R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

Transkript

1 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

2

3 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Et område på Skjetleinskogen er planlagt regulert til boligområde. Omriss av planområdet er vist på situasjonskart i tegning 202. Planområde Skjetleinskogen ligger innenfor kvikkleiresone 432 Skjetlein som er klassifisert i høy faregradklasse på NVEs kvikkleirekart. Iht. NVE veileder , ref. /1/, må områdestabiliteten for planområdet dokumenteres før reguleringsplan kan vedtas. 1.2 Oppdrag Kommunalteknikk ved Geoteknisk avdeling har fått i oppdrag av Ole Ivar Folstad, Eierskapsenheten, å gjøre en vurdering av bebyggbarhet og å dokumentere skredsikkerhet for planområdet. Geoteknisk avdeling utførte grunnundersøkelse i Skjetleinskogen i januar Deretter ble det utført supplerende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser for dette prosjektet med beskrivelse av grunnforhold er presentert i Trondheim kommunes datarapporter R1593 Skjetleinskogen, ref. /2/ og R Skjetleinskogen, supplerende grunnundersøkelser, ref. /3/ Beregningsgrunnlag for stabilitetsutredning er presentert i Trondheim kommunes rapport R1593-2, rev.03 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, beregningsgrunnlag, ref. /4/. I denne rapporten presenteres resultater av stabilitetsberegninger for dagens situasjon og vurdering av skredsikkerhet iht. kvikkleireveilederen Skredsikkerhet ned mot Skjetleinvegen er vurdert i eget notat, ESA 14/40984, ref. /6/. Se bilag 9. Det er også presentert nyvurdering av faregraden for kvikkleiresone Skjetlein innenfor planområdet. I henhold til kvikkleireveilederen er det nødvendig at uavhengig foretak kvalitetssikrer stabilitetsberegningene. Dette er utført av Multiconsult AS som godkjente Trondheim kommune sine vurderinger oktober/2015 i notat RIG-NOT-003, ref. /7/. 1.3 Faresoneavgrensning Iht. ref. /1/ må faresoner for kvikkleireskred identifiseres, avgrenses og klassifiserer. Faresonen defineres og kartlegges basert på utførte grunnundersøkelser og topografi. Faresoneavgrensning gjøres i følge pkt. 7 i kapittel 4.5 i ref. /1/, ved hjelp av en linje med helning på 1:15 trukket fra skråningsfoten. I dette prosjektet gir det ikke noe fornuftig resultat å definere faresoneavgrensning iht. den ovennevnte regelen. Dette temaet ble tatt opp i et møte med NVE i november. Deres anbefaling var at man kan definerer faresonen basert på en 1:15 tangent til den kritiske glideflaten som går gjennom kvikkleira og bestemme faresonens utstrekning i de kritiske profilene på denne måten. Denne metoden er heller ikke aktuell for å avgrense faresonen i dette prosjektet fordi den gir en utstrekning av faresonen langt bakenfor det området som NVE har definert som maksimal utbredelse av et kvikkleireskred i sin kartlegging. Siden vår oppgave har vært å dokumentere skredsikkerhet for planområdet og siden det er usikkert hvordan utstrekning av faresonen skal bestemmes i dette tilfellet, har vi basert vurdering av skredsikkerhet på stabilitetsberegningene.

