YVENHOLEN, SARPSBORG RAPPORT. Entreprenør Gunnar T. Høvik. ROS-analyse Geoteknikk RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT YVENHOLEN, SARPSBORG OPPDRAGSGIVER Entreprenør Gunnar T. Høvik EMNE ROS-analyse Geoteknikk DATO / REVISJON: 17. November 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP november 2017 / 00 Side 2 av 15

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Forhistorie Topografi og grunnforhold... 5 Faregrad-, skadekonsekvens og risikoevaluering Faregradsevaluering Skadekonsekvensevaluering Bestemmelse av risikoindikator Konklusjon Krav til sikkerhet Stabilitetsvurderinger Lokal stabilitet på området Global stabilitet, konsekvens av ras utenfor området Stabilitet nordvest for planområdet Stabilitet øst, vest og nordvest for planområdet Stabilitet mot sør og sørøst Konklusjon stabilitetsforholdene Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Plan kvartærgeologisk kart med omtrentlig planområde Vedlegg 2: Borplan med tidligere grunnundersøkelser i og rundt planområdet Vedlegg 3: Orienterende plan med kort orientering om grunnforholdene og en kort geoteknisk orientering Vedlegg 4: Terrengprofil mot Glomma (sørøst) RIG-RAP november 2017 / 00 Side 4 av 15

5 1 Innledning 1 Innledning Tomtene g.nr 2082 og b.nr. 7, 301 og 302, samt g.nr./b.nr. 2079/174 i Ordfører Karlsens vei 3A og 3B ønskes omregulert til boligformål. Det planlegges utbygging av tomtene med småhusbebyggelse i to - tre etasjer. Multiconsult Norge AS er engasjert som geoteknisk rådgiver. Den foreliggende rapporten er en geoteknisk ROS-analyse med vurdering av stabilitetsforhold i henhold til retningslinjer utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gjelder for områder der det er funnet kvikkleire eller materialer med sprøbruddsegenskaper (materiale som mister det vesentlige av styrken ved omrøring). Det er utført 13 totalsonderinger, 2 CPTU og 2 prøveserier på selve tomtene som skal bygges ut. Grunnundersøkelsene viser at det er bløt leire i hele tiltaksområdet og totalsonderingene borpunkt og 11074, vedlegg 2, viser at det er kvikkleire i sørøst av planområdet. Grunnundersøkelser for ny fv. 109 viser at det er sprøbruddsleire og kvikkleire ved fv. 109, like syd for planområdet. Tidligere grunnundersøkelser har også påvist kvikkleire i dette området (< 40 m unna tomtegrensene), bl. a. i vest borpunkt (Sven Olsens vei 22) og borpunkt (g.nr./b.nr 2079/198 ved Lekeveien 9), i øst borpunkt (Yvenveien 17) og borpunkt (g.nr./b.nr 2082/331 ved Yvenveien 17). Grunnforholdene i området er sammenstilt i Multiconsults datarapport for fv. 109 reguleringsplan Tindlund-Alvim, rapport nr RIG-RAP-001_rev01, datert 8. februar Generelt vises til vedleggene. 2 Forhistorie Det har etter hva vi kjenner til ikke tidligere vært leirskred eller jordskred i området. Det er heller ikke registrert noen leirskred i NGUs kvikkleirekart. 3 Topografi og grunnforhold Utbyggingsområdet ligger i Ordfører Karlsens vei 3A og 3B på Yven i Sarpsborg. Området ligger i et eksisterende bolig- og næringsområde. Selve utbyggingsområdet er relativt flatt, med slak helning fra kote +26 i nord til kote +20,37 i sør. Midt i over området går det en bekk med bredde <1 m fra kote + 21 i nordenden av planområdet til kote +19 midt i planområdet der bekken i dag går inn i rør. Terrenget heller ned mot bekken. Bekken skal legges i rør også i norddelen av planområdet og overfylles. Vedlegg 1 viser kvartærgeologien i området. Det er vist at utbyggingsområdet er på tynn hav- /strandavsetning. Vedlegg 2 viser borplan med tidligere utførte grunnundersøkelser i og rundt planområdet og skraverte felt der grunnundersøkelsene har vist kvikkleire. Vedlegg 3 viser en orienterende plan, med inntegnet fjell i dagen og noen profiler. Planområdet ligger i utløpet av et dalføre som går nordøst, med fjellrygger og fjell i dagen i øst, nordvest og vest. Nordøst for planområdet, dalføret, er tilnærmet flatt i mer enn 500 m. Sørøst for planområdet er området tilnærmet flatt 200 m, før terrenget faller bratt fra kote +21 til bunnen av Glomma, kote -14, over en lengde på 250 m. Fra planområdet og ned til Glomma viser grunnundersøkelser sprøbruddsmateriale og kvikkleire i hele området RIG-RAP november 2017 / 00 Side 5 av 15

