Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Transkript

1 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! Hva me ner de po li tis ke par tiene om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter? Sent rale fag per so ner spør. Sva re ne kan gi deg et bed re bestlutningsgrunnlag når du går til valg ur nen. Tekst: Nina Strand og Arne Olav L. Ha ge berg Foto: Arne Olav L. Ha ge berg VALGSAK: SKO LE Jogeir Sognnæs Le der for PPT i Fjell kom mu ne og sen tral sty re med lem i Psy ko log for en in gen Hvor dan vil ditt par ti støt te sko le ne og læ rer ne med å frem me ele ve nes psy kis ke hel se? Sko len er en fan tas tisk are na for å frem me bar nas psy kis ke hel se og for å beskyt te sår ba re barn mot psy kis ke pro blemer, sier Sogn næs. Her er de sto re de ler av da gen hele uka i fle re år, sam men med fag ut dan ne de voksne som ser dem både i lek og i læ ring. Med gode støtte sys te mer kan læ rer ne få nyt tig og nød ven dig hjelp i ar bei det med å ska pe et hel se frem men de læ rings mil jø. En av for ut set nin ge ne for læ ring er at man tri ves og har gode re la sjo ner til medele ver og til læ rer ne, det er grun dig do kumen tert. Det te må vi ta kon se kven se ne av, og gjø re job ben med å leg ge til ret te for eleve nes psy kis ke vel væ re, un der stre ker han. Jogeir Sogn næs har job bet i Pe da go giskpsy ko lo gisk tje nes te (PPT) si den 1992, de sis te 12 åre ne som le der. Han ser at sko lens pri mæ re støt te sy stem PPT blir sta dig mer pe da go gisk ori en tert. Nå svek kes vek 674 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g [[<Si d e r>]]

2 Magasinet Reportasje ten på den men ta le hel sen, iføl ge psy ko logen. Det te er en uhel dig ut vik ling. Mob bepro ble me ne vi ser oss at sko len i vers te fall kan være ska de lig for barn. I ste det for å lage hel se til bud for å re pa re re ska de ne bør vi gi sko len res sur ser og kom pe tan se til å fore byg ge pro ble mer, men al ler vik tigst: til å ut vik le god psy kisk hel se. Sogn næs me ner po li ti ker ne bør rus te opp sko le nes re el le sat sing på ele ve nes lærings mil jø. Da må det stil les kla re krav til kom pe tan se og res sur ser som trengs for at sko le ne skal gjø re det te ar bei det. Sko le ne må få et støt te sy stem med både kunn skap og ka pa si tet som kan hjel pe til med im ple men te ring av pro gram mer og me to der som har do ku men tert ef fekt. PARTILEDERNE SVARER Hel ga Pe der sen, Ar bei der par ti et Siv Jen sen, Fremskrittspartiet FrP vil styr ke skole helse tje nes ten. Et viktig elem ent i det te er å iverk set te til tak som øker kom pe tan sen knyt tet til psy kiat riske og rus re la ter te pro ble mer blant ele vene. FrP øns ker vi de re å øre mer ke mid ler til psy kia tri en, og vi de re fø re opp trap pin gen på det te fel tet. Skole helse tje nes ten er et vik tig lav terskel tilbud og har en vik tig rol le i det fore byg gen de hel se ar bei det. Til tross for styr kin gen gjen nom Opp trap pings planen for psy kisk hel se mang ler det fort satt ka pa si tet på det te om rå det. Erna Sol berg, Høy re Dag finn Høy brå ten, Kris te lig Fol ke par tii Det er vel dig vik tig at pro ble mer opp dages tid lig, før de vok ser seg enda stør re. Tilstrek ke lig læ rer tett het i sko len, slik at læ reren får mer tid med den en kelte elev er vesent lig. Vi sy nes det er mye vik ti ge re enn leng re sko le dag. Vi tror også at vi må få flere yr kes grup per inn i sko len. Læ rer ne bør gjø re det de er best på, nem lig å un der vi se. I sko len, som fel les are na for alle barn, kommer barn med man ge og sam men sat te utford rin ger. Ut vi det sko le hel se tje nes te og yr kes grup per som so sio no mer, psy ko lo ger og