4 3 1.4 Faregrad - nyvurdering Det er påvist sprøbruddleire på og nær planområdet både i undersøkelser for dette prosjektet og i tidligere grunnundersøkelser innenfor den kartlagte kvikkleiresonen og planområdet. Forekomst av sprøbruddmateriale er presentert i tegning 271, følgende benevnelser er brukt i tegningen: Sprøbruddleire påvist (rød) Mulig sprøbruddmaterialer (oransje) Ikke påvist sprøbruddmateriale (grønn) Vurdering av faregraden for den delen av Skjetlein kvikkleiresone som er innenfor planområdet er gjort på basis av de sist utførte grunnundersøkelsene. Ny vurdering viser at den delen av sonen der planområdet befinner seg klassifiseres til å ha middels faregrad i stedet for høy. Faregradklassifisering er vist i bilag STABILITETSBEREGNINGER 2.1 Generelt Stabilitetsberegninger er utført for hele området i 8 profiler. Skredsikkerhet ned mot Skjetleinvegen er vurdert i profil 1 og 2 og presentert i eget notat, se bilag 9. Begrunnelse for valg av beregningsprofiler er gitt i beregningsgrunnlaget. Det er gjort beregninger for dagens situasjon. Siden det ikke foreligger planer for bebyggelse ennå, er det ikke gjort beregninger for utbyggingsfasen. Det er heller ikke gjort en beregningsmessig vurdering av bebyggbarhet, dvs. hvilke stabiliserende tiltak som er nødvendig for å oppfylle sikkerhetskrav i kvikkleireveilederen og Eurokoden. Beregningsresultater viser at kravet til sikkerhetsfaktor iht. NVEs kvikkleireveileder er oppfylt i profil B, F, G og H både for total- og effektivspenningsanalyse. I profil A, C, D og E er sikkerhetsfaktor ikke tilfredsstillende for totalspenningsanalyse og i profil C og D er tilstrekkelig sikkerhetsfaktor ikke oppnådd for effektivspenningsanalyse. Stabilitetsberegninger er utført i flere omganger med et større søkeareal for senter av kritiske skjærflater som utgangspunkt. Det er så brukt mindre søkeareal i områder der senter av de mest kritiske bruddflater befinner seg. I tillegg er det gjort en vurdering av andre mulige bruddflater (plane), men uten å finne en mer kritisk bruddflate. Det er ikke tatt hensyn til 3D- effekt i beregningene (konservativt). For å oppfylle krav i NVEs kvikkleireveileder er det nødvendig med stabiliserende tiltak. For tiltak i tiltakskategori K4 i sone klassifisert i høy faregrad kreves det en vesentlig forbedring av sikkerhetsfaktor. En revurdering av faregraden viser at den aktuelle delen av kvikkleiresone Skjetlein kan klassifiseres i middels faregradsklasse. Derfor mener vi at man kan benytte forbedring og ikke vesentlig forbedring av sikkerhet ved vurdering av stabiliserende tiltak (kravet iht. kvikkleireveilederen for tiltak i kategori K4 i faresoner klassifisert i middels faregradsklasse). Beregninger for stabilitetsforbedring må gjøres når revurdering av faregraden er kvalitetssikret av uavhengig foretak. Det må tas hensyn til både Eurokode 7 og NVEs retningslinje når stabiliserende tiltak skal vurderes.

5 4 Beregningsresultatene er oppsummert i tabell 1 nedenfor. Resultat for stabilitetsberegninger er vist i tegning Tabell. 1. Oppsummering av beregningsresultat * Sikkerhetsfaktor F Profil Totalspenningsanalyse Effektivspenningsanalyse A 1,32 1,55 B 1,44 1,44 C 1,22 1,19 D 1,06 1,16 E 1,18 1,42 F 1,56 1,43 G 1,46 1,79 H 2,06 1,65 *Det er bare de laveste verdiene som er vist i tabell. 1 Skjærstyrkevalg, grunnvannsnivå og resultater for hvert enkelt profil er beskrevet i avsnitt Profiler Profil A Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra lab i punkt R1-A15 og 1. Kopi av C-profil i punkt 1 er brukt i punkt R1- A60. Siden designverdi for udrenert skjærfasthet ikke er tolket fra CPTU, er det ikke brukt 15 % redaksjon av skjærstyrke for kvikkleire. C-profilene i punkt R1-A15 og 1, er vist i bilag 2A og 2B. Grunnvannstanden er antatt å ligge 5 m under terrenget i skråningstopp og ca. 0,5 m under terrenget i bunnen av skråningen. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregninger. Beregningsresultat er vist i tegning 211 og 212, og oppsummering av resultater er vist i tabell 2 nedenfor. Tabell. 2. Oppsummering av beregningsresultat i profil A Tegn. Nr. Analyse Beregningstilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 211 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1,55 Profil B Udrenert designskjærfasthet er bestemt basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra labforsøkene, konus og enaks, i punkt 3 og 1. Mellom de to punktene er interpolerte C-profil brukt i beregningene. C-profil i punkt 3 er vist i bilag 3. Grunnvannstanden er antatt å ligge 5 m under terrenget i skråningstopp og ca. 0,5 m under terrenget i bunnen av skråningen. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregninger. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene.

