OVERHALLA KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING

OVERHALLA KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING (Basert på risiko og sårbarhetsanalyse) Dam i Konovatnet 25.06.09 Stig Moum Teknisk sjef Nils Vestgøte Avd.ingeniør

Side 1 22.09.2009 Innholdsfortegnelse: 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 3 3. SYSTEMBESKRIVELSE OG VIKTIGE FORUTSETNINGER... 4 4. KRITERIER FOR VURDERING AV RISIKO... 7 5. LISTE OVER IDENTIFISERTE UØNSKEDE HENDELSER... 8 6. SYSTEMATISERING AV KARTLAGTE FORHOLD, RISIKOBILDE... 9 7. DRIFTSOPPLEGG DE SISTE 10 ÅR... 11 8. TILTAK... 12 Vedlegg: Matrise for risikovurdering.

Side 2 22.09.2009 1. SAMMENDRAG At samfunnet ikke er godt nok rustet til å håndtere en vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte, kan ofte føre til alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer. Dette kan resultere i vesentlige tap både for enkeltmennesker, bedrifter og miljøet omkring oss. Som oftest er det bare enkle midler som skal til for å hindre slike uønskede hendelser. Derfor er første skritt å danne seg et bilde over de hendelser som kan skje, samt risikoen for at situasjoner kan oppstå. Risikobildet: Matrisene beskriver hendelser både i selve systemet, og hendelser i omgivelsene. Hendelser i omgivelsene er beskrevet som for eksempel forurensing av nedslagsfelt og vannkilde. Dette kan settes i sammenheng med flystyrt sabotasje eller en krigssituasjon. Dette er hendelser med katastrofale konsekvenser for vannforsyningen, men sannsynligheten er veldig lav. Det er dessuten lite som kan gjøres for å forebygge disse hendelsene. Vannrenseanlegget håndterer vanlige forurensinger fra menneskelige aktiviteter i og ved vannkilden. Nedslagsfeltet og vannkilden er dessuten klausulert, og har derved en viss beskyttelse. Konklusjon tiltak. Basert på den risikovurderinga som er gjennomført konkluderes med følgende behov for tiltak: 1. Bygge ny hovedledning fra Skage sentrum til Skage Vest. 2. Utvidelse av produksjonskapasiteten i Rakdalsåsen. 3. Strømagregat som kan drive hele produksjonsapparatet. 4. Sprinkling av produksjonslokalene og brannalarm. 5. Bygge ledning for rundkjøring fra høydebasseng på Ryggahøgda til hovedledning på Skage.

2. INNLEDNING Side 3 22.09.2009 2.1 Bakgrunn Denne rapporten er laget på grunnlag av en analyse fra 1995. Overhalla kommune vil med dette arbeide for å ivareta kvalitet og leveringssikkerhet av drikkevann til sine abonnenter. 2.2 Formål Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyse er å gi et så godt risikobilde som mulig av kommunenes vannforsyning. Videre skal det være et verktøy for å kunne utføre beredskapsplanlegging og til hjelp i beslutningsprosessen. 2.3. Framgangsmåte Framgangsmåten er stort sett basert på : Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Hovedpunkter i analysen: 1. Beskrivelse av vannforsyningssystemet og inndeling av dette i enheter etter beliggenhet. 2. Fastsettelse av klassifisering av sannsynlighet og konsekvenser 3. Fastsettelse av hendelser. 4. Fastslå sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser 5. Systematisering av risikovurderingene og utarbeidelse av risikomatrise. 6. Driftserfaringer de siste 10 år 7. Tiltak 2.4. Prosess og fremdrift Revidering av ROS-analysen og beredskapsplanen fremlegges for styret i Konovatnet fellesvannverk før behandling i formannskap og kommunestyret. Tiltak som fremkommer innarbeides i tiltaksplanen for vann og avløp.

