Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Spesialisthelsetjenesten Status og utfordringer Akademiet for livslang læring i Grenland 14.04.2015 Styreleder Per Anders Oksum, Helse Sør-Øst RHF
Overordnet oppfatning av spesialisthelsetjenesten
De 50 ordene som ble nevnt flest ganger i statsrådens «sykehustale» i januar 2015
Ofte negativt om spesialisthelsetjenesten, men mye positivt de siste 10 år Betydelig økt aktivitet (30 % på 10 år) Bedre kvalitet (ventetider, fristbrudd, sykehusinfeksjoner er redusert) Økt overlevelse (bla flere kreftområder) Vekst i forskning og innovasjon (dobling i ressursbruk og antall doktorgrader) Samordning fellestj. Innkjøp, IKT, HR Fått økonomisk kontroll
10 000 flere hender Siden 2002, har sykehusene i Helse Sør-Øst fått nær 5 000 flere leger, sykepleiere og psykologer
Mange grunner til at media er opptatt av sykehus Først og fremst: Vi har ansvar for noe som betyr svært mye for folk Dessuten: Utvikling og endringer/omstillinger alltid noen som er uenige Ulike forventninger til hva et sykehus skal være Digitalt etterslep ikke i tråd med forventninger Mangelfull pasientkommunikasjon jmf klagesaker Uklart regelverk f eks til ventetidsregistrering Flytende overgang mellom internt og eksternt Fagmiljøer med stor autonomi og egne mål Arena for politisk debatt
Medieomtale er viktig fordi den påvirker vår mulighet til å utvikle tjenestene. Mer usikkert hvordan media påvirker tilliten til tjenestene.
Hvor stor tiltro har du til at du vil få den behandlingen du trenger hvis du skulle bli syk eller skadet og få behov for sykehusbehandling Tidsserie: Andel som har meget stor/ganske stor tiltro til spesialisthelsetjenesten
Seiglivede myter om sykehusene Vi mener myter møtes best med fakta....noen eksempler
Påstand: Blårussen har overtatt Lege m.m. Sykepleier m.m. Økonom Samfunnsfag Blant topplederne i norske sykehus er det 34 leger og sykepleiere, viser en kartlegging som Dagens Medisin har gjennomført blant 55 foretak- og sykehusledere i Norge Sivilingeniør/ingeniør Militær Juridisk Humanistiske fag Realfag Annet 0 10 20 30 40 50 Hovedutdannelse for ledergruppene i foretaksgruppen Helse Sør-Øst. Ledelsen er solid forankret i helsefag! DM 27.09.12
Påstand: Mangler åpenhet Alle styremøter åpne sakspapirer på nett samtidig med at styremedlemmer får dem Revisjon i full åpenhet alle rapporter tilgjengelig Svært få innsynsbegjæringer avslått Alle helseforetak publiserer 3.3-meldinger på nett Publiserer medarbeiderundersøkelsen for foretaksgruppen i sin helhet Miljørapport, anskaffelser
Organisering Hva er spesialisthelsetjenesten?
