Figur 1-1 1
Forord Denne rapporten er en oppfølging og oppdatering av en tidligere utredning med tittel Hvor kom veksten i Akershus, 1990-2001?, utarbeidet for Statens vegvesen i 2002. Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for denne rapporten, representert ved Avdelingen for regional utvikling, v/ Tor Bysveen, Thomas Tvedt og Einar Midtsund. Asplan Viak var produsent, v/ Peter Austin (prosjektleder), Ida Øvren (kart og data) og Lars Erik Furu (kvalitetssikrer). 1 INNLEDNING Notatet har som hovedformål å framstille: - hovedtrekk i arealutviklingen i Akershus som kan ha betydning for transportutviklingen - en detaljert inndeling av Akershuskommunene etter sentralitet i transportsystemet og tilveksten i befolkning og sysselsetting etter en slik sentralitet, i perioden etter 2000. Resultatene vises både i tabeller, grafikk og kart. Hovedkonklusjoner er trukket på grunn av den registrerte veksten og den beregnete fordelingen på områdene. Metodikken er i hovedsak den samme som var brukt i rapporten fra 2002 for utviklingen mellom 1990 og 2001. Vi har sammenstilt data for arbeidsplasser og bosatte for hver grunnkrets, og på grunnlag av dette aggregert tall for endringer pr kommune og pr delregion. Vi har som del av dette arbeidet også vurdert sentralitetskriteriene. I utgangspunktet var en tidligere inndeling, utarbeidet av Akershus fylkeskommune i 2002, benyttet. Etter en nærmere vurdering har vi justert denne inndelingen. Vi har gjort dette for å gi et bilde av lokalisering i transportsystemet som er mer nyansert i forhold til problemstillingen og formålene med prosjektet. Akershus fylkeskommune ønsker å bruke blant annet dette arbeidet til å styrke dialogen med kommunene og transportaktørene i forbindelse med planlegging av framtidig utvikling i fylket. Innhold 2 PROBLEMSTILLING OG METODE Vi viser til den tidligere rapporten (2002), hvor inspirasjonen til dette arbeidet er hentet. 1 Innledning 2 2 Problemstilling og metode 2 3 Resultatene 3 Geografisk fordeling av befolkningsvekst 3 Geografisk fordeling av sysselsettingsvekst 4 4 Sammenheng mellom arealutvikling og lokalisering av veksten 5 Befolkning 5 Arbeidsplasser 5 Drøfting og konklusjoner 5 5 Datagrunnlaget 6 6 Vedlegg - oversikt 6 I de Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er ett av hovedmålene å få til en arealutvikling som påvirker den framtidige transportetterspørselen. En sentral hypotese er at stor geografisk spredning av bosatte og sysselsatte vil gi mer biltrafikk og høyere miljøbelastning og samfunnskostnader enn et mer konsentrert utbyggingsmønster. Jo flere som bor og jobber med god tilgang til kollektivtransport, jo flere vil bruke buss, bane eller båt framfor bil. Framtidig utbygging bør dermed konsentreres mest i transportkorridorer som har et godt, kollektivt transporttilbud. Hovedspørsmålet i oppgaven er å finne og beskrive hovedtrekk i utviklingen av arealbruk i Akershus som har betydning for transportutviklingen. Grunnkretsene i Akershus ble delt inn i 3 kategorier etter deres beliggenhet i forhold til transportsystemet, som følger: Sentrale områder Tettbebyggelse, innenfor 2 km radius fra et av de 4 regionsentrene (Sandvika, Ski, Lillestrøm, Jessheim), samt Asker sentrum og Lysaker Tettbebyggelse, innenfor 1 km fra kommunesenteret eller viktige bane- og jernbanestasjoner eller viktige knutepunkter i busstransporten (inkludert Fornebu og Gardermoen) Tettbebyggelse, innenfor 500m i forhold til øvrige stasjoner eller viktige bussholdeplasser med direkte rute til Oslo. 2
