Fredag 4.mars 8:30 11:00 Gjennomføring av medvirkning: Digitale barnetråkk gjennomføres av lærere. Det gjennomføres når de har tid. Og med så mange elever og klassetrinn de får til å innpasse i undervisningen. Vi som planleggere kan gå inn å se resultatene og analysere dem. Byplan har forklart fremgangsmåte, og lærerne bekrefter at de skal gjennomføre digitale barnetråkk når det passer med undervisningen. Byplan skal gå inn i ettertid å analysere resultatet av de digitale barnetråkkene. Vi gjennomførte workshopen med sju grupper. Lærerne hadde satt sammen gruppene på forhånd, 4 5 i hver gruppe. Alle gruppene hadde blandet 5. og 8.klassinger. De to trinnene kjente hverandre fra før, da 8.klassingene har vært fadder for 5.klassingene. Gruppe 1 og 6 jobbet med følgende spørsmål: Dagens skolegård: 1. I en radius på 2000 meter fra skolen hvilke områder brukes i skoletiden (aktivitet/tur/undervisning) brukes i dag? Hvordan kan disse funksjonene opprettholdes på ny skoletomt? 2. Hvordan kommer du til skolen? Beskriv skoleveien. Går du eller sykler du? Eller blir du kjørt? 3. Bruker du skolegården på fritiden? I tilfelle ja hva gjør at du kommer dit i fritida og hva gjør du der? Gruppe 2 og 7 jobbet med følgende spørsmål: 4. Hvordan er forholdene for funksjonshemmede i dagens skolegård? Beskriv og vis på kart. 5. Hvilke soner av skolegården bruker du? Beskriv de kvaliteter som gjør disse sonene interessante/ gode å bruke. 6. Er det viktig at det fins lune plasser i skolegården? 7. Er det viktig at det fins solrike plasser i skolegården? Gruppe 3 jobbet med følgende spørsmål: 8. Foregår det biltrafikk inne på skolegården utenom skoletid? (I så tilfelle hvem kjører inn?) 9. Støyutsatte områder i skolegården. Beskriv hvor og hva. 10. Er det fint med plasser i skolegården som har utsikten? I så fall hvorfor er det fint? 11. Er det ønskelig å busker, trær, blomster i skolegården? Hva med plass for å dyrke potet og grønnsaker? Gruppe 4 jobbet med følgende spørsmål: 12. Hvordan ønsker du at en sitteplass skal være? 13. Hvis du skulle planlagt skolegården: hvordan vil du at den skal se ut? Hvilke tilrettelegginger ønsker du? Hvor skal bilene parkere? Hvor skal syklene parkeres? Sitteplasser kvaliteter i disse? Hvilke aktivitet skal det være mulig å gjøre i skolegården? Andre ting planleggere bør ta hensyn til?
Gruppe 5 jobbet med følgende spørsmål: 14. Lag ei tegning av den nye skolegården slik du vil at den skal være. List opp de tingene dere ønsker den nye skolegården skal inneholde. Alle gruppene jobbet i tillegg med disse spørsmålene på ny skoletomt: Den nye skolen Bruker dere arealet hvor den nye skolen skal komme slik det ligger i dag? I så fall hva gjør dere i området? Hvordan vil dere gå fra nyskola til kunstgressbanen? Dere får et kart hvor dere skal tegne inn hvordan dere tror dere kommer til å gå. Har dere noen tanker om hvordan dere skal ta vare på de små ungene som kommer fra Løding skole? Hvordan kan dere hjelpe dem til å trives? Til slutt gikk alle gruppene gjennom sine resultater i plenum. På de neste sidene presenteres de ulike gruppenes innspill. Tilslutt har Byplan gjort en oppsummering og analysert resultatene. GRUPPE 1 og 6 1. I en radius på 2000 meter fra skolen hvilke områder brukes i skoletiden (aktivitet/tur/undervisning) brukes i dag? Hvordan kan disse funksjonene opprettholdes på ny skoletomt? Bruker lekeplassen med lekeapparater mye i dag. Ny skolegård må ha samme type lekeapparater. Skaterampen må være større. Må få et stort Paris-tårn med flere etasjer. Trampolinehall, benker, slåball. Ellers brukes skaterampen, volleyballbanen, sykkelbanen og fotballbanen. Akebakken brukes mye om vinteren. 2. Hvordan kommer du til skolen? Beskriv skoleveien. Går du eller sykler du? Eller blir du kjørt? Går for det meste om vinteren, sykler om sommeren. De færreste blir kjørt. 3. Bruker du skolegården på fritiden? I tilfelle ja hva gjør at du kommer dit i fritida og hva gjør du der? Bruker folkebadet, fotballbanen, volleyballbanen, skaterampen, lekeplassen og akebakken Den nye skolen: Bruker ikke den nye skoletomten i dag til annet enn som snarvei til dagens skole.