Oversikt over det norske helsesystemet Filosofi Alle skal ha lik og fri tilgang til helsetjenester av høy kvalitet Finansiering Hovedsaklig offentlig finansiert (~85%) via skattebetaling 5,1 millioner innbyggere 14.6 % eldre enn 65 år ~Årlig vekst på 1,2 prosent Ansvar og styring Fordelt mellom staten (fire regionale helseforetak) og kommunene(431) Primærhelsetjenesten: Kommuner Langtidspleie eldre og uføre: Kommunene Spesialisthelsetjenesten (somatikk og psykiatri): Staten (helseregioner) Source: McKinsey analysis
Spesialisthelsetjenesten I Norge Organisering og ansvar Den norske stat (Helse- og omsorgsdepartementet) Styre Styre Styre Styre Helseregioner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Styre Helseforetak Sykehus
Styring av spesialisthelsetjenesten Stortinget Regjeringen Helse- og omsorgsminister Styreleder i Helse Sør-Øst Administrerende direktør i Helse Sør- Øst Styreleder i helseforetakene Den politiske styringen følger de formelle ansvarslinjene. Stortinget og regjeringen har beslutningsmyndighet i styringen av spesialisthelsetjenesten Administrerende direktør i helseforetakene Ledergrupper i helseforetakene Avdeling/enhet i helseforetakene
Vi styres og påvirkes 45 lover med forskrifter 212 krav i departementets oppdragbrev 57 krav i foretaksprotokollen En rekke opptrappingsplaner og strategier, ni i oppdragsbrevet 11 aktive og ambisiøse tilsyn 165 stortingsrepresentanter med synspunkter 176 kommuner med egne ønsker 75 000 medarbeidere med engasjement og ambisjoner 3 millioner innbyggere med individuelle ønsker om behandling Betydelige private næringsinteresser
Helse Sør-Øst Norge: 5,1 millioner innbyggere 3 millioner innbyggere 58 prosent av landets befolkning Omsetning: 70 milliarder NOK/ år 78 000 ansatte (gjennomsnitt)
Organisert i syv sykehusområder Et mer helhetlig tilbud Samhandling mellom sykehusene Samordning mellom somatikk, psykisk helsevern og rus Innlandet Trygghet og nærhet - en dør inn Samordning av akuttberedskap Riktig behandling på rett sted Breddekompetanse Spisskompetanse Desentralisering En større del av tjenestene kan løses innenfor sykehusområdet Sørlandet Vestre Viken Telemark Vestfold Akershus Oslo Østfold
Helse Sør-Øst Leverer spesialisthelsetjenester til 3 millioner mennesker I Sør-Øst Norge 100 % eid av Den norske Stat Helse- og omsorgsdepartementet. Eget styre og en ikke-politisk utnevnt administrerende direktør og ledelse Ansvar: 1. Sørge for at regionens innbyggere får spesialisthelsetjenester av høy kvalitet 2. Eie og drive sykehusene effektivt
Sykehus Virksomheten omfatter Institusjoner i psykiatrien og innen rusbehandling Ambulansetjenesten Nødmeldingstjenesten Pasienttransport Opptreningsinstitusjoner Sykehusapotek Laboratorier
Helse Sør-Øst (HSØ) har en rekke juridiske enheter og en rekke samarbeidspartnere HSØ har 11 egne Helseforetak (HF) Akershus universitetssykehus Oslo universitetssykehus Sunnaas sykehus Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet Sykehuset Telemark Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Vestre Viken Sykehusapotekene Sykehusparter HSØ har også et forpliktende samarbeid med ideelle private sykehussykehus: Lovisenberg Diakonale Sykehus Diakonhjemmet Sykehus Martina Hansens Hospital Revmatismesykehuset Betanien Hospital HSØ kjøper i tillegg tjenester fra private aktører for ca 5 milliarder kr pr år innenfor: Rus/psykiatri/somatikk Laboratorie/radiologi Rehabilitering
Spesialisthelsetjenesten er særdeles omfattende og sammensatt Dette skjer i løpet av et døgn i Helse Sør-Øst 44 500 mennesker er på jobb 13 100 pasienter behandles 1 980 nye henvisninger mottas 90 nye verdensborgere fødes 360 bemannede ambulanser i beredskap 1 000 ambulanseoppdrag utføres 42 500 kilometer i ambulanse 8 200 munnbind forbrukes 6 200 par operasjonshansker 4 850 infusjonssett 1 100 operasjonsfrakker 192 millioner kroner i samlet kostnadsforbruk
