Norges. ørretbeste. plasser. FOR NØYD: Det er all grunn til å være for nøyd med den ne fangs ten. (Foto: Bjørn Mi kael

Like dokumenter
Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

Spil le reg ler

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR Hva er så ef fek tiv HR?...

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

En kamp på liv og død

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte? Å lære i og av na tu ren Cel len og livs pro ses se ne...

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Man dals ord fø re rens for ord

En godt be vart hemmelighet

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK

Tema for be ret nin ger med for be hold

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

NRS 9 FU SJON. Regn skap. Re vi dert stand ard:

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Forfatterens forord til den norske utgaven

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le


Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

For skjel le ne fra GRS

Oppmerksomhet Emosjon og emosjonsregulering Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

Juss og re to rikk inn led ning

Møte med et «løvetannbarn»

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Vill mark med. tid for å fin ne de førs

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Da ver den ras te sam men

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

PO SI TIVT LE DER SKAP

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

hva ønsker de ansatte? F

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

K j æ r e b e b o e r!

INNHALD STADBASERT LÆ RING FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne

EI HAND Å HOL DE I: Trygghet trekkes frem som noe av det vik tigste for pasientene på Hospice Stabekk. HJEMMET HELSE UKE 16/16

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

K j æ r e b e b o e r!

konstruksjon ikke bare at menneskelige krefter skaper ste der, men også at de so sia le struk tu re ne på bestem te ste der er med på å ska pe men

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Vil friste nordmenn ut på tur

Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

Kan du Løveloven...?

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Takksemd fire songar for kor. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Insentiver og innsats F

Transkript:

Ørre Norges ørretbeste plasser FOR NØYD: Det er all grunn til å være for nøyd med den ne fangs ten. (Foto: Bjørn Mi kael Pet ter sen) 12 Alt om Fiske nr. 7 2010

tøyaidyll: Det er ikke all tid Smø la vi ser seg fra den ne si den, men når det først skjer, er det godt å være ør ret fis ker. (Foto: Smø la n at u ro p pl ev e ls e r) Smø la! Hvem har ikke hørt om den ne sær eg ne, fla te og na turskjøn ne øya uten for Møre og Roms dal? Bare nav net får fram et drøm men de blikk hos mang en ør ret fis ker. Og ikke uten grunn, for her har du vir ke lig mu lig he ten til å gjø re et skik ke lig ør ret varp. Vi sit ter på hver vår lyngtue, litt vest på Smø la, noen få hund re me ters gan ge fra bil vei en. Bjørn pe ker mot et sted uten for si vet. Der for svant flua i en di ger ør ret kjeft sist han var her. Kro ken satt ikke bed re enn at den løs net da fis ken vred seg unna, et fe no men som ikke er ukjent for en stang svin ger. Litt unna hø rer vi en trak tor. Sto re om rå der er lyng mark el ler flatt jord bruks land her på Smø la, vel eg net for hus dyrbruk. Kon tras ten til øya Tust na, som vi nett opp kom fra med fer ge, er på ta ge lig. Der er det ku pert og bratt lendt, mer som na tu ren på fast lan det in nen for, med fjell og da ler som hø rer Nord mø re til. Se, der vaka det en fin en! Bjørn pe ker ut over mot noen rin ger som brer seg på overfla ta, og sen ker så blik ket for å grans ke flua i en den av den ster ke for tom men, som li ke vel bare er på 0,14 mil li me ter. Så løs ner han den, sjek ker en gang til at den er per fekt, og går ned til sivkanten. På tross av pre si se og lan ge kast, når flua bare nes ten ut til om rå det der det va ker. An ta ge lig går det en kant mot dy pe re vann der ute. Et ty pisk sted for ør re ten. Bjørn kas ter, kik ker et ter vak, byt ter flu er og flyt ter seg mot en odde. Men den ne gan gen vil det bare ikke klaf fe. Jeg stik ker over til and re si den av van net og prø ver ei lett ha re øre nym fe. Det er ør li te kru sing på van net, så mye at fis ken nep pe skrem mes av kas tet. Sak te trek ker jeg Dag Kjels aas Tekst nr. 7 2010 Alt om Fiske 13