6 3 Topografi og grunnforhold Det er generelt meget bratt fjelltopografi og totalsonderingene på planområdet viser variasjon i fjelldybder fra 17 - > 45 m. Grunnforholdene på planområdet består av tørrskorpeleire 1 2 m, over bløt leire (stedvis siltig, stedvis sprøbruddsmateriale og antydning til kvikkleire). I prøveserien tatt i planområdets nordøstre del (borpunkt 11050) og vestre del (borpunkt 11063) viser at de øverste meteren består av siltig tørrskorpeleire, over bløt leire, med en udrenert skjærfasthet på ca. 20 kpa, med noe lavere skjærfasthet i dybde 5 m for prøveserien ved borpunkt og 6 7 m for borpunkt 11050, med udrenert skjærfasthet på kpa. Leirmassene er tilnærmet normalkonsolidert, med en OCR på ca. 1,4. Vanninnholdet i leiren er høyt og på rundt %, noe som indikerer at leiren er meget kompressibel, noe som også bekreftes av ødometerforsøk. Utførte grunnundersøkelser i sørøst for planområdet viser kvikkleire, og totalsonderingene utført på planområdet i den sørøstre delen indikerer kvikkleire, noe som tyder på at planområdet ligger i en kvikkleirelomme i sydøst. Det vises til vedlegg 1, plan kvartærgeologisk kart RIG-RAP november 2017 / 00 Side 6 av 15

7 0 Faregrad-, skadekonsekvens og risikoevaluering Faregrad-, skadekonsekvens og risikoevaluering 3.1 Faregradsevaluering Faregradevalueringen er utført iht. retningslinjer i NGI-rapport , rev. 3, «vurdering av risiko for skred. Metode for klassifisering av faresoner, kvikkleire» (NGI, 2008) Tabell 4.1 Faregradsklassene er inndelt i tre faresoner iht. (NGI, 2008) og (Gregersen, 2009) Faregradsklasse Lav Middels Høy Faregradsindikator, F i Relativ sannsynlighet for skred Lav Middels Høy Erosjon Ingen/lite Noe Aktiv Terrenginngrep Ingen/forbedring Noe stabilitetsforverring Stabilitetsforverring Tabell 4.2 Grunnlag for evaluering av faregrad, hentet fra (NGI, 2008) og (Gregersen, 2009) Faktorer Vekttall Faregrad, score Tidl. Skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > < 15 Tidligere/ nåværende terrengnivå (OCR) 2 1,0 1,2 1,2 1,5 1,5 2,0 > 2,0 Poretrykk Overtrykk, kpa Undertrykk, kpa +3-3 > + 30 > (20 50) (0 20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet 2 > H/2 H/2 H/4 < H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > < 20 Erosjon 3 Aktiv/ glidning Noe Lite Ingen Inngrep Forverring Forbedring +3-3 Stor Stor Noe Noe Liten Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % RIG-RAP november 2017 / 00 Side 7 av 15

8 0 Faregrad-, skadekonsekvens og risikoevaluering Tabell 4.3 Faregradsevaluering av antatt mest kritisk del av faresone, utført iht. (NGI, 2008) og (Gregersen, 2009) Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Tidl. skredaktivitet Vi er ikke kjent med at det tidligere har vært leirskred eller jordskred i området Skråningshøyde Skråningshøyden er 35 m. Antar konservativt kvikkleire i hele skråningshelningen. OCR Leira er tilnærmet normalkonsolidert, OCR = 1,4 Poretrykk Det er ikke gjennomført poretrykksmålinger for det aktuelle området. Antar konservativt hydrostatisk poretrykk. Kvikkleiremektighet Kvikkleiremektigheten er >H/2 i skråningen sørøst for planområdet. Sensitivitet Sensitiviteten er >100 i sonen. Erosjon Ingen erosjon i området. Inngrep Ingen inngrep Poengverdi (Faregradsindikator, F i) 19 Dette gir faregradsklasse «Middels». Faregradsevalueringen gir en poengverdi på 19, tilsvarende 37% av maksimal poengsum. Dette medfører at området kan plasseres i faregradsklasse «Middels» (omfatter soner med poengverdi mellom 17 og 34 poeng jfr. (NGI, 2008)). På grunnlag av de oppsatte kriteriene vil dermed sonen, relativt sett, ha noe sannsynlighet for at skred skal inntreffe. 3.2 Skadekonsekvensevaluering Tabell 4.4 Grunnlag for skadekonsekvensevaluering iht. (Gregersen, 2009) Faktorer Vekttall Faregrad, score Boligenheter, antall 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 Ingen Næringsbygg, personer 3 > < 10 Ingen Annen bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei, ÅDT 2 > <100 Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett 1 Sentralt Regionalt Distribusjon Lokal Oppdemming/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % RIG-RAP november 2017 / 00 Side 8 av 15

