Institutt for sosiologi og statsvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Robert Wiik, august 2003 Semesteroppgave 1 i SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Generelle krav Denne veiledningen omhandler Semesteroppgave 1 i SOS1002. Denne oppgaven har innleveringsfrist 10. oktober, og bør leveres som en gruppeoppgave av inntil 4 studenter. Den kan være på inntil 25 sider. Studentene kan selv foreslå tema og variabler for semesteroppgave 1. Semesteroppgave 1 må bestås for å få gå opp til eksamen. 1 Oppgavene skal baseres på kvantitative forskningsmetoder med vekt på statistisk hypotesetesting. Skriften skal være Times New Roman, og bokstavene skal være 12 punkts. I tillegg skal linjeavstanden være 1,5. Innledning, teori, metode, analyse og konklusjon skal inngå i de 25 sidene i Semesteroppgave 1. Forside, innholdsfortegnelse, tabell- og figurlister og litteraturliste kommer i tillegg. Til sammen reflekterer et slikt oppsett forskningsprosessen som starter med en problemstilling en deretter grundig presiserer og belyser før en til slutt analyserer, drøfter og konkluderer. Teksten skal være sammenhengende, og være et vitenskapelig forfatterskap som underbygger argumenter og fakta med kildehenvisninger og referanser. I likhet med overskriftene skal alle tabeller og figurer nummereres og utstyres med meningsbærende overskrifter. Denne rettledninga vil ikke fokusere inngående på de data- og regnetekniske sidene ved de statistiske analysene som skal være med i oppgaven. Hvordan de bivariate analysene skal utføres i SPSS står mer utførlig i En enkel innføring i SPSS. Øvingshefte i SOS1002 som finnes på Institutt for sosiologi og statsvitenskap. I tillegg vil heftet deles ut på gruppe- og PCøvinger, samt at det kan hentes fra fagets nettside http://www.sv.ntnu.no/iss/ Arild.Blekesaune/SPSS.pdf. I arbeidet med semesteroppgaven vil Kristen Ringdals bok Enhet og mangfold (Fagbokforlaget, Bergen, 2001) være svært viktig da alt dere skal ha med i oppgaven står utførlig beskrevet der. I tillegg anbefales Christer Thranes Regresjonsanalyse i praksis (Høyskoleforlaget, Kristiansand, 2003). 1 Det er to semesteroppgaver i SOS1002. Semesteroppgave 2 har innleveringsfrist 15. november, og er en individuell oppgave på inntil 12 sider. Variablene som kan benyttes i semesteroppgave 2 blir bestemt av faglærer, og vil legges ut på fagets hjemmeside (http://www.sv.ntnu.no/iss/arild.blekesaune/ sos1002.htm). Semesteroppgave 2 vil bli vurdert og gitt en karakter som vil telle 50 % av totalkarakteren i emnet. En 4 timers skriftlig eksamen vil stå for de resterende 50 prosentene. Kravene til Semesteroppgave 2 vil bli presentert på forelesning.
Disse delene må være med i semesteroppgaven: Forside Innholdsfortegnelse Tabell- og figurlister Innledning Teoridel Metodedel Bivariat analyse Diskusjon og konklusjon Litteraturliste Forside Øverst på forsiden skal forfatterens eller forfatternes navn og e-postadresse(r) stå. Dere skal ikke skrive studentnummeret deres. Tittelen skal stå på midten av siden, mens nederst skal dere opplyse om hva slags oppgave dere har skrevet (med andre ord Semesteroppgave 1 i SOS1002 ) og hva slags institutt dere er tilknyttet. I tillegg må måned og år for innlevering føres på. Robert Wiik robertwi@stud.ntnu.no Hva påvirker holdninger til innvandring? Semesteroppgave 1 i SOS1002 Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Oktober 2003 Innholdsfortegnelse og Tabell- og figurlister I semesteroppgaver så vel som i mellom- og hovedoppgaver er det vanlig å ha med innholdsfortegnelse og oversikter over tabeller og figurer. Disse plasseres på sidene før innledninga. Både overskrifter, figurer og tabeller må nummereres. Dette kan gjøres i tekstbehandlings-programmet Word. Det anbefales dessuten å bruke den automatiske innholdsfortegnelsesfunksjonen i samme program.