Side 4 22.09.2009 3. SYSTEMBESKRIVELSE OG VIKTIGE FORUTSETNINGER. 3.1. Systembeskrivelse 3.1.1. Generelt Denne rapporten beskriver: 1. Konovatnet fellesvannverk som er: Vanninntak i Konovatnet, overføringsledning til Rakdalåsen renseanlegg, og Rakdalåsen renseanlegg. 2. Overhalla vannverk som er: Ledningsnett, høydebasseng på Ryggahøgda og noen små trykkøkningsanlegg fordelt på ledningsnettet. Konovatnet fellesvannverk er interkommunalt for Overhalla og Grong kommune. Produksjonen fordeler seg med ca 80% til Overhalla og 20% til Bergsmo vannverk i Grong. Drift og vedlikehold av Konovatnet fellesvannverk besørges av Overhalla kommune. Planer om større tiltak behandles først av styret i Konovatnet fellesvannverk, og fremlegges videre til politisk behandling i begge kommunene. Investerings og driftskostnadene fordeles 21/79% til Grong og Overhalla. 63% av innbyggerne i Overhalla få vann fra kommunalt vannverk, resten fra private. 3.1.2 Konovatnet fellesvannverk Nedslagsfelt. Nedslagsfeltet består av fjellgrunn, samt noe myr. I området ligger 6 hytter, samt 2 sætrer. Totalt areal på nedslagsfeltet er på ca. 16.6 km2. Kilde. Kilden er Konovatnet. Vannet ligger på kt. 175, og har en overflate på ca. 0.304 km2. Vannet har en største dybde på ca. 45 m, og inntaket ligger på 17-18 m. Vannledning fra vannkilden til behandlingsanlegget. Ledningslengden er 1500 m med rørtype 315 PVC PN 10. Rakdalåsen vannbehandlingsanlegg. Råvannet går via grovsil inn på et membrananlegg. Dette består i grove trekk av en finsil og et membranfilter med poreåpning på 1 nm. Etter membranfiltret går rentvannet gjennom UV-anlegg for ytterligere hygienisering og et kalksteinsfilter for ph- justering. Vannet blir produsert mot et utjevningsbasseng i renseanlegget, hvor det også er uttak for pumpene til Grong. 3.1.3.0. Ledningsnett, generelt Ledningsnettet består av ca. 70 km med rør i dimensjoner fra 110-315 mm. For å få et riktig bilde av nettet, blir dette delt opp i etapper og kommentert enkeltvis. 3.1.3.1. Rakdalåsen - Øysletta sentrum ved Øyelva/Namsen

Side 5 22.09.2009 Denne etappen består av 315 PVC PN 10 - rør. Lengde ca. 4 km. Fra dette ledningsstrekket er det ved Øyelva avgrening mot Øysletta sentrum og boligfelt. 3.1.3.1.1 Øysletta - Opdal Denne etappen består av 110 PVC PN10. Lengden er ca.13 km. Ledningen forsyner bebyggelsen på denne strekningen 3.1.3.1.2. Opdal - Sandmoen Denne etappen består av 110 PVC PN10. Lengden er ca. 13 km. Ledningen forsyner bebyggelsen på denne strekningen, samt NMA ( Sandmoen). På denne strekningen finnes avgreningen som sikrer rundkjøring. ( Ref..1.3.6) 3.1.3.2. Øysletta v/ kryssing Namsen - Skogmo V boligfelt Denne etappen består av 315 PVC PN 10 - rør. Lengde ca. 6,5 km. På denne strekningen krysses Namsen ved Bertnem. Der ledningen krysser Namsen er det benyttet 315 PEH PN16. På Skogmo indutriområde er det avgrening til Skogmo boligfelt, Bjørnes- Fuglår - Røttesmo, samt industriområdet. I tillegg forsynes sprinkleranleggene ved Overhalla Hus og Byggvarehuset Bygger`n fra samme avgreningspunkt. 3.1.3.2.1 Skogmo ind. område - Røttesmo. Denne etappen består av 110 PVC PN10. Lengden er ca. 4 km. Ledningen forsyner bebyggelsen i området, samt industribygg på Bjørnes. 3.1.3.3. Skogmo V boligfelt - Brona (gml. herredshusveg) Denne tappen består av 2 x 225 PVC PN 10. Etappen starter med at de to ledningene skiller lag. Den ene traseen krysser Bjøra ved Bjørabrua ( vegbrua), mens en andre krysser Bjøra på øversida av jernbanebrua. Der ledningene krysser Bjøra, er det benyttet 225 PEH PN10. Ledningene følger hver sin trase til kommuneveg på Himo. Deretter går de i samme trase fram til Brona. Lengden på denne etappen er ca. 3 km. 3.1.3.4. Brona - Øysvollkorsen Etappen består av 225 PVC PN 10, og har en lengde på ca. 4 km. Denne etappen går gjennom Ranemsletta, med avgrening til Krabbstumarka- og Svarlia boligfelt. På strekningen er det også avgrening til Barlia. Her er avgreningen 160mm PVC PN 10 opp til Skolebygg. 3.1.3.5. Øysvollkorsen - Mælen Etappen består av 225 PVC PN 10, og lengden er ca. 7,5 km. ved Øysvollkorsen er det avgrening mot Ryggahøgda høydebasseng. På strekningen er det avgrening til Øysvoll boligfelt, samt til Ristad. På strekningen er det også avgrening til det gamle grunnvannsinntaket som ikke lenger er i bruk. 3.1.3.5.1. Øysvollkorsen - Ryggahøgda høydebasseng Etappen består av 315 PVC PN 6/ 10, og lengden er ca. 1,5 km. Ledningen fører vatnet til og fra høydebassenget. 3.1.3.6. Mælen - Mælamoen - Hunn boligfelt På Mælen deles ledningsnettet. Etappen består av 225 PVC PN 10, og lengden er ca.2,5km.

Side 6 22.09.2009 På strekningen er det avgrening 110mm PVC PN10, som krysser Namsen ved Carl Ivar Storøy, noe som gir samkjøring med ledningsnett på sørsida av Namsen. 3.1.3.7. Mælen - Skage ind. område - Hunn boligfelt Etappen består av 225 PVC PN 10, og lengden er ca. 3 km. Denne forsyner industriområdet. På strekningen er det avgrening til Skage Vest/ Skageåsen, Hunn boligfelt og Berlevoll- Hammer/Skilliås. Ledningen gir dessuten rundkjøring mot hovedledning langs Mælavegen. 3.1.3.8. Skage ind. område Søndre Tranmyr Etappen består av 110 PEH PN 10, og lengden er ca. 1,7 km. Denne forsyner gårdsbruk og bebyggelse på søndre Tranmyr. 3.1.3.9. Hunn boligfelt (Skage aldersheim) Skage Vest Etappe består av 160 PVC PN 10 1 km, og 160 PEH PN10 med en lengde på ca. 0,8 km. 3.1.10. Skage Industriområde (Berlevoll Hammer) Etappen består av 110 PVC PN 10, og lengden er ca. 2,8 km. Denne forsyner bebyggelsen og en del gårdsbruk fra Berlevoll til Hammer. 3.1.4. Høydebasseng 3.1.4.1 Ryggahøgda høydebasseng Bassenget består av 2 like basseng, hvert med et volum på 1.250 m3. I tillegg er det bygd ventilkammer med fjernstyring via overvåkingsanlegg. I ventilkammeret er det også trykkøkningsanlegg som forsyner høyereliggende abonnenter i området og inn forbi Blengslia mot Rønningan i en 63mm PEH PN10. Bassengene inneholder samlet vann til 2,5 døgn med normalt forbruk. 3.1.5. Overvåking Konovatnet fellesvannverk og Overhalla vannverk har et driftsovervåkingsutstyr som overvåker drift av renseanlegg og høydebasseng og indirekte ledningsnettet. Feilmeldinger/ alarmer sendes direkte til driftsoperatørenes mobiltelefon via SMS. Overvåkingssystemet betjenes via en stasjonær PC på teknisk kontor, og en bærbar PC. 3.2. Forutsetninger Denne rapporten omfatter Konovatnet fellesvannverk og Overhalla vannverk. Ingen av de private vannverkene blir behandlet i denne rapporten. Videre omtales heller ikke abonnentledninger, samt interne nett inne i boligfeltene. Sabotasje og hærverk er tatt med som mulige årsaker til avbrudd i vannforsyningen, mens krigshandlinger er holdt utenfor.

4. KRITERIER FOR VURDERING AV RISIKO Side 7 22.09.2009 4.1. Klassifisering av sannsynlighet Det er valgt å benytte følgende klassifisering for sannsynlighet. Dette i samråd med styringsgruppa. BEGREP Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig FREKVENS Mindre enn 1 gang hvert 50. år Mellom 1 gang hvert 10. år og 1 gang hvert 50. år Mellom 1 gang hvert år og 1 gang hvert 10. år Mer enn 1 gang hvert år 4.2 Klasifisering av skadegrad / konsekvens Det er valgt å benytte følgende konsekvenskategorier i vurderingen av uønskede hendelser. BEGREP MENNESKER MILJØ ØKONOMISKE VERDIER Ufarlig Ingen personskader Ingen målbare miljøskader Små skader opp til kr. 10.000,- En viss fare Kritisk/ farlig Katastrofalt Mindre alvorlige personskader Alvorlige personskader (mulig dødsfall). Opp til 7 alvorlig skadet. Mange alvorlig skadet eller dødsfall på flere. > 7 skadede. Miljøskade av lite/svært lokalt omfang. Kort restitueringstid < 1 døgn. Miljøskade av større omfang. Moderat restitueringstid, innen 1 uke. Svært omfattende og langvarige miljøskader. Restitueringstid over 1 uke. Skader opp til kr. 100.000,- Omfattende skader opp til kr. 1.000.000,- Store materielle ødeleggelser over kr. 1.000.000,- 4.3 Rangering av risiko Akseptkriteriene danner basis for vurderingen av skadeomfanget for hver hendelse. Akseptkriteriet uttrykkes i en matrise hvor X- aksen angir konsekvens, og Y- aksen sannsynligheten. Eksempel på matrisen er vist nedenfor.

Sannsynlighet Side 8 22.09.2009 Meget sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L) OO OO PÅ GRENSEN AKSEPTABEL RISIKO UAKSEPTABEL RISIKO OO OO Ufarlig En viss fare Farlig/ kritisk Katastrofalt Konsekvens Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt hendelse er vurdert til å ha. 5. LISTE OVER IDENTIFISERTE UØNSKEDE HENDELSER Stort sett er det 4 typer uønskede hendelser som går igjen i analysen. Årsakene til hendelsene kan imidlertid være flere. System/ anlegg Uønsket hendelse 1. Nedslagsfelt Forurensing 2. Kilde Forurensing/ dambrudd 3. Forsyning til behandlingsanlegg Ledningsbrudd, vannmangel 4. Behandlingsanlegg Driftsstopp, forurensing, 5. Høydebasseng Vannmangel, forurensing, 6. Hovedvannledning Ledningsbrudd, vannmangel, forurensing,,

Side 9 22.09.2009 6. SYSTEMATISERING AV KARTLAGTE FORHOLD, RISIKOBILDE 6.1. Generelt Matrisene angir hvor hver enkelt identifisert hendelse havner ut risikomessig for de tre konsekvensklassene. Hver hendelse har sitt eget nummer. Hovedresultatet for gruppens risikovurdering presenteres nedenfor. Resultatet foreligger som et risikobilde for hvert av de tre konsekvensklassene: A: Mennesker B: Miljø C: Økonomiske verdier 6.2 Risiko for folk Sannsynlighet Meget sannsynlig (MS) 1.3.2 Sannsynlig (S) 1.3.5, Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L) 1.2.2,1.4.1,1.4.2, 1.5.4 1.1.4,1.4.3,1.5.1, 1.5.2, 1.3.1,1.4.4, 1.3.3 1.1.1,1.1.3,1.4.5, 1.5.5 1.2.1,1.2.3, 1.3.4,1.5.3 1.1.2 Ingen konsekvenser En del konsekvenser Kritisk/ farlig Katastrofalt Konsekvens Tallene i matrisen angir plassering av hver enkelt hendelse som er analysert. 4 hendelser er vurdert til å være på grensen av det akseptable: 1.3.2. Driftsavbrudd. Strømbrudd i behandlingsanlegget 1.3.4. Driftsavbrudd. Sabotasje 1.3.5 Systemfeil og svikt i overvåkingen. 1.5.3. Vannmangel. Sabotasje- hærverk En hendelse er over det akseptable 1.3.3 Driftsavbrudd på grunn av at bygning og rennseanlegget brenner ned.

