Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder

Risiko for kvikkeireskred Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1 :2 22 1393-2 1 oktober 25 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Norges geoogiske un dersøkese Terje H. Barge Avtaedokument om Kartegging av fare og risikosoner for eirskred, 24 For Norges Geotekniske nstitutt Prosjekteder: Rapport utarbeidet av: Odd Gregersen Kontroert av: Arbeid også utført av: Øyvind A. Høyda Ørj an Nerand Posta address : Street address: nternet: P.O. Box 393 Uevaa Stadion, N-86 OSLO, NORWAY Teephone : Sognsveien 72, OSLO Teefax: http://www.ngi.no e -mai: (+47) 22 2 3 Posta account: (+47) 22 23 4 48 Bank account: ngi@ngi.no Business No. 814 51 6643 596 5 1281 958 254 318 MVA BS EN SO 9D1, Certified by BS, Registra tion No. FS 32989

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder K artbad Bardufoss, M = 1:2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: 221393-2 25-1-1 2 Sammendrag Det er foretatt en evauering av risiko for kvikkeireskred for kartbad Bardufoss, M = 1: 2. Tidigere kartagte "potensiet skredfarige kvikkeiresoner", ref / 1/, er kassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko. Resutatene er presentert på kart; se figur 2-4, 5-7 og 8-1. Av de 26 kartagte kvikkeiresonene på kartbad Bardufoss, er 4 kommet i høyeste faregradkasse, ingen i høyeste konsekvenskasse og ingen i de to høyeste risikokassene. Siden ingen soner har kommet i de to høyeste risikokassene, vi det ikke automatisk bi anbefat utført supperende grunnundersøkeser for noen av sonene på kartbad Bardufoss. Det bør imidertid vurderes hvorvidt de fire sonene i høyeste faregradskasse bør undersøkes i mer detaj. Hensikten med supperende undersøkeser er aoppna et bedre grunnag for bestemmese av sikkerheten mot skred, samt for bedre akunne vurdere behovene for stabiiserende og/eer erosjonssikrende titak. F :p\22\ 13\22 393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1 :2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: o r» [Z 25-1- 1 ij 3 nnhod 1 NNLEDN NG 4 2 KLASSFSERNGSMETODE 4 3 GENERELL BESKR VELSE 5 4 RESULTATER AV EVALUERNGEN 6 5 TLTAK 7 6 PLAN - OG BYGGESAKSARBED NNEN FOR FARESON ER 7 7 PLAN - OG BY GGESAKSARBED UTENFOR FARESONER 8 8 REFERAN SER 9 APPENDK S 11 Vedegg Vedegg A : Veieding ved bruk av faregrad-, konsekvens og risikokart Vedegg B: Sikkerhetsmessige vurderinger ved sm å inngrep i kvikkeiresoner Tegninger 1 2-4 5-7 8-1 Oversiktskart Fare gradskart Konsekvenskart Risikokart M = 1 : 5 M = 1 : 2 M = 1 : 2 M = 1 : 2 Kontro- og referanseside F :\p\22\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: 22 1393-2 25-1-1 4 1 NNLEDNNG På oppdrag fra N GU, har foretatt en vurdering av potensiet skredfarige kvikkeireområder på kartbad Bardufoss (M = 1:2 ), kfr -rapport 22 1393-1, datert 14. desember 24, ref. /. Sonene er nå evauert med hensyn p å risiko for skred. Det er gjennomført befaringer av ae faresoner for kontro av erosj onsforhod, ras/gidninger og terrenginngrep. Dette er viktige eementer i evaueringen. nformasj on om bebyggese, veier, toginj er og kraftinj er innen hver enket sone er innhentet fra de respektive kommuner. For øvrig er arbeidet basert på foriggende tigjengeig informasj on om grunnforhodene. Hovedkiden ti informasj onen om grunnforhodene har vært ref./3/. tiegg er også tigjengeig informasj on fra tidigere undersøkeser innhentet og agt ti grunn for arbeidet, ref. /5/ ti /11/. Den foreiggende rapporten presenterer resutatene fra risikoevaueringen av faresonene på kartbad Bardufoss. 2 KLASSFSERNGSMETODE Kassifiseringen av faresonene omfatter evauering av faregrad, konsekvens og risiko for hver enket sone. Det er benyttet en kvaitativ metode basert på poengverdier, ref. /2/. Faregrad er evauert på grunnag av topografiske, geotekniske og hydroogiske kriterier. Konsekvens er evauert etter graden av urbanisering i sonen: anta boenheter, arbeidspasser, veier, toginj er, kraftinj er etc. Evaueringen gjøres på grunnag av kriteriene som fremgår av tabeene 1 og 2, se neste side. Tabe Evauering av skadekonsekvens Vekt- Konsekvens, score Faktorer ta 3 2 1 Boigenheter, anta 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 ng en Naeringsbygg, personer 3 > 5 1-5 < 1 ngen Annen bebyggese. verdi 1 Stor Betvdeig Begrenset ngen Vei, ÅDT 2 >5 11-5 1-1 < 1 Toginje, banepri oritet 2 1-2 3-4 5 ngen Kraftnett 1 Sentra Regiona Distribusion Loka Oppdemnin/ fom 2 Avorig Middes Liten ngen Sum poeng 45 3 15 % av maksima poengsum 1 % 67 % 33 % % F :\p\2 2\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp-2. doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: 22 1393-2 25-1-1 5 Tabe 2 Evauering av f aregrad Vekt Faregrad, score Faktorer ta 3 2 1 Tidigere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav ngen Skråningshøyde, meter 2 >>3 2-3 15-2 < 15 Tidigere/nåværende terrengnivå 2 1,- 1,2 1,2-1,5 1,5-2, >2, (OCR) Poretrykk Overtrykk, kpa: 3 > + 3 1-3 - 1 Hydrostatisk Undertrykk, kpa: -3 > - 5 -(2-5) -( - 2) Kvikkeiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt ag Sensitivitet 1 > 1 3-1 2-3 <2 Erosj on 3 Aktiv/gidn. Noe Lite ngen nngrep: forverring 3 Stor Noe Liten forbedring -3 Stor Noe Liten ngen Sum 51 34 16 % av maksima poengsum 1 % 67 % 33 % % Faregrad og konsekvens er det inn i tre kasser etter resutatet av evaueringen: Faregrad: Lav (1) Konsekvens: Mindre avorig (1) Middes (2) Avorig (2) Høy (3) Meget avorig (3) Faregrad - og konsekvensevaueringene er grunnaget for bestemmese av risikokasse: risiko = faregrad x konsekvens. Risiko er inndet i fem kasser, hvorav 5 er høyeste risiko. 3 GENERELL BESKRVELSE Løsmassene i området er beskrevet i ref /4/. utdrag av beskrivesen heter det "Finkom ige masser, sit og eire, er den absoutt dominerende øsmassetypen i daen. Disse dominerer både areamessig og i tykkese. På grunn av utvasking av sat fra eira etter at eirområdene be hevet opp over havnivå etter siste istid, finnes i dag betydeige områder med eire som har kvikke egenskaper. Sik eire er identifisert het opp ti Kirkesdaen, nesten 4 km fra fjorden. Under andhevingen be mye av eira erodert og devis erstattet av sand som over store områder igger over eiravsetningene, også den kvikke eira. Sanden danner en rekke terrasser som igger i fere nivåer fra ca 7 moh., som er marin grense, og ned ti havnivå. Sandtykkesen er generet størst nærmest Måseva. Ut mot dasidene tynner sanden ut, og mange steder igger eira eksponert angs dasidene. F :\p\22\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Ri siko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareomr åder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: o r [Z ] 2s- 1-1 ise 6 Erosj on i eirområder består bant annet av eve- og bekkeerosjon som skaper raviner. Der skråninger når kritiske verdier for høyde eer hening, utøses større og mindre skred. Den vanigste naturig utøsende årsak ti kvikkeireskred er erosj on. Skredene er en direkte føge av bratte og høye skråninger. et geoogisk perspektiv begrenses erosj on av fje eer tersker i vassdraget. Stor dybde ti fje eer nedenforiggende stabit vannspei gir et større erosj onspotensiae med dypere raviner enn der dybde ti fje er mindre. Utvasking av sater i eire gir "kvikk" eire og større, mer tibakeskridende skred enn en har i ikke-kvikk eire. Kvikkeire som ikke er utøst i et skred, vi seinere kunne gi ut når forhodene igger ti rette. Påviste faresoner gir indikasj on om sike steder. Menneskeige inngrep som bekkeukkinger, rør under veier og steinpastring i bunn av ever gir kunstige erosjonstersker som hindrer videre senkning av bekkene. Bekkeukking er ofte foretatt sammen med bakkepanering og gir mer stabie skråninger etter ferdigstiese. 