Innledning Her skal tema og problemstilling kort presenteres. Dette skal siden legges mer grundig fram i teoridelen. Hvorfor dere valgte å skrive om akkurat dette temaet og denne problemstillinga bør også nevnes. Hvis det er mulig er det fint om dere kan aktualisere problemstilling og tema, og i den forbindelse trekke fram dagsaktuelle hendelser, forhold og debatter. Hva er det som er interessant eller spennende med temaet? Dere må videre forklare hvordan dere skal gå fram i oppgaven for å finne svar på problemstillinga. Til slutt i innledninga er det vanlig å kort fortelle hva konklusjonen og de viktigste funnene er. Innledninga trenger ikke være lenger enn én side. Selv om innledninga kommer først i semesteroppgaven, bør dere vente med å skrive denne til resten av oppgaven er ferdigskrevet. Innledninga skrives alltid til slutt. Teoridel Før dere starter med å skrive teoridelen bør dere finne et tema som kan studeres gjennom de datasettene som ligger tilrettelagt for semesteroppgaven i SOS1002. Disse datasettene er: EU-undersøkelsen, 1994 Levekårsundersøkelsen, 1995 Mediaundersøkelsen, 1994 Valgundersøkelsen, 1997 Verdiundersøkelsen, 1996 Omorganiseringsprosesser ved NTNU Disse datasettene finner dere på PCene på datasalene. Trykk først på mappa SVinfo på Luna, deretter på mappa ISS og til slutt på SOS1002. I sistnevnte mappe ligger de ulike SPSS-filene for de ovennevnte undersøkelsene. I kodebokene til undersøkelsene finner dere opplysninger om når dataene ble samlet inn, hvem som samlet dem inn og hvor mange respondenter som tok del. Disse opplysningene skal dere ha med i oppgaven. Kodebøkene finner dere i elektronisk form på web-siden til faget: http://www.sv.ntnu.no/iss/arild.blekesaune/sos1002.htm. Etter at dere har valgt ut tema for semesteroppgaven, kan dere begynne å lete etter teori og tidligere forskning om det valgte temaet. Det finnes flere måter å gjøre dette på. Det beste tipset er nok å søke på BIBSYS (http://wgate.bibsys.no/search/gen?lang=n). La oss for eksempel ha syn på innvandring som forskningsspørsmål. Siden bestilling fra eksterne biblioteker kan ta lang tid er det best å først sjekke hva slags bokressurser som finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Et søk på kun dette biblioteket kan bestilles ved å trykke på rullegardinmenyen i ruta Bibliotek. Et søk på innvandring i fritekstruta ga 491 treff. Med så mange treff kan det være en fordel å forsøke å begrense antall bøker, så en kan for eksempel legge til søkeordet Norge. Da får en 226 treff. En kan da velge å begrense søket ytterligere, med fare for å utelukke relevant litteratur, eller å gå løs på den tidkrevende oppgaven å bla seg gjennom alle bøkene på utkikk etter titler som ser relevante ut. I tillegg til fritekst er det mulig å søke på navn, tittel og emneord. Har en først funnet en bok som på en god måte tar for seg teori eller tidligere forskning
på området, kan det lønne seg å kikke i bokas litteraturliste for å finne referanser til ytterligere stoff. I tillegg kan en søke på Internett ved hjelp av søkemotorer som Yahoo (www.yahoo.com) eller Google (www.google.com). Når dere har fått oversikt over aktuelle teorier og tidligere forskningsresultater kan dere tenke ut hvilke uavhengige variabler som kan virke inn på fordelingen i den avhengige variabelen dere har valgt som tema for oppgaven. Nedenfor er det et eksempel med syn på innvandring som avhengig variabel. Uavhengige variabler det vil være naturlig å ta i betraktning når en ser på syn på innvandring kan være