«Med rett til å gjete...»



Like dokumenter
MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Reindrifta i Troms status og utfordringer. Fagansvarlig reindrift Øystein Ballari,

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Kommunesamling landbruk onsdag 16.

Reindrifta i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms. Oppstartsmøte regional plan for reindrift onsdag 3.

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Forord Forkortelser... 13

Regional reindriftsplan i Troms v/fagansvarlig reindrift Øystein Ballari, Fylkesmannen i Troms

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet.

En mester og hans disipler

Norges Bondelag og reindrifta

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Samer og Sápmi i kartan

Vedtekter. for Vesterfjellet hytteeierforening

Saltfjell reinbeitedistrikt V/ Oluf Anders Kuhmunen 8255 Røkland Saltdal

! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?!

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7

Læreplan i reindriftsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Viser til høringsbrevet datert vedrørende søknad om bygging av kraftverk i Storfjord kommune.

Studieplan. 20 studiepoeng

Høringsnotat om endringer i reindriftsloven

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN

Prinsipprogram for Norske Samers Riksforbund

Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall

Notat. Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/ Dato:

Pluralisme og identitet

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Melding om mulige rettigheter

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

II Burg er en selvstendig organisasjon, og er Norsk revmatikerforbunds (NRF) barne- og ungdomsorganisasjon.

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Båatsoen aarkebiejjie Boatsojsujto árggabiejvve Boazodoalu árgabeaivi Reindriftas hverdag

Forvaltningen av reindrift

Rural development in Scandinavia

Finansdepartementet St.prp. nr. 54 ( )

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

PROSJEKTPLAN. Lokal forankring av Reindriftsforvaltning Kommunene i Troms

Innhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17

Distriktsplan i reindrifta. Veileder og forslag til disposisjon

Forord! Karoline!Skaar!Amthor! Oslo,!!August!2014! !!!!!!! ii!

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt

& NÆRINGSHAGE:&NODE&ELLER&AVDELING&I&HOV&I&LOKALENE&TIL&SKAUGRUD&

Kulturelle faktorer og konflikt

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I

Tradisjonen tro. årbok 2009 tradisjonen tro 127

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

Norges og Sveriges reinbeiteforhandlingsdelegasjoner Konvensjon mellom Norge og Sverige om grenseoverskridende reindrift

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Kunnskapsutveksling mellom reindriften og kommunen

Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk

P R O T O K O L L Čoahkkingirji. fra. møte i Reindriftsstyret. Tirsdag 7. februar 2017 kl. 08:30. Trondheim. Møte nr. 01/2017

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Rovviltseminar, Alta Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

MØTEBOK REVISJON AV FORSKRIFT OM FREDNING AV VISSE OMRÅDER I FINNMARK MOT REINBEITE - ALTA KOMMUNE

Nye lover og lovendringer i lovsamlingen for 2003 (10. utgave) i forhold til 9. utgave (2002)

Barn og foreldre GYLDENDAL. Forholdet mellom barn og foreldre etter barneloven av 1981 med senere endringer. 6. utgave AKADEMISK

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning

Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

Detaljregulering Nasa kvartsforekomst, Elkem AS Salten Verk, 2. gangs høring - Uttalelse med innsigelse

Svart gull og symbolsk kapital. Kommunikatører og omdømmeproblematikk i den norske oljesektoren

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 10/2005. av 8. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)


Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Innhold. Forord... 5 Forkortelser... 13

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET

Transkript:

Johnny-Leo L. Jernsletten «Med rett til å gjete...» Utfordringer og muligheter i Liehittåjå konsesjonssameby UPPSALA UNIVERSITET

Innholdsfortegnelse Forord 13 Kapittel I: Plassering i det akademiske landskapet 17 Ankomst 17 Avhandlingens tematikk 19 Et sirkumpolart perspektiv 22 Tap av beiteland 22 RenMan - prosjektet 23 Usynlighet 24 Fremveksten av feltet i Sverige 26 Reinbeiteområdet i Sverige 28 Lappmarken og Lappmarksgrånsen 30 Samebysystemet 34 Fjellsamebyene 35 Skogssamebyene 36 Renskotselrått 36 Øremerker 37 Konsesjonsreindriften 38 Interesseforeningen for konsesjonssamebyene 42 Unntaket Muonio 42 Liehittåjå konsesjonssameby 43 Bruken av begrepet «konsesjonssameby» i avhandlingen 47 «Lokalbefolkningen» en presisering 47 Avhandlingens oppbygging 48 "Svenskjåvel" - og starten på reisen 50 VII