4 RE SULTATER A V EVALUERNGEN Evaueringen omfatter 26. Resutatene av evaueringen er presentert på temakartene, henhodsvis for faregrad, konsekvens og risiko, tegning 2-4, 5-7 og 8-1. Fordeingen av anta soner meom de uike kassene, er som føger: Faregrad Kasse: Høy Middes Lav Anta soner: 4 6 16 Konsekvens Kasse: Meget avorig Avorig Mindre avorig Anta soner: 1 16 Risiko Kasse: 5 4 3 2 1 Anta soner: 8 12 6 Oversikt over faregrad-, konsekvens- og risikokasse for ae sonene er gitt Appendiks. F:\p\22\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp -2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: wor [ ] 25-1-1, 7 5 TLTAK anbefaer at det utføres supperende grunnundersøkeser for soner i de høyeste risikokassene, kasse 4 og 5. Likeedes bør dette vurderes også for soner i faregradkasse "høy", som ikke er kommet i risikokassene 4 og 5. Behovet for supperende undersøkeser skydes at evaueringen, som oftest, er basert på ite informasj on om grunnforhodene. De supperende undersøkesene ska gi grunnag for en forbedret evauering av faregraden, samt gi grunnag for en gjennomføring av stabiitetsanayser sik at behovet for eventuee sikringstitak kan bestemmes. Faregradevauering, utført på grunnag av mangefu informasj on om grunnforhodene, ska være noe konservativ/forsiktig antatt. Det vi si at sonen kan være angitt for stor, det kan være angitt sone hvor det ikke er ree fare for kvikkeireskred, eer faregraden kan være estimert for høyt. Supperende undersøkeser vi bedre grunnaget for vurdering av disse forhodene. For kartbad Bardufoss har ingen soner kommet i de to høyeste risikokassene. Det er fire soner i faregradkasse "h oy', Kjorveidaen, Hybekken, Jonsabekken og Varmbekken. For disse sonene bør det vurderes autfore supperende grunnundersøkeser. 6 PLAN - OG BYGGESAKSARBED NNENFOR FARE SONER Utbygging innenfor kvikkeiresoner er en stor utfordring idet det må tas stiing ti vanskeige stabiitetsmessige spørsmå. For det første må stabiiteten for hee faresonen anayseres. Dette gjøres for avurdere hvorvidt det kan inntreffe skred av sikt omfang at utbygningsområdet kan bi truet. Utbygningsområdet må friskmedes med hensyn ti sike skred før utbygging kan påbegynnes. Likeedes må det vurderes om byggevirksomheten i seg sev kan føre ti at skred bir utøst, i byggefasen eer etter utbygging. Utbygging vi imidertid ofte være muig, men under forutsetning av gode retningsinj er og at prosedyrer bir fugt. N G har, i samarbeid med NVE, utarbeidet retningsinj er ti hj ep i arbeidet med pan- og byggesaker innenfor faresoner. Det henvises ti rapportens Vedegg A "Bygging i kvikkeireomr åder. Veiedning ved areapanegging og byggesaksbehanding". Retningsinj ene er i prinsippet basert på at det sties krav ti geotekniske utreninger og risikoanayse avhengig av byggeprosj ektets avorighets grad. Som det fremgår av Veiedning A, kan det gjennomføres enkete mindre inngrep i faresoner uten at det er behov for grunnundersøkeser eer geoteknisk F:\p\22\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1 : 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: o r [ 2s-1-1 ; i 8 assistanse. Vedegg B "Veiedning ved små inngrep i kvikkeiresoner" gir råd om hvordan sike arbeider ska kunne gjennomføres på en sikkerhetsmessig tifredsstiende måte. 7 PLAN - OG BYGGESAKSARBED UTENFOR FARE SONER Det ska gjøres oppmerksom på at det kan finnes skredfarige kvikkeireomr åder også utenfor de angitte faresonene. En rekke viktige historiske skred. i Stj ørda igger utenom kartagte faresoner, ba. ved Hegra og Lånke. Faresonene er resutat av en regiona kartegging og har først og fremst hatt som må å okaisere og kassifisere områder hvor det kan være fare for store skred (~ 1 må). Det er derfor atid nødvendig at forekomster av kvikkeire kartegges og skredfare vurderes ved inngrep i områder med marin eire. Dersom kvikkeire bir påvist og topografien tisier at skredfare kan være tistede, anbefaes at de samme krav egges ti grunn for den geotekniske prosj ekteringen som ved byggevirksomhet innenfor faresoner. F :\p\22\ 13\221393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr : Dato: Rev: Rev. dato: Side: 221393-2 25-1-1 9 8 REFERANSER /1/ Norges Geotekniske nstitutt. Kartegging av områder med potensie fare for kvikkeireskred. Kartbad Bardufoss, M = 1 :2 Rapport 22 1393-1, datert 14. desember 24. /2/ Norges Geotekniske nstitutt. Vurdering av risiko for skred. Metode for kassifisering av faresoner, kvikkeire. Rapport 218-2, rev. 2, datert 16.desember 22 /3/ Muticonsut avd. N oteby (23). Kvikkeirekartegging Måsev Grunnundersøkeser. Datarapport Rapport nr. 7159-1, datert 4. november 24 /4/ Norges geoogiske undersøkese Leirskredkartegging angs Måsevvassdraget Rapport nr. 22.4, datert 16. mai 22 /5/ Noteby AS (1999) NVE Region Nord Brandmoen, Måsev Grunnundersøkeser. Geoteknisk vurdering Rapport nr. 58267 1, datert 3. februar 1999 /6/ Noteby AS (1997) NVE Region Nord Måsevfossen. Eveforbygning Grunnundersøkeser. Geoteknisk vurdering Rapport nr. 5842-1, datert 15. j anuar 1997 /7/ GeoGruppen as (1992) Troms Fyke og Måsev kommune Leirskredutbredese i Måsev Piotprosj ekt for kartegging av eirskred-farige omr åder i Troms Rapport nr. 917 2-92, datert 29. apri 1992 /8/ Noteby AS (1991) Troms Kraftforsyning Forbygning, Bardufoss Grunnundersøkeser. Stabiitet. Arbeidsbeskrivese Rapport nr. 38542-1, datert 8. mai 1991 /9/ Kummenej e as (1988) Måsev kommune F :\p\22\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Ri siko for kv ikkeireskred. K assifisering av fareområder Kartbad B ardufoss, M = : 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: or [ Z zoos 1o- 1 ei Kummunedepan, Andsimoen. Ands)imoen Geoteknisk bistand. Orienter ende undersøkeser Rapport nr..759-1, datert 1. septemb er 1988 / 1/ Kummeneje as ( 1988) Måsev kommune Kummunedepan, Andsimoen. Andsimoen Geoteknisk bistand. Orienterende undersøkeser Rapport nr..758-1, dat ert 23. september 1988 /11/ Noteby A S (1986) Mascv kommune Andsimoen sentrum Grunnund ersøkeser. Geoteknisk vurdering Rapport nr.3189-1, datert 18. apri 1986 F:\p\2 2\13\221393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [ ] 25-1-1 J 11 APPENDKS Tabe over kvikk:eiresoner i kartbad Bardufoss D Faresone Fareg rad- Konse kvenskasse kasse Risikokasse 142 Brandskoasand Lav Avor iq 3 143 Enkdaen Lav Mindre avorig 2 144 Liast ø Lav Mindre avoriq 2 145 Hamyra Lav Mindre av or iq 2 146 Brandskoanes Lav Mindre avor ia 2 147 Satten Middes Av oria 3 148 Lerbekksett a Middes Avoriq 3 149 Lerbekken Lav Mindre avor ia 2 15 Brumoen Lav Mindre avoriq 1 151 Lyt t arhauqen Lav Mindre av orig 1 152 Soppmoen Lav Av oria 2 153 Liti emoen Lav Avor iq 2 154 Svart haugsbekk Lav Avorig 3 en 155 Fossmoen Lav Avoriq 3 156 Nesmoen Lav Av oria 3 157 Foshauaen Middes Avoria 3 158 Gards- Middes Mindre avorig 2 v arsmoen 159 St oreirfa moen Middes Mindre av or iq 2 16 Hy bekk en Høv Mindre avorig 1 161 Jonsabekken Hoy Mindre av ori a 1 162 Ki orveidaen Høv Mindre avor iq 1 163 Varmbekken Høv Mindre av orig 3 164 Soset h Middes Avoria 3 165 Brent moen Lav Mindre av or iq 2 166 Pannesmoen Lav Mindre av oria 1 167 Øv re Lav Mindre av orig 2 Pannesvet a F:\p\22\ 13\22 1393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