SALTVANSSTRØMMER er ide el le opp holdsste der for sjø ør re ten, og du tren ger ikke være lo kal kjent for å få fin ne gode sjø ørret plas ser. (Foto: Dag Kjelsaas) S j øø RR e t Det er ty pisk for ør retfis ke re som rei ser til Smø la at de kom bi ne rer s j øø rr e tfi sk e o g fi sk e et ter inn lands ør ret. De to ø rr e tf o rm en e f o r ek o mm e r side om side man ge ste der. Normalstørrelsen for sjøør ret lig ger på 0,5 1 kg, men rett som det er, tas det fisk mel lom 2 og 4 kg. Det er tatt sjø ør ret på over 5 kg her, så for tom men må helst tåle et bas ke tak! Sjø ør ret fis ket er bra når børs te mar ken sver mer om vå ren, og det er også da du kan få nap pe tak med de største fiskene. nymfa inn over i kor te napp. Nå skal den i alle fall teo re tisk se ut som noe som be ve ger seg med små bevegelser gjennom vannet. I det ti en de el ler tolv te kas tet skjer det noe. Idet jeg skal trek ke inn for nytt kast, ser jeg en plog i van net. Det lyk kes ikke å brå stop pe, så flua bare trek kes vekk fra fis ken. Og det var alt jeg mer ket til den. Sei ne re prø ver jeg flu er med litt bly tråd, og d e re tt e r m e d m e ss i n gh od e. M e n n e i, v a nn e t v i l ikke gi fra seg noe, ikke et lite napp fra en halvmett ør ret en gang. Vi pak ker sam men og går til bi len for å prø ve nye vann. EN DE LIG FAST FISK: Bjørn kan en de lig hale i land tu rens før s te ør ret. (Foto: Bjørn Mi ka el Petter sen) Fu gl ev å g v a s sd r ag e t Om trent midt på Smø la lig ger øyas kan skje bes te og mest spen nen de ør ret vass drag, med et nedbørs felt på 27 km 2. Her er det en drøm å være ør ret fis ker, med vann et ter vann på rek ke og rad! Van ne ne er lan ge og sma le med ure gel mes sig strand lin je. Bek ke ne mel lom dem er rik tig nok så små at du stort sett bare bør gå fra vann til vann uten å bru ke ener gi på å fiske i dem. Skjønt, er det mye vann, kan også bek ke fis ket være verdt å prø ve. Du tren ger ikke å for se re hals brek ken de stig nin ger når du vand rer med fis ke stang i det te små ku per te land ska pet. Hele vass dra get har ikke stør re fall enn 36 me ter før det ren ner ut i ha vet ved Fuglevågen, som er en inn snev ret for len gel se av Klakkavågen. I lik het med and re ste der på Smø la, kan du ald ri være sik ker på om det er en sjø ør ret el ler inn lands ør ret som bi ter. Sjø ør re ten går opp til Stor vat net, men det fin nes ikke laks her, om vi ser bort fra noen feil vand re re og en kel te røm te opp dretts lak ser. El ve ne og bek ke ne på Smø la er ty pis ke flom el ver, og fis ken går opp og ned i takt med regnet. Om som me ren er det stort sett tør re bek ker, og de spe si el le fis ke reg le ne er utformet på bak grunn av det te. Det spe si el le med Smø la er at det er vel dig lett å kom bi ne re fis ke i sjø en og i fersk vann, da det er kort vei til de for skjel li ge fis ke plas se ne. Nes te vann lig ger like ved vei en sør på øya. Det er av langt og ikke stør re enn at en sluk kas ter når nes ten til mid ten av van FLOTT ØR RET: Det tas mye fin ør ret i de grun ne og næ rings ri ke van ne ne på Smø la. (Foto: Bjørn Mi ka el Pet ter sen) 14 Alt om Fiske nr. 7 2010