6 5 Beregningsresultat er vist i tegning 213, og oppsummering av resultater er vist i tabell 3 nedenfor. Tabell. 3. Oppsummering av beregningsresultat i profil B Tegn. Nr. Analyse Beregningstilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 213 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1,44 Profil C Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU- sondering i punkt 4. Kopi av dette C-profilet er brukt i dalen. C-profil nr. 3, under haugen, er en interpolering mellom C-profilene i punkt 4 og 6. C-profil under punkt 6 og 5 er bestemt basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra labforsøkene, konus og enaks, i de to punktene. Skjærstyrke Su A for kvikkleiren er redusert med 15 %. C-profilene er vist i bilag 4A, 4B og 4C. Grunnvannstanden er antatt å ligge 5 m under terrenget i skråningstopp og det er brukt mindre enn hydrostatisk poretrykksfordeling i dybden. Ved bekken ligger grunnvannstanden i terrenget, så følger grunnvannet terrengforløp nederst i skråningsfoten. Poretrykksfordeling øker mer enn hydrostatisk i dybden fra bekken og mot bunnen av skråningen. Grunnvannstanden er modellert som pore profile i beregningene. Beregningsresultat er vist i tegning 214 og 215, og oppsummering av resultater er vist i tabell 4 nedenfor. Tabell. 4. Oppsummering av beregningsresultat i profil C Tegn. Nr. Analyse Beregningstilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 214 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1.19 Profil D Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 8. C- profil nr. 2, fra venstre, er en kopi av C-profil i 8. Under punkt 7, nede i dalen, er C- profil nr. 3 bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 7. C-profil nr. 4 er en interpolering mellom C-profil i punkt 7 og 6. C-profil under punkt 6 og 5 er bestemt basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra labforsøkene, konus og enaks, i de to punktene. Skjærstyrke Su A for sprøbruddmateriale er redusert med 15 % i beregningsprogrammet. C-profilene under punkt 7 og 8 er vist i bilag 5A og 5B. Grunnvannstanden er antatt å ligge 5 m under terrenget i skråningstopp og øker mindre enn hydrostatisk poretrykksfordeling med dybden. Ved bekken ligger grunnvannstanden i terrenget, så følger grunnvannet terrengforløp nederst i skråningsfot. Poretrykksfordelingen øker mer enn hydrostatisk med dybden fra bekken og mot bunnen av skråningen. Grunnvannstanden er modellert som pore profile i beregningene.

7 6 Beregningsresultat er vist i tegning 216 og 217, og oppsummering av resultater er vist i tabell 5 nedenfor. Tabell. 5. Oppsummering av beregningsresultat i profil D Tegn. Nr. Analyse Beregningstilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 216 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1,16 Profil E Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 10. C- profil nr. 2, fra venstre, er en kopi av C-profil i 10. Under punkt 7, nede i dalen, er C- profil nr. 3 bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 7. Skjærstyrke Su A for kvikkleire er redusert med 15 %. C-profil under punkt 10 er vist i bilag 6. Grunnvannstanden er antatt å ligge 5 m under terrenget i skråningstopp og er mindre enn hydrostatisk poretrykksfordeling i dybden. Ved bekken ligger grunnvannstanden ved terrenget og øker mer enn hydrostatisk poretrykksfordeling i dybden. Grunnvannstanden er modulert som pore profile i beregningene. Beregningsresultat er vist i tegning 218 og 219, og oppsummering av resultater er vist i tabell 6 nedenfor. Tabell. 6. Oppsummering av beregningsresultat i profil E Tegn. Nr. Analyse Beregningstilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 218 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1,42 Profil F Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 11. Kopi av dette profilet er brukt under punkt 13 og mellom de to punktene 11 og 13. Skjærstyrke Su A for sprøbruddleire er redusert med 15 % der denne er bestemt fra CPTU. C-profil under punkt 11 er vist i bilag 7. Grunnvannstanden er antatt å ligge i under kant av tørrskorpeleira i skråningstoppen. Så følger grunnvannstanden terrenget mot skråningsfot. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene. Beregningsresultat er vist i tegning 220 og 221, oppsummering av resultater er vist i tabell 7 nedenfor. Tabell. 7. Oppsummering av beregningsresultat i profil F Tegn. Nr. Analyse Beregnings tilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 220 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1,43