Usentrale (eller mindre sentrale) områder med kollektivdekning Tettbebyggelse, med busstilbud eller matebuss på minst 1 times rutefrekvens gjennom dagen. Befolkningsvekst pr delregion etter sentralitet, 1991-2001 Usentrale områder Alle områder som enten ikke har tettbebyggelse eller godt kollektivtilbud eller noen av delene Denne inndelingen er annerledes enn den som ble brukt i den forrige analysen (2002), som hadde bare to nivåer sentralt og usentralt. Det er også i den forbindelse gjennomført en grundig kvalitetssikring av lokaliseringsstatus for grunnkretsene, noe som har medført en statusendring for flere grensetilfeller sammenliknet med inndelingen i den forrige rapporten. Vi understreker at resultatene i denne rapporten er likevel konsistente over hel tidsperioden, hvor vi har brukt den korrigerte, nye inndelingen for både 1990, 2000, 2002 og 2005. 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % Follo Vestområdet Nedre Romerike Øvre Romerike Sentrale områder Usentrale områder med kollektiv-tilbud Usentrale områder uten kollektiv-tilbud 3 RESULTATENE Geografisk fordeling av befolkningsveksten Hovedtrekk i utviklingen av befolkningen etter sentralitet vises i tabellen nedenfor, med tall for delregionene. 100 % Befolkningsvekst pr delregion etter sentralitet, 2001-2005 1990-2001 2001-2005 Usentrale områder med kollektivtilbud Usentrale områder uten kollektivtilbud Sentrale områder Usentrale områder med kollektivtilbud Usentrale områder uten kollektivtilbud Sentrale Delregion områder Follo 6 827 4 101 2 281 2 114 1 408 2 352 Vestområdet 7 788 3 330 8 399 2 355 516 40 Nedre Romerike 4 602 3 457 5 752 3 344 1 408 1 297 Øvre Romerike 2 402 3 601 1 608 2 827 1 902 2 699 Sum 21 619 14 489 18 040 10 640 5 234 6 388 75 % 50 % 25 % 0 % Follo Vestområdet Nedre Romerike Øvre Romerike Sentrale områder Usentrale områder med kollektiv-tilbud Usentrale områder uten kollektiv-tilbud De siste 5 årene hadde Nedre Romerike den sterkeste absolutte veksten i de sentrale områdene, mens Follo hadde svakest vekst i slike områdene. Dette står i motsetning til den forrige perioden, 1991-2001, da tilveksten i Follo var mer konsentrert i de sentralt beliggende områder, og Øvre Romerike hadde klart svakest absolutt befolkningsvekst i de sentrale områdene. Øvre Romerike hadde den sterkeste absolutte veksten i de usentrale områdene de siste 5 årene, mens Vestområdet knapt hadde noe tilvekst i slike områder. Dette står også i motsetning til perioden 1991-2001, da tilveksten i Vestområdet var svært høy i de usentrale områdene, mens Øvre Romerike hadde klart svakest befolkningsvekst også i slike områder. Ved å introdusere bruke en middels kategori, Usentrale områder med kollektivtilbud, ser vi at disse områdene var viktige for tilveksten på 1990-tallet men er generelt mindre viktige i perioden 2001-2005. I figurene ovenfor vises den prosentvise fordelingen av befolkningsveksten pr delregion i de tre kategoriene for sentralitet. Både Vestområdet og Nedre Romerike har hatt en mer konsentrert bosettingsvekst i 2001-2005 enn i 1991-2001, mens både Follo og Øvre Romerike viser en motsatt tendens med mer vekst i de mindre sentrale områdene i den siste perioden. Både Follo og Øvre Romerike har hatt en nokså stor andel av befolkningsvekst de siste 5 årene i områder som ikke har, eller har dårlig kollektivbetjening. Andelen av befolkningsveksten i slike områder er nokså lik i alle delregioner, på mellom 20% og 25%. 3
Geografisk fordeling av sysselsettingsveksten Hovedtrekk i utviklingen av arbeidsplasser etter sentralitet vises med hjelp av tall for delregionene, vist i tabellen nedenfor. 125 % Arbeidsplassvekst prosent pr region etter sentralitet, 1990-2000 Delregioner 1990-2000 (PROSAM-soner) Sentrale prosamsoner Usentrale prosamsoner Sentrale områder 2000-2002 (Grunnkretser) Usentrale områder med kollektivtilbud Usentrale områder uten kollektivtilbud Follo 5 069 3 951 1 526 668 524 Vestområdet 6 023 5 293 8 158 (249) 1 353 Nedre Romerike 3 181 7 192 1 596 2 226 2 206 Øvre Romerike 8 326 3 343 3 299 465 (698) SUM 22 599 19 779 14 579 3 110 3 385 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % -25 % Follo Vestområdet Nedre Romerike Øvre Romerike Sentrale prosam-soner Usentrale prosam- soner I perioden 1990-2000 ser det ut til at arbeidsplassveksten var nesten like stor i de usentrale områdene som i de sentrale områdene. For perioden 2000-2002 var arbeidsplassveksten i Akershus betydelig sterkere i de sentrale områdene enn i de usentrale områdene, også når vi tar hensyn til de områdene som har en regelmessig bussbetjening. Vestområdet hadde den klart sterkeste absolutte veksten i de sentrale områdene mellom 2000 og 2002, hvor innflytting av Telenor til Fornebu var en viktig del, mens Follo og Nedre Romerike hadde svakest vekst i sentrale områder. Dette er endret noe i forhold til perioden 1990-2000, da tilveksten i de sentrale områdene var klart sterkest på Øvre Romerike (aller mest på grunn av etablering av Gardermoen). Nedre Romerike hadde svakest arbeidsplassvekst i sentralområder blant Akershusregionene, også i perioden 1990-2000. 