Skogen som er på den nye skoletomta burde tas vare på, det bør bygges hinderløyper, husker og andre lekeapparat. Alle klassetrinnene burde være på samme bygg, men delt opp i hver sine avdelinger. Utearealene må være mot sør fordi der er det sol og bedre vær. Skolegård med asfalt til hoppetau. Bevegelse fra nyskolen til kunstgressbanen: en bør gå i grupper, gjerne ledsaget av en voksen. Det bør lages en liten fotballbane ved nyskolen for de minste. Så kan de største gå til kunstgressbanen. Det bør lages undergang så vi kan gå til fotballbanen. Hvordan vi skal ta imot de nye barna som kommer til skolen: de får et eget bygg og egen stor lekeplass. Det gjennomføres en fadderordning. Fadderne får bruke litt tid i løpet av skoledagen i skolegården med fadderungene. Gjennomføre leksehjelp med 1. 4.-klasse. For at Lødingungene skal trives må de få et stort uteområde, GRUPPE 2 og 7. 4. Hvordan er forholdene for funksjonshemmede i dagens skolegård? Beskriv og vis på kart. 5. Hvilke soner av skolegården bruker du? Beskriv de kvaliteter som gjør disse sonene interessante/ gode å bruke. Bruker lekeplassen og fotballbanen og klasserommet. 6. Er det viktig at det fins lune plasser i skolegården? Det er viktig å ha lune plasser og noen med overbygg. 7. Er det viktig at det fins solrike plasser i skolegården? Det er viktig og deilig med solrike plasser. Uteområdene bør vende mot sør. Den nye skolen: Trærne må bevares. 1-4 klasse på en del, 5 7 på en del, 8 10 på en del. Vi vil ha skolehage på nyskolen. Og akebakke, klatrestativ, hinderløype, desser, basketballbane. Større og bedre lekeplass enn dagens. Ny og bedre sykkelbane. Lengre friminutt og dypere basseng. Vi må ha undergang mellom nyskole og idrettsområde. Hoppetauplass og skateplass. Hvordan vi skal ta imot de nye barna: vise de hvordan reglene er og funker. Hvis de er alene så går vi og spør om de vil bli med å gjøre noe. Å være ekstra snille og omtenksomme mot dem de første dagene. GRUPPE 3: 8. Foregår det biltrafikk inne på skolegården utenom skoletid? (I så tilfelle hvem kjører inn?) Folk kjører inn i skolen på ettermiddagstid når det foregår ulike aktiviteter i hallen. Det bor også folk i nærområdet og de må kjøre gjennom skolegården. 9. Støyutsatte områder i skolegården. Beskriv hvor og hva.
I skoletiden er det støy fra elevene i skolegården. På ettermiddagen er det en del støy på volleyballbanen, lekeplassen og fotballbanen. Vi feirer også 17.mai her. 10. Er det fint med plasser i skolegården som har utsikten? I så fall hvorfor er det fint? Er det ønskelig å busker, trær, blomster i skolegården? Hva med plass for å dyrke potet og grønnsaker? Det er egentlig ikke noen plasser med wow-utsikt. Men det er det i akebakken og «fjellet» over volleyballbanen. Vi syns det er fint med trær og busker, og ulike busker i skolegården. Men vi vil samtidig ikke at det skal være for mye. Vi synes det ville vært unødvendig med dyrking av potet og grønnsaker. Bra at fotballbanen er i nærheten, ganske i sentrum for alle som skal til skolen. I dagens skolegård står volleyballbanen og rampen for nært. Dårlig utstyr. Den nye skolegården: Området brukes i dag til hundelufting. Lødingungene skal vi være sammen med i pausene de får en stor lekeplass. Vi skal ta godt i mot dem. GRUPPE 4 11. Hvordan ønsker du at en sitteplass skal være? Komfortabel benk under tak 12. Hvis du skulle planlagt skolegården: hvordan vil du at den skal se ut? Hvilke tilrettelegginger ønsker du? Hvor skal bilene parkere? Hvor skal syklene parkeres? Sitteplasser kvaliteter i disse? Hvilke aktivitet skal det være mulig å gjøre i skolegården? Andre ting planleggere bør ta hensyn til? Ny basketbane, ny ramp, parkeringsplass utenfor skolegården slik at bilene ikke kjører inn i skolegården, ny fotballbane (viktig), sykkelstativ, flere og bedre benker. Fotball, volley, basket, Bluff, Sykkelbakke, klatrestativ. De nye Lødingelevene: Vær hjelpsom. Si hei, vær snill, vær et godt forbilde. Ta vare på alle som er mindre. Gruppe 5 13. Lag ei tegning av den nye skolegården slik du vil at den skal være. List opp de tingene dere ønsker den nye skolegården skal inneholde. Konklusjoner som kan trekkes fra medvirkningsprosessen med barn og unge: Det nye skoleområdet brukes ikke av barn og unge i dag til annet enn snarvei og som hundeluftingsområde.
Det ble fremholdt at hundremeterskogen midt i området må beholdes og brukes i skolesammenheng. Av aktiviteter som er populære i dagens skoleområde, ble følgende nevn som tiltak til videreføring i ny skolegård: Ny basketbane, ny ramp, parkeringsplass utenfor skolegården slik at bilene ikke kjører inn i skolegården, ny fotballbane for de minste ved nyskolen (viktig for langt å dra til kunstgressbanen i friminuttene), sykkelstativ, flere og bedre benker. volley, basket, Bluff, Sykkelbakke, klatrestativ. Fint med beplantning i skolegården, men ikke for mye. Hoppetauplass. Skolehage (dissens mellom gruppene). Undergang mellom ny skole og idrettsanlegg. Uteområdene må vende mot sør. Lune plasser med overbygg. Gruppa som hadde fått i oppgave å tegne ny skole med uteområde slik de ville hatt det hvis de hadde vært planleggere leverte dette: Som vi ser ønsker de at trafikken skal foregå utenom skolegården. Uteområdet må ligge mot sør sørvest mener de. Skaterampe og lekeutstyr er viktige innslag i skolegården. Alle gruppene ble bedt om å komme med forslag til hvordan de ville ta i mot de små barna som om et par år blir en del av skolen deres. Mange gode forslag til fadderordninger samt atskilte skolefløyer og atskilte uteområder. På Tverlandet skole har de god erfaring med fadderordning.