GFR-måling hos barn: En metodologisk studie for optimalisering av iohexol clearance A. Brun 1,2, B. Bolann 1,2, C. Tøndel 2, D. Brackman 3, E. Svarstad 2, B. Hamre 4, A. Bjerre 5, C. L. Salvador 6, L. Mørkrid 6, S. Bergan 6 1. Laboratorium for klinisk biokjemi, HUS 2. Institutt for indremedisin, UiB, HUS 3. Barneklinikken, HUS 4. Institutt for fysikk og teknologi, UiB 5. Barneklinikken, OUS- Rikshospitalet 6. Avdeling for medisinisk biokjemi, OUS, Rikshospitalet
Behov for nøyaktig GFR bestemmelse Innenfor barnenefrologi, - urologi og onkologi er det behov for nøyaktig bestemmelse av den glomerulære filtrasjonsraten (GFR) Kreatinin-basert estimert GFR (a la MDRD-formelen) fungerer ikke hos barn
Iohexol clearance: Gullstandard for GFR Voksne: Iohexol clearance er den nye gullstandarden for måling av GFR Erstatter inulin clearance, Cr-EDTA (+ andre isotopundersøkelser) Barn: På vei til å overta
Voksne: Ett-punkts metode Ved GFR-bestemmelse hos voksne er det tilstrekkelig å måle konsentrasjonen av iohexol i en blodprøve etter belastning (ett-punkts metode).
MÅL pasientens høyde og vekt Legg inn venflon og ta blodprøve (vanlig rør uten tilsetning) (0-tid) Injiser nøyaktig 5 ml Omnipaque (300 mg I/mL) Hos voksne: En blodprøve etter 4 timer (ved svært lav GFR: 8 24 t)
Barn: Flerpunkts metode Barn: Vanligvis brukt en flerpunkts metode basert på et antall blodprøvetakinger som varierer fra 2-9 Enkelte studier har hevdet at det også for barn er tilstrekkelig med ett målepunkt Tidligere studier: Begrenset antall og styrke Ulike tidspunkt for prøvetaking etter injeksjon har vært brukt
Ulik metodikk for GFR bestemmelse: Ett-punkt X Flerpunkts Mange stikk Voksne: Kun 1 blodprøve etter at iohexol er gitt i.v. er tilstrekkelig for en god (tidsmessig) GFR bestemmelse (= ettpunkts metodikk) Ressurskrevende observasjon og prøvetaking Barn: Multiple blodprøver har vært ansett som nødvendig for en god GFR bestemmelse (= Flerpunkts metodikk)
Hovedmålsetning for studie Optimalisere GFR-målingen hos barn slik at en får en korrekt GFR-verdi med færrest mulig prøvetakinger
Nasjonalt multisenterstudie Samarbeid mellom Lab og Klinikk Initiert fra HUS: Lab. for klinisk biokjemi A. Brun B. Bolann Nefrologisk avdeling E. Svarstad Barneklinikken D. Brachmann C. Tøndel Samarbeidende miljøer ved OUS: Barnenefrologi ved Rikshospitalet A. Bjerre Avd. med biokjemi Rikshospitalet C. L. Salvador S. Bergan L. Mørkrid
Flere spørsmålsstillinger: 1. Er det hos barn mulig å klare seg med færre prøvetakingspunkter og likevel få en god GFR bestemmelse? Ettpunkts metodikk: Ideelt 2-punkts metodikk: Bedre enn 4-7 punkt 2. Kan venflonen brukt for å gi iohexol også brukes til prøvetaking (etter grundig skylling)? 3. Gir en bloddråpe ved kapillær prøvetaking på filtrerpapir en god nok bestemmelse av GFR? 4. Hvor bra kan en ved formler estimere GFR basert på endogene metabolitter (kreatinin, Cystatin C, Karbamid)?
Antall: 100 Design av studien Pasientene utvelges slik at det blir en relativ jevn fordeling for GFR-områdene: 120 80, 79 40 og <40 For etablering av facit (gullstandard GFR flerpunkts metode): Blodprøvetaking ved 7 tidspunkt (10, 30, 120, 180, 210, 240, 300 min + 24 timer og ved forventet GFR <40) Hovedstudie: Flerpunktsmetode 1-2 punkts 3 underprosjekt: Venflon-problematikk, kapillærprøver på filtrerpapir, egfr ut fra endogene parametre. Grupper på n=30
Status for prosjektet Ferdig med: Statistiske styrkeberegninger Godkjenning av etisk komité Finansiering Datainnsamling hos 85 pasienter Holder på med: Videre datainnsamling - forventes avsluttet i juni Bearbeiding av data
Eksempler - flerpunktsmålinger GFR = Dose Areal under kurven (AUC) Normal GFR Nedsatt GFR
Preliminære resultater Ett-punkts kontra flerpunkts GFR bestemmelse: Mindre barn: Relativ stor diskrepans i GFR målt med nåværende ett-punkts metodikk sammenlignet med fasit 7- punkts metodikk. Ett-punkts metodikk gir en betydelig overestimering av GFR Større barn: Ett-punkts metodikk gir en relativt god GFR-bestemmelse
Vi vil snart få svar på: Hvor går grensen i antall år / kilo / høyde for valg av ett-punkts kontra flerpunkts metodikk? Er 2 punkt tilstrekkelig for en flerpunkts metodikk og hvilke tidspunkt etter injeksjon gir riktigst måling?
Forventet utbytte av prosjektet: Optimalisere GFR-målingen hos barn slik at en får en korrekt GFR-verdi med færrest mulig prøvetakinger Faglige Etiske Ressursmessige Konsekvenser
Flere spørsmålsstillinger: 1. Er det hos barn mulig å klare seg med færre prøvetakingspunkter og likevel få en god GFR bestemmelse? Ettpunkts metodikk: Ideelt 2-punkts metodikk: Bedre enn 4-7 punkt 2. Kan venflonen brukt for å gi iohexol også brukes til prøvetaking (etter grundig skylling)? 3. Gir en bloddråpe ved kapillær prøvetaking på filtrerpapir en god nok bestemmelse av GFR? 4. Hvor bra kan en ved formler estimere GFR basert på endogene metabolitter (kreatinin, Cystatin C, Karbamid)? Fortsettelse følger.