Risiko for kvikkeireskred. Kassifiser ing av fareområder Kartbad Bardufoss, M 1:2 Vedegg Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: 22 1393-2 25-1- 1 Vedegg A F:\p\22\13\221393\Rap\b ardufoss rapp -2.do c OG

FJ PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED [i J -Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - j Vedegg A Ve iedning ve d bruk av fare grad-, konse kve ns- og risikokart OMFA NG Den foreiggende veiedningen omhander bruken av faregrad-, konsekvens- og risikokartene med tanke på det offentiges pan- og byggesaksarbeid. Kartene viser områder hvor det kan være fare for kvikkeireskred, skred som ka n få stor utstrekning, større enn 1 dekar, og er en videreføring av de tidigere "kv ikkeirekartene". Soner som tidigere var kassifisert som "potensiet skredfarige kvikkeiresoner" er nå kassifisert i mer detaj med hensyn ti sannsynighet for skred (faregrad), konsekvens og risiko. r ' F;AP\2 \1 \218\Fi gut'vedegg_a.ind d

R PROGRAM FOR ØKT S K KERHET M OT LERSKR ED L4J - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - MÅLSETTNG Måsettingen med kartene er aoppna økt sikkerhet mot eirskred. Ved å ta i bruk den kunnskapen som igger i kartene, vi den samfunnsmessige beastningen ved eirskred kunne reduseres vesentig: Sikring av eksisterende fareområder. Kassifiseringen av faresonene har identifisert sonene med "høyest risiko", soner der den sam funnsm essige skaden bir størst dersom skred inntreffer. Behovet/nytten for sikringstitak v i her være størst. Bruk av skredfaredata vi såedes gi grunnag for prioritering av ressursene i arbeidet med sikring mot skred, mer sikkerhet for pengene. N VE har tatt skredfaredata i bruk i sitt arbeid med sikring mot skred i vassdrag. Byggevirksomhet innenfor kvikkeiresoner. Ae soner er kassifisert med hensyn ti sannsynighet for skred, faregraden. Soner med høy faregrad er identifisert. D enne informasjonen kan brukes for unngå at nye byggeprosj ekter igangsettes før skredfaren er undersøkt i detaj og eventuee sikringstitak iverksatt. Skredfaredata vi derfor være nyttige redskap for paneggere, forvatere, poitikere og andre som har behov for en god oversikt over arearessursene og deres egnethet ti uike formå. a Beredskap. situasj oner med akutt skredfare vi skredfaredata være ti hj ep i vurderingen av behovet for event ue evakuering av personer. KLASSFSERNGSMETODE Faregrad og konsekvens er evauert for hver enket son e. Det er benyttet en kvaitativ metode basert på poengverdier / 1/. Faregrad er evauert på grunnag av topografiske, geotekniske og hydroogiske kriterier. Konsekvens er evauert etter graden av menneskeig aktivitet i sonen: anta personer, bebyggese, veier, toginj er, etc. Faregrad og konsekvens er det inn i tre k asser etter resutatet av evaueringen: Faregrad: Lav Middes Hoy Konsekvens: Mindre avorig Avorig Meget avorig F aregrad- og konsekven sevau eringen er grunnaget for bestemmese av risikokasse: Risiko = faregrad x konsekvens. Risiko er inndet i fem kasser, hvorav 5 er høyeste risiko. : 1'