Kapittel 2: En lokalt forankret forvaltningsmodell? 53 Finsk «åpen» modell 55 Svensk «lukket» modell 56 Konsesjonsreindriften et tredje alternativ? 58 Sytingsrein 60 «Tykke» beskrivelser 61 «Embedding» og «disembedding» 64 Livsverden og system 66 Politisk økologi 67 Kapittel 3: Feltarbeidet 71 Kunnskap om havisen 74 Tykkelsen på selve isen 75 Vann på isen 77 Tåke på havet 81 Å «spille på lag» med sommerbeitet 82 «...endless conversations» 86 Min egen bakgrunn 88 Feltarbeid i Tornedalen 90 Tekstproduksjon etter feltarbeidet 93 Kapittel 4: Historie, lovgivning og lokal forståelse 99 Historisk avgrensning 100 Fra renbeteslag til rennåringslag 100 Tidligere arbeider på temaet 101 Litteratur knyttet til reindriftslovgivningen 102 Reinbeitelovgivningen i Sverige - 1886 til 1971 103 1886 års renbeteslag 105 1898 års renbeteslag 106 Reindriften nedenfor Lappmarksgrånsen 107 1917 års lovendring 108 1928 års renbeteslag 112 VIII

1919 års Lappkommitté 113 Departementets forståelse av saken 116 Ny lovgivning kommer på plass 116 Fra reineier til sytingsreineier? 119 Utenrikspolitiske interesser? 121 Kapittel 5: Dagens konsesjonslovgivning 125 Årsmøtet i Liehittajå konsesjonssameby 2003 125 1971 -loven, et taktskifte? 128 1971-loven og konsesjonsreindriften 130 Forståelse av konsesjonen i 1984 utredningen 131 Lovreguleringen i konsesjonsreindriften i dag 134 Konsesjonsinnehaver 135 Sytingsreineier 136 Reinmerke 137 Andre bestemmelser 138 Og hva hvis man ikke fikk forlenget konsesjonen? 139 Konsesjon for hva? 141 Konsesjon knyttet til beiteområde 142 Skjotesrenågarens posisjon i konsesjonssamebyen 144 Konsesjonsinnehaverens og sytingsreineiernes ansvarsområde 146 Tilleggsregler til konsesjonen 150 Lovreguleringen fra 1928 og frem til i dag - et tap for konsesjonsområdet? 156 IX

Kapittel 6: Konsesjonsinnehaver og sytingsreineierne - en gjensidig avhengighet? 159 På foringsplassen med Helge og Oskar 160 Oppgavefordeling 166 Ulv i flokken 167 Ulveobservasjonene 168 Søknad om fellingstillatelse 169 Konflikter med bøndene? 177 På begge sider av bordet 180 Utvikling av eget for 181 Vinter- og vårbeitingen 184 Kantgjeting 184 Samling av flokken 185 Reintellingen - involvering av lokalsamfunnet 190 Vårflyttingen - en kraftanstrengelse i sosial organisering 192 Kryssing av E4 194 Midlertidige overnattingsgjerder 195 Kalvemerkingen - en viktig sosial hendelse 196 Ingen engangshendelse 201 Høsten - tilbake til kysten 203 Forholdet til eget merke 204 Kapittel 7: Liehittåjå konsesjonssameby 209 Protokollen 212 Protokollen - nytteverdi utover historieforståelse? 216 Flokkhåndtering 217 Liehittåjå konsesjonsameby i dag 220 Samebybegrepet medlemmenes ambivalens 221 Samebyen som økonomisk forening 223 X

Konsessjonsinnehaverens lønnssystem 224 Rekruttering 225 Liehittåjå samebys syn på bostedskravet 229 Kommunen sitt syn på næringen 230 Haparanda kommune 233 Fra én til to reindriftslover? 234 Kapittel 8: Konsesjonsreindriften i et nasjonalt perspektiv.. 237 Interesseforeningen for konsesjonssamebyene 239 Elgjakt og forstyrrelser i gjeterarbeidet 244 Samme næring sammenfallende interesser? 246 Hvordan forstå forholdet mellom SSR og konsesjonsreindriften?.247 Tilgang til nye vinterbeiter 248 En kamp om kulturelle symboler? 252 Kapittel 9: Eierskap og tilgang til beite 257 Privat vs kommunal/statlig mark 259 Gjerdesaken på Seskaro 261 Reindriftsloven og beiterettigheter 262 Avtaler mellom markeier og samebyen 264 Medlemsstrategi 271 Avslutning 273 Kapittel IO:«Small-scale system of co-existence?» 275 Et politisk økologisk landskap 278 Lokal forankring 281 Vérdde-relasjoner i en moderne utgave 284 Sameksistens 287 Tilgang til beiteland 288 Nettverk 290 XI

Kapittel I I: Fremtiden for konsesjonsreindriften 293 Vi trenger de unge 296 Mer enn sytingsreineiere? 297 Avslutning 299 Appendix I 303 Reindriftsloven av 1928 303 Appendix II 307 Utdrag fra 1971-loven, konsesjonsreindriften 307 Appendix III 311 Rennåringslag (1971:437) 311 Litteraturliste: 341 XII