alder, kjønn, partipreferanse og utdanning. En enkel bivariat kausalmodell med en av disse variablene kan presenteres slik: Kjønn Syn på innvandring Ut fra denne modellen kan dere forme hypoteser om årsakssammenhenger det vil si hvordan de uavhengige variablene påvirker den avhengige. Hver uavhengig variabel blir utgangspunktet for en hypotese. En starter gjerne med 5-10 hypoteser, men flere av disse vil trolig ikke være signifikante i analysen. I analysen i semesteroppgaven trenger en ikke formulere nullhypoteser, slik en gjør når en regner for hånd. I semesteroppgaven holder det å formulere hypoteser der dere legger fram sammenhengene slik dere tror de er slik det eksempelvis står i H 1 nedenfor. H 1 : Menn er mer negative til innvandring enn kvinner Det er svært viktig at referansene i teksten er korrekte. Forfatteren av boka eller artikkelen der teori eller tidligere forskning er hentet fra skal refereres til etter at stoffet er presentert. Der argumenter er hentet fra en spesiell side skal denne siden skrives bak navnet. I samfunnsvitenskapene er det vanlig å skrive det slik: (Skjåk & Bøyum 1994: 15). Refereres det til hele boka skal det ikke være med sidetall. Hvis forfatternes navn nevnes i teksten skal årstallet for utgivelsen av boka det refereres til, pluss eventuelt sidetallet, skrives i parentes etter navnet: Skjåk og Bøyum (1994: 15) fant at yngre personer var mer positive til innvandring enn eldre. Ved direkte sitater skal det alltid henvises til sidetallet der sitatet står. Metode- og analysedelen I denne delen av oppgaven skal metodene dere skal bruke i analysedelen (bivariat analyse) presenteres. Det er ikke nødvendig med veldig grundige forklaringer av de forskjellige metodene, men en kort beskrivelse bør dere ha med. Dataenes validitet og reliabilitet bør diskuteres i denne delen av oppgaven. Når det gjelder validitet skal det diskuteres om variablene virkelig måler de sosiale fenomener de er ment å måle, samt om eventuelle omkodinger virker fornuftige. Reliabilitet går på
om det kan ha oppstått målefeil under innsamling, bearbeiding og analyse av dataene (Ringdal 2001: 166-170). I metodedelen skal dere beskrive variablene og de omkodinger dere har gjort på de ulike variablene. Skriv hva hver enkelt verdi i variabelen betyr, f.eks. 1 = svært godt. En formalitet som må være med er: De data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra... (oppgi hvilken undersøkelse du har valgt). Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). NSD er ikke ansvarlige for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort. Denne formaliteten kan plasseres tidlig i metode- og analysedelen eller eventuelt i et forord til oppgaven. Bivariat analyse Først bør den univariate fordelinga til den avhengige variabelen presenteres. Deretter kommer den bivariate analysen. I den bivariate analysen, som enten kan gjøres som tabellanalyse (Ringdal 2001: kap. 16) eller som analyse av gjennomsnitt (Ringdal 2001: kap. 18), skal hver av de uavhengige variablene testes mot den avhengige for å se om det er en statistisk generaliserbar sammenheng mellom dem. Hvis dere velger å bruke tabellanalyse skal alle tabellene signifikanstestes ved hjelp av kjikvadrattesten eller korrelasjoner. I SPSS må da den avhengige variabelen settes inn i boksen som heter Row(s), mens den uavhengige skal inn i Column(s) -boksen. For å få satt variablene inn i disse boksene må en først trykke på Analyze på verktøylinja, deretter Descriptive Statistics, og til slutt Crosstabs. Crosstabs brukes