and re inn i sko le hver da gen kan være vik tig både for å opp da ge og hjel pe med løs nin ger så tid lig som råd. Liv Sig ne Na var se te, Sen ter par ti et Vi må fore byg ge mer og re pa re re mind re. Det te kan spa re en kelt men nes ker for skader, og fel les ska pet for sto re kost na der. Bed re fore byg gen de ar beid på en rek ke om rå der er der for en rød tråd i Arbeiderpartiets par ti pro gram for Skolen har en vik tig opp ga ve i å fore byg ge helse ska der. Skole helse tje nes ten har en unik mu lig het til å fan ge opp tid li ge tegn på livsstils syk dom mer, rus pro ble mer el ler psy kisk syk dom. I dag har ikke den ne tje nes ten kapa si tet og res sur ser nok til å kun ne job be fore byg gen de og hel se frem men de. Ar beider par ti et går inn for at skole helse tje nes ten må bli et til gjen ge lig til bud for alle ele ver fra bar ne sko le trin net opp til vi de re gå en de sko le. Det må set tes na sjo nale stan dar der i for hold til ut bre delse og inn hold, og sko lene må ha til gang på psy kisk hel se per so nell. In for ma sjons ar bei det om psy kisk hel se er vik tig for å ska pe stør re åpen het og fær re tabu er rundt psy kisk hel se, og re du se re ters ke len for å opp sø ke hjelp. Høy re me ner at det fore byg gen de hel se ar bei det må styrkes, også in for ma sjon om psy kisk hel se i sko len. Vi har sett fle re gode pro sjek ter der sko len og de fri vil li ge or ga ni sa sjo ne ne samarbei der. Høy re vil fort satt være en på driver for an ti mob be ar bei det, som vi sat set mye på i vår re gje rings tid i for ri ge peri ode. Vi har fo re slått å styr ke det psy kis ke hel sear bei det i sko le hel se tje nes te, PPT og hel sesta sjo ner, sær lig for barn som opp le ver en van ske lig livs situa sjon el ler har psy kis ke pro ble mer. Det te vil bi dra til at dis se bar na får en bed re livs situa sjon, og sam ti dig forebyg ge mer al vor li ge psy kis ke li del ser på sikt. Sko len er en fan tas tisk are na for å frem me bar nas psy kis ke hel se og for å be skyt te sår ba re barn mot psykiske problemer Jogeir Sognnæs Vi i Sen ter par ti et er overtydde om at grunn la get for ei god hel se blir lagt tidleg. Vi veit at ei stutt el ler avbroten ut dan ning er den ri si ko fak to ren som har mest å seie for hel se og livs kva li tet. Ei full ført ut danning gjev dei bes te moglegheitene for god øko no mi, god hel se og eit langt liv utan sjukdom. Vi vil at kvart einaste kom mu nesty re skal ha ein årleg de batt om hel se tilstan den til innbyggjarane, og om til tak som må setjast inn for å be tre hel sa. Då skal alle sektorar vere med. Kvar kom mu ne skal etter vår meining ha ein kom mu ne le ge som kan sam funns me di sin, ein fol ke hel se ko ordi na tor som in vol ve rer fri vil lig sek tor og eit hel se råd. I bar ne ha gen og i småskulen kan det tidleg bli oppdaga om born el ler familiar treng eks tra støt te. Og kva slags ungar som har gode ev ner på and re om rå der enn der dei ikkje strekk til. In gen born må få lov til å bli skuletaparar! I nokre kommunar må ein styrkje skulehelsetenesta for å pas se på tidsskrift for norsk psykologforening

3 Reportasje Magasinet det te. Dei fles te stadene er det nok med meir kunn skap og ein skjerpa sans for å opp da ge des se ungane som er der i den vanlege skulekvardagen. I nokre få til fel le trengst inn sats med spe si al ut dan ning. Kvar kom mu ne må avgjere kor stort inn sla get av sli ke spesialistar skal vere. Viktigast av alt er det å ha mot til å hand le. Vi trur på små einingar, fas te ram mer og fleire vaksne i skulen. Tor stein Dah le, Rødt I dag er det for lav læ rer tett het i sko len til at hvert en kelt barn kan bli fulgt opp på en skik ke lig måte. Det te svek ker