125 % 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % Arbeidsplassvekst prosent pr region etter sentralitet, 2000-2002 Sentrale områder Usentrale områder med kollektivtilbud Usentrale områder uten kollektivtilbud Nedre Romerike hadde den sterkeste absolutte arbeidsplassveksten i de usentrale områdene i perioden 2000-2002, mens datamaterialet tyder på at det var en arbeidsplassnedgang i usentrale områder på Øvre Romerike i den samme perioden. -25 % Follo Vestområdet Nedre Romerike Øvre Romerike Det er viktig å minne om at tallgrunnlaget for perioden 1990-2000 bygger på PROSAM-soner for bruk i en tidligere transportmodell, mens tallene for 2000-2002 viser differansen mellom grunnkretser, som har en finere geografisk inndeling. Dette betyr at en del arbeidsplasser som ble kategorisert som sentrale eller usentrale i 1990, ikke var det lenger i 2000. Sammenlikning mellom de to periodene er derfor vanskelig må derfor gjøres med stor forsiktighet. Endringer i arbeidsplassdata viser at det totalt sett har vært en sterkere økning i arbeidsplasser i sentrale områder enn i usentrale områder, både for en større soneinndeling i perioden 1990-2000, og for en inndeling etter grunnkretser i perioden 2000-2002. Hovedtrekk i lokalisering av nye arbeidsplasser i Follo og på Nedre Romerike er nokså likt i begge periodene. For Øvre Romerike var det en sterk vekst i de sentrale områdene Jessheim, Gardermoen og kommunesentrene i begge periodene. Men for Vestområdet var perioden 1990-2000 sterkt preget av nedleggelse av Fornebu, mens perioden 2000-2002 var sterkt preget av nyetableringer (Telenor) på Fornebu og Lysaker. Det er verdt å merke seg at Nedre Romerike skiller seg ut i begge perioder som den delregionen som har hatt størst arbeidsplassvekst i områder som ikke har en sentral beliggenhet. Halvparten av denne usentrale arbeidsplassveksten har likevel vært i områder med et busstilbud, slik at ikke alle de nye ansatte er avhengig av bil for å komme på jobb. 4
4 SAMMENHENG MELLOM AREALUTVIKLINGEN OG LOKALISERING AV VEKSTEN Regionale planmyndigheter og transportmyndigheter, også i Akershus, ønsker at mest mulig avtilveksten i såvel bosetting som arbeidsplasser skjer i områder som har en sentral beliggenhet, eller som i det minste har en god kollektivbetjening. Gjennom en lik arealutvikling ønskes en redusert transportetterspørsel, samt et bedre markedsgrunnlag for å drive kollektivtransporten. Gjennom redusert transportbehov og bilbruk ønsker man å styrke det økonomiske grunnlaget for å drive kollektivtransporten, å redusere miljøutslipp fra biltransporten, og å bidra til levedyktige bysentre i de nye bosettingskonsentrasjoner rundt Oslo. Etter det vi erfarer, er det betydelig variasjon mellom kommunene i Akershus, etter hvor mye de vektlegger disse prinsippene i deres arealpolitikk. Befolkning Endringer i befolkningsveksten er hovedsakelig et resultat av endringer i flyttemønsteret og, på lang sikt, også påvirket av endringer i demografien. Flyttebildet i hovedstadsregionen endret seg dramatisk gjennom 1990-tallet. Disse sterke svingningene er nærmere omtalt i rapporten av 2002, og har sammenheng med boligmarkedskrakket i 1992 og konjunkturutviklingen i etterkant. Utviklingen siden 2000 har for det meste fulgt det samme mønsteret i Akershus som på slutten av 1990-tallet. Øvre Romerike har opplevd en fortsatt sterk tilvekst i folketall, spesielt på grunn av Gardermoen, mens Vestområdet opplevde en svakere utvikling, påvirket delvis av høye boligpriser, delvis av demografiske endringer (blant annet lavere antall