Program for økt sikkerhet mot leirskred

Transkript

1 Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Drammen kommune mai 2004 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse: Tilsagnsbrev av Ref.: NVE vpm/een For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Odd Gregersen Ragnar Moholdt Odd Gregrsen Postal address: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) Postal account: Street address: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) Bank account: Internet: e -mail: ngi@ngi.no Business No MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

2 Program for økt sikkerhet mot leirskred Rapport nr: Side: 2 Sammendrag Det er foretatt en evaluering av risiko for kvikkleireskred i Drammen kommune. Tidligere kartlagte potensielt skredfarlige kvikkleiresoner er klassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko. Resultatene er presentert på kart, se tegning 01, 02 og 03. Av de 7 kartlagte kvikkleiresonene i Drammen kommune er ingen kommet i høyeste faregradklasse, 2 i høyeste konsekvensklasse og 1 i høyeste risikoklasse. Det anbefales utført supplerende undersøkelser for 1 sone som har fått høyeste risikoklasse. Hensikten med de supplerende undersøkelsene er å oppnå en best mulig bestemmelse av sikkerheten mot skred, samt å vurdere behovene for stabiliserende eller erosjonssikrende tiltak. ddress: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) Postal account: dress: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) Bank account: e -mail: ngi@ngi.no Business No MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

3 Program for økt sikkerhet mot leirskred Rapport nr: Side: 3 Innhold 1 INNLEDNING KLASSIFISERINGSMETODE GENERELL BESKRIVELSE AV GRUNNFORHOLDENE RESULTATER OG SONEBESKRIVELSE TILTAK PLAN - OG BYGGESAKSARBEID INNENFOR FARESONER PLAN - OG BYGGESAKSARBEID UTENFOR FARESONER REFERANSER... 9 Vedlegg Vedlegg A: Veileding ved bruk av faregrad-, konsekvens og risikokart Vedlegg B: Veileding ved små inngrep i kvikkleiresoner Tegninger 01 Faregradkart M = 1 : Konsekvenskart M = 1 : Risikokart M = 1 : Oversiktskart M = 1 : Kontroll- og referanseside ddress: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) Postal account: dress: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) Bank account: e -mail: ngi@ngi.no Business No MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

4 Side: 4 1 INNLEDNING På oppdrag fra NVE foretar NGI en oppdatering av de tidligere kartlagte kvikkleiresonene på Østlandet og Trøndelag. Sonene evalueres med hensyn på risiko for skred. Arbeidet ble påbegynt i 2001 og forventes avsluttet i løpet av Det gjennomføres befaringer av alle faresoner for kontroll av erosjonsforhold, ras/glidninger og terrenginngrep. Dette er viktige elementer i evalueringen. Informasjon om bebyggelse, veier, toglinjer og kraftlinjer innen hver enkelt sone innhentes fra de respektive kommuner. For øvrig er arbeidet basert på forliggende tilgjengelig informasjon om grunnforholdene. Det utføres altså ikke nye grunnundersøkelser i forbindelse med oppdraget. Hovedkilden til informasjonen om grunnforholdene vil være NGIs rapport fra arbeidet med Kartlegging av potensielt skredfarlige kvikkleireområder. I tillegg blir det foretatt søk i NGIs, Jernbaneverkets og Vegvesenets arkiver, samt at også tilgjengelig informasjon fra andre geotekniske konsulenter innhentes. De opprinnelige faresonene var i mange tilfelle inndelt noe tilfeldig og var ofte svært store. Det er foretatt en revurdering av oppdelingen av faresonene, slik at en sone i best mulig grad skal representere en realistisk utstrekning av et mulig fremtidig skred. Dette har resultert i at mange av de tidligere sonene nå er splittet opp i flere og mindre soner. Den foreliggende rapporten presenterer resultatene fra risikoevalueringen av faresonene i Drammen kommune. Det er benyttet data fra følgende rapporter i evalueringen, ref. /1/-/16/. 2 KLASSIFISERINGSMETODE Klassifiseringen av faresonene omfatter evaluering av faregrad og konsekvens for hver enkelt sone. Det er benyttet en kvalitativ metode basert på poengverdier, ref./13/. Faregrad er evaluert på grunnlag av topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Konsekvens er evaluert etter graden av urbanisering i sonen: antall boenheter, arbeidsplasser, veier, toglinjer, kraftlinjer etc. Evalueringen gjøres på grunnlag av kriteriene som fremgår av tabellene 1 og 2, se neste side.