ele ve nes lærings mil jø, og fø rer til at mob bing ikke blir tatt skik ke lig tak i. Rødt me ner sko le ne må sik res nok læ re re og res sur ser til å iverk sette til tak mot mob bing, og går inn for klas sestør rel ser på mak si mum 20 ele ver per lærer. I til legg ar bei der Rødt for at alle sko ler skal være tilknytta en egen hel se søs ter, som har nært sam ar beid med psy ko log. Et av de mest ut bred te pro ble me ne blant barn og unge er over dre vent fo kus på kropp og i vers te fall spi se for styr rel ser. Rødt på Stor tinget vil ar bei de for en na sjonal til taks plan mot spi se for styr rel ser for å fore byg ge den ne ty pen psy kis ke li del ser. Kris tin Hal vor sen, So sia lis tisk Venst re par ti SV me ner at helsestasjons- og skole helsetje nes ten er det vik tig ste fore byg gen de og hel se frem men de til ta ket over for barn og ung dom. Gjen nom skole helse tje nes ten kan barn med uli ke pro ble mer fan ges opp på et tid lig tids punkt. Skole helse tje nes ten og hel se sta sjon for ung dom må der for bygges ut og styr kes. Det må leg ges økt vekt på tverr fag lig sam ar beid med eta ter som sko le, bar ne ha ge, PPT, hel se sta sjon, ute kontakt, fri tids klub ber og bar ne vern for å fange opp og hjel pe ut sat te barn så tid lig som mu lig. Sko len skal føl ge opp alle ele ver tett, og set te inn ras ke til tak over for de som sliter. Alle skal opp le ve mest ring gjen nom utford rin ger til pas set de res nivå. Det er avgjø ren de å ha fle re læ re re, og so si al fag lig kom pe tan se på alle ung doms sko ler. Lars Spon heim, Venst re Læ rer ne skal være gode le de re både i kraft av fag lig dyk tig het og evne til om sorg. Sko le le del sen må ha et ty de lig an svar for triv sel og læ rings mil jø, kamp mot mob bing og and re fak to rer som tru er bar nas psy kis ke hel se. Til bud til ele ver som tren ger hjelp, må være der ele vene er: på sko len. Venst re har der for i vårt al ter na ti ve stats bud sjett pri oritert 50 mil lio ner kro ner eks tra til å styr ke hel se søs ter tje nes ten og hel se sta sjo ner. Ikke alle ele ver som sli ter, tren ger hjelp i spe sia list hel se tje nes ten. Man ge ele ver sliter i pu ber te ten med både kropp og selvbil de, vi tren ger pro gram mer i sko len som er med på å gjø re unge mer ro bus te. Her må PPT spil le en ster ke re rol le. Læ rer ne har en unik mu lig het, og dermed et an svar, for å føl ge opp det so siale mil jø et i klas se ne og på sko len for øv rig. Tid lig inn gri pen mot ska de li ge kul tu rer og ak ti vi te ter er vik tig. Venst re har len ge vil let løf te læ rer yr ket gjen nom bed re læ rer ut danning, kom pe tan se he ving og å gjø re det mer at trak tivt å bli læ rer. Det vil gi bed re læ re re med na tur lig au to ri tet. Vi me ner det er en grunn leg gen de sam men heng mel lom gode kunn skaps re sul ta ter og et godt psyko sosialt mil jø i sko len. Beg ge de ler må vekt leg ges. Venst res vel ferds re form med stør re og mer ro bus te kom mu ner vil også ha be tydning for sko len og hel se ar bei det der. Man ge kom mu ner har alt for få res sur ser og for små kom pe tan se mil jø er. Bare en styr ket psy kisk hel se tje nes te i kom mu ne ne kan ha god nok kon takt med den en kelte sko le. Det psy kis ke hel se til bu det er selv føl ge lig del av pri mær hel se tje nes ten. VALGSAK: RUS Kari Los sius Kli nikk sjef ved Stif tel sen Ber gens kli nik ke ne Hvor man ge nye be hand lings plasser kan dere love per nye pub som får skjen ke be vil ling? Al ko hol er det van lig ste rus mid de let i Nor ge og al ko hol ska der en av våre al ler stør ste hel se po li tis ke ut ford rin ger. Rundt 90 pro sent av den voks ne be folk nin gen drik ker al ko hol. Av holds fol