fødsler), og delvis som en ettervirkning av nedleggelsen av Fornebu. Befolkningsveksten har holdt seg på et høyt nivå i både Follo og Nedre Romerike, men veksten har til tider vært sterkere i de ytre delene av disse regionene enn før. Lokalt har de fleste barnefamilier en preferanse for å bo i rekkehus eller eneboliger, ut fra økonomi og krav til plass og livsstil. Barnefamilier har dominert mye av markedet for boligbygging i Akershus fram til ca. 2000. I perioden etter 2000 har en større andel av boligbygging enn tidligere vært rettet mot eldre og mindre husholdninger. Dette kan vi se ut fra den økende andelen som blokkleiligheter representerer blant nye boliger de siste årene. (Se figuren nedenfor). 50 % Blokkleiligheter som andel av boligbygging pr år i Akershus, 1991-2004 Vi må understreke at det ikke er noe målsetting å øke blokkleiligheters andel av boligbygging i Akershus. I denne sammenhengen brukes blokkleiligheter kun som en annen indikator for graden av tilvekst i sentrale områder, forutsatt at det er større sannsynlighet for at disse bygges med en sentral beliggenhet enn at andre typer boliger bygges i sentrale områder. En del av disse leilighetene stimulerer en befolkningsvekst i sentrale områder på en direkte måte, ved innflyttede husstander. Ved en slik innflytting stimuleres også svært ofte en ny vekstrunde i etablerte boligstrøk utenfor sentrene, som mange blokkbeboere flyttet fra i utgangspunktet. Arbeidsplasser Endringer i arbeidsplasser skjer gjennom helt andre prosesser enn befolkningsendringer. Endringer i antall arbeidsplasser kan også skje mye raskere og med mindre forutsigbarhet enn for befolkningen. Hvor mange ansatte som finnes pr arealenhet varierer sterkt mellom næringer. Butikker og kontorer har vanligvis mange ansatte pr 100 m 2 mens lager og industri som regel har langt færre ansatte pr 100 m 2. Bruksendringer, for eksempel fra industri til kontor, kan derfor medføre betydelige endringer uten ny utbygging. Med lavere tomtepriser er mange Akershuskommuner attraktive for arealkrevende virksomheter. Samtidig ønsker de fleste kommuner å styrke tilbudet av kontorer og butikker i deres sentra, ut fra lokale hensyn. Lokalisering av bedrifter og offentlige virksomheter er et komplekst spørsmål hvor det er vanskeligere å generalisere enn med boliger og befolkning. Faktorer som tomtepris, tilgang for kunder eller brukere, arealbeskaffenhet, tilgang for ansatte / rekruttering er alle viktige. Disse faktorer varierer mellom næringsaktiviteter og områder. De største endringene i lokal sysselsetting skjer gjennom etablering eller innflytting, og nedleggelse eller utflytting av bedrifter, med endringer på inntil flere hundre personer på kort tid. Næringslivet i Oslo og Akershus har gått gjennom en stor omstrukturering siden 1960-tallet, med tilbakegang i vareproduksjon og en vekst i tjenesteproduksjon. Tjenestene dominerer i dag, og kan deles inn i tre grupper: materielle tjenester (transport, varehåndtering m.m.), personrettede tjenster (handel, velferd, finans, personlige tjenester m.m.) og kunnskapsbaserte tjenester (administrasjon/ledelse, forskning og utdanning, forretningsmessige tjenester m.m.). Disse tjenestenæringene har forskjellige lokaliseringskrav, j.fr det forrige avsnittet. For noen tjenestenæringer vil lokalisering sentralt være en fordel, men for andre vil en slik lokalisering være uaktuell. For eksempel: detaljhandel, finans og personrettede tjenester lokaliseres ofte sentralt med god tilgang til mange kunder; velferdstjenester lokaliseres ofte nær hvor folk bor; kunnskapsbaserte tjenester klumpes ofte sammen, noe sentralt på grunn av tilgang til mange høytutdannede arbeidstakere; mens varehåndtering lokaliseres gjerne med god tilgang til hovedtransportnettet. 