5 Side: 5 Tabell 1 Evaluering av skadekonsekvens Vekt- Konsekvens, score Faktorer tall Boligenheter, antall 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 Ingen Næringsbygg, personer 3 > < 10 Ingen Annen bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei, ÅDT 2 > <100 Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal Oppdemning/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Tabell 2 Evaluering av faregrad Vekt Faregrad, score Faktorer tall Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > <15 Tidligere/nåværende terrengnivå 2 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 >2,0 (OCR) Poretrykk Overtrykk, kpa: 3 > Hydrostatisk Undertrykk, kpa: -3 > (20 50) -(0 20) Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > <20 Erosjon 3 Aktiv/glidn. Noe Lite Ingen Inngrep: forverring 3 Stor Noe Liten forbedring -3 Stor Noe Liten Ingen Sum % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Faregrad og konsekvens er delt inn i tre klasser etter resultatet av evalueringen: Faregrad: Lav Middels Høy Konsekvens: Mindre alvorlig Alvorlig Meget alvorlig Faregrad og konsekvensevalueringene er grunnlaget for bestemmelse av risikoklasse: risiko = faregrad x konsekvens. Risiko er inndelt i fem klasser, hvorav 5 er høyeste risiko.

6 Side: 6 3 GENERELL BESKRIVELSE AV GRUNNFORHOLDENE Løsmassene i Drammen kommune er dominert av en mektig hav og fjordavsetning (marin leire). Drammenselva har videre avsatt betydelige mengder sand og grus langs løpet. Leiren er for en stor del bløt og med en høy sensitivitet (mister det meste av sin styrke ved overbelastning eller omrøring). Kvartærgeologisk kart vitner om at det har gått flere kvikkleireskred i kommunen. De fleste kvikkleireskredene har gått i områdene sørover mot grensa til Sande kommune, mens erosjon langs Drammenselva har forårsaket en rekke mindre skred, hovedsakelig i lavsensitive leirmasser. Langs Drammenselva er terrenget relativt slett og med små høydeforskjeller. Elva eroderer trolig bare under perioder med flom. I områdene sørover mot Sande kommune er terrenget mer ravinert med mindre bekke-/elveleier hvor det pågår en del erosjon. Drammen kommune har vært forskånet for større kvikkleireskred i de siste 10- årene. 4 RESULTATER OG SONEBESKRIVELSE Evalueringen omfatter 7 soner. Resultatene av evalueringen er presentert på de tre temakartene, henholdsvis for faregrad, konsekvens og risiko, tegning 02, 03 og 04. Som det fremgår er fordelingen av antall soner mellom de ulike soner som følger: Faregrad Klasse: Høy Middels Lav Antall soner: Konsekvens Klasse: Meget alvorlig Alvorlig Mindre alvorlig Antall soner: Risiko Klasse: Antall soner: Sonen 492 Bragernes ligger i Drammen sentrum og omfatter et område som strekker seg meter innover fra elvebredden mellom Holmenbrua og Bybrua. Total høydeforskjell inkludert vanndyp er ca. 25 meter. Sonen har oppnådd høyest faregrad av de evaluerte sonene. Skredfaren karakteriseres her som middels. Ettersom området er svært tett bebygd har sonen fått konsekvensklasse meget alvorlig. Risikonivået, som fremkommer som et

7 Side: 7 produkt av faregradsevalueringen og konsekvensevalueringen, har kommet i høyest mulige kategori ( risikoklasse 5 ). På nordsiden av Drammenselva, like øst for kommunegrensen mot Nedre Eiker, ligger det 2 soner. Sonen lengst oppstrøms, 490 Drammen Travbane, dekker en omtrent 900 meter lang elvestrekning opp til kommunegrensen, og har ca. 150 meter utbredelse innover fra elvebredden. Høydeforskjellen er liten, ca. 10 meter. Sonen har kommet i fareklasse lav og i konsekvensklasse alvorlig. Risikonivået er på grunnlag av dette klassifisert til risikoklasse 3. Nabosonen 491 Myre har omtrent lik utstrekning og høydeforskjell som 490 Drammen Travbane og ligger ca. 300 meter nedstrøms denne. Denne sonen har også fått lav faregrad, men den har kommet i meget alvorlig konsekvensklasse pga. tettere bebyggelse. Sonen ender til tross for dette opp i samme risikoklasse som nabosonen, risikoklasse 3. I området rundt Kobbervikdalen, ca. 5 km sør for Drammmen sentrum, ligger 4 soner. 493 Kobbervikdalen Nord utgjør en 700 meter lang strekning av Kobbervikdalen, og brer seg drøye 100 meter innover fra bekken på østsiden. Høydeforskjellen er meter. Evalueringen har gitt sonen lav faregrad og mindre alvorlig konsekvens. Dette medfører at sonen havner i risikoklasse 2. Sonen 665 Kobbervikdalen Syd har omtrent lik utstrekning og høydeforskjell som nabosonen, og grenser til denne lengst nord. Faregraden er her vurdert som lav, konsekvensen alvorlig og resulterende risiko har kommet i risikoklasse Solum ligger ca. 500 meter øst for Kobbervikdalen i en slak skråning med drøye 25 meter høydeforskjell. Faregraden er lav, konsekvensklassen er mindre alvorlig og risikoen tilsvarer risikoklasse Eik er den sydligste av sonene. Høydeforskjellen her er nærmere 30 meter. Sonen har fått lav faregrad, alvorlig konsekvensklasse og risikoklasse 2. 5 TILTAK NGI anbefaler at det utføres supplerende grunnundersøkelser for soner i de høyeste risikoklassene, klasse 4 og 5. Likeledes bør dette vurderes også for soner i faregradklasse høy, som ikke er kommet i risikoklassene 4 og 5. Behovet for supplerende undersøkelser skyldes at evalueringen, som oftest, er basert på lite informasjon om grunnforholdene. De supplerende undersøkelsene skal gi grunnlag for en forbedret evaluering av faregraden, samt gi grunnlag for en gjennomføring av stabilitetsanalyser slik at behovet for eventuelle sikringstiltak kan bestemmes. Faregradevaluering, utført på grunnlag av mangelfull informasjon om grunnforholdene, skal være noe konservativ/forsiktig antatt. Det vil si at sonen kan være angitt for stor. Det kan være angitt sone hvor det ikke er reell fare for

8 Side: 8 kvikkleireskred, eller faregraden kan være estimert for høyt. Supplerende undersøkelser vil bedre grunnlaget for vurdering av disse forholdene. Sonen 492 Bragernes er den eneste sonen som har kommet innenfor risikolasse 4 og 5. For denne sonen anbefales det utført supplerende undersøkelser. Forøvrig har ingen soner kommet i faregradklasse høy. 6 PLAN - OG BYGGESAKSARBEID INNENFOR FARESONER Utbygging innenfor kvikkleiresoner er en stor utfordring idet det må tas stilling til vanskelige stabilitetsmessige spørsmål. For det første må stabiliteten for hele faresonen analyseres. Dette gjøres for å vurdere hvorvidt det kan inntreffe skred av slikt omfang at utbygningsområdet kan bli truet. Utbygningsområdet må friskmeldes med hensyn til slike skred før utbygging kan påbegynnes. Likeledes må det vurderes om byggevirksomheten i seg selv kan føre til at skred blir utløst, i byggefasen eller etter utbygging. Utbygging vil imidlertid ofte være mulig, men under forutsetning av gode retningslinjer og at prosedyrer blir fulgt. NGI har, i samarbeid med NVE, utarbeidet retningslinjer til hjelp i arbeidet med plan-og byggesaker innenfor faresoner. Det henvises til rapportens Vedlegg A Veiledning ved bruk av faregrad-, konsekvens- og risikokart. Retningslinjene er i prinsippet basert på at det utføres forhåndsanalyser av sikkerheten (ROS-analyser) for hele den aktuelle faresonen, samt at det stilles ekstra krav til de geotekniske vurderinger og beregninger (ekstern kontroll) for byggeprosjektet. Som det fremgår av Veiledning A, kan det gjennomføres enkelte mindre inngrep i faresoner uten at det er behov for grunnundersøkelser eller geoteknisk assistanse. Vedlegg B Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner gir råd om hvordan slike arbeider skal kunne gjennomføres på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte. 7 PLAN - OG BYGGESAKSARBEID UTENFOR FARESONER Det skal gjøres oppmerksom på at det kan finnes skredfarlige kvikkleireområder også utenfor de angitte faresonene. Faresonene er resultat av en regional kartlegging og har først og fremst hatt som mål å lokalisere og klassifisere områder hvor det kan være fare for store skred. Det er derfor alltid nødvendig at forekomster av kvikkleire kartlegges og skredfare vurderes ved inngrep i områder med marin leire. Dersom kvikkleire blir påvist og topografien tilsier at skredfare kan være tilstede, anbefales at de samme krav legges til grunn for den geotekniske prosjekteringen som ved byggevirksomhet innenfor faresoner.