Endring av forutsetninger og behov for investeringer
Endrede forutsetninger noen eksempler Menn Kvinner Menn Kvinner Antall trafikk-drepte Antall alvorlig skadde i trafikken Antall døde av hjerteinfarkt Kreft-forekomst Forekomst av kreft per 100.000 (verden)? 1953 1965 1971 20012010 2011 2020
Ønsket vridning i bruk av helseutgiftene Helseutgifter 250 mrd (2011) Primærhelsetjeneste + Ca. 10 % Spesialisthelsetjeneste Investeringer + BNP Fastlands Norge Drift Morgendagens+ pasienter (FOU) Psykisk helsevern/+ rusbehandling Dagens pasienter Kostnad døgnopphold 1 + Kostnad dagbehandling og poliklinikk 3 Somatikk
Helse Sør-Øst investerer mer enn noen gang tidligere 7 000 Investeringer fordelt på aktivagruppe 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Tomt Bygninger inkl AUU MTU Transportmidler, IKT og annet Immaterielle eiendeler (EDB inkl AUU)
Faseoverganger er utgangspunktet for investeringsprosjektene bevilgningsprosess Faseovergangene godkjennes av Helse Sør-Øst RHF og er de store investeringsprosjektenes formelle beslutningspunkt Godkjenning av flerårige prosjekter gjøres ved godkjenning av konseptfase (og forprosjekt). Dette skjer som enkeltstående investeringsbeslutninger Alt til og med konseptfasen finansieres av foretaket uten tilgang til regional likviditet I budsjettprosessen vedtas disponering av regional likviditet til store investeringsprosjekter, og det tas likviditetsmessig høyde for foretakenes lokale investeringer For investeringsprosjekter over 500 millioner kroner kan det søkes om regionalt lån fra Helse og omsorgsdepartementet, 70% lånefinansiering. Strategiske føringer Utviklingsplan B1 Tidligfasen Idéfas e B2 Konseptfase K S K B3 Forprosjektfase B4
Investeringsportefølje bygg (à jour 31.12.2014) Utviklingsplan Idéfase Konseptfase Forprosjekt Gjennomføring Utviklingsplaner: Fullført: Vestfold og Telemark sykehusområde Sykehuset Telemark HF Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Under arbeid: Sørlandet sykehus HF Annet: Akershus universitetssykehus HF (Helhetsplan arealdisponering, Nordbyhagen) Sykehuset Innlandet HF Evt. nytt fellessykehus Sykehuset Telemark HF Utvidelse og ombygging, Skien Vestre Viken HF Drammen DPS Felles Akuttpsykiatri Blakstad Vestre Viken HF Nytt sykehus i Buskerud Oslo universitetssykehus HF Samlet idéase, Campus Oslo Sørlandet sykehus HF Akuttpsykiatri, Kr.sand Akershus universitetssykehus HF Psykiatri Oslo universitetssykehus HF Protonsenter Oslo universitetssykehus HF Vedlikeholdsprosjekter Sykehuset i Vestfold HF Ny sengefløy og akuttpsykiatri Sykehuset Østfold HF Nytt sykehus Kalnes Sunnaas sykehus H Nytt tverrygg Oslo universitetssykehus HF Samlokalisering, fase 1
Visjon og strategi
Helse Sør-Østs visjon Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi.
Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene
Mye bra på organisasjon og funksjonsdeling. Nå er fokus på kvalitet, kompetanse og ledelse Kvalitet og pasientsikkerhet Funksjonsog oppgavefordeling Helse Sør-Øst (2013-2020) Etablering av foretaksmodellen Helse Sør-Øst (2002-2012) Helse Sør og Helse Øst (2002-2007)
Behov for tydelig retning Utviklingstrekk i sykehustjenester Vår strategi gir retningen Brukernes syn legges til grunn Sykdomsgrupper i vekst Nye behandlingsformer Ny teknologi Aldrende IKT-infrastruktur Utdatert bygningsmasse Økt samhandling Befolkningens forventninger Befolkningsvekst/ sammensetning
To hovedområder for innsats fram mot 2020 Begge skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helse Sør-Østs strategiske plan er organisert i to hovedområder: Et løft for kvalitet og pasientsikkerhet Fornyingsprogram for standardisering og teknologiske løsninger
Digital fornying