40 % 30 % 20 % 10 % Follo Vest Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus totalt Drøfting og konklusjoner Ut fra denne vurderingen kan det se ut til at det er tendenser til at sentral lokalisering øker i forhold til tidligere. Dette kan ha sammenheng med ønsket arealpolitikk men er også et resultat av etterspørsel og flytteatferd hos flere befolkningsgrupper og bedrifter. Det er samtidig klart at sentral lokalisering ikke er formålstjenlig for alle bosatte eller bedrifter, og resultatene bekrefter at det antallet av bosatte og ansatte i områder som enten ligger usentralt eller mangler kollektive transporttilbud, eller begge deler, fortsatt øker. 0 % 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Dette innebærer at den regionale transport- og arealstrategien kan virke sammenfallende med interessene for mange viktige grupper med innbyggere og bedrifter men ikke for alle. I det videre arbeidet blir det viktig å se nærmere på hvilke befolkningsgrupper og næringer som ventes å øke, om loka- 5
liseringspreferanser til disse kan forutses eller påvirkes, og evt. hvordan transportsystemet kan bygge opp under dette på en måte som tjener de overordnete målsettingene. Resultatene viser at det er tydelige geografiske forskjeller, hvor utviklingen synes å ha gått i en uheldig retning i Follo og Øvre Romerike, mens Vestområdet og Nedre Romerike har vært i en gunstig trend, sett i forhold til areal- og transportpolitikken. Det er derfor viktig i det videre arbeidet også å rette fokus på lokale arealplaner og pågående planarbeid, for å styrke sammenhengen mellom den regionale og lokale arealpolitikken. statusendring for flere grunnkretser sammenliknet med inndelingen i den forrige rapporten. Vi understreker at resultatene i denne rapporten er likevel konsistente over hel tidsperioden, hvor den korrigerte, nye inndelingen er brukt for data fra både 1990, 2000, 2002 og 2005. Det gis en nærmere redegjørelse for justering og korrigeringen og de endringene dette har medført i vedlegget. 5 DATAGRUNNLAGET 6 VEDLEGG - OVERSIKT Data ble brukt fra den tidligere rapporten for perioden 1990/91, med grunnkretsdata for befolkningen og data for større transport (PROSAM) soner for arbeidsplasser. Datagrunnlaget for 2000/01 for henholdsvis ansatte og bosatte, foreligger for grunnkretser i Akershus. For ansatte er 2002 det siste årstallet for grunnkretsdata, mens befolkningsdata foreligger for 2005. Datasettene måtte bearbeides for å få sammenliknbare grunnlag for årene gjennom perioden, fordi en del av grunnkretsgrensene var blitt endret av SSB mellom årstallene. I hovedsak handler dette om oppsplitting av grunnkretser, ettersom nye utbyggingsfelt utvikles. Ved bearbeiding av datagrunnlagene har vi lagt vekt på å etablere tall som er konsistente og sammenliknbare over tid. De eldste kretsinndelingene har vært brukt så langt som mulig. Befolkningsdata er basert på folkeregisteret og adresser for bosatte, noe som er lovpålagt den enkelte husstanden. Det er god grunn til å anta at folkeregisteret har få feilkilder i de fleste områder. (Tidligere bruk av befolkningsdata har påvist feilkilder knyttet til blant annet studenter og eldre som har flyttet til institusjoner, og manglende registrering av 0-åringer som flytter med sin mor). Folkeregisteret er dessuten en hovedreferanse for både tjenesterettigheter, skatt, valgdeltakelse og flere kommersielle tjenester. Det er derfor god grunn til å tro at befolkningsdata som er brukt gir et riktig bilde for endringer pr grunnkrets etter sentralitet, og dermed også hovedbildet. Oversiktskart for Akershus pr delregion Detaljkart kommunevis og pr grunnkrets Øvre Romerike Nedre Romerike Vestområdet Follo Justering og korreksjon av status for grunnkretslokalisering Grunnlagsdata antall ansatte og bosatte pr kommune etter sentralitet Arbeidsplassdata er basert på arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret 1, det såkalte A-A registeret. Dette registeret er også lovpålagt alle arbeidsgivere. A-A registeret har flere kjente feilkilder av interesse for lokaliseringsspørsmålet, spesielt i tilfeller hvor arbeidet er utført andre steder enn på hovedkontoret (særlig aktuelt for offentlig sektor, byggebransjen og større bedrifter) og mulige feilkoblinger til adressedata. SSB forsøker fortløpende å korrigere for disse feilkildene og har, etter det vi erfarer, ryddet