ket er i ferd med å dø ut bok sta ve lig talt. Kari Los sius, som har 25 års er fa ring fra rus fel tet, for tel ler om forsk ning som vi ser at jo høye re to tal kon sum i en po pu la sjon, des to fle re rus av hen gi ge, og jo mer en person drik ker, des to stør re er sjan sen for å utvik le både kort sik ti ge og lang sik ti ge fy sis ke, psy kis ke og so siale ska der. Når al ko hol for bru ket øker i en be folkning, øker an de len av de som drik ker vel dig mye. For ek sem pel vet vi at når to tal for bruket dob les, øker an de len av høy kon su menter fire gan ger, sier hun. In gen er vak si nert mot al ko hol av hengig het. Samtidig ram mer ruslidelser sjel den helt til fel dig. Ut vik ling av rus pro ble mer er både kom pli sert og so si alt urett fer dig, under stre ker kli nikk sje fen. Kari Los sius er opp tatt av de so siale konse kven se ne av en li be ral skjen ke be vil lingspo li tikk. Mar gi na le opp vekst vil kår, manglende ut dan nel se, ar beids le dig het og psy kiske pro ble mer er kjen te ri si ko fak to rer. Det te inne bæ rer at de som be ta ler den høy es te pri sen for da gens li be rale al ko hol po li tikk, er de som er mest sår ba re av oss alle. Et mi ni mums krav til an sten dig hel sepo li tikk bør være at be hand lings res sur ser øker i sam me takt som an tal let nye ved tatte skjen ke be vil lin ger og nye pol ut salg, mener Los sius. Ingen er vaksinert mot alkoholavhengighet Kari Lossius 676 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Magasinet Reportasje PARTILEDERNE SVARER Hel ga Pe der sen, Ar bei der par ti et Siv Jen sen, Fremskrittspartiet Erna Sol berg, Høy re For hol det mel lom til gjen ge lig het og repa ra sjon i rus po li tik ken er kre ven de, og jeg tror ikke det fin nes noe fa sit svar her. Re gjerin gen me ner imid ler tid at da gens skjen kebe stem mel ser har vært for li be rale, og ønsker der for å stram me inn slik at kom mu nene ikke kan til la te skjen ke ste de ne å hol de åpent len ger enn til kl Samtidig har vi for in ne væ ren de år økt be vilg nin ge ne til de re gio na le helse fore ta kene slik at de kan ha fle re be hand lings plas ser in nen for rusom sor gen. FrP er opp tatt av at be hand lings ka pa si teten knyt tet til rus be hand ling økes be ty delig. Vi har i vårt al ter na ti ve stats bud sjett økt inn sat sen på det te om rå det. FrP vil like stil le pri va te og offent lige in sti tu sjo ner, og at pen gene skal føl ge bru ke ren til den in sti tu sjo nen som be nyt tes. Det er for øv rig po si tivt om en stør re del av al ko hol kon sumet skjer i kon trol ler te for mer på skjen keste der. La ve re pri ser og bed re til gjen ge lighet for lov li ge al ko hol va rer vil re du se re smug ling og il le gal skjen king. Høy re er kjen ner at al ko hol po li tik ken krever en av vei ning mel lom hen sy net til enkelt men nes kers fri het un der an svar på den ene si den, og be ho vet for å be gren se al kohol re la ter te ska der på den and re. De konkre te av vei nin ge ne må gjø res av fol ke valg te i kom mu ne ne, som kjen ner sitt nær mil jø godt. Det er po si tivt at Nor ge har det la veste al ko hol kon su met i Eu ro pa, men vi har fort satt ut ford rin ger med hel ge fyl la. I Høyres re gje rings tid trap pet vi opp inn sat sen for rus av hen gi ge be ty de lig, blant an net gjen nom økte be vilg nin ger til fle re be handlings plas ser og lav ters kel hel se til tak. Høyres hel se mi nis ter Ans gar Gab ri el sen var den før s te som in stru er te helse fore ta kene om å tidsskrift for norsk psykologforening

5 Reportasje Magasinet SV ar bei der for en re strik tiv al ko hol po litikk. Det te inne bæ rer tids be grens nin ger av åp nings- og skjen ke ti der og selv føl ge lig tilgjen ge lig het. Jeg er enig med Los sius i at det er de mest sår ba re som må be ta le prisen for en li be ral al ko hol po li tikk. SV vil fore slå en ti årig for plik ten de opp trap pingsplan for rus fel tet, slik det nå er gjen nomført for psy kisk helse vern. Pla nen må in nebæ re øre mer ke de mid ler til rus fel tet både i kom mu ne ne og i de re gio na le helse fore takene. I lø pet av nes te stor tings pe ri ode skal be hand lings kø ene fjer nes ved at ek si stesik re ster ke re vekst i rus be hand ling og psykisk helse vern enn i so ma tikk. Vi har vi dere ført den ne sat sin gen, og fo re slått å øke be vilg nin ge ne til fle re plas ser for rus behand ling i våre al ter na ti ve bud sjett. Vi har også gått inn for at sta ten må dek ke be handling i pri va te kli nik ker med le dig ka pa si tet. Dag finn Høy brå ten, Kris te lig Fol ke par tii Godt re to risk spørs mål, selv om sva ret nep pe er å lage noen for mel der be handlings plas ser føl ger skjen ke be vil lin ge ne. Sam men hen gen er imid ler tid åpen bar, og KrF vil der for fort set te å føre en re strik tiv al ko hol po li tikk, der pris og til gjen ge lig het, de to ele men te ne som har størst virk ning på for bru ket, bru kes ak tivt. Lov ver ket må end res slik at skjen ke ti de ne må kor tes ned til kl 02.00, og brudd på skjen ke be stemmel se ne slås hardt ned på. Vi tren ger en for plik ten de, kon kret og for ut sig bar opptrap pings plan for rus om sor gen etter mønster av psy kia tri pla nen, slik at alle rus av hengi ge er sik ret et til bud om be hand ling innen 30 da ger. Offent lige og pri va te ide el le in sti tu sjo ner i rus om sor gen bør li ke stil les. Det er vik tig at det fin nes et mang fold av tilbod, og det er ikke noe mål i seg selv at alt skal skje i regi av det offent lige. Liv Sig ne Na var se te, Sen ter par ti et Sen ter par ti et har som mål å mins ke al kohol for bru ket. Høge av gif ter og kon trol lert til gang er dei bes te virkemidla. Vi veit at stør re til gang gjev auka for bruk. Auka forbruk gjev meir mis bruk, meir vald og krimi na li tet, og enda fleire born får kvardagen pre ga av at vaksne drikk for mykje. Po li tiet og sjukehusa må bru ke sta dig meir av sin ka pa si tet til å ryd de opp og re pa re re. Eg er helt samd i Los sius sin om ta le av stoda. Eg mei ner det er skil nad på ef fek ten av å opne polutsal og skjenkestader. Sen terpar ti et mei ner det er ein for del at vin og bren ne vin blir om sett der det er god kontroll for å unn gå il le gal han del. Eg er glad for at Regjeringa no vil innskren ke skjen ke ti da med ein time frå tre til to om nat ta. Vi vil ha strengare kon troll med skjen ke sta de ne og strengare reaksjonar ved brot på reglane. Ut over det te må vi auke inn sat sen på førebygging av al ko holmis bruk særleg retta mot ung dom. Senter par ti et har in gen planar om å inn fø re ei bind ing mel lom ta let på skjenkestader og ta let på behandlingsplassar. Alle som treng hel se hjelp, skal få det. Tor stein Dah le, Rødt Rødt er for en re strik tiv skjen ke po li tikk, og vil ar bei de for å be gren se til gan gen til al ko hol i sam fun net. Samtidig vil Rødt styr ke og ut vi de be hand lings til bu det i psykia tri en, og en ven te lis te ga ran ti på fire uker for voks ne og to uker for barn og unge. Kris tin Hal vor sen, So sia lis tisk Venst repar ti ren de til bud ut nyt tes og nye be hand lingsplas ser opp ret tes med øre mer ke de mid ler. Alle med rus pro ble mer må få et raskt tilbud om av rus ning, be hand ling uten opphold, samt opp føl ging og re ha bi li te ring. Lars Spon heim, Venst re Rus om sorg står svært høyt på Venst res pri ori te rings lis te, og vi har hvert enes te år be vil get mer og fo re slått bed re løs nin ger på det te fel tet. Vi vil be kjem pe rus av hen gighe ten, ikke den rus av hen gi ge. Det er vik tig å hjel pe rus av hen gi ge på vei en til et rus fritt liv, sam ti dig som det fo ku se res på ska delind ring og smer te lind ring, spe sielt for de som er av hen gi ge av tun ge nar ko tis ke stoffer. Venst re kjem per for en stor so si al po litisk sat sing med et ut vi det til bud in nen for akuttavrusning og ga ran ti om be hand lingsplass in nen 24 ti mer etter akuttavrusning. Venst re vil også at fle re rus av hen gi ge som be går kri mi nel le hand lin ger, skal døm mes til be hand ling iste den for straff. Vi vil gjø re det let te re for pri va te ak tø rer å dri ve rusomsorgstilbud, un der stren ge kva li tets krav og uten at det kom mer i vei en for en offent lig rus om sorg som er langt bed re enn i dag. Venst re vil også ha mer fo kus på år sake ne til av hen gig het. Bed re psy kisk hel setil bud der folk bor, er vik tig også i den forbin del se. Når det gjel der al ko hol po li tik ken, vil Venst re opp rett hol de da gens av gifts ni vå, og at kom mu ne ne fort satt skal be stem me over be vil lin ger og skjen ke ti der. Kom mune ne kjen ner de lo ka le for hol de ne best, og skal fin ne de bes te løs nin ger sam men med sine inn byg ge re. 678 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Magasinet Reportasje VALGSAK: MENNESKERETTIGHETER Karl El dar Evang Psy ko log spe sia list ved Po li kli nikk for spi se for styr rel ser, Oslo Uni ver si tets sy ke hus, av de ling Aker Me ner ditt par ti at alle men nes ker i Nor ge også pa pir lø se mi gran ter skal ha rett til van lig hel se hjelp? Pa pir lø se mi gran ter, det vil si mi gran ter uten lov lig opp hold, ut gjør en usyn lig helse kø i Nor ge. Iføl ge an slag fra Sta tis tisk sentral by rå kan det være per so ner, barn og voks ne. I dag har dis se bare rett til øyeblik ke lig hjelp fra spe sia list hel se tje nes ten. Men rett til hel se hjelp når en er syk, er en men nes ke ret tig het, og skal ikke av hen ge av le gal sta tus, på pe ker Evang. Det te er en svært sår bar grup pe. Mange er al vor lig trau ma ti sert fra sin bak grunn, og en utrygg og mar gi na li sert til væ rel se som pa pir løs er i seg selv en på kjen ning som kan gi psy kis ke pla ger. Som psy ko lo ger vet vi hvor vik tig det er å få tid lig hjelp for psy kis ke vans ker. Får en ikke be hand ling i tide, kan pro ble me ne ut vik le seg til å bli akut te og til og med dø de li ge, un der stre ker psy ko lo gen. Han me ner hel se hjelp til pa pir lø se er en prø ve stein på hvor dan sam fun net tar vare på mar gi na li ser te grup per. Nor ge har sterke hu ma ni tæ re tra di sjo ner, og enga sje rer seg i men nes ke ret tig he ter and re ste der i ver den. Nå står vi i fare for å smel le døra igjen for an men nes ker som li der i vårt eget land. Dis se men nes ke ne er her. Og i hel sepro fe sjo ne nes fag etikk er det helt grunnleg gen de å gi bi stand uten å skje le til hvem en per son er. Det er uhørt å hol de til ba ke hel se hjelp som et inn vand rings po li tisk virke mid del, un der stre ker psy ko lo gen. Lov giv nin gen bør åpne for at alle som be fin ner seg i lan det, kan få bi stand når de er syke, og hel se myn dig he te ne må få kla re sig na ler om at hel se hjelp skal gis også til pa pir lø se mi gran ter. Det te er per so ner uten tryg de ret tig he ter og med van ske lig øko nomi. Der for må det leg ges til ret te øko nomisk for at hel se ve se net kan gi hjelp. PARTILEDERNE SVARER Hel ga Pe der sen, Ar bei der par ti et Alle men nes ker som opp hol der seg i Norge, har rett til øye blik ke lig hjelp. Vi me ner per so ner som opp hol der seg her ulov lig, også bør få helt nød ven dig hel se hjelp ut over øyeblikklig hjelp. Når det gjel der barn, leg ger vi til grunn at bar ne kon ven sjo nen til sier at barn som opp hol der seg ulov lig i lan det, langt på vei har rett til hel se hjelp på lin je med and re barn, selv om det også her kan være noe usik kert hva Nor ges for pliktel ser etter kon ven sjo nen inne bæ rer. tidsskrift for norsk psykologforening