8 7 Profil G Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 11. C- profil nr. 2 og 5, fra venstre, er en kopi av C-profil i 11. C-profil nr. 3, under punkt TK2-27B, er Su A bestemt basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra lab i dette punktet. C-profil nr. 4 er en interpolering mellom C-profilene i punkt 11 og TK2-27B. Skjærstyrke Su A for kvikkleire er redusert med 15 %. C-profil under punkt tk2-27b er vist i bilag 9. Grunnvannstanden er antatt å ligge i underkant av tørrskorpeleira og ca. i terrenget i bunnen av skråningen. Så følger grunnvannstanden stort sett terrenget. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregninger. Det vil si at det er modulert som GW Level i beregninger. Beregningsresultat er vist i tegning 222, oppsummering av resultater er vist i tabell 8 nedenfor. Tabell. 8. Oppsummering av beregningsresultat i profil G Tegn. Nr. Analyse Beregnings tilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 222 Total-ADP Dagens 1, Effektiv-aφ Dagens 1,79 Profil H Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av utført CPTU-sondering i punkt 11, en kopi av det C-profilet er benyttet under punkt 12 og mellom punkt 11 og 12. Skjærstyrke Su A for kvikkleire er redusert med 15 %. Grunnvannstanden er antatt å ligge i underkant av trørrskorpeleira i skråningstoppen. Så følger grunnvannstanden terrenget mot bunnen av skråningen. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet. Det vil si at det er modulert som GW Level i beregninger. Beregningsresultat er vist i tegning Tabell. 9. Oppsummering av beregningsresultat i profil H Tegn. Nr. Analyse Beregnings tilstand Sikkerhetsfaktor F(kritisk) 223 Total-ADP Dagens 2, Effektiv-aφ Dagens 1,65 - Prosentvis vesentlig forbedring % 2.3 Skredsikkerhet ned mot Skjetleinvegen Skredsikkerhet ned mot Skjetleinvegen er vurdert i eget notat, se bilag 9.

9 8 3 VURDERING AV SKREDSIKKERHET Innenfor planområdet viser stabilitetsberegninger, se tabell 1, at kravet til sikkerhetsfaktor ikke er oppfylt i flere profiler. Dette krever en stabilitetsforbedring iht. NVEs kvikkleireveileder. Omfang av stabiliserende tiltak er avhengig av faregradsklassifisering for kvikkleiresone. Faregradsklasse for Skjetlein kvikkleiresone er revurdert. Ny vurdering viser at sonen kan klassifiseres til å ha middels faregrad i stedet for høy. I dette tilfelle er det kun forbedring av stabiliteten som kreves. Stabiliserende tiltak må vurderes når nyvurdering av faregradsklasse er kvalitetssikret av uavhengig foretak. De stabiliserende tiltakene for utbyggingsområder skal oppfylle kravene både i NVEs retningslinje og Eurokode 7. 4 VURDERING AV BEBYGGBARHET Området er enkelte steder bratt. Det er påvist et sammenhengende lag av sprøbruddleire som ligger ganske grunt. En bekkedal går gjennom planområdet. Det er i tillegg dypt til fjell. Denne kombinasjonen gir visse restriksjoner på utbygging. Basert på resultatene fra stabilitetsberegningene ser vi at planlagt regulert område hovedsakelig kan deles i to. Midt- og nordlige delen, innenfor profil A, B, C, D og E. Denne delen av området antas å være bebyggbar og skredsikker under forutsetning av at det utføres stabiliserende tiltak før utbygging. Det vil primært være nedplanering av toppene, men motfylling og bekkeheving kan også være aktuelt. Stabiliserende tiltak må også tilpasses eventuell terrengbelastning som følge av planlagt utbygging (høy og tung bebyggelse ut mot kanten for eksempel). Sørlige delen, innenfor profil F, G og H. Denne delen av området er både bebyggbart og skredsikkert. Kompensert fundamentering kan godt egne seg på denne delen også, men andre løsninger for fundamentering kan være aktuelle under forutsetning av at stabiliteten oppfyller de krav som stilles i NVE veileder og Eurokoden. 5 KONKLUSJON Planområdet antas å være både bebyggbart og skredsikkert under forutsetning av at det utføres stabiliserende tiltak på deler av området. Kompensert fundamentering kan være et aktuelt fundamenteringsprinsipp for områder på skråningstoppene og i områder med setningsgivende grunn. Det er stor sannsynlighet for at utgravingen på det flate området i foten av skåningen i profil C og D kan komme ned i sprøbruddlaget (kvikk eller nesten kvikk leire). Her kan fundamentering på hel plate være et alternativ til kompensert fundamentering. Graving i sprøbruddmaterialer krever spesiell oppfølging og tiltak i byggefasen. I forbindelse med prosjektering av stabiliserende tiltak og utbygging vil det være behov for supplerende grunnundersøkelser. Basert på dette foreslår vi følgende rekkefølgebestemmelse for reguleringsplanen:

10 9 Geoteknisk prosjektering må være ferdig før rammetillatelse gis. Av prosjekteringsrapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden Omfang av stabiliserende tiltak må dokumenteres nærmere før planen legges ut på høring. 6 REFERANSER 1 NVE veiledning : Sikkerhet mot kvikkleireskred april Rapport R1593: Skjetleinskogen. Datarapport, Rapport R1593: Skjetleinskogen, supplerende grunnundersøkelser. Datarapport, Rapport R rev.03: Skjetleinskogen. Områdestabilitet, beregningsgrunnlag, Rapport RIG-RAP-002, rev.01: Lund Østre-Trinn 2 (Høiseth 6 Notat ESA 14/ : Skjetleinskogen, kommentar til uavhengig KS sep. 2015, vedrørende utbredelse av skredområdet, Notat RIG-NOT-003: Skjetleinskogen, uavhengig kvalitetssikring, TEGNINGSLISTE Tegning Revisjon Tema Oversiktskart Situasjonskart, målestokk 1: Totalspenningsanalyse ADP. Profil A Effektivspenningsanalyse - Profil A Total- og effektivspenningsanalyse ADP. Profil B Totalspenningsanalyse ADP. Profil C Effektivspenningsanalyse - Profil C Totalspenningsanalyse ADP. Profil D Effektivspenningsanalyse - Profil D Totalspenningsanalyse ADP. Profil E Effektivspenningsanalyse - Profil E Totalspenningsanalyse ADP. Profil F Effektivspenningsanalyse - Profil F Total- og effektivspenningsanalyse ADP. Profil G Totalspenningsanalyse ADP. Profil H Effektivspenningsanalyse - Profil H Situasjonskart, sprøbruddleireutbredelse, målestokk 1:2000

11 10 8 BILAGSLISTE Bilag Revisjon Tema Faregradklassifisering 2A 00 C-profil i punkt R1-A15 2B 00 C-profil i punkt C-profil i punkt 3 4A 00 C-profil i punkt 4 4B 00 C-profil i punkt 5 4C 00 C-profil i punkt 6 5A 00 C-profil i punkt 7 5B 00 C-profil i punkt C-profil i punkt C-profil i punkt C-profil i punkt TK2-27B 9 00 Notat ESA 14/ : Skjetleinskogen, kommentar til uavhengig KS sep. 2015, vedrørende utbredelse av skredområdet,

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 01 Klassifisering av Skjetlein kvikkleiresone i forhold til NGI rapport rev 3

30 Rapportnr R Saksbehandler Shna Skjetleinskogen, Dato Rapportnavn områdestabilitet Bilag 1 Revidert faregradsklassifisering av Skjetlein kvikkleiresone ref: NGIs rapport datert 31 august Revisjon 3 datert 8 oktober 2008 "Program for økt sikkerhet mot leirskred, Metode for kartlegging og klassifisering av faresone, kvikkleire" Faregradsklasse Vurdering Evaluering av faregrad Faregrad, score Faktor Vekttall Poeng Score Kommentar Faktor Vekttall Tidligere skredaktivitet Noe mot sør (lav) Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, m Skråningshøyde, m 2 > <15 Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) (1,5-2)Tolking av odometer Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 >2,0 Poretrykk, overtrykk, kpa (0-10) Poretrykk, overtrykk, kpa 3 > Hydrostatisk Poretrykk, undertrykk, kpa (0-20) Poretrykk, undertrykk, kpa -3 >-50 -(20-50) -(0-20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet >H/2 Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet >100 Sensitivitet 1 > <20 Erosjon Aktiv/Glidning Erosjon 3 Aktiv/Glidning Noe Lite Ingen Inngrep, forverring Ingen Inngrep, forverring 3 Stor Noe Lite Ingen Inngrep, forbedring Ingen Inngrep, forbedring -3 Stor Noe Lite Ingen Sum poeng (score x vekttall): 23 Sum % av maksimal poengsum 100 % 67 % 31 % 0 % Beregnet faregradsklasse Middels Faregrad 0,45 Skadekonsekvens Vurdering Evaluering av skadekonsekvens Konsekvens, score Faktor Vekttall Poeng Score Kommentar Faktor Vekttall Boligenheter, antall Tett>5 Boligenheter, antall 4 Tett>5 Spredt>5 Spredt<5 Ingen Næringsbygg, personer >50 Næringsbygg, personer 3 > <10 Ingen Annen bebyggelse, verdi Stor Annen bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei, ÅDT Vei, ÅDT 2 > <100 Toglinje, baneprioritet Ingen Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett Lokal Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal Oppdemning/flom Liten Oppdemning/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Sum poeng (score x vekttall): 30 Sum % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Beregnet skadekonsekvensklasse Alvorlig Skadekonsekvens 0,67 Risiko (skadekonsekvens x faregrad) 3007 Risikoklasse: 4 Faregradsklasser Skadekonsekvensklasser 1 Lav 2 Middels 3 Høy 1 Mindre Alvorlig 2 Alvorlig 3 Meget Alvorlig Risikoklasse