både til kjikvadrattester og til å måle korrelasjoner. En kjikvadrattest tester om sammenhengen mellom to variabler er statistisk signifikant. I Crosstabs trykker dere på knappen Statistics. Der krysser dere av for Chi-Square. Trykk Continue, og deretter OK. Verdien dere skal se på heter Pearson Chi-Square. Asymp. Sig. viser signifikansnivået som SPSS har regnet ut. Det er vanlig å sette signifikansnivået til 0,05, og signifikante verdier befinner seg under dette nivået. I SPSS kan en lese direkte ut av tabellen om det er en signifikant sammenheng mellom variablene. En kan også teste hypoteser ved å bruke ulike korrelasjonsmål for å måle styrken i sammenhengen mellom to variabler. Dette gjøres ved korrelasjonsmål som Kendall s taub (ordinalnivå), Kendall s tau-c (ordinalnivå), gamma (ordinalnivå), phi (nominalnivå) eller Cramer s V (nominalnivå). Hvilket mål en skal bruke avhenger av variablenes målenivå. De to variablene som får målt sammenhengen er ofte på ulikt målenivå. I slike tilfeller er det det laveste nivået som avgjør hva slags korrelasjonsmål som skal brukes. Hvis det er mulig å bruke flere mål kan dere prøve alle for så å sammenligne de ulike resultatene etterpå (Se Ringdal 2001: 332-334). Hvis resultatet er signifikant viser dette at sammenhengen mellom variablene i utvalget er så sterk at det er statistisk grunnlag for å konkludere med at det er en sammenheng mellom de to variablene.
Hvis den avhengige variabelen er på intervall- eller forholdstallsnivå bør dere ikke bruke tabellanalyse, men heller velge t-test, variansanalyse (Ringdal 2001: kap. 18) eller bivariat regresjon (Ringdal 2001: kap. 19) for å teste hypotesene. Alle tabeller i semesteroppgaven MÅ lages i Word eller tilsvarende tekstbehandlings-program. De som kopierer tabeller rett fra SPSS vil ikke få godkjent oppgaven. Dessuten må irrelevante opplysninger fra SPSS-tabellene lukes ut, og ikke presenteres i de nye Word-tabellene. Tabellene kan for eksempel se slik ut: EU-syn Mann Kvinne Total Ja 796 519 1315 Nei 750 767 1517 Total 1546 1286 2832 Verdi p-verdi Kjikvadrat 34,964 0,000 Phi 0,111 0,000 Cramer s V 0,111 0,000 N 2832 Diskusjon og konklusjon I konklusjonen skal de viktigste funnene repeteres. Resultatene skal så diskuteres i forhold til teorien. Dere må ta opp eventuelle metodeproblemer, og overveie om disse eventuelt har hatt noe å si for resultatene. Mulighetene for å ha gjort Type I og Type II feil bør også tas i betraktning. Til slutt kan dere godt komme med noen tanker om hvorvidt det kan være interessant å forske videre på temaet, og eventuelt hva som kunne vært gjort annerledes i undersøkelsen. Litteraturliste Bakerst skal en litteraturliste over bøker, artikler og web-sider som er brukt i oppgaven stå. Eksempler på hvordan det skal gjøres står nedenfor. Bøker kan stå slik: Ringdal, Kristen (2001). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Kunnskapsforlaget.
Tidsskriftartikler kan stå slik: Munck, Gerardo L. og Jay Verkuilen (2002). Conceptualizing and Measuring Democracy. Evaluating Alternative Indices, Comparative Political Studies, 35 (1), 5-34. Artikler i antologier (artikkelsamlinger) kan stå slik: Spiro, David E. (1996). The Insignificance of the Liberal Peace. I Michael E. Brown, Sean M. Lynn-Jones og Steven E. Miller (red.). Debating the Democratic Peace, 202-238. Cambridge, MA: MIT Press. Internettadresser kan stå slik: Central Intelligence Agency (2001). The World Factbook 2001. Hentet fra http://www.cia.gov /cia/publications/factbook/index.html. Lykke til!