9 0 Faregrad-, skadekonsekvens og risikoevaluering Tabell 4.5 Skadekonsekvensklassene er inndelt tre klasser iht. (Gregersen, 2009) Skadekonsekvensklasse Mindre alvorlig Alvorlig Meget Alvorlig Skadekonsekvensindikator, S i Skade/tap av liv Liten fare Fare Stor fare Økonomiske tap Moderat Betydelig Meget store Tabell 4.6 Skadekonsekvensevaluering utført iht. (Gregersen, 2009) Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Boligenheter, antall Boligbebyggelse (leiligheter), tetthet >5 i hele planområdet Næringsbygg, personer Annen bebyggelse, verdi Næringsvirksomhet i soneområdet, bl.a Mattilsynet, Coop Extra, Stensetting AS og Block Watne Ingen kjent bebyggelse av spesiell historisk, religiøs eller kulturell verdi. Vei, ÅDT Statens Vegvesens vegkart for Ordfører Karlsens vei, ÅDT = Toglinje Regional konsekvens Kraftnett Antar «distribusjon», nedgravd Oppdemming Planområdet er flatt, bekken har liten vannføring og langt fra vassdrag. Poengverdi 32 Skadekonsekvensklasse «meget alvorlig» Evalueringen gir en poengverdi på 32, tilsvarende 71 % av maksimal poengsum, noe som medfører at skadekonsekvensen av et evt. skred kategoriseres som «meget alvorlig». Et evt. skred kan medføre stor fare for skade/tap av liv og meget store økonomiske konsekvenser. 3.3 Bestemmelse av risikoindikator Risikoindikatoren R i = Skadekonsekvensindikator S i * Faregradsindikator F i. Produktet rangeres i risikoklasse fra 1 5. Tabell 4.7 Risikoklasse iht. (Gregersen, 2009) Risikoklasse Risikoindikator, R i < >3200 Videre aktiviteter ingen ingen Vurdere grunnundersøkelse og stabilitet Grunnundersøkelse, stabilitetsanalyser og evt. tiltak Grunnundersøkelse, stabilitetsanalyser og tiltak RIG-RAP november 2017 / 00 Side 9 av 15

10 0 Faregrad-, skadekonsekvens og risikoevaluering Risikoklasse for dagens situasjon er: R i = 37%*71% = 2649, dvs. risikoklasse 4. Det innebærer at det skal utføres grunnundersøkelser, stabilitetsanalyser og evt. tiltak. 3.4 Konklusjon Det evaluerte området har: Faregrad: Middels Konsekvens: Meget alvorlig Risiko: Klasse RIG-RAP november 2017 / 00 Side 10 av 15

11 4 Krav til sikkerhet 4 Krav til sikkerhet Krav til sikkerhetsnivå, vurderinger, beregninger og kontroll er avhengig av tiltak/planlagt prosjekt (tiltakskategori K0 til K4) sett i forhold til faregradsklasse Middels. Fra NVEs retningslinjer/regler følger: Det planlegges nytt boligfelt bestående av leiligheter i 2 3 etasjer, som medfører større personopphold, tiltakskategori K4 benyttes. Dette kombinert med faregradsklasse lav krever enten for stabilitetsanalysene en sikkerhetsfaktor på 1,4 som minimum, eller forbedring av stabilitetsforholdene hvis F < 1,4. Kvalitetssikring av uavhengig foretak kreves RIG-RAP november 2017 / 00 Side 11 av 15