9 Side: 9 8 REFERANSER /1/ Norges Geotekniske Institutt. Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Kartblad Drammen. Rapport , desember /2/ Norges Geotekniske Institutt. Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Kartblad Drammen. Boreresultater. Rapport , januar /3/ Norges Geotekniske Institutt. Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Kartblad Lier. Rapport , datert 1. juli /4/ Norges Geotekniske Institutt. Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Kartblad Lier. Boreresultater. Rapport , januar /5/ Norges Geotekniske Institutt. Geotekniske forhold ved utfylling i Drammenselva mellom Holmenbrua og Nygata. Teknisk notat , datert 26. august /6/ Norges Geotekniske Institutt. Grunnundersøkelser for prosjektert Strandvei Brakerøya-Bybroen i Drammen. Rapport O.896-3, datert 12. juli /7/ Norges Geotekniske Institutt. Vurdering av stabilitetsforholdene langs Drammenselven på strekningen nedenfor Øvre Sund. Rapport , datert 7. januar /8/ Norges Geotekniske Institutt. Grunnundersøkelser for nytt tilbygg. Emil Jensen & Co., Torvet 12, Drammen. Rapport O.567, datert 3. januar /9/ Norges Geotekniske Institutt. Grunnundersøkelse for ny presse ved Drammens Tidende og Buskerud Blad. Rapport O.983, datert 3. februar /10/ Norges Geotekniske Institutt. Bo- og servicesenter, Losjeplassen, Drammen. Rapport , datert 24. februar /11/ Norges Geotekniske Institutt. Buskerudveien 217 og 219, Drammen. Ticon Eiendom. Grunnundersøkeler. Datarapport. Rapport , datert 30. juni 2000.

10 Side: 10 /12/ Norges Geotekniske Institutt. Orienterende grunnundersøkelse for Drammen Tidende og Buskerud Blad A/S på tomt 1/14 ved grense mot N. Eiker. Rapport 69038, datert 17. september /13/ Norges Geotekniske Institutt. Vurdering av risiko for skred. Metode for klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , rev.2, datert 16.desember /14/ Veglaboratoriet. Grunnundersøkelse: Motorveg E-18 gjennom Drammen. Kobbervikdalen. Rapport F153, nr. 1 (1972). /15/ Veglaboratoriet. E18, Drammen. Bru over Drammenselva. Rapport F111 B, nr. 10. /16/ Veglaboratoriet. Grunnundersøkelse: Lukket løsning Bragernes tunnelpåhugg Fayegt. Rapport F 303 A, nr. 1 (1995)

11 Side: 11 Vedlegg A

12 Side: 12 Vedlegg B

13 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Oppdragsgiver/Client Norges vassdrags - og energidirektorat Dokument nr/document No Kontraktsreferanse/ Contract reference Dokumenttittel/Document title Program for økt sikkerhet i vassdrag Vurdering av risiko for skred Prosjektleder/Project Manager Odd Gregersen Utarbeidet av/prepared by Odd Gregersen Emneord/Keywords Skred, kvikkleire, faresone, risiko Tilsagnsbrev av Ref.: NVE vpm/een Dato/Date 11 mai 2004 Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Land, fylke/country, County Norge, Buskerud Kommune/Municipality Drammen Sted/Location Drammen Kartblad/Map M 711 UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VNM Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Kon- Dokument/Document Revisjon 1/Revision 1 Revisjon 2/Revision 2 trollert av/ Reviewed by OG OG Kontrolltype/ Type of review Helhetsvurdering/ General Evaluation * Språk/Style Teknisk/Technical - Skjønn/Intelligence - Total/Extensive - Tverrfaglig/ Interdisciplinary Kontrollert/Reviewed Kontrollert/Reviewed Kontrollert/Reviewed Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. RMo RMo Utforming/Layout Slutt/Final Kopiering/Copy quality * Gjennomlesning av hele rapporten og skjønnsmessig vurdering av innhold og presentasjonsform/ On the basis of an overall evaluation of the report, its technical content and form of presentation Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign.