Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no
Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene Hva bør en ny internasjonal klimaavtale innholde? Fra Bali til København - forhandlingsprosessen De store aktørene: USA, G77/Kina og EU Klimapolitikk i finanskrisetider Hva kan vi forvente i København? 2
Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene FNs klimakonvensjon fremforhandlet i 1992 Formålet er å stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet FNs klimakonvensjon trådte i kraft i 1994 3
Partskonferansene I følge klimakonvensjonen skal partene til konvensjonen møtes årlig Første partskonferanse (COP) i Berlin i 1995 Målet var å forhandle frem konkrete utslippsforpliktelser Kyotoprotokollen ble fremforhandlet under COP 3 i Kyoto i 1997 4
Kyotoprotokollen i et nøtteskall Deltakelse: Bindende utslippsforpliktelser for noen relativt få industriland (OECD anno 1992) Utslippsforpliktelser: Om lag 5 prosent reduksjon sammenlignet med 1990-nivå Tidshorisont: 2008-2012, deretter nye forhandlinger for nye perioder 2013-2017? 5
Kyotoprotokollen forts. Kyotoprotokollen trådte i kraft 16. februar 2005 Partene til Kyotoprotokollen møtes årlig til Meeting of the Parties (MOP) MOP avholdes på samme tid og sted som COP 6
Forhandlinger i to spor Nå forhandles det i to spor Konvensjonssporet (COP) Kyotosporet (MOP) Konvensjonssporet inkluderer USA Vanskelige forhandlinger siden 2005 Da skulle industrilandene ifølge Kyotoprotokollen kunne vise til demonstrable progress Dialog eller forhandlinger? Men det løsnet noe på Bali i 2007 7
Veien fra Bali mot København Partene ble på COP 13 på Bali enige om et veikart frem mot COP 15 i København i 2009 Målet er å enes om en internasjonal klimaavtale post-2012 i København i desember 2009 Fokus på fire tema: Utslippsreduksjoner (mitigation) Tilpasninger til klimaendringer (adaptation) Teknologi Finansiering 8
Hva bør en ny internasjonal klimaavtale inneholde? 1) Betydelig større utslippsforpliktelser for i- landene Ikke 5 prosent, men 20, 30 eller 50 prosent 2) Bredere deltakelse Ikke bare i-landene inkludert USA, men også u- landene må med 3) Lengre tidshorisont Ikke 2013-2017, men 2020, 2030, 2050 Både kortsiktige og mer langsiktige mål 9
Større utslippskutt EU og Norges mål om at den globale middeltemperaturen skal øke med maksimalt 2 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid (1750) er ambisiøst Verdens totale utslipp må kuttes med minst 50% innen 2050 sammenlignet med 1990- nivå for å nå togradersmålet Utslippstoppen må nås innen 2015 10
Konsekvenser av klimaendringer Kilde: Stern Review 11
Bredere deltakelse U-landene vil ikke ta på seg utslippsforpliktelser med mindre i-landene først reduserer sine utslipp USA under president George W. Bush trakk seg fra de internasjonale klimaforhandlingene blant annet fordi u-landene ikke ville ta på seg utslippsforpliktelser Også EU legger stor vekt på at det trengs en global løsning hvor USA og u-landene inngår USA post-bush krever også at u-landene begrenser sine utslipp 12
Fordeling av utslipp i 2050 Kilde: EU 2005. Winning the Battle Against Climate Change. Commission Staff Working Paper 13
Verdens utslipp av klimagasser Kilde: St.meld. nr 13. 2008-2009 Annet energirelatert 5 % Avfall 3 % Bygninger 8 % Kraft 24 % Landbruk 14 % Industri 14 % Kraft Avskoging Transport Industri Landbruk Bygninger Annet energirelatert Avfall Avskoging 18 % Transport 14 % 14
Lengre tidshorisont Første Kyoto-periode går fra 2008 til 2012 Annen Kyoto-periode har lenge vært antatt å gå fra 2013 til 2017 Tidshorisonten må bli lengre Milepæler på mellomlang sikt: 2020 eller 2030 Milepæler på lang sikt: 2050 Aller helst både og 15
Sentrale aktører USA U-landsgruppen G77/Kina EU 16
President Obamas klimapolitikk Redusere USAs utslipp til 1990-nivå innen 2020 Redusere USAs utslipp med 80% innen 2050 Nasjonalt kvotehandelssystem som dekker 80-90% av utslippene Auksjon av kvotene fra første dag 15 mrd dollar per år til fornybar energi 17
Obamas utfordring Få gjennomslag i Kongressen Lære av president Clintons feil: En nasjonal politikk må på plass før USA for kan forplikte seg internasjonalt Forhandle med Kongressen før han forplikter USA i de internasjonale klimaforhandlingene Kina må med Byrd Hagel 1997 står kanskje fremdeles ved lag: Ikke skade USAs økonomi Alle land med store utslipp med samme forpliktelse 18
G77/Kina G77 er en svært lite ensartet gruppe Afrika sør for Sahara OPEC-landene AOSIS og SIDS, små lavtliggende øystater Utslippene i land som Kina, India og Brasil vil i årene fremover øke raskt Men også stor forskjell på Kina og India 19
U-landenes forhandlingsposisjon Industrilandene må ta hovedansvaret U-landene kan ikke nektes utvikling (les: økte klimagassutslipp) U-landene vil ikke ta på seg bindende forpliktelser før i-landene har redusert sine utslipp Utslippene i industrilandene har økt siden år 2000 Reduksjonen i Kyoto-landene stammer fra nedleggelsene av industri i Øst-Europa rett etter murens fall 20
Indias posisjon Indias statsminister Manmohan Singh, G8- møtet i juli 2008: India's top priority is to help its poor and that India can not even consider quantitative restrictions on emissions (Al Jazeera English 2008). India lover å ikke overstige i-landenes utslipp per capita. 21
22
EUs rolle i klimaforhandlingene Forkjemper for en Kyotoliknende avtale Utslippsforpliktelser og tidsramme Tok over lederansvaret da USA trakk seg ut av de internasjonale forhandlingene i 2001 Har et uttalt mål om å ha en lederrolle i de internasjonale forhandlingene Overordnet mål: Togradersmålet 23
EUs forhandlingsposisjon For å nå togradersmålet må industrilandene redusere sine utslipp i forhold til 1990 med: 25-40% innen 2020 80-95% innen 2050 U-landene som gruppe må redusere sine utslipp med 15-30% sammenlignet med business as usual Innen 2050 må gjennomsnittlig utslipp per innbygger være redusert til to tonn 24
Betydningen av EUs klimapolitikk på hjemmebane Ministerrådet kobler handling hjemme helt eksplisitt til EUs ledende rolle i de internasjonale klimaforhandlingene Kommisjonens pakke med lovforslag fra januar 2008 skulle sikre at de ambisiøse klimamålene ble oppnådd Kompromiss i desember 2008 om klimapakken Styrke: Det europeiske råd og Europaparlamentet kom faktisk til enighet Svakhet: Langt mindre ambisiøst enn Kommisjonens opprinnelige forslag fra januar 2008 De politiske målene står ved lag, men virkemidlene svekket Alt i alt: Kompromisset styrker ikke EUs lederrolle i de internasjonale klimaforhandlingene Men kanskje prosessen kan bidra til at EU viser større fleksibilitet i forhandlingene? 25
Klimaforhandlingene i lys av finanskrisen Finanskrisen slå to veier: Full stopp i arbeidet med en internasjonal klimaavtale fordi man må prioritere økonomi Klimautfordringen innarbeides i arbeidet med en ny bærekraftig økonomisk verdensorden Finanskrisen illustrerer hva som er politisk mulig når politikerne vil 26
Klimaforhandlinger i finanskrisens tid - USA Vanskelig å se at USAs rolle i de internasjonale forhandlingene kan bli mindre konstruktiv enn tidligere Krisepakkene i USA har grønnskjær Men Obamas utfordringer på hjemmebane har ikke blitt mindre etter finanskrisen 27
Klimaforhandlinger i finanskrisens tid u-landene Ikke bare finanskrise, men matvarekrise i u- landene Men konsekvensene av klimaendringene begynner å bli tydelig for mange av u-landene Svært ulike interesser u-landene imellom OPEC versus lavereliggende øystater Store økonomier versus de minst utviklede landene Tiltagende konfliktnivå innad i G77? 28
Klimaforhandlinger i finanskrisens tid - EU Klimapakken til EU var truet av finanskrisen, men Frankrikes president Sarkozy fikk likevel pakken gjennom Rådet og Europaparlamentet i desember 2008 Presidentskap avgjørende? Tjekkisk presidentskap frem til 1. juli 2009 Svensk presidentskap fra 1. juli og ut 2009 Mindre vilje til å betale seg ut av en politisk krise i de internasjonale forhandlingene? 29
Hva kan vi forvente i København 2009? I beste fall en ny internasjonale klimaavtale hvor partene enes om Et konkret mål (togradersmålet eller liknende) En ambisiøs og konkret målsetting for 2050 Sannsynligvis en mindre ambisiøs målsetting for 2020 Sannsynligvis en avtale hvor detaljene gjenstår; gjennomføring, sanksjoner etc I verste fall fullstendig sammenbrudd ingen avtale 30