Side 10 22.09.2009 6.3 Risiko for miljøet Sannsynlighet Meget 1.1.4 sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) 1.3.5 Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L),1.2.2,1.3.1, 1.3.2,1.3.3,1.4.4 1.5.4 1.2.3,1.3.4, 1.4.3,1.4.5,1.5.1, 1.5.5 Ingen konsekvenser 1.4.1,1.4.2 1.1.1,1.5.2, 1.1.3 1.2.1,1.5.3,1.3.4 1.1.2 En del konsekvenser Farlig/ kritisk Katastrofalt Konsekvens Tallene i matrisen angir plassering av hver enkelt hendelse som er analysert. En hendelser er vurdert til å være på grensen av det akseptable. Øvrige hendelser som er vurdert, anses å ha akseptabel risiko. 6.4 Risiko for skade på økonomiske verdier Sannsynlighet Meget sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) 1.3.5 1.3.2 Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L) 1.2.2, 1.5.4 1.4.1,1.4.2,1.4.4 1.1.2,1.3.1 1.3.3 1.1.4 1.1.4 1.2.3 1.4.3,1.4.5,1.5.1, 1.2.1,1.3.4,1.5.3 1.5.2,1.5.5 Ingen konsekvenser En del konsekvenser Farlig/ kritisk Katastrofalt Konsekvens Tallene i matrisen angir plassering av hver enkelt hendelse som er analysert. Fire hendelser er vurdert til å være på grensen av det akseptable. Øvrige hendelser som er vurdert, anses å ha akseptabel risiko.

Side 11 22.09.2009 7. DRIFTSOPPLEGG DE SISTE 10 ÅR 7.1 Bemanning Overhalla kommune har tre driftsoperatører som er kjent med driften av vannproduksjonsanlegget og fordelingsnettet. Avvik i produksjon eller på fordelingsnettet varsles ved alarm som overføres fra overvåkingssystem via SMS til driftsoperatører og avdelingsing. drift. 7.2 Produksjon av drikkevann Driften av renseanlegget har vært stabil uten de store dramatiske avvikene. Etter at Overhalla kommune i 1994 bygget om renseanlegget til membranfiltrering har vannkvaliteten vært jevnt god. I 2004 ble anlegget ytterligere forbedret (ikke utvidet), og alle membranene ble byttet. I den anledning ble det vurdert å anskaffe nødstrømsaggregat som var kraftig nok til å drive riggen ved strømstans. Styret for vannverket fant dette unødvendig sett i forhold til statistikken for langvarig strømstans. Langvarig strømstans har heller ikke forekommet. Eksisterende aggregat har kapasitet bare til drift av nødkloranlegget ved siden av lys,varme, og pumper til Grong. Anleggskapasitet: Teoretisk kapasitet er 72m3 pr time. Maks produksjon er 65m3. I tørkrperioder på sommeren er det av og til problemer med å skaffe nok vann. Det har forekommet at Overhalla kommune har i korte perioder (1 uke til 14 dager) innført vanningsforbud. Til vanlig på dagtid ligger produksjonen i øvre grenseland av hva riggen tåler. Dette innebærer at det tar lang tid (ca. 1-2 uker) å fylle opp Ryggahøgda høydebasseng i tillegg til det vanlige forbruket. Ledningsbrudd i samme tidsrom vil få alvorlige følger. Som nødløsning er det i perioder med kapasitetssvikt spedd på ca 20% kloret råvann, en løsning som ikke er i tråd med drikkevannsforskriften. 7.3 Ledningsnettet Hoveddelen av ledningsnettet er lagt i 70 og 80årene. Kvaliteten på rørmaterialene og utførelsen under leggingen var den gang så pass dårlig sett med dagens normer, at vi må leve med en litt for høy risiko for ledningsbrudd. Ledningsbrudd over ca. 10 år sted dim 315mm dim 225m dim 160mm dim 110mm Rakdalåsen 1 v. Bjøra bru 1 Ranemsletta 2 Mælen 6 Skage/Hunn 2 Skage/Hunn 1 Skage Vest 6 Alle bruddene var så store at vannforsyningen opphørte i de aktuelle sonene så lenge at abonnentene fikk en del problemer.

Side 12 22.09.2009 Noen ganger var forholdene slik at det tok lang tid å lokalisere bruddet. Det verste tilfellet var brudd på 225mm tilførsel mot Skage vinteren 2008. Lekkasjesøk og reparasjon tok da så lang tid, (ca. 18 timer) at det måtte kjøres ut branntankvogn til beboerne i Skageåsen boligfelt. Brudd på hovedvannledning tar tid å lokalisere, særlig vinters tid, og det er ofte tidkrevende å utbedre bruddet. Gjennomgående årsak til ledningsbrudd er materialfeil og dårlig utførelse under leggingen. Rørene som ble produsert i 70-årene har en svakhet at de sprekker på langs. Dårlig omfylling/fundamentering, fører til setninger og spenn i rørene. Dette kombinert med omfyllingsmasser som inneholdt stein, er som regel årsaken til brudd. Dette problemet må vi regne med i fremtiden. En systematisk utskifting av vannledningsnettet er ikke økonomisk gjennomførbart. 8. TILTAK 8.1. Forebyggende tiltak og avvikshåndtering.(beredskap) Analysearbeidet viser at en del hendelser er å betrakte som risikomessige uakseptable. Følgende hendelser / avvik er de mest aktuelle å sikre seg mot: 1. For liten produksjonskapasitet. 2. Avbrudd i produksjonen ved langvarig strømstans. 3. Langvarig avbrudd i produksjonen ved anleggsbrann. (bygning og renseenhetene ødelegges ved brann) 4. Store ledningsbrudd som medfører at mange abonnenter i for lang tid blir uten vann. Disse utløser følgende behov: 6. Utvidelse av produksjonskapasiteten. 7. Strømagregat som kan drive hele produksjonsapparatet. 8. Bygge ny hovedledning fra Skage sentrum til Skage Vest. 9. Sprinkling av produksjonslokalene og brannalarm. 10. Bygge ledning for rundkjøring fra høydebasseng på Ryggahøgda til hovedledning på Skage. Beredskap for vannproduksjonen: 1. Beredskapsplan 2. Internkontroll 3. Driftsovervåking. 4. Bemanning som blir varslet med alarm ved avvik i renseprosessen. 5. Regelmessig besøk på anlegget, der kontroll av de sentrale enheter utføres etter driftsinstruks utarbeidet av leverandøren. 6. Kontroll, service og prøvedrift av nødstrøm. 7. Kontroll av elektriske installasjoner. 8. Nødkloranlegg i driftsklar stand. 9. Reservedeler. 10. Regelmessig inspeksjon og rengjøring av vanninntak og tilførselsledningen.

Side 13 22.09.2009 Forebyggende vedlikehold for vannledningsnettet: Det er ikke mulig å foreta en visuell kontroll av ledningsnettet. Der må vi godta at det oppstår avvik uten at vi kan påvirke dette på noen måte på forhånd. Det er en opplagt gevinst i å besiktige og vedlikeholde de synlige komponentene av ledningsnettet 1. Vannkummer med sluser og koblinger skal inspiseres regelmessig. Sluser som er vanskelige å operere, eller som ikke stenger skal skiftes. Defekte kumlokk skiftes. 2. Vannkummer som også er brannkummer, skal merkes slik at de er fysisk synlige. I tillegg kan de finnes ved hjelp av GPS og det digitale kartgrunnlaget. Beredskapstiltak ved feil eller brudd på vannledning. Når situasjonen har oppstått: 1. Driftsovervåking som viser at noe er galt, og grovt sett i hvilken sone lekkasjen er. 2. Bemanning som blir varslet med alarm via driftsovervåking ved avvik i vannforbruket. 3. Beredskapsplan med strategi for lekkasjesøk. (i internkontroll) 4. Engasjere rørlegger/entreprenør for utbedring av skaden. 5. Omdirigere vanntilførselen dersom dette er mulig. 6. Kjøre ut vanntank til den aktuelle bebyggelse ved langvarig avbrudd. Forberedende beredskapstiltak: 1. Tilgang til reservedeler fra eget lager, og eller avtale med nabokommune, leverandør eller entreprenører. 2. Bygge inn vannmålere på strategiske punkter på nettet, for lettere å kunne lokalisere lekkasjen. 3. Etablere en rundkjøringer for eksempel mellom Ryggahøgda og hovedledning til Skage.

Side 14 22.09.2009 Eksmpel på vannledningsbrudd. Brudd på 225mm hovedledning på Mælen vinteren 2008. Ledning har langsgående sprekk i ca.3m lengde. Dybde til ledningen var ca. 4,5 m. Dårlig omfyllingsmasse med mye stein. Vanskelig utbedringsarbeide med mye grunnvann og vann fra ledningsbruddet. Vannforsyning til Skage via 110mm på sørsida. Bebyggelsen på Skageåsen og øvre deler i Skage Vest var vassløse fra kl. 7.00 23.00.