mye av dette på plass de siste årene. Vi vil også understreke at arbeidsplassdata for 2000 og 2002 representerer endringer i en periode på bare 2 år, som var preget av en viss usikkerhet i konjunkturene og hvor SSB nedjusterte terskelen for registrering fra et minimum av 3 timer pr uke til bare 1 time pr uke. I tillegg til å være foreldet, kan dette datagrunnlaget derfor vanskelig sies å være tilstrekkelig til å fange opp alle hovedtrekk i utviklingen, og bør fortolkes forsiktig og oppdateres med senere årstall så snart disse foreligger. Det gjøres oppmerksom på at lokaliseringskategoriene er blitt justert inn siden den forrige oversikten, som var utarbeidet i 2002, i tillegg til at vi har innført en ny kategori, med usentrale områder med et godt kollektivt transporttilbud. Hovedhensikten med denne justeringen er å sikre at oversikten er objektiv og at alle deler av fylket behandles likt, i samsvar med sentralitetskriteriene som er angitt. Denne kvalitetssikring av lokaliseringsstatus for grunnkretsene har medført en 1 Sammenliknet med SSBs sysselsettingsdata, innholder dette kun data for ansatte personer, og ikke selvstendige næringsdrivende, en gruppe som er sterkest representert i kommuner med høye andeler av produksjon innenfor landbruk 6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Justering og korreksjon av status for grunnkretslokalisering I denne utredningen er det lagt vekt på en mest mulig objektiv vurdering av områders lokaliseringer i forhold til transportnettet over hele Akershus. Følgende tre lokaliseringskategorier er brukt: Sentrale områder Tettbebyggelse, innenfor 2 km radius fra et av de 4 regionsentrene (Sandvika, Ski, Lillestrøm, Jessheim), samt Asker sentrum og Lysaker Tettbebyggelse, innenfor 1 km fra kommunesenteret eller viktige bane- og jernbanestasjoner eller viktige knutepunkter i busstransporten (inkludert Fornebu og Gardermoen) Tettbebyggelse, innenfor 500m i forhold til øvrige stasjoner eller viktige bussholdeplasser med direkte rute til Oslo. Usentrale (eller mindre sentrale) områder med kollektivdekning Tettbebyggelse, med busstilbud eller matebuss på minst 1 times rutefrekvens gjennom dagen. Usentrale områder Alle områder som enten ikke har tettbebyggelse eller godt kollektivtilbud eller noen av delene I forbindelse med denne utredningen oppdaget vi et behov for en viss justering av lokaliseringskategoriene som ble oppgitt av oppdragsgiver i forbindelse med den forrige oversikten, som var utarbeidet i 2002. Årsakene til justeringen var følgende: Noen av områdene som tidligere var definert som sentrale hadde en beliggenhet som likevel var sentral i forhold til definisjonen som var brukt. Noen av områdene som tidligere var definert som usentrale hadde en beliggenhet som likevel var sentral i forhold til definisjonen som var brukt. Noen av områdene som tidligere var definert som usentrale hadde likevel et kollektivtilbud som gjør at de har en annen status i transportsystemet enn usentrale områder som ikke har kollektive transportmuligheter og er dermed sterkt bilavhengige. Resultater av endringer og korreksjoner Ca. 20.000 færre innbyggere bor i sentrale områder enn tidligere antatt etter den opprinnelige definisjonen (2002) Ca. 130.000 bor usentralt men har et godt kollektivtilbud, hvorav om lag 80.000 bor i områder som opprinnelig var omtalt som bare usentrale. Ca. 13.000 flere er ansatte i sentrale områder enn tidligere antatt etter den opprinnelige definisjonen (2002), spesielt når Gardermoen, Fornebu og Kjeller får status med høy sentralitet Ca. 33.000 ansatte jobber i usentrale områder med et godt kollektivtilbud, hvorav 22.000 er ansatte i områder som opprinnelig var omtalt som bare usentrale. På bakgrunn av denne erkjennelsen har vi gjennomført en grundig kvalitetssikring og en viss revisjon av lokaliseringsstatus for grunnkretsene, noe som har medført en statusendring i flere tilfeller sammenliknet med inndelingen i den forrige rapporten. Vi understreker at Resultatene i denne rapporten er likevel konsistente over hel tidsperioden, hvor den korrigerte, nye inndelingen for er brukt for data fra både 1990, 2000, 2002 og 2005. En kort redegjørelse av disse justeringer og korreksjoner er gitt i punktene nedenfor. 26
