Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø



Like dokumenter
Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø. Studieåret

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

2/6/2019 Tittel på foredraget 1

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

SAKSLISTE SU-MØTE Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Kjære HiST-student! Bakgrunnsinformasjon: Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ.

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret 2013/2014

Innspill til administrativ organisering ved NTNU

fleksibel undervisning for campusstudenter

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Sykepleie, omsorg og IKT i utdannelsen har vi det med Hilde Solli NSFs og NSFIDs ehelsekonferanse 1

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse okt 2011

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Studieplan 2018/2019

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Satsing på fleksibel læring ledelsens oppfølging Ledermøtet , Allmøte ØSS, 30.4, Adm. ledermøte 6.5

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

Lærerutdanning og IKT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2008/2009

Plan for veiledet praksis

Studieplan 2012/2013. Språk Tysk, del 1

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag

Sporreskjemaundersokelse - studenter Vedlegg i

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene

Studieplan 2019/2020

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Studieplan 2019/2020

Digital tilstand i høyere utdanning

Studieplan 2007/2008

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ila skole

MIDLER TIL STØRRE UTSTYRSKJØP OG VEDLIKEHOLD HiT 2007

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013

Ledelseskommentarer årsregnskapet Lovisenberg diakonale høgskole. Institusjonens form. Formål

Studieplan 2018/2019

FlexDLM. USITs ledelse 13. desember 2016

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen

Last ned Andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - Gunhild Tomter Alstad. Last ned

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Høst 2014

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Samarbeidsavtale. Avtale mellom Høgskulen på Vestlandet og Studenttinget på Vestlandet

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

UNIVERSITETET I BERGEN Fakultet for kunst, musikk og design

Studentenes vurdering av utdanningstilbudet i kjemi/prosess ved Fagskolen i Kristiansund skoleåret 2015/2016

Sei ifrå! Hva så? Avvikssystem ved Høgskolen i Østfold Kvalitetsrådgiver Hanna Marie Ihlebæk

Nettpedagogikk i fleksible studier

Studieplan 2011/2012

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Ove Eide I Endre Aas

Studieplan Studieår

Ny strategi for IMB for perioden

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

GDPR Konkrete problemstillinger fra institusjonene. Ingrid Olsen Fossum og Sadia Zaka Jurister ved Unit FS-Brukerforum 2018

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Studieplan 2009/2010. Tysk språk, litteratur og kultur

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

Transkript:

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013

I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til rammekvalitet... 3 1.3 Fakultetet spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til rammekvalitet... 5 2

I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN 1. Rammekvalitet 1.1 Læringsmiljøet generelt Intet 1.1.1 Fysisk og psykososialt læringsmiljø Intet 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til rammekvalitet Fakultetet velger å fokusere sine innspill på ulike deler av tabell 1 og 2 i fremsendt veileder som det mener bør utdypes. Område Tilfredsstillende lokaler Tilfredsstillende lys- og lydforhold Tilstrekkelig renhold og god ryddighet Nødvendig vedlikehold Status og tiltak Fortsatt mangelfull tilgang på tilstrekkelig store auditorier og flate klasserom, som begrenser den pedagogiske øvingen, nødvendig for profesjonsfagene Ofte trangt i klasserommene grunnet store grupper. Fortsatt slitte klasserom med dårlig og uensartet utstyr. Fornyelsen av B-113 har vært positiv! I noen klasserom er pulter og stoler lite ergonomiske og lite tilpasset lange undervisningsdager. For få grupperom i nær tilknytning til undervisningslokalene Varierende mulighet for blending ved visning av film osv. Dårlig lydforhold når undervisningsrom L 114-115 slås sammen Dårlig luft og lys i grupperom i kjelleretasje Klasserommene og fellesarealer er rotete og skitne, tross oppfordring fra faglærere om å rydde. Tomt servise er ofte rundt på hele høgskolen IKT og IT-utstyr Dårlig IKT-utstyr for bruk av multimedia i undervisning Grunnutrustning (mikrofon, prosjektor, avspillingsutstyr, opptak) på IKT-utstyr varierer fra klasserom til klasserom. Bra med oppgraderinger av nett og båndbredde, men dette er fortsatt viktig. Lite tilrettelagt for e-læring og nettbasert undervisning, opptak, streaming, server og rom for blended learning. Bruksanvisning til utstyret i det enkelte klasserom er blitt mye bedre. Tiltak: Flere smartboards 3