Digital fornying er Helse Sør-Østs organisasjonsutviklingsprogram for fornying og standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser En tryggere, enklere og bedre hverdag for pasienter, pårørende og ansatte I løpet av en fireårsperiode skal det investeres rundt 5-6 milliarder kroner Over 1 500 mennesker er involvert - fra helseforetakene, Sykehuspartner, Helse Sør-Øst RHF og leverandører
Digital fornying skal gi bedre pasientbehandling gjennom fem hovedmål Styrket pasientsikkerhet Forenklede arbeidsrutiner og bedre arbeidsdag Økt kvalitet i behandlingen Pasienten Bedret samhandling Mer effektive tjenester Relevant, sammenlignbar og oppdatert informasjon skal være tilgjengelig på en brukervennlig og lettfattelig måte for pasienter, pårørende og helsepersonell når de trenger det, der de trenger det og med riktig kvalitet
Helse Sør-Østs arbeid med Digital fornying er i tråd med nasjonal utvikling Én innbygger - én journal - Stortingsmelding nr. 9 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester - Stortingsmelding nr. 10 (2012-2013) På nett med innbyggerne - Regjeringens digitaliseringsprogram (april 2012) Kvalitet Tilgjengelighet Gode pasientforløp
Sykehuspartner fellestjenester IKT Leverer tjenester til alle helseforetak i Helse Sør-Øst - største leverandør av IKT til helse i Norden Totalleverandør: omfatter brukerstøtte, drift av utstyr, nettverk, drift og forvaltning av applikasjoner, samt prosjektstyring og rådgivning Sentraliserte løsninger - sikrer stabile driftsforhold og rasjonell utnyttelse av kapasitet og kompetanse 12 forskjellige plattformer 54 datarom Ca 3 500 applikasjoner Ca 3 500 servere 47 000 arbeidsstasjoner til 70 000 brukere Formidler ca 9 millioner meldinger til/fra eksterne aktører (legekontor, offentlige instaser osv) per år Lagringsbehovet stiger eksempel: Røntgenbildelagring stiger med 15 % per år blant annet drevet av bilder per undersøkelse
Digital fornying består i hovedsak av seks strategiske programmer Klinisk dokumentasjon Digital samhandling Radiologi Virksomhetsstyring Laboratoriedata Infrastrukturmodernisering
Felles regional EPJ på OUS i drift fra 20.10.2014 som planlagt! Historiske data er samlet i én journal for hver pasient Én felles løsning for prøvesvar fra laboratorier, patologi og radiologi Bedre mulighet for å holde oversikt over ventelister på tvers av sykehusene Elektronisk dokumentflyt som reduserer risikoen for at papirer blir forlagt Strukturerte pleieplaner i sykepleietjenesten Pleie- og omsorgsmeldinger sendes elektronisk til Oslo kommune Kommunikasjonen på tvers av sykehusene i OUS blir bedre Med OUS over på DIPS har alle sykehusene i Helse Sør-Øst RHF implementert DIPS. Det gjør at over 80 % i spesialisthelsetjenesten har Implementert DIPS - Tryggere for meg! - Enklere for oss!
Kvalitet og pasientsikkerhet
Seks strategiske valg for kvalitet og pasientsikkerhet
2015: Prioritert satsingsområde i pasientsikkerhetsprogrammet MÅL Redusere pasientskader Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten UTFORDRINGER Ledere på alle nivåer forplikter seg og tar aktiv del Spre innsatsområdene på alle kliniske enheter
Brukernes syn vektlegges Trygghet Åpenhet om kvalitet Informasjon og kommunikasjon
2015: utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet 1. Ingen fristbrudd 2. Bedre tilgjengelighet kortere ventetider 3. Sunn økonomi som gir rom for nødvendige investeringer Hva må til? Lære av de beste (benchmarking mellom sykehus og avdelinger) På sakskartet i alle leder- og styremøter Bruke ledig kapasitet hos private og i egne sykehus Mer aktiv pasient- og brukerrolle Medvirkning for mer ansvarlig medarbeiderrolle Trygge og standardiserte IKT-løsninger
Sykehusene i Helse Sør-Øst har cirka 4,9 millioner pasientkontakter per år