7 Reportasje Magasinet Helsehjelp til papirløse er en prøvestein på hvordan vi tar vare på marginaliserte grupper Siv Jen sen, Fremskrittspartiet Liv Sig ne Na var se te, Sen ter par ti et Kris tin Hal vor sen, So sia lis tisk Venst repar ti Alle som opp hol der seg i Nor ge, har rett til øye blik ke lig hjelp. Det er en plikt som på lig ger hel se ve se net å gi det te. Alle innvand re re, også pa pir lø se asyl sø ke re, vil få til gang til van lig hel se hjelp om de mel der seg og re gist re res. FrP er kri tisk til å ut vi det hel se til bu det til ulov li ge inn vand re re, si den det vil le gi ti me re ulov lig opp hold i lan det og for ster ke pro ble me ne med at asyl sø ke re røm mer fra asyl mot ta ke ne. Erna Sol berg, Høy re Alle som opp hol der seg i Nor ge, har krav på akutt hel se hjelp. Det vil imid ler tid være pro ble ma tisk der som den offent lige helsetjenes ten gir van li ge helse tje nes ter til perso ner som ikke re spek te rer nor ske myn dighe ters ved tak om å ven de til ba ke til hjemlan det. Fle re fri vil li ge orga ni sa sjo ner har etab lert til bud om hel se hjelp til il le ga le im mi gran ter, noe som må være in nen for ram men av or ga ni sa sjo nens selv rå de rett. Dag finn Høy brå ten, Kris te lig Fol ke par ti Eg er i prin sip pet heilt samd i det te. Men eg ynskjer ikkje at det skal kome sig nal om at dei som er her ulovleg, skal ha dei same rettane som dei som bur her, el ler dei som søkjer asyl el ler opphald i No reg. Ut frå det te mei ner eg at det skal vere eit krav at alle som ber om vanlege helsetenester, òg skal mel de seg som asylsøkjarar. Eg trur el les at vi har man ge fleire papirlause migrantar i No reg enn dei tala ein ope re rer med. Eg mei ner det er verdt å nemne at vi her til lands har man ge innbyggjarar med dårleg hel se og dårleg råd. I enkelte til fel le ventar dei for len ge før dei søkjer hjelp. Tor stein Dah le, Rødt Ja. Rødt vil av skaf fe asyl fengs le ne, og arbei der for at asyl sø ke re skal ha til gang til tilpassa helse tje nes ter. Kom pe tan sen på det te om rå det in nen for trau me- og kri sebe hand ling må styr kes i kom mu ne nes før s te lin je tje nes te. Alle men nes ker i Nor ge, også asyl sø ke re og flykt nin ger, skal ha rett til sam me gode hel se til bud. SV me ner at pa pir lø se skal ha rett til helse hjelp, på lik lin je med alle and re. Det te er vik tig både for å sik re hel sen for den enkelte, og for å be skyt te and re mot smit te, for ek sem pel ved tu ber ku lo se. Fle re har tatt til orde for at det å gi hel se hjelp til papir lø se inn vand re re er å le ga li se re ulov lig inn vand ring. Jeg me ner det ikke er til fel let. Det går an å ha to tan ker i ho det på en gang. Po li tiet må fort satt gjø re job ben sin med å sen de ut per so ner uten lov lig opp hold. Men leger, sy ke pleie re og an net hel se perso nell må også få lov til å gjø re job ben sin, nem lig å gi be hand ling og hel se hjelp til syke per so ner. Jeg de ler Evangs syn når han sier at det er uhørt å bru ke man gel på helsebistand som et inn vand rings po li tisk virke mid del. Lars Spon heim, Venst re Ja, det skal de ha rett til. Vi imø te ser en pre si se ring nå fra Hel se di rek to ra tet om akku rat det te. Ja, men nes ker i nød skal hjel pes, uav hengig av for ma li te ter. 680 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g