anstatte: 16 nasjonaliteter i 9 land 268 000 nettkunder 400 000 husholdningskunder * Annual mean 2006 page 3 Industriens
STATKRAFT 2007 135 Vannkraftanlegg 3 Vind farmer 1 Gasskraftverk under bygging 19 Vannkraftanlegg i Sverige 4 Vannkraftanlegg i Finland Vindkraft Vannkraft Gasskraft side 4 Industriens
STATKRAFT 2007 Statkraftkonsernet: Hovedkontor i Oslo Skagerak Energi Trondheim Energi Fjordkraft Tilknyttede selskaper: BKK Agder Energi Andre deleide selskaper: Småkraft Naturkraft E.ON Sverige Vindkraft Vannkraft Gasskraft side 5 Industriens
STATKRAFT 2007 Vindkraft Vannkraft Gasskraft side 6 Industriens
STATKRAFT 2007 Hovedkontor i Oslo Skagerak Energi Trondheim Energi Fjordkraft BKK Agder Energi Småkraft Naturkraft E.ON Sverige Europeiske kontorer: Stockholm Amsterdam Düsseldorf London Beograd Sofia Bucharest 2 Gasskraftverk i Tyskland Baltic Cable Vindkraft Vannkraft Gasskraft side 7 Industriens
HOVEDTALL 2006 Omsetning: 2 billion EBITDA: 1.4 billion EBITDA margin: 70.6% Netto fortjeneste etter skatt: 781 million Total assets 11.5 billion page 8 Industriens
13 de STØRST I EUROPA TWh 0 100 200 300 400 500 600 700 EdF E.ON RWE Vattenfall Electrabel Endesa Enel EnBW Iberdrola British Energy CEZ Fortum Statkraft EDP SSE TWh generation Source: Annual presentations and reports 2005 page 9 Industriens
NUMMER TO PÅ FORNYBAR ENERGI 0 10 20 30 40 50 EdF Statkraft Vattenfall Enel Verbund E.ON Fortum Iberdrola EnBW Hydro Renewables Generation capacity (TWh) from wind and hydro 2005 Source: Annual reports 2005 page 10 Industriens
TRE FORRETNINGSOMRÅDER Ny Energi Produksjon og marked Utvikler og bygger ny, miljøvennlig produksjonskapasitet Produserer og selger elektrisitet direkte til storkunder og til kraftbørser Regional Styrer Konsernets interesser i norske regionale selskaper page 11 Industriens
Industriens behov sett fra en energiaktør
Industriens utfordringer Stor konkurranse om arbeidskraft i store deler av Europa Utfordrende i Norge velferdsstaten har et tilsynelatende umettelig arbeidskraft Spesielt vanskelig i en bransje som har et noe satt rennome men som trenger spesial Vi er ikke veldig mange å velge i her på berget page 13 Industriens Stor mobilitet, spesielt i den yngre del av arbeidsstokken I vår bransje fare for forgubbing innen enkelte snitt I Norge mobiliteten ut av arbeidslivet er bekymringsfull
Industriens utfordringer Stort endringstempo bransjene konkurrerer om å fremstå som mest dynamiske Slagene kjempes på image, mindre på innhold Dagens ungdom er mindre opptatt av gårsdagens bedrifter og deres Men mye opptatt av kompensasjonsmodeller For mange bransjer sterk konkurranse fra øst Utfordrer innovasjonsevnen Utfordrer produktiviteten Utfordrer pris pr. enhet page 14 Industriens
Hvilke behov skal dekkes? Regulatoriske krav Innsats Bedrift Modeller page 15 Industriens Kompetansesløyfe
Kortsiktige behov Kortsiktige behov endres oftest internt Etterfylle ved avgang Ta hånd om økning Tilpasse etter dagens behov Må basere oss på den som er tilgjengelig Må ta det som finnes liten påvirkningsgrad på tilbudt Kan oppgradere utgått til dagens vha kurs, skoletilbud, intern opplæring page 16 Industriens
Mellomlang sikt I Norge Gi signaler om antatt volum Kan påvirke antall studenter Kan påvirke mindre kursendringer i tilgjengelig Endringer i fagkrets, innhold i fag Tidskonstant min 3 år sannsynligvis 5+ år Lite treffsikker studenter utdannes så brede som mulig Utenfor Norge Dra nytte av at forskjellige nasjoner har forskjellig til forskjellig tid Bra for followers, vanskelig for ny spiss Kan risikere å få de som ikke er førstevalg hjemme page 17 Industriens
Lang sikt Vanskelig krever god innsikt i fremtidige trender Noen er enkle f.eks. fornybar energi Kan påvirke fremtidens profil på studentene Krever langsiktig jobbing mot universiteter og høyskoler, aktiv sponsing av forskerprogrammer Forskerprogrammer vil utdanne PhD og post doc Og gi langsiktige handlingsrom for institusjonene Som vil kunne tilpasse lavere grads studier til resultatene fra forskerprogrammene page 18 Industriens
Største utfordring Vi skal være gode i fremtiden også, og øke vår konkurransekraft Det vil kreve forskerinnsats for å finne nye løsninger også for å berede grunnen for de som skal jobbe med det nye Vi er et lite land få forskere Hvordan prioritere hva skal velges vekk av det vi gjør idag Hva skal hentes utenfra? Hva skal vi bli så gode på at vi lokker andre hit? Skal vi ha alle områder tilgjengelig internt i Norge? page 19 Industriens