12 5 Stabilitetsvurderinger 5 Stabilitetsvurderinger 5.1 Lokal stabilitet på området I planområdet er det påvist bløt leire og kvikkleire i sørøst. Planområdet er tilnærmet flatt, og har god sikkerhet mot skred i dagens situasjon. I nærområdet er det påvist kvikkleire og sprøbruddsmateriale. Ved bekken i nordvest er det 4 m høydeforskjell, men dette området er utenfor kvikkleireområdet og anses som stabilt. Lokalstabilitet mot bekken på planområdet, nabohus mot nordvest, byggegroper og graveskråninger må ivaretas i anleggsfasen. Oppfylling av bekken vil være positivt for lokalstabiliteten. I kapittel 5.2 er det undersøkt om et initialskred utenfor planområdet kan påvirke planområdet. 5.2 Global stabilitet, konsekvens av ras utenfor området Det er krav om dokumentasjon på at et initialras utenfor planområdet ikke kan få konsekvenser for planområdet. I foreliggende rapport følges prosedyrer for utredning av aktsomhetsområder og faresoner beskrevet i NVEs veileder 7, 2014, «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Løsneområdet begrenser seg til områder med terrenghelning større enn 1:15 for jevnt hellende terreng og maksimal utstrekning lik 15 ganger skråningshøyden i ravinert terreng. Skråningshøyder på mer enn 5 m vurderes med terrengprofil. Det er også krav om at bakenforliggende skråninger med kvikkleire/sprøbruddsmateriale skal vurderes mhp. om rasmasser fra et evt. skred her kan komme inn på planområdet, altså må utløpsdistansen vurderes Stabilitet nordvest for planområdet Nordvest for planområdet er det tilnærmet flatt i mer enn 500 m, og et potensielt skred vil ikke påvirke planområdet. Konklusjon: God sikkerhet Stabilitet øst, vest og nordvest for planområdet Mot øst, vest og nordvest er det fjellrygger og 100 m før berg i dalen (langs Yvenveien i øst, og langs Sven Olsens vei i vest), og utløpsskred vil dermed ikke være aktuelt. Planområdet ligger langt nok unna skråningen til å ikke bli påvirket av ras. Konklusjon: God sikkerhet Stabilitet mot sør og sørøst Sørøst og sør for planområdet er det kvikkleire og et potensielt løsneområde kan gå helt til bunnen av Glomma. Terrenget er først tilnærmet flatt i 225 m, og krysser fv.109 og jernbanen, før terrenget stuper fra kote +21 til kote -14, dvs. 35 meter høydeforskjell. I skråningen mot Glomma er det kvikkleire. Vedlegg 4 viser terrenganalyse for planområdet og det omkringliggende området. Terrengprofilet viser at planområdet er utenfor kritisk glideflate med helning på 1:15, og har dermed god sikkerhet mot ras. Et eventuelt initialras utenfor planområdet vil heller ikke påvirke planområdet. Konklusjon: God sikkerhet RIG-RAP november 2017 / 00 Side 12 av 15

13 5 Stabilitetsvurderinger Konklusjon stabilitetsforholdene Basert på gjennomføring av terrenganalyse, befaring og grunnundersøkelser er det dokumentert at det planlagte utbyggingsområdet har god sikkerhet mot kvikkleireskred i dagens situasjon, og et evt. initialras utenfor området vil ikke få konsekvenser for planområdet RIG-RAP november 2017 / 00 Side 13 av 15

14 6 Referanser 6 Referanser Multiconsult Norge AS. Borplan, grunnundersøkelser og datarapport for fv reguleringsplan Tindlund- Alvim, rapport nr RIG-RAP-001_rev01, datert 8. februar Gregersen, O. (2009). Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Geoteknisk fagdag NGI NGI. (2008). Rapport Rev. 3. Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. NVE. (2011). Retningslinjer nr. 2/2011: "Flaum- og skredfare i arealplaner". Revidert 22. mai NVE. (2014). Veileder , Sikkerhet mot kvikkleireskred RIG-RAP november 2017 / 00 Side 14 av 15

15

16 N Omtrentlig planområde Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. PLAN KVARTÆRGEOLOGISK KART MED OMTRENTLIG PLANOMRÅDE Original format A3 Tegningens filnavn Fag GEO ENTREPRENØR GUNNAR T. HØVIK YVENHOLEN, SARPSBORG Målestokk Storgata 33/35 Pb Fredrikstad Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet MARINAB Kontrollert DEJ VEDLEGG NR 1 TIL RIG-RAP-001 Godkjent DEJ Rev.

17

18 Fjell i dagen N Fjell i dagen Fjell i dagen Planområde Kvikkleire Sprøbruddsmateriale 35 m høydeforskjell på 540 m, gir helning 1:15,43 Kvikkleire Kvikkleire Bunn Glomma, kote -14 Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. ORIENTERENDE PLAN Original format A3 Tegningens filnavn Fag GEO ENTREPRENØR GUNNAR T. HØVIK YVENHOLEN, SARPSBORG Målestokk Storgata 33/35 Pb Fredrikstad Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet MARINAB Kontrollert DEJ Godkjent DEJ Tegning nr. Rev. VEDLEGG NR 3 TIL RIG-RAP-001

19