EE? PROGRAM Fon or s E RMEr Mo r LE Rs wre [4_] Z3 - Ro s ero av rso tor so«ere s«res - ##g N v e t, BRUKEN AV FAREGRAD -, KONSEKVENS - OG RSKOKART Skred i kvikkeire vi som oftest få angt større omfang enn skred i ikke kvikk eire. Ved byggevirksomhet i en kvikkeiresone bør det derfor sties større krav med hensyn ti sikkerhet, både i prosj ekteringsfasen og i aneggsfasen. Forhod en må være spesiet oppmerksom på vi være: Kan byggetomta bi berørt av skred som utøses utenfor tomta? Kan seve byggevirksomheten utøse skred som vi berøre tredj e person? Kravet ti sikkerhet vi avhenge av i hvike risikokasse sonen er, byggeprosj ektets kategori og prosj ektets innvirkning på stabiitetsforhodene. det etterføgende er det utarbeidet forsag ti retningsinj er ved utbygging i kvikkeiresoner. Utbyggingsprosj ektene er inndet i fire kategorier: A, B, C og D. A. Prosj ekt e r som inne bære r t ifyt t ing av me nneske r t i sone n Prosj ekter som kommer i denne kategori er boigprosj ekter, skoer, institusj oner, industri- og næringsbygg etc. Ved a ny byggevirksomhet, som innebærer tifytting ti sonen, sties det ekstra krav ti den geotekniske sikkerhetsvurderingen: Muige okaiteter hvor skred kan bi utøst identifiseres. Maksima utstrekning av eventuee skred markeres. Evaueringen v iser om det aktuee utbyggingsområdet kan bi berørt av skred, initiert fra ett eer fere steder i sonen( e ). ROS-anayse ska utføres. Sonen( e) dees inn i desoner, avhengig av terrengforhodene. ROS-anayse ska utføres for de desonene hvor det er vist at det kan utøses skred som kan berøre utbygningsområdet. Faregradniv åene bestemmes. Anaysen ska omfatt e både nåsituasj onen og situasj onen etter utbygging. Det kreves faregradkasse av før uby gging igangsettes. Dette vi i de feste tifee innebære gjennomføring av stabiiserende titak. Gj ennomføring av utbyggingen ska ikke medføre en forverring av faregraden. Stabiitetsanay ser ska gjennomføres. Tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet mot skred ska dokumenteres både i byggefasen og permanent. Aternativt ska det dokumenteres at beregningsmessig sikkerhet er økt i vesentig grad. Kontro av ROS-any se og stabiitetsberegninger. For soner ut mot vassdrag ska anaysene foreegges NVE for kontro. For ae andre soner fremegges resutatene for kommunen for kontro. ;r

F,!11 PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED [LJ E -K assi7sering av risko for kvkk«teire skre a - ii Gi N V E B. Prosj e kt e r som gj e de r v ikt ige sa mfunnsmessige funksj one r Prosj ekter som kommer i denne kategori er Europa- og Riksveier, toginj er (baneprioritet 1 og 2), større vannforsynings- og koakkanegg, sentrat kraftnett og ignende. Ved a byggevirksomhet som gjeder viktige samfunnsmessige funksj oner sties det samme krav ti den geotekniske sikkerhetsvurderingen som for prosj ektkategori A, med unntak av: ROS-anayse. For soner i faregradkasse middes og høy, tiates det at prosj ekter gjennomføres så fremt ROS-anaysen viser en reduksj on i faregrad både i aneggsfasen og permanent. C. Prosj ekt e r som ikke innebæ rer t ifyt t ing, me n som ka n påvirke st a biit et s- forhode ne i vese nt ig grad Prosj ekter som kommer i denne kategori er veier, grøfteanegg, paneringsarbeider, oppfyinger og ignende. Det sties føgende krav ti den geotekniske sikkerhetsvurderingen: Stabiitetsanayser ska gjennomføres. For soner i middes eer høy faregradkasse ska det dokumenteres at prosj ektet medfører en forbedring av sikkerheten både i byggefasen og permanent, aternativt kan tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet dokumenteres. For soner i av faregradkasse ska det dokumenteres at prosj ektet ikke medfører en forverring av sikkerheten, verken i byggefasen eer permanent, aternativt ska tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet dokumenteres. Kontro av stabiitetsberegninger. Resutatene fremegges for kommunen for kontro. D. Prosj e kt e r som ikke m edføre r t ifyt t ing, og som i it e n grad påvi rke r st a biitet - sforho de ne Prosj ekter som kommer i denne kategori er små tibygg (< 1 m2), grunne grøfter (< 2 m dybde), mindre paneringsarbeider (< 1 m3) og små oppfyinger (< 1 m tykkese) og ignende. Stabiitetsanayser ska gjennomføres. For soner i faregradkasse høy ska det dokumenteres at prosj ektet ikke medfører en forverring av sikkerheten, aternativt ska tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet dokumenteres. Dokumentasj onen ska omfatte både byggefasen og permanent. For soner i faregradkasse middes og av anvendes " Sikkerhetsmessige vurderinger ved små inngrep i kvikkeiresoner", se vedegg 1. Kontro av stabiitetsvurderinger. Resutatene fremegges for kommunen for kontro.

PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED Ea $@ - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - N V t it Geotekn isk bistand, når og hvordan. Sammenstiing av anbefainger fra pkt A, B, C og D: Prosjektkategori ROS- Stabiitets- Rettedning Ekstern it anayse anayse kontro y H t... - - - a - A. Tfytting av mennes ker: Høy H øy Høy Boiger, skoer, institusjoner, industri- og Middes Middes Middes næringsbygg o.. Lav Lav B. Viktige samfunnsmessige funksjoner: Høy Høy Høy Hovedveier, Toginjer, VAR-anegg og sentrat Middes Middes Middes Kraftnett o.. Lav Lav C. ngen tifytt ing, påvirker sta biiteten: Høy Høy Veier, grøfter, paneringer og oppfyinger o.. Middes Middes Lav Lav D. ngen tifytting, iten påvirkning på Høy stabiitetsforhodene: Små tibygg (< 1 m 2), grunne grøfter (<2 m), mindre panering (<1 m?) og små oppfyin ger (<1 m ) o.. Middes Lav Forkaring. Høy, M iddes, Lav: faregradkasser Rettedn ing: Rettedning ved små inngrep i/ved skråninger i kvikkeire, se vedegg. BEGREPER/DEFNSJONER Kvikkeire, bir fytende ved omrøring Praktisk tat a eire i Norge er avsatt i satvann (marin eire). Satet i porevannet er bindemiddeet i eiren. Gj ennom de siste 8-1 år har det skj edd en gradvis utvasking av satet. Når satet forsvinner bir eiren kvikk. Effekten av at satet er borte er at eiren bir fytende ved omrøring, når den bir overbeastet eer kommer i bevegese. Det er denne egenskapen som gjør at skred i kvikkeire kan fa så stor utstrekning. Uforstyrret kv ikkeire har tinærmet sam me styrke som en ikke kvikk eire. En kvikkeire er atså en vanig marin eire der satet er vasket ut. teorien kan a marin eire bi kvikk. : 1