Tiltak: Nødvendig, HiT styrt, opplæring i følge med innføring av ny teknologi og programvare i undervisningsøyemed. Dette vil senke brukerterskelen hos fagansatte, samt at behovet for grunnleggende støtte fra IT vil bli redusert Tiltak: IT-servicedesk bør prioritere undervisning i sin støtte fremfor henvendelser fra enkeltindivider. En prioriteringsliste for IT-støtte er en mulig løsning. Tiltak: IT bør utvikle et «booking system» for støtte ifm e-læring, på tilsvarende vis som for booking av undervisningsrom. Det samme gjelder for eksamen med utstrakt bruk av PC. Dette vurderes å ville redusere frustrasjonsnivå, samtidig som det gir forutsigbarhet for fag og støttefunksjonene Tiltak: Større utstyrskjøp til undervisning og utdanning bør koordineres gjennom Utd-seksjonen og IT slik at helhetlige og institusjonelle løsninger kommer på plass. Dette gjelder både innkjøp, opplæring, vedlikehold og støtte i bruk av utstyret og programvaren. Fakultetsvise investeringer i fellesområder, særlig ved studiested Porsgrunn, bør unngås. Dialog med og ivaretagelse av studentene Simuleringssenteret - Fakultetet har fortsatt en avtale med Drift om vedlikehold av utstyr og rengjøring, hvilket er både velfungerende og positivt - Simuleringssenteret står overfor større utfordringer ift IT-utstyr og kommunikasjonsutstyr. Her er det påbegynt et arbeid for å kartlegge behov for endringer, men det vil trolig komme en søknad om større utstyrskjøp. Fakultetet har også iverksatt et arbeid for å reforhandle innkjøpsavtalene. - Gitt lav deltakelse i evalueringen har fakultetet fokusert på god dialog med SRS-HS og tillitsvalgte i de ulike kullene. Dette for å sikre god forståelse av studentenes studiesituasjon med henblikk på både læringsmiljø og studiekvalitet. I den sammenheng vurderer fakultetet at fravær av negative tilbakemeldinger er å anse som at læringsmiljøet er akseptabelt og at studentene ikke har kritiske innvendinger. - Fakultetet har implementert HMS-systemet for høgskolen, hvor studentene nå er inkludert. Dette er et meget positivt tiltak som vil lede til at studentenes perspektiver og tilbakemeldinger blir ivaretatt på en annen måte enn tidligere. Rapportering fra vernerunde/ik-runde er lagret i Ephorte under 2013/72 og ansvaret for 4

oppfølging av de ulike områdene er dels hos HS og dels hos Drift. - Fakultetet ber om at det vurderes å få på plass en vaktordning ved studiested Porsgrunn som sikrer student- og ansattivaretagelse ifm service, IT-støtte og håndtering av eventuelle uønskede hendelser utenfor tidsrommet 0800-1600. - Fakultetet har også prosjektleder-ansvar for prosjekt «studentmiljø» ved studiested Porsgrunn, hvor fokus er studentmiljø og studentvelferd utenfor studiene. Forståelsen for studentmassen og innsikt i deres behov virker positivt inn på arbeidet som gjøres internt i fakultetet. Studenttallet for HS er stadig økende, og konkurransen om egnede undervisningslokaler er en stadig større utfordring, både ift IKT-utstyr, klasserom og fellesarealer. Det har fortsatt ikke vært iverksatt kompenserende tiltak for å møte dette, noe som utgjør en utfordring for fakultetet i det daglige. For fakultetet spesielt gjelder fortsatt kapasiteten på Simuleringssenteret (tidligere Klinisk Ferdighetssenter (KFS)), som i økende grad er en begrensning i utdanningene. Dette påvirker fortsatt studentenes muligheter til å delta i studentaktiviteter som eksempelvis demokratitiden og ulike SOT- og HiT-arrangementer. Fakultetet opplever fortsatt at det er liten mulighet for å gjøre nødvendige endringer i timeplaner på grunn av romkapasiteten. Det er svært liten fleksibilitet til å kunne slå sammen grupper i kullet og ha felles undervisning hvis det er sykdom hos foreleserne. Det er særlig sykepleie første år som er krevende ift rombehov (undervisning og eksamensavvikling). 1.3 Fakultetet spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til rammekvalitet Fakultetet viser til punktene over knyttet til studiested Porsgrunns utfordringer og i forhold til fasilitetene. Fakultetet vurderer at deltakelse i evalueringer i noen grad kan være en følge av dialogen som faglige og administrativt personale har med studentene, det være seg veiledninger, tilbakemeldingsseanser, refleksjoner og rådgivninger. I disse dialogene er det ikke klare skiller, hvilket gjør at fakultetet mottar tilbakemeldinger som knytter seg til studiekvalitet og læringsmiljø. Fakultetet vurderer derfor at det har gode ordninger for å ivareta studentenes innspill, tross lav deltakelse i evalueringsrutinene. 5