31 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 02 2A: C-profil i punkt R1-A15 2B: C-profil i punkt 1

32 SuA i punkt R1-A15 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus Enaksial Treaks Dybd de (m) 20,00 Normalkonsolidert Shanshep Design sua 25,00 30,00 35,00 40,00

33 SuA i punkt 1 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus Enaks Treaks Dybd de (m) 20,00 Normalkonsolidert Shanshep Design sua 25,00 30,00 35,00 40,00

34 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 03 C-profil i punkt 3

35 SuA i punkt 3 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus 20,00 Enaks Treaks Dybd de (m) Normalkonsolidert Shanshep Design sua 25,00 30,00 35,00 40,00 45,00

36 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 04 4A: C-profil i punkt 4 4B: C-profil i punkt 5 4C: C-profil i punkt 6

37 SuA-Design i punkt 4 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300, sunkt=f(ocr,ip) St<=15 sundu=f(ocr,ip) St<=15 Dybd de (m) sunkt=f(ocr,ip) St>15 sundu=f(ocr,ip) St>15 Konus Enaks Treaks Normalkonsolidert Design sua=f(ocr,ip) Shansep- vaierende OCR

38 SuA i punkt 5 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus Enaks Treaks Dybd de (m) 20,00 Normalkonsolidert Shanshep Design sua 25,00 30,00 35,00 40,00

39 SuA i punkt 6 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus Enaks Treaks Dybd de (m) 20,00 Normalkonsolidert Shanshep SuA-Design 25,00 30,00 35,00 40,00

40 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 05 5A: C-profil i punkt 7 5B: C-profil i punkt 8

41 SuA-Design i punkt 7 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 350,00 400,00 450,00 500, e (m) Dybd 20 sunkt=f(ocr,ip) St<=15 sundu=f(ocr,ip) St<=15 sunkt=f(ocr,ip) St>15 sundu=f(ocr,ip) St>15 Konus Enaks Treaks Normalkonsolidert Design, sua=f(ocr,ip) Shansep-varierende OCR

42 SuA-Design i punkt 8 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300, sunkt=f(ocr,ip) St<=15 sundu=f(ocr,ip) St<=15 20 sunkt=f(ocr,ip) St>15 sundu=f(ocr,ip) St>15 Konus de (m) Dybd Enaks Treaks Normalkonsolidert Design, sua=f(ocr,ip) 25 Shansep-varierende OCR

43 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 06 C-profil i punkt 10

44 SuA-Design i punkt 10 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300, Dy ybde (m) 25 sunkt=f(ocr,ip) St<=15 sundu=f(ocr,ip) St<=15 sunkt=f(ocr,ip) St>15 sundu=f(ocr,ip) St>15 Konus Enaks Treaks Normalkonsolidert Design sua=f(ocr,ip) Shansep- vaierende OCR

45 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 07 C-profil i punkt 11

46 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 350,00 400,00 450,00 500, sunkt=f(ocr,ip) St<=15 sundu=f(ocr,ip) St<=15 20 sunkt=f(ocr,ip) St>15 sundu=f(ocr,ip) St>15 Konus Dybd de (m) Enaks Treaks Normalkonsolidert Shanshep-varierende OCR 25 Design, sua=f(ocr,ip)

47 R Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Bilag 08 C-profil i punkt TK2-27B

48 SuA i punkt TK2-27B Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus Enaks Treaks Dybd de (m) 20,00 Normalkonsolidert Shanshep Design sua 25,00 30,00 35,00 40,00