Konsekvensene av justering av områdestatus (1) Korreksjon for lokalisering av bosatte Sentrale områder (nye) Sentrale områder (opprinnelige) 44.300 62.500 43.900 Usentrale områder med kollektivtilbud Usentrale områder (nye) Usentrale områder (opprinnelige) 83.000 Konsekvensene av justering av områdestatus (2) Korreksjon for lokalisering av ansatte Sentrale områder (nye) Sentrale områder (opprinnelige) 11.200 32.400 7.600 Usentrale områder (nye) Usentrale områder (opprinnelige) 21.700 Fra tidligere sentralt til usentralt Korreksjon: kretsen ligger lengre fra et kommunesenter eller en stasjon enn tidligere angitt Sentralt til usentralt Bosatte Ansatte Follo 4,0 0,5 Vestområdet 13,3 3,0 Nedre Romerike 17,3 2,8 Øvre Romerike 9,3 1,2 SUM 43,9 7,6 Tusen personer For endring i lokaliseringskategorien for bosatte gjelder dette særlig følgende områder: Ås kommune: Togrenda, Moer Bærum kommune: Slependen-Tanum, Kolsås, Løkeberg Asker kommune: Drengsrud, Heggedal, Sem, Syverstad Fet kommune: Åkrene, Svindal og Dalen Rælingen kommune: Blystadlia Skedsmo kommune: Skedsmokorset, Skjetten, Leirsund Eidsvoll kommune: Hjera nedre og Finnbråten For endring i lokaliseringskategorien for ansatte gjelder dette særlig følgende områder: Bærum kommune: deler av Hosle sør, Slependen Asker kommune: Kongsskogen, Berg og Slettberget Skedsmo kommune: deler av Skjetten og Kjeller Usentrale områder med kollektivtilbud 27
Fra tidligere usentralt til sentralt Korreksjon: kretsen ligger nærmere et kommunesenter eller en stasjon enn tidligere angitt Usentralt til sentralt Bosatte Ansatte Follo 1,1 0,6 Vestområdet 25,8 8,2 Nedre Romerike 25,7 11,6 Øvre Romerike 10,0 12,0 SUM 62,5 32,4 Tusen personer Fra tidligere sentralt til usentralt med kollektivtilbud Korreksjon: kretsen ligger lengre fra et kommunesenter eller en stasjon enn tidligere angitt, men har samtidig et godt kollektivtilbud Sentralt til usentralt med kollektivtransport Bosatte Ansatte Follo 5,5 1,4 Vestområdet 16,4 3,0 Nedre Romerike 18,2 6,5 Øvre Romerike 4,2 0,4 SUM 44,3 11,2 Tusen personer For endring i lokaliseringskategorien for bosatte gjelder dette særlig følgende områder: Bærum kommune: deler av Lommedalen, Slependen-Tanum, Bærumsmarka Asker kommune: Fusdal, Vettre Lørenskog kommune: Grønlia, Haneborglia Skedsmo kommune: deler av Åsenhagen, Skedsmokorset, Stalsberg Fet kommune: Nerdrum, Fetsund Rælingen kommune: Rud Nittedal kommune: deler av Hakadal og Rotnes Eidsvoll kommune: Skytterseter, Vilberg og Amundrud Aurskog Høland kommune: Bjørkelangen vest og Bokstad Ullensaker kommune: deler av Kløfta, Åreppen For endring i lokaliseringskategorien for ansatte gjelder dette særlig følgende områder: For endring i lokaliseringskategorien for bosatte gjelder dette særlig følgende områder: Bærum kommune: deler av Lommedalen, Slependen-Tanum, Bærumsmarka Asker kommune: deler av Blakstad, Vollen, Heggedal, Solberg Lørenskog kommune: Rolvsrud, Vallerud, Finstad Skedsmo kommune: deler av Åsenhagen, Kjeller Nittedal kommune: deler avhakadal, Slattum For endring i lokaliseringskategorien for ansatte gjelder dette særlig følgende områder: Bærum kommune: deler av Kirkerud, Østre Bærum, Lommedalen Asker kommune: Blakstad sykehus Lørenskog kommune: Sentralsykehuset Bærum kommune: deler av Dønski-Rud, Sandvika-Valler, Rykkin, Løkeberg-Bl.holm Asker kommune: Bondi, Haugbo, Risenga Aurskog Høland kommune: Bjørkelangen Sørum kommune: Kuskerud Lørenskog kommune: Robsrud Skedsmo kommune: deler av Skedsmokorset, Åsenhage, Stalsberg Ullensaker kommune: Gardermoen Eidsvoll kommune: Vilberg 28
