Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript

1 Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Andreas Moan Rådgiver dr.med.

2 Kapasitet i spesialisthelsetjenesten Stor vekst i poliklinisk aktivitet Relativt uendret behov for antall senger?

3 Vil du bli rik?

4 Hvor blir det av poliklinikken? Dermatologist on Call: 69 USD Mayo Clinic Nurse 50 USD per måned for hele familien MDAnderson onkolog IBM Watson En avatar etter din smak Pasientnettverk med noen millioner pasienter

5 Noen erfaringer fra over there 17% færre legebesøk i perioden Nurse clinics koblet til apotek og supermarkeder har tatt unna 20 millioner konsultasjoner Kaiser Permanente: flere e-konsultasjoner enn vanlige konsultasjon i % foretrekker e-konsultasjon (n=1500) 24/7 tilgjengelighet, ingen ventetid, ingen reisetid Deloitte 2014: 1 av 6 konsultasjoner virtuell, basert på 100 millioner konsultasjoner er besparelsen estimert til 5 milliarder dollar

6 Så var det sengene En avatar etter din smak Sensordata Tingenes internet Big data ustrukturerte data Mine målinger data i sammenheng

7 Senger vil alltid trenges Noen på sykehus Brukerstyrte senger fra psykiatri til somatikk Hjemmesykehus Hvilke sykehusavdelinger bør ikke drive hjemmeavdelinger? Når blir et hus et sykehus?

8 Nasjonal helse- og sykehusplan 8 Pasientens helsetjeneste

9 Pasientens helsetjeneste Pasientens perspektiv og opplevelse skal legges til grunn

10 Høst 2015: Nasjonal helse- og sykehusplan Skal legge til rette for at Stortinget får en tydeligere rolle i å fastsette overordnede prinsipper og ønsket utvikling for en samlet helsetjeneste ansvaret for faglige vurderinger og kvalitet blir tydeligere Det styres mer på kvalitet basert på åpenhet Helsetjeneste og sykehus virker sammen som et nettverk kompetanse er mer bevegelig og ikke bare pasienten flytter på seg Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold, prosess, tidsplan

11 Hva er viktigst? Pasientens helsetjeneste Prinsipper og kriterier for ulike typer sykehus og framtidig sykehusstruktur Nasjonalt system for måling, utvikling og styring på kvalitet 11

12 12 Pasientens helsetjeneste

13 En informert pasient 13 Pasientens helsetjeneste

14 En informert pasient Med innsyn i egne data 14 Pasientens helsetjeneste

15 En informert pasient Med innsyn i egne data Med forutsetning for å være med å velge 15 Pasientens helsetjeneste

16 Å tenke fremover MEDISIN NYE BEHANDLINGSFORMER ehelse NYE SYKDOMMER TEKNOLOGI mhelse SENTRALISERING TELEKOMMUNIKASJON NÅR IKT VIRKER DESENTRALISERING 16 Pasientens helsetjeneste

17 Befolkningsvekst, en aldrende befolkning, urbanisering gir betydelig ressursutfordring Forskjeller mellom helseforetaksområder i estimert vekst i ressurser til somatiske sykehus* % totalt Totalt Hovedstadsområdet *Korrigerte DRG-vekter Arbeidsseminar om framskrivninger Helse Stavangerområdet Sogn og Fjordane Helgeland

18 Prinsipper for sykehusstruktur Ingen formel Ingen fasit Ingen land som har gjort det bedre? Kvalitet først så nærhet Jo dyrere, jo sjeldnere, jo mer kompetansekrevende jo mer sentralisert 18

19 Norge har 51 akuttsykehus Danmarks areal 18 akuttsykehus

20 18 x3 akuttsykehus med dansk tetthet 20

21 Nærhet og kvalitet Befolkningen er mest opptatt av nærhet Brukerutvalgene er mest opptatt av medisinsk kvalitet

22 Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Sykehus-Norge Befolkningsgrunnlag for somatiske sykehus med akuttfunksjoner Framtidens sykehus 6. februar 2015

23 Modell 1 Dagens organisering Modell 2 All akuttfunksjon sentralisert Modell 3 Oppgaver tilpasses etter befolkningsgrunnlag Framtidens sykehus 6. februar 2015