Hvordan måle kvalitet i helsevesenet?? The ultimate goal is to manage quality. But you cannot manage it until you have a way to measure it, and you can not measure it until you can monitor it. Florence Nightingale (1820 1910)
90 Gjennomsnittlig ventetid 2013-2015 Hele Helse Sør-Øst inkludert OUS 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2013 75,160754 73,164714 67,921277 73,11312 70,532251 68,145758 59,067001 78,142614 81,58168 77,453607 79,750097 67,128762 2014 77,062598 72,963384 72,180747 68,580904 70,847866 66,650898 57,388276 77,978112 81,412092 77,602734 72,848068 68,591781 2015 73,764973
0,1 Andel fristbrudd 2013-2015 Hele Helse Sør-Øst, inkludert OUS 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2013 0,06908345 0,062664 0,06311528 0,07497924 0,07011292 0,06553505 0,07293823 0,09535816 0,08369807 0,07804165 0,0700686 0,05650183 2014 0,0767486 0,05803846 0,05751126 0,05322567 0,06475093 0,06346661 0,05847805 0,08329503 0,07467351 0,06673256 0,05191792 0,04926269 2015 0,06584035
Større enighet og bredere bruk av kvalitetsindikatorer Økende konsensus om kvalitetsmål
Utvikling Drammen Sykehus 2010-2011 30 dagers overlevelse Total Hjerteinfarkt Hjerneslag Hoftebrudd 2010 2011 Totaloverlevelse 102 106 Hjerteinfarkt 120 103 Hjerneslag 141 130 Hoftebrudd 106 101
Arbeid i Telemark reduserte antall dødsfall betydelig Ved hjelp av 30 dagers overlevelse er avdekket betydelige kvalitetsutfordringer ved enkelte sykehus. Et eksempel på dette er at flere sykehus i Helse Sør-Øst (inkludert Sykehuset Telemark) samarbeidet om forbedringsprosjekter basert på analyser av data for 30 dagers overlevelse. Prosjektene reduserte antall dødsfall i avdelingene som deltok. Resultatene fra dette kvalitetsarbeidet har skapt betydelig interesse internasjonalt
Guideline compliance..
30 dagers overlevelse relevant for styret?
Nasjonale trekk 2015
Nasjonale trekk i 2015 «Pasientens helsetjeneste» Nasjonal helse- og sykehusplan Fritt behandlingsvalg Pakkeforløp kreft Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Den «gylne regel» Nasjonale løsninger for bygg, IKT, innkjøp osv
Én region med felles mål: Skape pasientens helsetjeneste Redusere ventetidene og fjerne fristbrudd Økt kvalitet gjennom gode og effektive pasientforløp Kvalitetsmål Læring på tvers Fornye og standardisere IKT-løsninger i regionen Sikre riktig kapasitet på kort og lang sikt Sikre riktig bruk av eksterne helsetjenester Rett kompetanse - rekruttere og utvikle Skape økonomisk handlingsrom for investeringer Forbedring av økonomiske resultater Prioritering av investeringsprosjekter Brukermedvirkning
Pasientens helsetjeneste Primærhelsemelding Folkehelsemelding Melding om kvalitet og pasientsikkerhet Legemiddelmelding Endring i lovgiving Kreftsatsning Rus og psykisk helse Prehospitale tjenester Fritt behandlingsvalg
Ventetid Hvorfor fritt behandlingsvalg? A 90 Lange 80 70 ventetider for 60 mange 50 pasienter 40 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Somatikk Psykisk helsevern voksne B Ledig kapasitet, både i offentlige og private sykehus* HF1 Privat1 HF2 Privat2 Ledig kapasitet Kapasitetsutnyttelse C Utvikling mot todeling av helsevesenet Flere betaler selv fordi de ikke er fornøyd Svekker oppslutning om offentlig helsevesen * Figuren er kun illustrerende. Ikke faktiske tall. Hypotetiske enheter.
Større mangfold og valgfrihet for pasienten I dag Fremover Fritt sykehusvalg Fritt behandlingsvalg Offentlige sykehus Private med avtale Private uten avtale Offentlige sykehus Private med avtale Private med godkjenning Ledig kapasitet Lommeboka avgjør Ledig kapasitet tas i bruk
Overfører makt fra systemet til pasienten Helse- og omsorgsdepartementet Regionale Helseforetak Helsedirektoratet Helseforetak Private med avtale Private med godkjenning De offentlige sykehusene utsettes for konkurranse.