ni PROGRAM FOR ØKT SKKERHET M OT LERSKRED [i..j - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred -, Kvikkeire kan gjenvinne sin styrke ved t isetting av sat ti eiren. Tisetting av kak/sement har en ennå gunstigere innvirkning på styrkeegenskapene ti eiren. Kak/sementtisetting har derfor gjennom de siste 2-3 årene bitt en mye anvendt grunnforsterkningsmetode i bøte sensitive eirer. Kvikkeiresone, angir antatt maksima utberedese av et eventuet kvikeireskred En kvikkeiresone angir et muig skredfarig område. Som oftest går sonen ned mot et vassdrag. Størresen på en sone er basert på topografiske kriterier, samt i de feste tifee også resutatet av enke geotekniske undersøkeser. En sone angir antatt maksima utbredese av et skred. Maksima utbredese kan bare inntreffe dersom grunnforhodene er mest muig ugunst ige i hee sonen. Supperende undersøkeser vi ofte vise at forhodene er mindre ugunstige enn antatt. Resutatet av supperende undersøkeser kan derfor bi at en sone: Utgår Begrenses i utstrekning Får en avere faregradkassifisering. Sonebegrensning V -, r'

PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED Ea - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - v E j LJ Det ska påpekes at det kan være skredfarige områder også utenfor sonene. Skred utenfor sonene vi i de feste tifee få vesentig mindre omfang enn skred innenfor sonene, mindre enn 1 dekar. Kvikkeireskred, kan berøre hee sonen. Skred i kvikkeire skier seg ut fra skred i ikke kvikke eirer ved at utstrekningen kan bi meget stor, skredene skj er hurtig samt at det sj eden gis forvarse. Dette tisier at aktsomhet snivået må være høyt ved aneggsvirksomhet i en kvikkeiresone. Et skred i en kvikkeiresone kan ramme områder som igger angt fra utøsningsstedet. For å sikre seg mot skred ved bygging i en kvikkeiresone, må det derfor evaueres hvorvidt skred ut øst på andre deer av sonen kan ramme prosj ektet. Det er derfor ikke tistrekkeig å anaysere sikkerheten for skred okat. ROS a nayser er et egnet verktøy ti å anaysere stabiitetsforhodene. ROS-anayse For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendeser, som for eksempe eirskred, er det en forutsetning at risiko og sårbarhet kartegges før utbygningsprosj ekter igangsettes.. Risiko- og sårbarhetsanayser (ROSanayser) er utviket for dette formået. ROS-anayser utføres for "nåsituasj onen" og for "situasj onen etter utbygging", sik at effekten av gjennomføringen av utbyggingspaner kan fremgå. ROS-anaysen vi avdekke risikonivået. For partier med uakseptabet risikonivå må det gjennomføres titak for åredusere risikoen. Aktuee titak kan være: supperende grunnundersøkeser med reviderte stabiitetsanayser, endring av topografien (gjenfying av raviner/nedpanering av rygger), forbedre grunnens geotekniske egenskaper (kak-/sementpeer) eer foreta endringer i panene. Risiko er produktet av sannsynigheten (faregraden) for og konsekvensene av hendesen. Sårbarhet uttrykker et systems evne ti å fungere når hendeser oppstår. N G har utviket en kvaitativ metode for kartegging av risiko for skred i områder med kvikkeire, hvor faregrad og konsekvens evaueres for hver enket sone basert på poengverdier. Metoden er beskrevet i / 1/. Referanseiste: / 1/. Vurdering av risiko for skred. Met ode for kassifi sering av faresoner, kv ikk eire. Rapport 218-2, Revisj on 2 datert 16.desember 22. Vedegg: Sikkerhetsmessige vurderinger ved små inngrep i/ved skråninger i kvikkeire r

Risiko for kvikkeireskred. Kassifiser ing av fareområder Kartbad Bardufoss, M= 1:2 Vedegg Rapport nr : Dato: Rev : Rev. dato: Side: 22 1393-2 25-1-1 Vedegg B F:\p\ 2 2\ 13\221393\Rap\bardufo ss rapp-2.doc OG

PROGRAM FOR ØKT S KKERHET MOT LERSKRED [i _ f3 - k«as t er s av coo tor sow«ores«e a- fig N V t i Vedegg B Ve iedning ve d små inng re p i kvikk e ire sone r Veiedningen egger opp ti at sikkerhetsmessige vurderinger av små inngrep i kvikkeiresoner ska kunne gjennomføres av kommuners tekniske etat og andbrukskontor. Det er gitt råd om hvordan uike inngrep kan gjennomføres sik at faren for store skred ikke bir vesentig forverret. Prinsippskissene er ment som et hj epemidde ti å identifisere probemer som man i uike situasj oner står overfor. nngrep i kvikkeiresoner vi ofte innebære en stabiitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Sev reativt små inngrep vi erfaringsmessig kunne resutere i store skred: Båstadskredet i 1974, 7-8 dekar (utøst ved bakkepanering), Rissaskredet i 1978, 33 dekar (utøst ved oppfying) og skredet i Hornneskien i 1983, 2 dekar (utøst ved oppfying). D et er derfor viktig at rådene gitt i det etterføgende bir fugt. Ved tvistifeer foreegges prosj ektene geoteknisk rådgiver ti uttaese. Kun faren for store skred inngår i vurderingen. Faren for okae utgidninger fymasse o.. må vurderes i hvert enket tifee. i grøfter, byggegroper, gjennom F:\P\211\218\Figur\Vedegg_B.indd T

