Kunnskapsbehov Torleif Husebø
Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer
Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene som utføres i dag med annet enn å bekrefte kunnskap man allerede har? - Vurderingene gjennomføres stort sett utelukkende med basis i historiske feil og statistikk (frekvens) - I for liten grad opptatt av å identifisere hva man kan gjøre bedre, og ikke minst av hvordan man på en god måte skal håndtere usikkerhet og kunnskapshull Vurderingene må i større grad reflektere aktuelle tilstander på tekniske-, operasjonelle-, og organisatoriske forhold
Dagens regelverk Veiledning RF 11, prinsipper for risikoreduksjon - Med risiko menes en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens Reflekterer ikke ISO 31000. Dagens definisjon leder til at risikostyring i stor grad dreier seg om sannsynligheter av mulige konsekvenser. - Sannsynligheter er ikke et perfekt verktøy - Sannsynligheter i vår industri er i all hovedsak subjektive - Skjuler ofte usikkerheter/kunnskapshull, og sidestiller velkjente fenomener med mindre kjente fenomener. - Avhengig av god/kreativ kompetanse blant bestiller, utøver og målgruppe
Risikoforståelse - Næringen må endre sin tilnærming til risiko og risikoforståelse. - En må endre fokus fra: Hva er risikoen? Er den akseptable eller ikke? Ett generelt og allmenngyldig risikobilde (som alle skal forstå og forholde seg til i alle situasjoner) Hvordan kan en bedre istandsette den enkelte på ulike nivåer til å forstå og håndtere risikobildet som egne valg, beslutninger og handlinger påvirker på godt og vondt? Presentere relevant, anvendelig og formålstjenelig informasjon for den enkelte i den enkelte situasjon En må med andre ord bli bedre til å istandsette den enkelte til å forstå og håndtere risiko. Større ydmykhet og ærlighet i forhold til hva vi vet og ikke vet Fremtvinger kommunikasjon og håndtering av usikkerhet Høyere fokus på leting etter forhold som kan påvirkes for å forbedre sikkerheten (fokus på styrbarhet, løsningsorientering) Budskapet Ptil har forsøkt å misjonere de siste årene! En skal fortsatt gjøre (tradisjonelle) risikoanalyser, og en skal fortsatt generere tall og frekvenser. Men disse, som alle andre analyser, vurderinger, tall og beskrivelser, er kun hjelpemiddel for å nå målet, ikke målet i seg selv. 5
Risiko forslag til ny definisjon (veiledning til Rammeforskr, 11) På området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er med risiko ment konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet
Begrepsavklaring Begrepet konsekvensene er her brukt som et samlebegrep for alle de konsekvensene som virksomheten potensielt kan gi. Begrepet er ikke kun avgrenset til de endelige konsekvensene av virksomheten i form av eksempelvis skade på eller tap av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier, men inkluderer også tilstander og hendelser som kan gi eller føre til denne typen konsekvenser. Med tilhørende usikkerhet menes her usikkerhet relatert til hva konsekvensene av virksomheten kan bli. Gitt beskrivelsen av konsekvenser, så relaterer usikkerheten seg både til hvilke hendelser som kan inntreffe, til hvor ofte de kan inntreffe, og til hvilke skader på eller tap av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier de ulike hendelsene kan gi.
Eksempel Sannsynlighet for tap av hovedsikkerhetsfunksjon som følge av brann vurderes som < 10-4 - Skyldes dette valg av robuste løsninger BRA Enkelte aktører konkluderer med at en i en slik situasjon ikke trenger å sikre at barrierene kan motstå ulykkeslaster fordi de basert på ovennevnte vurdering ikke utsettes for en dimensjonerende brannlast - Er dette alltid riktig (etter forskriftene)? - Nei regelverket må leses i en sammenheng og løsninger må møte alle relevante krav
Design Accidental Load vs Dimensioning Accidental Load Design Accidental Load (design ulykkeslast) er ulykkeslasten som legges til grunn for design Dimensioning Accidental Load (dimensjonerende ulykkeslast) er ulykkeslasten som barrierefunsjoner / barrierelementer skal motstå i et nødvendig tidsrom for å møte akseptkriterier / toleransekriterier for risiko Design Accidental Load Dimensioning Accidental Load Typisk - Design Accidental Load = Dimensioning Accidental Load (1x10-4 ) + minimumskrav fra regelverket / ALARP Innretningsforskriften 3 begrepet dimensjonerende ulykkeslast = design ulykkeslast som beskrevet i Z013.
Eksempler på minimumskrav Et område skal tåle brannbelastningen fra det største ESD segmentet uavhengig av sannsynlighet - Innretningsforskriften 33 - Nødavstengningssystem Brannvegger skal være funksjonsdyktige i angitt tid uavhengig av om rømning er gjennomført - Innretningsforskriften 7 (hovedsikkerhetsfunksjoner), 11 (laster, lastvirkning og motstand, 30 (brannskiller)
Passiv brannbeskyttelse på prosessutstyr Stor fokus på ulempene med PFP - Økt risiko for korrosjon - Økt eksplosjonsrisiko - Økt varmelast - Økt personellbehov ifm inspeksjon og modifikasjoner PFP reduserer sannsynlighet for eskalering - I en sammenhenger kommer man ikke utenom PFP når minimumskrav i forskriftene skal tilfredsstilles Slurv i forbindelse med vedlikehold av PFP - PFP som ikke tilbakestilles - Viktig at involverte er klar over rollen til PFP Utforming av PFP
Noen andre utfordringer Hvor reelle er varmelastene som benyttes i modeller? Uklart samspill mellom barrierer
Takk for oppmerksomheten