net fra beg ge bred der. Da vi nær mer oss, er fle re mind re ør re ter i ak sjon i ei vik. Vi an slår det til å være fisk av steikepannestørrelse, og det er nettopp det vi tren ger nå. En ør ret mid dag vil sma ke ut mer ket! Vi prø ver først med flue. Den før s te ør re ten tar flua til Bjørn nes ten med det sam me den lan der. En fin stei ke fisk. Får vi to til nå, så skal vi ha tu rens før s te ør ret mid dag. Men det blå ser plut se lig opp, og flue kas ting blir en vits, i alle fall med de let te tre er- og firerstengene vi bru ker. Vi går over til tyng re sa ker, riktig nok fort satt i klas sen lett, men den ne gan gen med rent me tall som agn. Vi får fisk nok til mid dag ved hjelp av sluk stang, 4-grams sluk ØRRETVARP: Det er mulig å gjøre det store ørretvarpet på Smøla, og det er aldri langt til neste vann. (Foto: Paal Haakenstad) og spin ner. Fis ke ne er av bra kva li tet, men ikke så sto re som dem vi drøm te om før tu ren. For når sant skal sies, blås te en del av den ne fis ke tu ren re gel rett på sjø en. Det spen te så hardt ifra at vi måt te pak ke ned lav vo en og røm me unna da søm me ne i det mid ler ti di ge hjem met vårt be gyn te å gi seg. Når det er hvitt på b ø lg et o pp en e s e l v i s m å, t r iv el ig e v a n n p å S m øl a, f øl e r a nt ag el i g selv de tøf fe ør re te ne her ute ved ha vet at det ikke er tid for mat. saltvannsstrømmene Sund, ka na ler, øyer og skjær med strøm men de sjø er et kjen ne tegn på smølan, sær lig sør og vest på øya. På Smø la er det ganske stor for skjell på flo og fjæ re. Fra na tu rens hånd er øya skapt med en rek ke hol mer og små skjæ rin ger i land ska pet, der sjø en strøm mer ut og inn med flo og fjæ re. Dis se saltvannsstrømmene er ide el le opph o l d ss t ed e r f o r s j øø rr et e n, for her er det god til gang på mat. Som sports fisker tren ger du ikke være lo kal kjent for å fin ne dis se her lig he te ne, som det er man ge av rundt øya. Fle re av strøm me ne ser du fra bil vei en, og du kjø rer ikke len ge fra fer ge kaia før du har lyst til å stop pe bi len for å mon te re stan ga. De fleste av strømmene finnes på sør- og vest si den av øya. På ho ved øya kan du stort sett kom me til fra bred de ne, men det er en stor for del å ha med va deb u ks e. Fra kano og kajakk Flere av strøm me ne lig ger slik til at det er en for del å ha en li ten båt for å nå dem. Man ge har opp da get hvor fint det er å pad le langs kys ten av Smø la med ka jakk el ler kano. Der med når du også de yt ter ste s u nd en e o g s t r ø mm en e. Ta r du pad le tu ren rundt hele Smø la, får du en rei se i et v ar ie r t s k j æ rg å r d sl a n ds k a p der du pad ler mot åpent hav, mel lom hol mer og skjær og i buk ter og vi ker i en idyl lisk na tur som bare er mu lig å nå med pad le åre som driv kraft. nr. 7 2010 Alt om Fiske 15

100 gode vann! Ør re ten på Smø la vir ker som en mag net på man ge sports fis ke re av minst tre grun ner. For det før s te kan du få fin, stor fisk her, og for det and re kan du va rie re innsjøfisket i van ne ne med fis ke et ter sjø ør ret i saltvannsstrømmer og el ver. Sist, men ikke minst: Smø la byr på vel dig tid lig se song åp ning. A NN E RL ED E SØ YA : Smø la er flat som en pan ne ka ke, og har 100 ør ret vann å by på. (Foto: Smø la n at u ro p pl ev e ls e r) Smø la er an ner le des øya! Et styk ke Nor ge med 100 inn sjø er med ør ret, de fles te også med opp gang av sjø ør ret, en na turper le om kran set av 3000 hol mer og skjær. Smø la er langt på vei flat som en pan ne ka ke, og det høy es te punk tet er 70 me ter over ha vet. Rei ser du rundt øya med bil langs ho ved vei en, er tu ren på rundt 7 mil. Det er også fint å syk le langs mind re vei er. Øya er kjent for så mangt, blant an net den tet t es te be stan den av hav ørn i hele ver den, så sjan se ne for å opp le ve den ne mek ti ge fug len er stor. Få ste der i lan det kan vise til et mer all si dig og va ri ert ør ret fis ke så tid lig på året som Smøla. Når fis ket i vass drag and re ste der i lan det er umu lig el ler stengt, åp nes det for fis ke på Smø la 1. de sem ber. For de iv rig ste stangsvingerne passer det te ut mer ket. Det er en grunn til at det har v æ r t a rr a ng e r t n o rg e sm e st e rs k a p i fl u efi sk e t i dl i g i se son gen nett opp her. STOR FISK: Øy stein Osen med fis ken som virke lig fikk det til å ryk ke i sena. (Pri vat foto) 16 Alt om Fiske nr. 7 2010

Kjekt å vite Ad komst: Sør fra med fer ge fra Kris ti an sund via Tust na. Fer ge: Sand vi k a nø ys Trøn de lag til ei Hopavassdraget Nord fra: Fra St Edøya un t Sand vi k a de Aure. Fer ge: Kristiansund Frostaheia Dyrnesvågen Edøya. Fer ge ti der: fjord1. no el. tlf. 177. Se også: gurisenteret.no/tu rist in fo el. smola.kommune.no Fuglvågsvatnet Skinsøynes Storvatnet Vikan Over nat ting etc.: Tu rist in for ma sjon, tlf. 91 91 05 9/e-post: turistinfo@gurisentret.no Fis ke kort: På Smø la er det to fis ke kort: I) Grunn ei er la get og II) Hinnåvassdraget Pri ser: I) kr 50,- 2-døgnskort, kr 200,- uke kort og Straumen kr 500,- se song kort. II) kr 50,- for døgn kort og kr 500,- for se song kort. Fås kjøpt på Tu rist in for ma sjo nen på Gurisentret (ved Edøya fer ge k ai) el ler Sæt ran Kiosk (Shell sta sjo nen). Fersk vanns fis ke er til latt i pe ri oden 1.12 15.09. Det er til latt med flue, sluk og mark. 0 10 km Van ne ne på Smø la er is lagt bare en kort pe ri ode om vin te ren, og noen år er de åpne hele ti den. Det in ne bæ rer at ør re ten her er fisk bar med stang og snø re sto re de ler av året. Fred nings ti da er fra 15. sep tem ber til 1. de sem ber, og for flue fis ke re som sver ger til tørt, be g yn ner det å skje in ter es san te ting in nen in sekt li vet al le re de i ap ril. Selv sagt kan du også fis ke midt på blan ke som me ren, og vil da opp le ve at det er mu lig å fis ke len ge ut over i de lyse som mer kvel de ne. det hen der vek ta tøy er seg til stre ken med et tre tall el ler mer. Men ikke regn med å gjø re en slik fangst. De fles te fis ke ne er på rundt 300 gram, noe som ikke er dår lig i lands sam men heng. En del av de sto re fis ke ne er gan ske sik kert sjø ør re ter som er blitt stå en de igjen, og det er ty pisk for Smø la at du ikke vet helt sik kert om fis ken er en vand rer el ler en lo kal brun ør ret. Blant de gode ør ret van ne ne kan nev nes Kongevatnet, Sand vat net, Kystvatnet, Stor vat net og Fuglevågvatnet, Feit ør ret I 2007 fikk Jo stein Osen en fisk som kan skje er den stør ste som er tatt i et vann på Smø la i nye re tid. Ørreten, som tok på sluk i Øvre Fugelvågvatn, vei de ikke mind re enn 8,7 kilo! Noe som gjør fangs ten eks tra spe si ell, er at fis ken ble tatt på ei re la tivt en kel Sølv kro ken Ju ni or stang, da fis ke rens eget ut styr var ute av funk sjon. Sena var imid ler tid be reg net på stor fisk, og gjor de sitt til at fis ken ble med helt til land. Fis ken tok midt på da gen, og mål te hele 90 cen ti me ter. Små kjen ne tegn på fis ken gjor de imid ler tid at det var usik kert om det vir ke lig kun ne være en ekte fersk vanns ør ret. Det ble sendt skjell prø ver for sjek king, og en den på fis ke his to ri en ble at fangs ten er en rømt opp dretts laks! På Smø la er de fles te van ne ne grun ne og næ rings ri ke. Du mer ker det blant an net når mygg- og knott se son gen er mest in tens. Det kan være nes ten ule ve lig for folk, men des to mer le ve lig for ør re ten. Fis ken pre ges da også av høy kon di sjons fak tor og man ge ste der bra stør rel se. Spør du om når den bes te fis ke se son gen er, vil de fles te sva re fra mars til mai, alt så nær me re to må ne der før det er fis ke tid man ge ste der el lers i lan det. En grunn til å vel ge vå ren, bort sett fra pla gen med mygg og knott ut over som me ren, er at en del vann gror igjen langs land og gjør fis ket van ske lig om som me ren. Visst tas det en del stor fisk på Smø la. Vi snak ker om ri me li ge sjan ser for å få ki los ør ret. To kilo er in gen sjel den het, og Hopa vassdraget Det te er en ny de lig elv som strek ker seg man ge ki lo me ter innover øya. Elva er mer for en bekk å reg ne man ge ste der, og er i snitt kan skje tre me ter bred. Du får van lig vis ikke de al ler En skik ke lig svæ ring! stør ste fis ke ne her, ofte vil vek ta stop pe rundt 300 gram. Men det fin nes noen hø ler litt oppe i elva som kan gi deg fis ke skjel ven, og fisk på ki lo en er in gen umu lig het. Ryk te ne for tel ler at de som har fått best ut tel ling her, ofte har fis ket med små mygg- og fjær mygg imi ta sjo ner. n r. 7 2 0 1 0 A l t o m Fi s ke 17