1;11 PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED [AJ Fi, -Kassis ering av risiko tor k kkt eire skre d - i Gi GRAVNG AV GRØFT ER Dette avsnittet omhander graving av innti 2 m dype grøfter. Grøfter mer enn 2 m dype bør foreegges geoteknisk sakkyndig ti uttaese. Vedrørende oka stabiitet i forbindese med gjennomføring av grøftearbeidene, henvises ti «Forskrifter ved graving og avstiving av grøfter», utgitt av Statens arbeidstisyn. Grøfter i ravinert terreng Graving av grøfter i eer i nærheten av en bratt eirskråning vi ha en ugunstig innvirkning på skråningsstabiiteten. Forverringen beror på at man ved grøftingen reduserer engden på den potensiee gidefate. Herved reduseres også skråningens stabiiserende kapasitet, se fig. 1. Desto større avstand meom grøft og skråning, desto mindre innvirkning på stabiiteten. X =Avstand ti grøft H = Skråningshøyde r-, Gravemasse Gravemasse - F igur Ved graving av grøft er i f ot og topp av bratte eirskråninger bør gravemassene p asseres vekk.fra skråningen. Grøftens innvirkning på stabiiteten kan grovt inndees i føgende fem kategorier: 1. X > 4H: nnvirkningen på skråningsstabiiteten vi være av iten betydning. Grøfter, innti 2 m dype, kan etaberes uten spesiee titak. 2. 4H >X > 2H: nnvirkningen på skråningsstabiiteten vi være av betydning. Grøfter må graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskride 6 m. Tibakefyingsmassene egges ut agvis og komprimeres (spesiet viktig for grøfter ved foten av skråninger). Gravemassene passeres vekk fra skråningen. ; 1

a ta w V E PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED j LL) - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - 3. X < 2H: nnvirkningen på skr åningsstabiiteten er stor. Grøfter frarådes utført uten kontakt med geoteknisk sakkyndig. Se for øvrig pkt. 2.2.1 «Lukking av bekker». 4. skraningens koteretning.: nnvirkningen på skr åningsstabiiteten er meget stor. Grøfter frarådes utført uten kontakt med geoteknisk sakkyndig. 5. skråningens f aretning: nnvirkningen på skr åningsstabiiteten er begrenset. Grøfter graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskr ide 6 m. Tibakefyingsmassene egges ut agvis og komprimeres. Grøft er i jevnt heende terreng Graving av grøfter vi ha en ugunstig innvirkning på sikkerheten. Forverringen beror på at grøftingen reduserer engden på den potensiee gidefate og såedes reduserer skråningens stabiiserende kapasitet, fig. 2. Gravemasse Figur 2 Jevnt heende terreng med grøf ter terreng med j evn hening vi grøftens innvirkning på skråningsstabiiteten som rege være tinærmet uavhengig av om passeringen er angt nede eer høyt oppe i skråningen. skråningens koteretning: nnvirkningen på skråningsstabiiteten er av betydning. Grøfter graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskride 6 m. Tibakefyingsmassene egges ut agvis og komprimeres. Gravemassene passeres nedenfor grøften og i avstand fra denne tisvarende minst 2 x grøftedybden. skråningens f aretning: nnvirkningen på skråningsstabiiteten er begrenset. Grøfter graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskride 12 m. 1

ni PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED - Kassifisering av risiko for kvikkereskre d - NG L4J BAKKEPLANERNG Dette avsnittet omhander paneringsarbeider, med massevoum mindre enn 1 m 3 eer area mindre enn 1 dekar. Arbeider som faer utenfor nevnte kriterier forutsettes foreagt geoteknisk sakkyndig ti uttaese. Likeedes forutsettes det at ae permanente paneringsarbeider ska resutere i en uendret eer forbedret stabiitet. forbindese med ethvert bakkepaneringsprosj ekt er det imidertid vanskeig å unngå en stabiitetsforverring under enkete faser av arbeidet. De etterføgende retningsinjer er utarbeidet med spesie vekt på å unngå sike midertidige stabiitetsforverringer. Det foreigger a erede en v ei ednin g om utførese av bakk ep aneringsarb eider : «Aktuet fr a Landbruksdepartementets oppy snin gstj eneste», nr. 2 og nr. 4, 1974". Kapitet om skredfare vi [ortsat ver e retningsgivende for paneringsarbeider utenfor potensiet skredfarige områder. Stabiitetsforhod etter ferdig panering 1. Utjevning av mindre okae rygger og søkk ved sideveis f orskyvning av masser Profi for pan erin g Utjevnet profi etter panering Figur 3 Sideveis p anering ved utjevning av mindre okae rygger og søkk har iten innvirkning p å stabiiteten Arbeidet har iten innvirkning på skråningens totae stabiitet og kan utføres når det ikke egges opp større massedepoter under arbeidet. 2. Nedskjæring av topp er og oppfying av daer F r panering Etter panering Figur 4 Panering ved oppfying av dabunnen f orbedrer stabiiteten

.. PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED jj - Kassifisering av risiko for kvik eire skre d - NG Arbeidet har positiv innvirkning på skråningens totae stabiitet og kan gjennomføres under forutsetning av at hekkeukkingen ikke m edfører nevneverdig stabiitetsforverring. Dette er behandet nærmere i avsnitt 3.2.1....- Bekk(eer eiendomsgrense ) j..----...a1. Før panering - Etter panering Figur 5 Oppfying som avsuttes mot bekk, eiendomsgrense o.. kan f orverre stabiiteten Fyingen vi forverre den okae stabiiteten ved bekken, og kan utøse skred som forpanter seg videre bakover. Dette kan igjen resutere i en større skredutviking i bakenforiggende områder. Panene bør foreegges geoteknisk sakkyndig ti uttaese før påbegynnese. 3. Opp stramming av eksisterende skråning t Figur 6 Opp stramming av skråning ved utfy i ng fra topp eer utgraving i f ot medf ører f orverring av stabiiteten. nngrepene, enketvis eer samet, vi forverre skråningsstabiiteten og kan utøse skred. Store områder kan bi berørt. nngrepene bør foreegges geoteknisk sakkynd ig ti uttaese og vi normat betinge at grunnund ersøkeser utføres. Stabiitetsforhod under paneringsarbeidet Ved bakkepaneringsarbeider tar man generet sikte på nedskj æring av høyereiggende partier og oppfying av de avereiggende. Som rege vi derfor bakkepanering, når den er ferdig utført, kunne innebære en betydeig forbedring av stabiitetsforhodene i et område. ; 1

EE / PRGRAM ror er s we r Er Mor. errs»ro [ ] - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - Ofte vi faren for skred være størst i forbindese med utføresen av seve paneringsarbeidene. Faktum er at i de feste tifeer der bakkepanering har medført skred, har skredene skj edd som føge av midertidig stabiitetsforverring under fytting av j ordmasser. Det er derfor nødvendig at sike arbeider gjennomføres etter retningsinj er som ivaretar den stabiitetsmessige sikkerheten. De arbeidsoperasjonene som er anbefat i det etterføgende kan av denne grunn virke noe urasj onee og kostnadskrevende, men anses nødvendige ut fra en sikkerhetsmessig vurdering. 1. Etabering av nytt bekkeøp oppå oppfyingen Etabering av nytt bekkeøp oppå oppfyingen betinger ite graving/ tiretteegging angs skråningsfot forut for oppfying og er såedes stabiitetsmessig en gunstig øsning, se fig. 7. Det er også andre grunner for å vege denne øsningen. Bekker skaper variasj on i andskapet, og mange panter og dyr er knyttet ti hekkedragene. Videre bidrar åpne bekker ti redusert forurensning nedstrøms, fordi den naturige renseprosessen i vannet er avhengig av ys. Åpne bekker gir også mindre fare for fomskader, både fordi de normat har større kapasitet for fomvannet, og fordi de gir bedre muigheter ti å kontroere avrenningsforhodene i fomsituasj oner enn ukkede systemer. Løsningen er benyttet med stort he mange steder, b.a. i forbindese med NVEs sikringstitak mot eirskred. Både internasj onat og i en de byer/tettsteder i Norge har en sett verdien av det åpne vannet, og mange steder brukes betydeige ressurser på å gjenåpne tidigere ukkede vassdrag. Figur 7 Etabering av ny tt bekkeøp opp å oppfyingen er en g od øsning både geoteknisk og mij o messig 2. Lukking av bekker noen tifeer kan det være ønskeig egge bekken i rør. Dette må utføres før oppstart av oppfyingsarbeidene og kan såedes være en kritisk fase for stabiiteten. Det er først og fremst to forhod en ska være oppmerksom på i denne forbindese: Bekkeøpet må renskes for å sikre et stabit underag for rørene. Dersom dette innebærer en utdypning av øpet, må arbeidet utføres i seksj oner med maks. 6 m seksj onsengder. Ved utdypninger på mer enn,5 m bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. Det kan være ønskeig å rette ut rørgrøften i forhod ti hekketraseen. Dette kan gjøres dersom en unngår undergraving av skråningen. Ved undergraving av skråningen på kortere eer engre partier bør geoteknisk sakkyndig kontaktes, se fig. 8 aternativ a og b. Se også «GRAVNG AV GRØFTER». Det ska bemerkes at det finnes fere eksemper på at ukking av bekker har ført ti betydeige skader som føge av oversvømmese, enten fordi kuvertene er underdimensj onerte, eer fordi de tistoppes.,

Fi PROGRAM FOR ØKT SKKERH ET MOT LE RSK RED ; [ - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - Figur 8 Lukking av bekkeøp. Rørgrøftaternativ «a» reduserer sikkerheten vesentig og betinger vurdering av geoteknisk sakkyndig. Aternativ «b» har iten innvirkning p å sikkerheten og kan gjennomf øres. 3. Massef orfytning hovedsak bør panering i skredfarige områder skj e ved at massene for hvert skj ær med doseren, skyves fra toppen av skråningen og het ned i bunnen. Derved vi man het kunne unngå midertidige depoter og tipper, se fig. 9 a og b. Figur 9 Panering av skråninger bør skj e vedjåvis nedskj æring NY BEBYGGELSE Ved nye byggeprosj ekter i om råder m ed potensie fare for kvikkeireskred forutsett es at nødvendige grunnundersøkeser utføres på forhånd. Det etterføgende er derfor begrenset ti å gjede mindre tibygg og nødvendig nybygging i tiknyt ning ti eksisterende bebyggese. En absoutt betingese er at stabiiteten ikke forverres på grunn av bebyggesen. ravinert terreng ravinert eirterreng, se fig., må nybygget igge i en avstand av minst 2 x ravinedybden fra topp skråning. Ved kortere avstand ti topp skråning bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. For a unng a tieggsbeastning på grunnen, bør vekten av utgravde masser for kj eer minst tisvare vekten av tibygget. Gravemassene transporteres direkte bort fra området ti sikkert deponeringssted. r

Ee! Pr o6ram rorerr s er e r Mor L Rsr e o [ ] i - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - X > 2H Tibygg Fig ur 1 Ny bebygge/se i rav inert eirterreng jevnt heende terreng j evnt heende terreng vi stabiitetskonsekvensene kunne være betydeige, sik at geotekn isk sakkyndig bør kontaktes på forhånd. ANLEGG AV VEGER Dette avsnittet omhander nødvendig omegging av mindre gårdsveger. Etabering av nye gjennomfartsveger i potensiet skredfarige områder betinger grunnundersøkeser. ravinert terreng Vegtraseer bør egges engst muig bort fra skråningstopp. Gravemassene fjernes fra området før bæreagsmassene kj øres ut. Veger nærmere enn 2H fra skråningstopp foreegges geoteknisk sakkyndig ti uttaese. jevnt heende terreng Vegtraseer bør hest egges i terrengets faretning. Veger som egges paraet med skråningen eer på skrå i forhod ti faretningen, bør tipasses topografien sik at skj æringer og fyinger bir minst muig. tvistifeer anbefaes det ata kontakt med geoteknisk sakkyndig. DEPONERNG AV MASSER De skraverte områdene på oversiktskartene angir potensie fare for kvikkeireskred og må adri benyttes som deponeringssted for fymasser, uten at de inngår i en pan for stabiisering av et område. Ofte benyttes nettopp raviner som tippsted for avfasmasser i forbindese med nydyrking, riving av gamme bebyggese o.. Sik ukontroert deponering kan forverre stabiiteten betydeig og bør unngås. Konsekvensene kan bi svært avorige. Angående utfying for stabiisering av raviner, henvises ti avsnitt 3: «BAKKEPLANERNG», hvor aktuee framgangsmåter er skissert. ; 1

Risiko for kv ikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss M = 1: 2 Tegninger Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: 22 1393-2 25-1- 1 Kartbiag F:\p\22\13\221393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

;imoen..,.. 68 -em m + T['.\ { ei,\ ',serguihaugen...,.,.'j.,. modat,+. 27JY. -., + Evehogd ' >,f/i a._ 133 2 a -- 4 ' = (, -, - ' _, X 9 ' Stora ugen et».... ' i -....- ' "t ' ''. 7/ e i 14,,gen ' J,_ :,,:f6a - '.,,.,./ Snauhaugen ' RSKO FOR KVKKLERESKRED, KARTBLAD BARDUFOSS Oversiktskart M = 1 : 5 N 5, 1433, Måsev UTM: 34W D83564 Rapport nr. 221393-2 Tegner OG Kontroert OAH Godkjent OG Figur nr. 1 Dato 25-1-1 f:\p\22\ 13\22 1393\rap\bardufoss figur 1.doc Skj.nr. 1N

641 642 643 umh e.#er - [fgj/ y,,,, k J/ } }1f -+1}//sf[. <D <D _... '\ --:::;; ----...... DO <D... Tegnforkaring Faregradkasse ) a v Middes Hey S tor z-.j -- gen -- [... 5 1 Meter.,. tr e t aoti ti NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rapportnr Ka rtbiag nt. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393-Z, 2 Utrørt Dato Faregradkart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 Ka nrgert OA H Mjnt Datum: EUREFB9, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG 642 643 644 645 646

.,. 154 Svarthaugsbekken 644 645 646 647 648 G (D (D r-- r q " - > s. +.... :,, < $. :.... _ ' J 156 NesmoenJ (D (D r-- [ o. J±e, kj + ] M -+-"- -----., i"a (D (D r-- - Tegnforkaring J k "Th"sy! (D (D r-- 1 59 Store! fcc_t1 y4if! 4 \rfbhtd1ni, ke- (D r-- Faregradkasse ] a v Middes Hey 5 1 Meter "E- } yk ] _/ (D " [a"" NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rapportrt. Kartbih1g nr. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393-7 3 Utført Dao Faregradkart, kartbad Bardufoss (M=1:5) EMP 25-1-1 Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 DO ODO... OA H Godkjent Datum: EUREF89, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG 644 645 646 647 648

649 65 651 652 "UV--S?'''' 1 ge) '[/\o[ }j)(h co r-- N a....,- t «f.... Tegnforkaring Faregradkasse O av - Middes Hoy N %- s 5 1 Meter et.4 sr]pee /{'j/ p a4pm" ] }f = >// & -...... NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE f L 1 R pportnr. Kartbiignr. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393-Z. 4 Uf rt Dato. '} Faregradkart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 Kontroert OA H @ Godkjent Datum: EUREF 89, Kartpro j eksj on: UTM, Sone: 33 OG 647 648 649

641 644 645 646 Tegnforkaring re-, ' 1 $> -...»,t ee "wot Konsekvenskasse D Mindre avorig Aw ong - Meget avorig 5 1 Meter.,#"-?ff [ e. 2j _e\%\/\\#fhh= #.. o toe -..... NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Ripportnr. Krtbiagnr. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393!. 5 u.. rt Dato \ Konsekvenskart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måesakk hovedkart 1 : 2 Måesokk oversiktska rt 1 : 1 Datum: EUREF89, Kartproj eksjon: UTM, Sone: 33 Kontrou t OAH Godhj,n OG 641 642 643

648 ) U) U)... Tegnforkaring Konsekv ens kasse D Mindre avorig Avorig - Meget avorig 5 1 Meter r-1 -----t- +- ---+-- '- _J oht±ii<.r \» J, =i,. '... et f, tr ert tet tato font i- writ.non NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rapportn Ka rtbagnr. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393-t 6 Utført Doto 5 648 Konsekvenskart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måesokk hovedkart 1 : 2 ODO Måesokk oversikskart 1 : 1a Kontroert OA H Godkjant Datum: EUREF89, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG

647 648 649 65 651 652, p } }. b ' co { E- gs e.,',_p t $? co r-- em f b + b+ o co r-- Tegnforkaring o ọ.. co co M o Konsekvenskasse D Mindre avorig Aw ong - Meget avorig 5 1 Meter rs NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rappartnr. KrtbaJ,1r. n FA RE FOR KVKKLERESKRED 221393-, 7 Utt»rt Dae Konsekvenskart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måestokk hove dkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 OD Konro e rt OA H Godkjent Daum: EUREFB9, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG 647 648 649 65 651 652

641 642 643 644 645 646 o { ] ii f f f \ f > }[E co co... y\,sj j",,,, AN / 4f [[-]\ _g }4// ad} jg co... o o ọ... co co... Sgt / 1111f1/ /)f f\ ' 4. } } \ _ f E o r co... Tegnforkaring Risikokasse " 2 t1 > «A s 5 1 Meter NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Ra.pportnr. Ka rtbiagnr. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393-8 Utsrt Dato Risikokart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 Kantro rt OAH Godkjent Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM, Sone: 33 OG 641 642 643 644 645 646

,,., -<s. 1/. c ',! '.. Tegnforkaring Risikokasse 1 ( 2 LJ 3 4 E s.. ".. tape..,...::. - \ '.. 1 Meter 5 -----1---t --i --, t-----7 1-1-1-. - - UNDERSØKELSE GEOLOGSKE NORGES "''' ""' 221393, :AREFORKV:K:KLE:RE:SK:R::ED - - 1 ::-- 7 ""' rtbad Bardufoss (M-- 1 5) EMP Risikokart, ka 1. 2 ooo Måesokk hove k rt 1 1 Måestokk oversikt Datum.. EUREF89, Kartprojeksj on: UTM ' Sone: 33 Utført 25-1-1 Konraa rt OAH #.. RGi OG

647 648 649 65 651 652 { ] \ co Es }e } eh. --.-k }f+ S ] a.,_,._...,._..._...(") co O r-- Tegnforkaring... co co r--... co co r-- Risikokasse Ly ZR,2 3 4 A s 5 1 Meter g_/faotn co co r-- " NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE R pportrir. Kartbag nr. FARE FOR KVKKLERESKRED 221393,. 1.'1'1- -... -...... _-;;> _H> 647 648 649 65 651 652 Risikokart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP 25-1-1 Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk over.;iktskart 1 : 1 Konro111t OAH Godkjent Daum: EUREF89, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG Utført Doo

Kontro- og referanseside/ Review and reference page Oppdragsgiver/Cient Norges geoogiske undersøkese Dokument nr/document No. 2213932-2 Kont raktsreferanse/ Contract reference Avtaedokument om Kartegging av fare og risikosoner for eirskred, 24 Dokumentt itte/documen t tite Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Prosj ekteder/ Proj ect Manager Odd Gregersen Utarbeidet av/prepared by ' Od d Gr e g e r s e n Dato/Date 1. oktober 25 Dist ribusj on/distribution Fri/Unimited [E] Begrenset/Lim ited ngen/none Emneord/Keywords Skred, kvikkeire, faresone, risiko Land, fyke/ Country, County Norge, Troms Kommune/Municipaity Måsev Sted/ Location M åsevvassdraget Kartbad/Map N 5, 1433 11, Måsev UTM-koordinater/ UTM-coordinates 34WDB3564 Havomr de/ Offsh ore area Fet navn/fied name Sted/Location Fet, bokknr./fie/d, Bock No. Kvaitetssikring i henhod ti/quaity ass urance according to NS-EN SO91 Kon- Dokument/ Document Rev isj on 1/Revision 1 Revisj on 2/Revision 2 troert av Kontrotype/ Kont roert/ Reviewed Kontroert/Reviewed Kont roert/ Reviewed Reviewed Type of review By Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. OAH Hehetsvurdering/ Genera to/ o - o5s Evauation Språk/Stye Teknisk/Tec hnica - Skjønn/nteigence - Tota/Extensive - Tverrfagig/ OAH nterdiscipinary /16- o in Utforming/Layout OG Sutt/ Fina/ o- s d) Kopiering/Copy quaity 7 V " G j en nomesning av hee rapporten og skj ønnsmessig vurdering av innhod og presentasj onsform/ On the basis of an overa evauation of the report, its technica content and form of presentation Dokument godkjent for utsendese Dato/Date ) _ [ ), 5 Sign. Document approved for reease o