Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) Introduksjon Lese- og skrivevansker er en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen, og enkelte elever opplever vansker med lesing og skriving til tross for god tilpasset opplæring. Dette emnet sikter mot å gi lærere som har ansvar for spesialundervisning - og koordinering av spesialundervisning i lesing og skriving kompetanse i å foreta grundigere utredning av lese- og skrivevansker og å sette i gang tiltak. Emnet gir også innsikt i lovverk og forskrifter knyttet til spesialundervisning, samt tverretatlig samarbeid. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Det vil bli tatt opp maksimum 20 studenter på dette emnet. Lærere vil bli prioritert på dette emnet. Læringsutbytte Kunnskap har forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner god lese- og skriveundervisning. har inngående kunnskap om lese- og skrivevanskeproblematikk. har kunnskap om lovverk og regelverk knyttet til undervisning og opplæring (elevers rettigheter). har forskningsbasert kunnskap om utredning av lese- og skrivevansker. har inngående kunnskap om kunnskap om tiltak og hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker. Ferdigheter side 1
MUT207_1 - Lese- og skrivevansker kan arbeide selvstendig med faglig utviklingsarbeid for å fremme god lese- og skriveundervisning og forebygge lese- og skrivevansker. kan lede arbeid med å lage individuelle opplæringsplaner knyttet til spesialundervisning i lesing og skriving. kan utrede lese- og skrivevansker. kan sette i gang pedagogiske og organisatoriske tiltak for elever med lese- og skrivevansker på bakgrunn av en grundig utredning. kan tolke og forholde seg kritisk til testresultater fra ulike kartleggingsverktøy og tester som er mye brukt i utredning av lese- og skrivevansker. Kompetanse kan kommunisere- og samarbeide med PPT og BUP om elever med lese- og skrivevansker og vanlige tilleggsvansker. kan formidle kunnskap om forebygging, utredning og tiltak knyttet til lese- og skrivevansker til kolleger og foreldre. kan bidra til nytenking og innovasjon i forhold til forebygging av lese- og skrivevansker, samt utredning og tiltak for elever med lese- og skrivevansker. Arbeidsformer Forelesninger, seminarer, kollokviearbeid, mappearbeid. Forkunnskapskrav Emnet Innføring i temaområdet lese- og skrivevansker eller tilsvarende. Gjennomføring av studiet krever gode ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig, i tillegg til at studentene må mestre å lese fagtekster på nordiske språk og engelsk. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Tre innleveringsoppgaver Vurdering av et kompensatorisk 1/4 A - F Alle. hjelpemiddel Vurdering av et 1/4 A - F Alle. treningsprogram Pedagogisk rapport 2/4 A - F Alle. Omfang: side 2
Oppgave 1: vurdering av et kompensatorisk hjelpemiddel for elever med lese- og skrivevansker: 1000-1500 ord. Oppgave 2: vurdering av et treningsprogram for elever med lese- og skrivevansker: 1000-1500 ord. Oppgave 3: Pedagogisk rapport, elev med lese- og skrivevansker: 4000 ord (+/- 10 %). Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Må være bestått før studenten kan framstilles for eksamen: Aktiv deltakelse på 3 seminarer á 45 minutter (tilsvarer ca 50% av seminarene). Logos-sertifisering. Åpen for Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur *Beneventi, H., Tønnessen, F. E., Ersland, L., & Hugdahl, K. (2010). Working Memory Deficit in Dyslexia: Behavioral and fmri Evidence. International Journal of Neuroscience, 120(1), 51-59. (9 s.) *Edmonds, M. S., Vaughn, S., Wexler, J., Reutebuch, C., Cable, A., Tackett, K. K., & Schnakenberg, J. W. (2009). A Synthesis of Reading Interventions and Effects on Reading Comprehension Outcomes for Older Struggling Readers. Review of Educational Research, 79 (1), 262-300. (39 s.) *Hayes, J. R. (2000). A new framework for understanding cognition and affect in writing. I R. Indrisanio & J. R. Squire (red.), Perspectives on writing. Research, theory and practice (s. 6-40). Newark, Del.: International Reading Association. (35 s.) Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 6: Dysleksi og flerspråklighet (s. 167-202) og kapittel 10: Tiltak og rettigheter (s. 293-319) (63 s.) Hulme, C. & Snowling, M. J. (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester: Wiley-Blackwell, s. 37-171 (Kap. 2-4). (135 sider) *Høigaard, B. & Utgård, T. IKT som lære- og hjelpemiddel. Lære- og hjelpemiddelteamet, Bredtvet kompetansesenter. Hentes fra: http://www.skolelydbok.no/ressurser%5clol02.pdf (12 s.) side 3
MUT207_1 - Lese- og skrivevansker Høien, T. (2012). Håndbok til LOGOS: teoribasert diagnostisering av lesevansker. Bryne: Logometrica. (245 s.) *Lundberg, I. (2002). Second language learning and reading with the additional load of dyslexia. Annals of Dyslexia, 52(1), 165-187. (23 s.) *Lundberg, I., & Reichenberg, M. (2011). Developing Reading Comprehension Among Students With Mild Intellectual Disabilities: An Intervention Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 57(1), 89-100. (12 s.) *Moats. L. C. (1995) Spelling. Development Disability and Instruction. Timonium, Maryland: York Press, s. 49-70 (Kap. 4) (22 s.) Morrow, L., & Gambrell, L. (2011). Best Practices in Literacy Instruction, Fourth Edition. New York: Guilford Press. Kapittel 13-18 (135 s.) *Mossige, M. (2009). Veiledning i skriving av eldre elever og voksne med skrivevansker. Spesialpedagogikk, 6, 32-42. (11 s.) *National Institute of Child Health and Human Development. (2000). Report of the National Reading Panel. Teaching children to read: An evidence-based assessment of the scientific research literature on reading and its implications for reading instruction (NIH Publication No. 00-4769). Washington, DC: U.S. Government Printing Office. (18 s.) *Paris, S.G. & Hamilton, E.E. (2009). The Development of Children s Reading Comprehension. I S.E. Israel & G.G. Duffy (red.) Handbook of Research on Reading Comprehension. New York: Taylor and Francis. (Kap. 2) s. 32-53 (22 s.) *Roberts, G., Torgesen, J. K., Boardman, A., & Scammacca, N. (2008). Evidence-Based Strategies for Reading Instruction of Older Students with Learning Disabilities. Learning Disabilities Research & Practice, 23(2), 63-69. (7 s.) *Saine, N. L., Lerkkanen, M.-K., Ahonen, T., Tolvanen, A., & Lyytinen, H. (2011). Computerassisted remedial reading intervention for school beginners at risk for reading disability. Child Development, 82(3), 1013-1028. (15 s.) *Slavin, R. E., Lake, C., Chambers, B., Cheung, A., & Davis, S. (2009). Effective Reading Programs for the Elementary Grades: A Best-Evidence Synthesis. Review of Educational Research, 79(4), 1391-1466. (76 s.) *Torgesen, J., Wagner, R., Rashotte, C., Herron, J., & Lindamood, P. (2010). Computer-assisted instruction to prevent early reading difficulties in students at risk for dyslexia: Outcomes from two instructional approaches. Annals of Dyslexia, 60(1), 40-56. (16 s.) *Troia, G.A. (2006). Writing instruction for students with learning disabilities. I C.A. MacArthur, S. Graham & J. Fitzgerald (red.), Handbook of writing research (s. 324-336). New York: The Guilford Press. (13 s.) Utdanningsdirektoratet (2010). Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. s. 15-91. (Kap. 3-7). (77 s.) Aarnes, A. (2008). IOP i praksis. Individuelle planer og tilpasset opplæring. Oslo: Pedlex Norsk side 4
skoleinformasjon. (96 s.) *Disse tekstene finnes i et kompendium side 5