Fra tidligere usentralt til usentralt med kollektivtilbud Korreksjon: kretsen ligger utenfor sentrale områder men har et godt kollektivtilbud Usentalt til usentralt med kollektivtransport Bosatte Ansatte Follo 34,3 9,9 Vestområdet 20,5 5,3 Nedre Romerike 16,5 4,9 Øvre Romerike 11,8 1,5 SUM 83,0 21,7 Tusen personer For endring i lokaliseringskategorien for bosatte gjelder dette særlig følgende områder: Vestby kommune: Pepperstad skog, Brevik Ski kommune: Siggerud, Grensevegen Ås kommune: Heer Nesodden kommune: Tettsteder langs rv.nettet Oppegård kommune: Trollåsen, Tårnåsen, Ødegården Bærum kommune: større deler av Voll, Hosle sør, Snarøya, Kirkerud-Sollihøgda, Høvik, Stabekk, Hosle nord Asker kommune: Tjernåsen, Vendla, Holmen, Kalkfjellet Aurskog Høland: Aursmoen, Fosser Fet kommune: Faller, Hval Enebakk kommune: Flateby, Ytre Enebakk Skedsmo kommune: Hvam Ullensaker kommune: Gystad, Sand syd Eidsvoll kommune: Holkebylia, Solheimsfeltet For endring i lokaliseringskategorien for ansatte gjelder dette særlig følgende områder: Ski kommune: Dalen, Bølerkollen Ås kommune: NLH Nesodden kommune: Tettsteder langs rv.nettet Oppegård kommune: Mastemyr Bærum kommune: større deler av Hosle nord, Bærums verk, Kirkerud-Sollihøgda, Hosle sør Asker kommune: deler av Holmen, Grønsund Lørenskog kommune: Benterud, Torshov-Hammer Skedsmo kommune: Hvam Ullensaker kommune: Kløfta øst, Garder 29
Grunnlagsdata antall ansatte og bosatte pr kommune etter sentralitet Tusen ansatte pr kommune etter sentralitet, november 2000 og 2002 Tusen bosatte pr kommune etter sentralitet, 1. januar 2000 og 2005 Kommune Sentralt 2000 2002 Usentralt med kolltilbud Usentralt Totalt Sentralt Usentralt med kolltilbud Usentralt Totalt Vestby 1,1 0,6 0,7 2,4 1,3 0,7 0,6 2,6 Ski 5,4 2,1 1,9 9,4 5,7 2,3 2,0 10,0 Ås 2,7 1,6 1,7 6,0 2,9 1,7 1,9 6,5 Frogn 2,0 0,6 0,2 2,8 2,1 0,6 0,3 3,0 Nesodden 0,1 1,7 1,2 3,0 0,1 1,5 1,6 3,3 Oppegård 3,2 3,4 1,3 7,8 3,5 3,4 1,5 8,4 Bærum 40,5 4,7 2,6 47,8 48,1 4,3 3,5 55,8 Asker 14,5 3,9 2,2 20,6 15,2 4,1 2,6 21,9 Aurskog-Høla 1,5 0,9 0,8 3,3 1,7 0,9 1,0 3,7 Sørum 1,7 0,0 1,2 2,9 1,7 0,1 1,1 2,8 Fet 0,4 0,5 0,8 1,6 0,8 0,5 0,5 1,8 Rælingen 0,6 0,6 2,0 3,2 0,5 0,9 0,4 1,8 Enebakk 0,0 0,3 1,3 1,6 0,6 0,5 0,8 1,9 Lørenskog 8,3 4,0 1,6 13,9 7,5 6,1 0,3 13,9 Skedsmo 13,2 2,1 4,1 19,4 16,8 2,6 2,5 21,9 Nittedal 4,0 1,1 1,0 6,1 3,0 0,4 2,9 6,3 Gjerderum 0,0 0,5 0,3 0,9 0,6 0,2 0,2 1,0 Ullensaker 13,8 0,7 1,2 15,7 14,7 1,1 1,5 17,4 Nes 2,5 0,1 1,1 3,7 3,0 0,1 1,0 4,1 Eidsvoll 2,5 0,0 2,4 4,9 3,4 0,2 1,8 5,3 Nannestad 0,3 0,1 0,8 1,3 0,8 0,2 0,7 1,7 Hurdal 0,1 0,0 0,6 0,7 0,0 0,0 0,7 0,7 SUM 118,7 29,2 31,0 178,9 133,9 32,3 29,6 195,8 Follo 14,5 10,3 8,3 33,0 16,2 10,7 8,7 35,7 Vestområdet 55,0 8,6 4,8 68,4 63,3 8,4 6,1 77,7 Nedre Romer 29,7 9,2 11,5 50,4 32,0 11,5 8,7 52,2 Øvre Romerik 19,2 1,4 6,4 27,2 22,5 1,8 5,9 30,2 Kilde: Statistikk over ansatte pr grunnkrets, SSB, sortert etter sentralitet i det kollektive transportnettet Kommune Sentralt 2000 2005 Usentralt med kolltilbud Usentralt Totalt Sentralt Usentralt med kolltilbud Usentralt Totalt Vestby 2,4 6,9 6,0 15,3 2,6 7,7 6,5 16,8 Ski 14,7 5,5 5,9 26,1 15,5 5,9 6,3 27,7 Ås 2,5 3,2 7,9 13,5 2,5 3,4 8,2 14,2 Frogn 7,7 1,7 3,2 12,6 8,0 1,8 3,3 13,1 Nesodden 2,2 12,4 1,8 16,3 2,3 12,8 1,9 16,9 Oppegård 15,8 5,6 1,2 22,5 16,3 5,6 1,2 23,2 Bærum 65,9 22,0 13,9 101,8 67,6 22,0 14,3 103,9 Asker 24,2 16,3 9,7 50,1 24,8 16,3 9,7 50,9 Aurskog-Høla 2,5 2,4 7,4 12,3 2,8 2,4 7,6 12,9 Sørum 3,6 0,9 7,7 12,2 3,7 1,3 7,8 12,9 Fet 3,0 2,3 2,7 8,1 3,0 2,4 2,8 8,2 Rælingen 5,7 4,4 6,0 16,1 5,8 4,6 5,9 16,3 Enebakk 0,6 4,2 4,3 9,1 0,6 4,7 4,2 9,5 Lørenskog 16,5 6,7 5,6 28,9 17,0 7,2 5,7 29,9 Skedsmo 18,4 8,3 13,4 40,0 20,2 8,4 14,3 42,8 Nittedal 9,6 6,1 2,9 18,6 10,3 6,0 2,9 19,2 Gjerderum 0,8 1,4 2,1 4,3 0,9 1,5 2,4 4,8 Ullensaker 8,3 6,4 6,8 21,5 9,9 7,8 7,5 25,2 Nes 3,6 1,6 9,9 15,2 4,0 2,3 10,1 16,5 Eidsvoll 6,3 2,8 10,0 19,2 7,1 2,9 10,4 20,4 Nannestad 0,3 4,6 4,9 9,8 0,3 5,1 5,2 10,6 Hurdal 0,5 0,0 2,0 2,5 0,5 0,0 2,0 2,5 SUM 215,0 125,8 135,2 476,0 225,6 132,2 140,4 498,3 Follo 45,9 39,5 30,3 115,4 47,8 41,9 31,6 121,4 Vestområdet 90,1 38,3 23,6 151,9 92,4 38,3 24,0 154,8 Nedre Romer 59,3 31,1 45,7 136,2 62,8 32,3 47,0 142,2 Øvre Romerik 19,8 16,8 35,7 72,5 22,7 19,6 37,6 80,0 Kilde: Statistikk over bosatte pr grunnkrets, SSB, sortert etter sentralitet i det kollektive transportnettet 30