24 Modell 1 Dagens organisering videreføres Hovedutfordringen er kirurgi Sentralisering av kirurgi er ikke reverserbar Generell kirurger etterfylles ikke (utdanne generelle kirurger er mulig, skaffe nok pasienter er værre) Blandet kirurgisk vakt Modellen kan velges på to måter 24

25 Modell 2 Alle akuttfunksjoner sentraliseres befolkningsgrunnlag 25

26 Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Modell 3 Oppgaver og akuttfunksjoner tilpasses etter hvor stort befolkningsgrunnlag hvert sykehus har Kirurgi Mer og mer spesialisert Spesialisert krever trening Generelle kirurger lages ikke lenger Behov for indremedisin og psykisk helse øker overalt KOLS, diabetes, hjertesvikt, depresjon, demens Grense for akutt kirurgi Grense for akutt indremedisin *Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling

27 Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Tallene er ikke skrevet i stein Lokal og regional kunnskap (om avstand, klima, oppgavedeling med nabosykehus med mer) skal bestemme utviklingen til det enkelte sykehuset Grense for akutt kirurgi Grense for akutt indremedisin *Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling

28

29 Byggeklosser for morgendagens spesialisthelsetjeneste 29 Riktig redskap (sykehus) for riktig oppgave

30 Primærhelsetjenesten inneholder mange sykehuslignende strukturer Sykehjem med observasjonsseng Sykehjem med >1 observasjonsseng Kommunale akutte døgnplasser Lokalmedisinsk senter med kommunale akutte døgnplasser Legevakt med kommunale akutte døgnplasser Lokalmedisinsk senter med kommunale akutte døgnplasser og spesialisthelsetjeneste 30

31 Typer sykehus Dagsykehus/spesialistsenter/sjukestugu/ Distriktsmedisinsk senter Sykehus med befolkningsgrunnlag Sykehus med befolkningsgrunnlag større enn Regionsykehus Elektive sykehus 31

32 Typer sykehus Sykehus med befolkningsgrunnlag Indremedisin (akutt og elektiv ) Andre spesialiteter. Kirurgi (dag) LAB RAD Anestesi Et sykehus basert på et tilstrekkelig lokalt opptaksområde til å drive akutt indremedisin Kombinert med dagkirurgi Sykehus med befolkningsgrunnlag større enn Indremedisin Andre spesialiteter. Kirurgi LAB RAD Anestesi Lokalt opptaksområde er stort nok til også å drive akutt kirurgisk døgnvirksomhet 32

33 Regionsykehus Regionsykehus. Faglig nav i hele regionen Nasjonale- og regionsfunksjoner. Andre spesialiteter. Andre spesialiteter. Indremedisin Kirurgi LAB RAD Anestesi Utvikle og drive nettverk. Skal teste og dokumentere ny behandling OG desentralisere den ettersom den blir vanlig 33

34 Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal

35 Haukeland Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal

36 Haukeland Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal HJERNESLAG!

37 Haukeland NEVROLOG Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal HJERNESLAG!

38 Haukeland Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal HJERNESLAG!

39 Hva kan vi gjøre for å understøtte en slik struktur Styrke nettverksfunksjon Lære av traumeorganisering Lære av håndtering av hjerteinfarkt og av kreftforløp Lære av Helse Førde Styrke faglig samarbeid Flytte vurderingskompetanse Bevege fagfolk Trene Fortsette utvikling av prehospitale tjenester 39

40 Sammenheng psyke og soma Fagfolk Norge rundt ønsker tettere samspill og felles utvikling Hvordan skaper vi sammenheng Mellom fag Organisatorisk I bygninger 40 Pasientens helsetjeneste

41 Sentralisering gjør at befolkningen får bedre behandling, mindre komplikasjoner og flere overlever i de aller fleste tilfellene er det indremedisin som haster ved de aller fleste kirurgisk lidelser har man god tid.

42 -Forsvarlig - Tid til innføring - Holdningsendring - Dette lar seg løse hvis vi vil- men det krever struk

43 Pasientens helsetjeneste Morgendagens pasient er den som ingen kan behandle alene Ikke på fastlegekontoret Ikke på sykehuset Krever annen organisering og annen tenking Samhandling, samarbeid og nettverk vil være nøkkelbegreper og nøkkeladferd 43