Når skal reformen innføres? 1 2 2015 2016 Fra 1.1.2015 har sykehusene større frihet til å behandle flere pasientene Økt kjøp fra private gjennom anbud Effekten kommer først i de offentlige sykehusene Så vil volumet gjennom anskaffelser øke 3 Psykisk helsevern og rus, noe annen sykehusbehandling Mer annen sykehusbehandling I løpet av 2015 Fase 2 kommer i 2016
Driver vi godt? Kommisjonen: Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor i forhold til beste praksis Jørn Rattsø overleverte tirsdag den 10. februar produktivitetskommisjonens rapport NOU 2015: 1 til finansminister Siv Jensen
Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk uten bedre resultater Store forskjeller, ta ut effektiviserings-potensialet, sats på beste praksis Styringsproblem og strukturproblem For mange gode intensjoner, mer tydelige mål, mer fristilling med ansvar Mer systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi Kommunereform og sterkere regionbyer
Store variasjoner mellom helseforetakene
Mellom sykehus og klinikkene Figuren viser andelen stuetid mellom kl. 8 og kl 16 per sykehus. Stuetid er tiden fra pasienten trilles inn på operasjonsstuen, til vedkommende trilles ut igjen. Gjennomsnittlig andel stuetid for alle sykehusene er 53 prosent. St. Olav, med en stuetid på 68 prosent, bruker operasjonsstue én time mer om dagen enn gjennomsnittet.
Høst 2015: Nasjonal helse- og sykehusplan 1. Stortinget skal ha en tydeligere rolle i å fastsette overordnede prinsipper og ønsket utvikling for en samlet helsetjeneste 2. Ansvaret for faglige vurderinger og kvalitet skal være tydeligere 3. Det skal styres mer på kvalitet basert på åpenhet 4. Helsetjenesten skal ha større evne til å virke sammen som et nettverk 5. Kompetanse er bevegelig -ikke bare pasienten som flytter på seg
Sykehus-Norge 2030 Forutsetninger Vi blir eldre Vi blir flere Vi fortsetter å flytte til byene Medisinen (kirurgien) fortsetter å spesialisere seg
Norge 2030 Vi er en million flere og 250 000 flere over 75 år Mange flere innbyggere Mange flere eldre Stort kapasitetsbehov Like mange eller færre innbyggere Flere eldre Ulikt kapasitetsbehov
Sentralisere eller desentralisere Indremedisinske tjenester fortsatt økende behov alle steder i landet aldrende befolkning i spredtbygde strøk Kirurgi spesialiseres og sentraliseres stadig mer Kreftkirurgien sentraliseres En faglig utvikling basert på kvalitet som ikke lar seg reversere Indremedisin Psykisk helse Kirurgi
Nærhet og kvalitet Befolkningen i Norge er mest opptatt av nærhet Brukerutvalgene er mest opptatt av medisinsk kvalitet
Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus 500000 450000 400000 Befolkningsgrunnlag sykehus-norge 2015 Befolkningsgrunnlag for somatiske sykehus med akuttfunksjoner 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0
Sentralisering gjør at befolkningen får bedre behandling, mindre komplikasjoner og flere overlever i de aller fleste tilfellene er det indremedisin som haster ved de aller fleste kirurgisk lidelser har man god tid.
Ingen norsk bedrift er så arbeidskraftavhengig som Helse Sør-Øst Norges største arbeidsplass 78 000 medarbeidere som til sammen arbeider 59 000 årsverk Lønn- og andre personalkostnader utgjør cirka 56 prosent av totale kostnader
Stor arbeidskraftutfordring Om vi ikke utvikler oss smart. Forskning og innovasjon kan bidra Forventninger Medisinsk utvikling Økonomi 1980 1990 2000 2010 Flere hjelpetrengende, færre hjelpende hender og begrensede ressurser I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid. Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev blir helse- og sosialarbeider. og i 2035 må hver 3. elev velge h/s utdanning.
Helsetjenester - etterspørsel og behov
Mye bra gir mulighet for gode strategier på krevende områder Mye går bra de fleste sykehusene har gode resultater Forsatt utfordringer spesielt Ahus og Telemark (og til dels OUS) God kontroll på foretaksgruppens samlede økonomi Samdata-tall viser at vi har de fem øverste plassene ved sammenligning av effektiviteten i alle sykehusene i Norge Den gode jobben som gjøres ved de fleste sykehusene våre har lett for å forsvinne og overskygges av problemene ved noen få av våre sykehus
Takk for oppmerksomheten Helse Sør-Østs visjon Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi.