forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

Transkript

1 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15: For ny el se gjen nom for ny bar ener gi 18: «Glo bal åpen in nova sjon» en po li tisk ut ford ring 20: Vekst i norsk forsk ning 21: Nytt fi nan sie rings sy stem for forsk nings in sti tut te ne fra : Utvärdering av ingenjörsutbildningen i Nor ge 23: Al vor li ge mang ler 24: Hva me ner egent lig OECD om norsk in no va sjons po li tikk? 26: Fors ker skip på hvi le skjær 28: Til ba ke skritt for in sti tut te ne? 29: Vi ten skaps stu dier med sne ver ho ri sont 30: Ny forsk nings mel ding i : Vi ten ska pe lig gjen nom slags kraft 3/2008 forskningspolitikk Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden

2 2 innhold Innhold 4: Etisk nemnd uten por te føl je Tor ben Hviid Niel sen For fat te ren rei ser spørs må let om en etisk nemnd er det bes te verk tøy for å be gren se uøns ke de virk nin ger av bio tek no lo gis ke pa ten ter og in no va sjo ner 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi Chun Liao To uli ke for mer for markedsøko nomi har vokst fram ved si den av hver andre. 20: Vekst i norsk forsk ning Gun nar Si vert sen De se ne re åre ne har den vi ten ska pe li ge pro duk sjo nen hatt stør re vekst i Nor ge enn i de fles te and re land. 5 Doktorgraden Nils Petter Gleditsch 6 Konflikt i EPO 7 In no va sjons forsk ning som prak sis Mag nus Gul brand sen 10 En global ak tør å reg ne med Svend Otto Remøe 15 For ny el se gjen nom for ny bar ener gi Ant je Klitkou, Trond Ei nar Pe der sen og Lisa Scordato 18 «Glo bal åpen in nova sjon» en po li tisk ut ford ring Sver re J. Her stad 21 Nytt fi nan sie rings sy stem for forsk nings in sti tut te ne fra Utvärdering av ingenjörsutbildningen i Nor ge Bir git ta Stymne 23 Al vor li ge mang ler Per Olaf Aamodt 24 Hva me ner egent lig OECD om norsk in no va sjons po li tikk? Eli Moen 26 Fors ker skip på hvi le skjær Anders Anundsen 28 Til ba ke skritt for in sti tut te ne? Inge Jan Henjesand 29 Vi ten skaps stu dier med sne ver ho ri sont Hans Skoie 30 Ny forsk nings mel ding i Vi ten ska pe lig gjen nom slags kraft Dag W. Aks nes

3 le der 3 FORSKNINGSpolitikk Nr. 3, 2008, 31. årgang. ISSN Utgitt av NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Tlf Fax: E-post: fpol@nifustep.no Redaksjon: Magnus Gulbrandsen og Egil Kallerud (ansv. redaktører), Inger Henaug (red. sekr.), Inge Ramberg, Gunnar Sivertsen, Olav R. Spilling, Agnete Vabø, og Per Olaf Aamodt Egil Kallerud er ansvarlig redaktør for nr. 3/2008. Redaksjonell bistand: Morten Ryen, Fete typer AS Abonnement: Gratis abonnement fås ved henvendelse til instituttet. Artiklene publiseres også i elektronisk form fra adressen: Bladet er medlem av Den Norske Fagpresses Forening og redigeres i tråd med Redaktørplakaten. Redaksjonen er avsluttet 29. september Opplag: 8000 Design: Marit Jørgensen Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS Forsideillustrasjon: Modern Building Near Drum Tower in Xian. Frank Lukasseck/Corbis Le der Et nytt globalt forskningslokomotiv OL har bidratt til økt oppmerksomhet og mer kunnskap om Kinas økende rolle som global, økonomisk stormakt. Som Svend Otto Remøe fremhever i dette nummer av Forskningspolitikk, spiller forskning, teknologi og innovasjon en nøkkelrolle i Kinas politikk for videre vekst og utvikling. Hva betyr det at Kina raskt vokser fram som en toneangivende, global forsknings- og innovasjonsaktør? I forsknings- og innovasjonspolitisk sammenheng tenkes det som oftest om Kina i baner som ligger tett opp til sjablongen «den gule fare», utmyntet i innovasjonsspråkets krigsmetaforer om bedrifters og nasjoners kamp på liv og død i en stadig mer konkurranseutsatt, åpen, global økonomi. I det perspektivet er det ikke bare bekymringsfullt at tradisjonell industri- og vareproduksjon flyttes til Kina; enda mer foruroligende er det at Kina kraftfullt mobiliserer sine enorme menneskelige og intellektuelle ressurser for å utfordre oss på det som skulle være vår redning og hjemmebane: den nye, forsknings- og kunnskapsbaserte økonomien. Men et motsatt perspektiv gjør seg også gjeldende. Her ønskes Kina velkommen, ikke bare som ny arena for «business opportunities», men også som økonomisk stormakt som tar medansvar for den globale økonomiens fortsatte stabilitet og vekst i en situasjon der USAs rolle svekkes. Her er «faren» den motsatte at Kina trekker seg mer tilbake fra den globale arena og i vesentlig større grad retter sin videre økonomiske vekst og utvikling mot indre behov og oppgaver. Det er et scenario som verken er urimelig eller usannsynlig. Fortsatt økonomisk vekst i Kina er åpenbart avhengig av at veksten kommer flere til gode og at enorme miljøproblemer blir løst. Ved i større grad å vende seg mot sine egne behov kan Kina komme til å spille en annen og enda viktigere rolle i den globale kunnskapsproduksjonen enn det å sikre veksten i utviklede land. På områder som vann, mat og helse er Kinas problemer også verdens problemer, ikke minst utviklingslands problemer. Om Kina i sterkere grad retter sine enorme økonomiske og menneskelige ressurser mot egne, interne utfordringer, betyr det kraftig vekst i den globale FoU- og innovasjonsinnsatsen som knyttes til utfordringer og problemer som fordeling, fornybar energi, forurensning, flomforebygging, epidemiske sykdommer. Med sin størrelse, tyngde og vilje til å satse på FoU kan Kina bli et globalt lokomotiv for kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon rettet mot utviklings-, miljø- og fordelingsspørsmål, på linje med det USA har vært på områder som våpen, kommunikasjon, informasjon og avansert medisin. Kina vil kunne gå foran i en nødvendig dreining av den globale kunnskapsproduksjonen i en slik retning, når verken USA eller EU synes villige og/eller i stand til å aksle en slik rolle med tilstrekkelig kraft. Og skulle man se riktig optimistisk på en slik mulighet, kan en i en kinesisk forsknings- og innovasjonspolitikk med større lydhørhet for sosiale behov og sterkere innretning mot utviklings- og miljøoppgaver, også se muligheten for en utvikling i retning av at økonomisk vekst, politisk demokrati og menneskerettigheter forsterker hverandre gjensidig i Kinas egen utvikling. egil.kallerud@nifustep.no

4 4 Kro nikk Gren se lø se biopa ten ter Etisk nemnd uten por te føl je Som del av den po li tis ke løs nin gen på den van ske li ge biopatentdirektivsaken, ble det i 2003 opp ret tet en etisk nemnd for pa tent sa ker. For fat te ren rei ser her spørs må let om en etisk nemnd er det bes te verk tøy for å be gren se uøns ke de virk nin ger av bio tek no lo gis ke pa ten ter og in no va sjo ner. Tor ben Hviid Niel sen I løbet af fire år har Nemn da kun modtaget én enes te søgnad til udtalelse fra Pa tent sty ret der ikke fulg te Nemn das råd i sa gen I løbet af fire år har Nemn da kun modtaget én enes te søgnad til udtalelse fra Pa tent sty ret der ikke fulg te Nemn das råd i sa gen. I mai i år udgav Nemn da en rap port om etis ke spørgsmåls rol le i patentsammenhæng, og bad regering og stor ting om en afklaring af sta tus og man dat. EUs pa tent di rek tiv 98/44/EF var selv et om stridt kompromis mel lem Kommissionen og Par la men tet, præget af både tilhængere og modstandere. Tilhængerne fik fastslået at også biolo gisk ma te ria le er pa ten ter bart. Men skep ti ker ne i Par la men tet fik både indføjet en bred ge ne ral klau sul, der nægter pa tent «hvis kom mer siell udnyttelse av opp fin nel sen vil le stri de mod of fent lig or den el ler mo ral», og tilføjet fire dagsak tu el le eks emp ler på fremgangsmåder der ikke kan til de les pa tent: klo ning af men nes ker, ændring af men neskets kønsceller, brug af em bryo til in du strielle el ler kommercielle for mål samt un der specificerede be tin gel ser ændring af «den ge ne tis ke iden ti te ten til dyr» ( 1b). I EU var skep si sen så udbredt og usikkerheden om konsekvenserne så sto re, at otte medlemslande (der i blandt Tysk land, Frankrig og Italien) i som me ren 2003 endnu ikke havde indført di rek ti vet i den na tio na le lovgiv ning og føl ge lig blev stævnet for EU-dom sto len. Nor ge havde godkendt di rek ti vet som del af den om fat ten de EØS-aftale alle rede i ja nu ar Men stats mi nis ter Kjell Mag ne Bon de vik (KrF) gik offentligt ud imod det vedtag, hans egen regering omsendte Stortinget. Han tog selv dis sens, for kla re de at regeringen vil le prak ti se re di rek ti vet «mest mu lig re strik tivt», og som et sær norsk «av bø ten de til tak» oprettedes en etisk nemnd, som Pa tent sty ret skal indhente en råd gi ven de udtalelse fra, hvis «det er i tvil om 1 b er til hin der for å imøte komme søk na den» ( 15a). Fler tal let af høringsinstanserne, her un der Bio tek no lo gi nemn da, havde vendt sig mod norsk til slut ning til pa tent di rek ti vet med to gennemgående ty per af ar gu men ter. Kjell Mag ne Bon de vik var selv blandt de mest pro mi nen te talsmænd for en principielt og for ham re li gi øst begrundet modstand mod «pa tent på liv». I øvrigt frygtede han og man ge and re også, at patenterne vil le modvirke udviklingslandenes muligheder for at be skyt te de res rige genressourcer og så le des un der gra ve det bio lo gi ske man ge fold. And re anfægtede di rek ti vets hensigtsmæssighed, idet de problematiserede om det re elt vil le frem me forsk ning og in nov ation. Iføl ge le de ren af Bio tek no lo gisen te ret ved Uni ver si te- tet i Oslo, pro fes sor Hans Prydz, forsvinder skellet mel lem «opdagelse» og «opfindelse», når «et gen kan ut gjø re en pa ten ter bar opp fin nel se». Han forudså og frygtede der for, at «in gen vil in ves te re i ut vik ling av et bio lo gisk sys tem der alle frem ti di ge for bed rin ger alle rede er pa ten tert». Den klas sis ke pa tent lov blev udformet længe før og uden tan ke på bio tek no lo gi ens muligheder Men tilhængerne var magtfulde. Og om kring årtusindeskiftet gav kortlægningen af det men nes ke li ge ge nom og iso le rin gen af de «ma gis ke» em bryo na le stam cel ler slå en de ar gumen ter. I 2001 var også Nor ge der for med stats mi nis ter Jens Stol ten bergs (Ap) ord på vej ind i «bio tek nolo gi-sam fun net», en «kunn skaps revo lu sjon» så vel som en «in du stri ell re vo lu sjon» og «en ut vik ling, som vil for and re hver da gen til men nes ker over hele klo den». Og Forsk nings rådets ad mi nist re ren de di rek tør, Christi an Ham bro, fulg te op med kraf ti ge ad vars ler mod konsekvenserne af et muligt norsk nej til EUs pa tent di rektiv. Det vil le kort sagt kun ska de Nor ge selv («Nor ge blir bare et mind re in ter es sant land å dri ve bio tek no logisk forsk ning i») og i øvrigt være tom symbolpolitik («Et nei fra Nor ge vil ikke ha noen på virk ning på den globa le ut vik lin gen»).

5 MARGINALIA Kro nikk 5 Den klas sis ke pa tent lov blev udformet længe før og uden tan ke på bio tek no lo gi ens muligheder. Et ty pisk pa tent var så le des et «nyt» tek nisk ar te fakt af indlysende nyt te og en kelt at masseproducere, som f.eks. den musefælde der i 1916 fik til delt U.S.Patent Retspraksis i Den Ame ri kan ske Højesteret havde dog udvidet patenterbarhed til også at om fat te den nye bioteknologis pro dukter længe før EU-di rek ti vet. Det principielle gennembrud kom i 1980, da fler tal let på fem dom me re indvilgede pa tent på en bak te rie, der var ge ne tisk modificeret til at nedbryde spildolie, mens fire dom me re hen vis te til at «it is the role of Congress, not the Court, to broaden or narrow the reach of pa tent law». Og det sto re sym bol ske og konfliktfyldte gennembrud fulg te i for Pa tent sty ret var den gam le ca na dis ke ansøgning en god «prø ve sag» 1988 med pa ten tet på Har vard Oncomouse, en la bo ra to rie mus modificeret til selv at udvikle can cer og vel eg net til bl. a. at diagnosticere brystkræft, men som så dan udsat for kritik fra både dyrevelfærds-ak ti vis ter og pga. den kommercialisering og mo no po li se ring af en vigtig medicinsk dia gno se, der kun ne føl ge med pa ten tet. Det nor ske pa tent sty ret har de sidste fire år be hand let ca ansøgninger om pa ten ter knyt tet til bio tek no lo gi. Man ge er af rent tek nisk ka rak ter, in stru men ter og redskaber. Men kun én af de 2400 sa ger er forelagt Nemn da: en ca na disk ansøgning om «frem gangs må te for øk ning av vekst has tig he ten til salmonid fisk, trans gen salmonid fisk, ana ly se, promotersekvens, chimerisk gen kon struksjon og fis ke vert», på folkemunde en «mons ter laks», som iføl ge ansøgningen kun ne nå slagtevægt op til otte gan ge hur ti ge re end «nor mal» opdrætslaks. Ansøgningen var indgået til Pa tentsty ret d , alt så mere end ti år tid li ge re, men hen lagt for at afvente rammeværket og ikke si den ajour ført. Internationale er fa rin ger peger dog på, at pri va te pa ten ter ikke er den enes te måde at frem me og be skyt te bio tek no lo gis ke opfindelser på Tek nik ken var så le des gam mel, om ikke di rek te forældet, og det var lidet sandsynligt at et evt. pa tent vil le bli ve brugt kommercielt. Men for Pa tent styret var den gam le ca na dis ke ansøgning en god «prø ve sag»: Nemn das an be fa ling vil le give en indikation på dets for tolkning og an ven del se af Di rek ti vet, uden dog i tilfælde af et «nej» at dan ne præcedens for mu li ge se ne re, up to date og bed re dokumenterede, nor ske ansøgninger om genmodificerede laks. Nemn da anbefalede enstemmigt at afvise ansøgningen, idet den med hen vis ning til 1b-4 fandt, at ændringen af den ge ne tis ke iden ti tet vil le på fø re fis ken li del ser «uten at det med fø rer noen ve sent lig me di sinsk nyt te for men nes ker el ler dyr». Men Pa tent sty ret med del te dog pa tent d Gyldighed var begrænset til «de trans ge ne fis ke ne som ikke har fy sio lo gis ke, mor fo lo gis ke, me ta bols ke el ler at ferds mes si ge end rin ger som kan med fø re li del se». Men sty ret afviste med et ar gu ment af stor principiel rækkevidde føre-var-princippet som hy po te tisk, en (endnu) ikke materialiseret ri si ko og der for ir re le vant, in tet gyldigt ar gu ment! sty ret afviste med et ar gu ment af stor principiel rækkevidde føre-varprincippet som hy po te tisk, en (endnu) ikke materialiseret ri si ko Nemn das mang lende por te føl je og indflydelse kan skri ves tilbage til et knip pe af omstændigheder. Det offent lige ord skif te om kring oprettelsen gjor de in du stri og pa tent sty re, Dok tor gra den «Den nor ske doktorgradsordningen er for el det», for kyn te jeg sam men med 30 and re fors kere i et opp rop i de sem ber Vi lov te ikke å ta gra den un der det da væ ren de sys tem. Et par av un der skriver ne brøt løf tet se ne re, men inn på halvpar ten (in klu dert de tre initiativtakerne) ble pro fes so rer el ler til sva rende uten noen dok tor grad. Fle re and re for svant til and re kar rie rer; her un der en se ne re par ti le der og en stats sek re tær. Ak sjo nen var sterkt pre get av ti dens ra di ka le og ega li tæ re idea ler. Dok tor graden ble sett som tant og fjas, et aka de misk sta tus sym bol og et spring brett for in di vidu ell kar rie re. Skep si sen var ikke be gren set til dem som lov te ikke å ta dok tor gra den; ak sjo nen fikk også støt te fra fle re som selv had de vært igjen nom nål øy et. Men det var også fle re ar gu men ter som pek te fram over: Dok tor gra den var ikke ledd i noen sy ste ma tisk fors ker ut dan ning. Det ek si ster te hver ken kurs til bud el ler sy ste ma tisk vei led ning. Der er situa sjo nen dras tisk end ret i dag, selv om kurs til bu det på høy es te nivå er lov lig tynt i man ge fag. An tall av lag te dok tor gra der har da også økt kraf tig, med en for dob ling de sis te 15 åre ne, men med Nor ge på bunn i Nor den. Fi nan sie rin gen er fort satt treg. En be kym ring som den gang nådde langt uten for ak sjo nis te nes krets, var at dok to ran de ne var for gam le, med en gjen nom snitts al der nær 40 år. I fjor rappor ter te Nor ges forsk nings råd at gjennom snitts al de ren bare var sun ket til et sted mel lom 37 og 38. Na tur vi ter ne er noe yng re (33 34), men man ge hu ma nister (42) og sam funns vi te re (41) hen ger igjen i det gam le møns te ret hvor dok torgra den er en slags kul mi na sjon av kar rieren sna re re enn en start. En ny ak sjon mot dok tor gra den er nok ikke i ti dens ånd. Men kan skje et kraft tak for å få gjen nom ført fors ker utdan nin gen litt ras ke re? Nils Petter Gleditsch er forsker I ved Institutt for fredsforskning (PRIO), redaktør av Journal of Peace Research og professor II i statsvitenskap ved NTNU.

6 6 Kro nikk fors kere og forsk nings po li ti ke re måske mere end nødvendigt be kymre de for uforudsigelige restriktioner. Bon de vik II-regeringens afbødende tiltag gik hurtigt i arv til den mere patentvenlige Stol ten berg II-regering. Og en pro ced ure hvor Pa tent sty ret sad på al substantiel in for ma tion om ansøgningerne og selv afgjorde om det måt te forelægge dem for Nemn da, gjor de det i prak sis ikke muligt for Nemn da selv at tage ini tia ti ver. Internationale er fa rin ger peger dog på, at pri va te pa ten ter ikke er den enes te og måske hel ler ikke den mest hensigtsmæssige måde at frem me og be skyt te bio tek no lo gis ke opfindelser på. «Pa tent på liv» blev fulgt af en række begrænsninger. Små isolerede gen se kven ser uden kendt funktion får ikke længere til delt pa tent. DuPont fik Med få og ukla re po li tis ke el ler ju ri dis ke retningslinier bli ver «etik» for let en for uforudseelig og personafhængig sækkepost pa tent på Onco-mu sen, men måt te se ne re indrømme Na tio nal Institutes of Health ve der lags fri brug til ikkekommercielle, medicinske for mål. Og lak sens nu kortlagte ge nom før te ikke til de luk ra ti ve nor ske pa ten ter, som Nor ges forsk nings råd for ven te de og begrundede be vil lin gen med. De nor ske er fa rin ger tilsiger måske, at etik for val tet af et selvstændigt og råd gi ven de nævn hel ler ikke er den bedste og slet ikke den mest forudsigelige måde at begrænse uøns ke de virk nin ger af bio tek no lo gis ke pa ten ter og innovationer på. Med få og ukla re po li tis ke el ler ju ri dis ke retningslinier bli ver «etik» for let en for uforudseelig og personafhængig sækkepost for spørgsmål fra of fent lig ejendom og retfærdighed over forskningsfrihed og bio lo gisk man ge fold til kris ten skabelsesfilosofi og ikke at for glem me de man ge va ri an ter og kombinationer af den klas sis ke moralfilosofis positioner. Fra musefelle til laksegenom - tre patenthistoriske faser U.S.Patent: , Mousetrap U.S.Patent: , The Harvard Oncomouse. Norsk patent: (11)321650, Fremgangsmåte for økning av veksthastigheten til transgen salmonid fisk m.m. Tor ben Hviid Niel sen er pro fes sor ved In sti tutt for so sio lo gi og samfunnsgeografi ved Uni ver si te tet i Oslo og med lem av Den etis ke nemn da for pa tent sa ker. Rapporten om patentetiske spørsmål som Den etiske nemnda for patentsaker har fått utarbeidet, er tilgjengelig på der det også er gitt en redegjørelse for bakgrunnen til nemndas initiativ. Kon flikt i EPO SUEPO i Brussels gater. Foto: SUEPO. Den stør ste fag or ga ni sa sjo nen i den Eu ro pe iske Pa tent or ga ni sa sjon (EPO) de mon strer te den 18. sep tem ber i år i Brus sels ga ter med krav om at or ga nisa sjo nens pre si dent, Ali son Brimelow, må gå av. Ak sjo nen føy er seg inn i rek ken av fle re ak sjo ner gjen nom de sis te par åre ne i regi av den ne or gani sa sjo nen (SUEPO). Den hev der at Brimelow mot ar bei der EPOs in ter esser. Kri tik ken ret ter seg bl.a. mot det så kal te ad mi nist ra ti ve råd, som be står av re pre sen tan ter for med lems lan de nes na sjo nale pa tent or ga ner. Det te or ga net frem mer, iføl ge kri tik ken, de na sjo nale medlemsorganenes in ter es ser sna re re enn EPOs in ter es ser, bl.a. for di dis se or ga ne ne mot tar halv par ten av ge byre ne for pa ten ter EPO inn vil ger («uten å gjø re noe av ar bei det») og der for har inter esse av flest mu lig, sna re re enn best mu lige pa ten ter. Alle de ler ikke SUEPOs opp fat ning av situa sjo nen, og det er be mer ket at mens sty rings ordnin gen har vært den sam me si den EPO ble opp ret tet i 1973, syn tes ak sjo ne ne å star te da lønns- og pen sjons for hol de ne for de an sat te kom på dags or den. Sterk øk ning i så vel søk na der som re stanse («backlog») har imid ler tid skapt et ka pa si tets-, ef fek ti vi tets- og kva li tetspro blem som EPO må fin ne en løs ning på. Nor ge ra ti fi ser te den euro peis ke pa tent kon ven sjo nen (EPC) med virkning fra , og er fra da re presen tert i EPOs ad mi nist ra ti ve råd (ved Pa tent sty rets le der Jør gen Smith). Det på går her en dis ku sjon om den vi de re ut vik ling av det euro peis ke pa tent syste met, her un der om ar beids de ling og sam ar beid mel lom EPO og de na sjonale pa tent or ga ni sa sjo ne ne. Se http: // lic/.

7 in TEr VJU 7 in TEr VJU In no va sjons forsk ning som prak sis In no va sjons pro ses ser i bred for stand sprin ger ut av prak tis ke ak tø rers prak tis ke be hov, sier Bjørn Gus tav sen, nes tor i norsk ar beids livs forsk ning og ny lig 70-årsjublilant. Han er kri tisk til fle re si der ved norsk forsk nings- og in no va sjonspo li tikk og in no va sjons forsk ning. Bjørn Gus tav sen. Foto: Lin da Cartridge

8 8 in TEr VJU Si den 1950-tal let har norsk ar beids livs forsk ning, med Ei nar Thorsrud i spis sen, vært in vol vert i bedriftsutviklingsprosesser i tu sen vis av nor ske fore tak og etter hvert også uten land ske. Med vekt på be drifts demo kra ti og ar beids plass ut vik ling har den bi dratt til å ska pe et næ rings liv hvor gode ar beids plas ser og et godt for hold mel lom an sat te og le del se i sti gen de grad be trak tes som vik ti ge kon kur ran se for trinn og en sen - tral del av «den nor ske mo del len». Mag nus Gul brand sen Bjørn Gus tav sen er opp rin ne lig ju rist, men har til brakt det mes te av sin kar rie re i ar beids livs forsk nin gen. Han har blant an net vært fors ker og in sti tutt sjef ved Ar beids forsk nings insti tut tet i Oslo, pro fes sor ved Arbeidslivsinstitutet i Stockholm og pro fes sor II ved UiO og NTNU. Den nor ske mo del len for in nova sjon I en dis ku sjon om in no va sjons- og forsk nings po li tikk leg ger Gus tav sen vekt på Nor ges spe sielle situa sjon og ut gangspunkt. Norsk næ rings liv kjen ne teg nes av en me get flat lønnsstruk tur, og av at in nova sjon blir en kol lek tiv og lo kal pro sess. Man ge be drif ter er små; her må alle lære og ut vik le seg kon ti nuer lig, ikke bare et få tall in gen iør er el ler and re utvalg te. Vi har i Nor ge vært gode til å løf te alle til et visst nivå i ste det for å ska pe stjer ne eks emp ler. Alt det te ska per en del ut ford rin ger som mil jø er som ar beids forsk nin gen kan gjø re noe med. Gus tav sen un der stre ker at hver be drift er unik, og at bedrif te ne ofte fin ner at de ikke pas ser inn i ge ne rel le ka te gori er. I mø tet mel lom fors ker ne og de an sat te i ar beids li vet be tyr det at ord og be gre per blir vik ti ge og at fors ker ne må po si sjo ne re seg i me get sam men sat te og in ter ak ti ve pro sesser. Gus tav sen me ner at svært få forsk nings mil jøer i Nor ge har vært opp tatt av sli ke spørs mål. Ar beids livs fors ker ne har i hoved sak valgt ak sjons forsk ning hvor fors ke ren blir noe mer enn en nøy tral ob ser va tør. Det te har gitt man ge re sul ta ter, men også skapt noen kon flik ter og fron ter mot en kelte akade mis ke mil jø er. Gus tav sen me ner at aka de misk forsk ning og ak sjons forsk ning med ut gangs punkt i prak sis har noe å til fø re hver andre. Det er et pa ra doks at ame ri kansk ar beids livs forsk ning har vært så to ne an gi ven de og ver dens le den de sam ti dig som ame ri kansk ar beids liv har sak ket ak ter ut i for hold til Nor den og and re re gio ner. I USA har forsk nin gen og ar beids li vet levd i to at skil te ver de ner, og med unn tak av noen få be drifter, står det dår lig til med ar beids plass ut for min gen. I Nor ge har ak sjons forsk ning spilt en ak tiv rol le i sli ke prak tis ke proses ser. Men i et ter tid kun ne vi nok ha øns ket oss litt stør re grunn be vilg nin ger og ikke minst en stør re egen inn sats for å øke den vi ten ska pe li ge pub li se rin gen. Sy stem teo ri en som svik tet Gus tav sen er skep tisk til teo ri byg ging for teo ri ens egen skyld og til sam funns teo re tis ke kon sep ter som ikke ut set tes for prak si sens lak mus test. Han på pe ker at også ar beids livs forsknin gen selv var pre get av slik stor teo ri i en tid lig fase, for ek sem pel so sio tek nisk sy stem teo ri, men at den se ne re i stor grad har gått bort fra det te. Skal du job be mot hund re vis av små be drif ter og arbeids mil jø er, er ikke sto re sy stem teo re tis ke til nær min ger så godt eg net. Hel ler ikke de and re ana ly tis ke kon sep te ne som ble ut vik let på 1950-tal let er sær lig mye brukt i dag. Det te be tyr at han også er skep tisk til mye in no va sjonsteo ri blant an net om uli ke for mer for in no va sjons sy ste mer. Dis se teo riene fan ger ikke opp det som er ty pisk for nor ske in no va sjons pro ses ser: det at de er prak tis ke og lo ka liser te. På Rau foss var det for ek sem pel en li ten grup pe rundt Ot tar Hen rik sen som ut vik let virk som het med sterk in terna sjo nal ori en te ring byg get på lo ka le for ut set nin ger. Den nor ske til nær min gen til in nova sjon har først og fremst vokst fram gjen nom byg ging av re la sjo ner til and re ak tø rer, og ikke ut fra teo re tis ke pre mis ser. Gus tav sen me ner at det har vært noen til løp til tet te re kop ling mel lom ak sjons forsk ning og aka de misk forsk ning, men det te po ten sia let har ikke blitt ut løst fullt ut. Han fremhe ver Bru no Latours bok Scien ce in Ac tion som ek sem pel på teo ri som tar prak sis på al vor, men de fag mil jø ene som ten ker på den ne må ten, har for det mes te skre vet om prak sis sna re re enn selv gått inn i prak sis. Det sam me gjel der boka til Gib bons og kol le ger om «Mo dus 2» i kunn skaps pro duk sjon: Mens de vi ten skaps teo re tis ke ar gu men te ne mot sto re teo rier og uni ver sell rasjo na li tet er like gam le som forsk ning - en selv, er styr ken ved Gib bons og kol le ger at de ser på hva forsk nin gen fak tisk driver med sna re re enn på hva den bur de dri ve med. På den an nen side har også Gib bons og kol le ger et for en kelt syn på hva prak sis er spe sielt over ses hvor dan sam spil let må arte seg mel lom fors kere og prak ti ke re der som forsk nin gen skal bli prak tisk. Et godt ar beids liv i de ler av ar beids li vet? Selv om ar beids livs forsk nin gen har spilt en vik tig rol le i ut vik lin gen av norsk in du stri, un der stre ker Gus tav sen at Nor ges le den de po si sjon i ar beids plass ut vik ling har mange tid li ge re røt ter og ster ke re driv kref ter. Et ek sem pel er de så kal te pro duk sjons ut val ge ne som ble inn ført etter av ta le mel lom ar beids li vets par ter høs ten 1945, men etter ini tia tiv fra stats mi nis ter Ei nar Ger hard sen. Som enes te land i ver den inn før te Nor ge sli ke ut valg i be drif ter med helt ned til 20 an sat te. Her ble det ty de lig un der stre ket at alle an sat te har verdi full kom pe tan se, og at an sat te og le del se bør sam ar bei de. Ar beids livs forsk nin gen har vi de re ført dis se to ele men te ne. Det er sær lig pro duk sjons be drif ter som har lagt mye innsats i ut vik lin gen av gode ar beids plas ser, be drifts de mo kra ti og et nært sam spill mel lom an sat te og le del se. Et av Ei nar Thorsruds mest kjen te pi lot pro sjek ter var på Norsk Hydros an legg på Her øya rundt Pro sjek tet ble i sin sam tid opp fat tet som en blan det suk sess, men er se ne re blitt vur dert

9 in TEr VJU 9 som ba ne bry ten de. I Hyd ros ju bi le ums bok ble pro sjek tet kå ret til ett av de seks vik tig ste ven de punk ter i sel ska pets his to rie. Bjørn Gus tav sen nev ner and re eks emp ler knyt tet til spe sielle byer og bran sjer, blant an net Rau foss-mil jø et, Kongs berg og skipsbyggingsbransjen. Skips byg ging er jo et godt ek sem pel. Her dreier det seg om pro ses ser som er me get kom pli ser te og som fore går i en kje de der man ge og ofte små sel ska per er in vol vert. Må ten ar bei det ut fø res på og ar beids plas se ne er ut for met på må være noen lun de i sam svar i en slik kom pli sert kje de. Norsk bedriftsdemokrati Ar ven etter Thorsrud er ty de lig i da gens ar beids livs forskning; det går en rød tråd gjen nom man ge av pro sjek tene fra 1960-tal let og fram til vår tid. Den kjen ne teg nes av en kombi na sjon av idea lis tisk hold ning til arbeidsplassutforming og be drifts de mo kra ti og prag ma tisk hold ning med vekt på å for bed re alle rede ek si ste ren de for hold. Ar beids livs forsk ningen har ut vik let en egen, sterk fag kul tur og iden ti tet i pe rio der med kri tikk fra venst re in tel lek tu el le, mar keds li be ra lis ter og grunn forskningseliten. In ter es sen for in nova sjon blant forsker ne ser ut til å ha blitt ster ke re med åre ne. Thorsrud selv la sterk vekt på at god arbeidsplassutforming er en for ut set ning for å inn fø re in no va sjo ner. Man ge av de for bin del se ne mel lom fors kere, be drif ter og re pre sen tan ter for par te ne i ar beids li vet som ar beids livsforsk nin gen har bi dratt til, har over fle re tiår ut vik let seg til ster ke per son li ge bånd. Den nor ske mo del len er blitt ro bust gjen nom in sti tu sjo na li se ring i ar beids mil jø lov, sam ar beidsfo ra og av ta le verk. Si den in gen av ar beids li vets par ter i Nor ge kan re ver se re sam ar beids pro ses ser på kort sikt, er mo del len mind re sår bar for end rin ger i le del se og eier skap. Gus tav sen frem he ver imid ler tid at ny an ser er vik tig, og at man ikke kan snak ke fullt ut om en nor disk mo dell. De nor dis ke lan de nes til nær ming til arbeidsplass utforming har vært svært for skjellige, tross en del fel les trekk i re sul ta te ne. Det er imid ler tid først og fremst in nen for in du stri en at en fin ner den nor dis ke mo del len. Gus tav sen ser en po si tiv ut vik ling når det gjel der arbeidsplassutforming i pri vat handel og tje neste yting, men fin ner at lite er skjedd i of fent lig sek tor. Hel se sek to ren og of fent lig tje neste yting for øv rig står for an sto re ut ford rin ger på det te om rå det. Fan get i re gio nal im perie byg ging? Sam ar beids pro sjek tet LO-NAF (nå NHO) ble fi nan si ert i fel les skap av par te ne og sta ten. Se ne re pro gram mer, for eksem pel in nen for skips fart, ble i hoved sak fi nan si ert av NTNF. Fram til 1994, da pro gram met Be drifts ut vik ling 2000 ble lan sert i sam ar beid mel lom par te ne og Nor ges forsk ningsråd, fan tes in gen in sti tu sjo nell ord ning for fi nan sie ring av ut vik lings ori en tert ar beids livs forsk ning i Nor ge. Be drifts utvik ling 2000 gikk i 2001 over til pro gram met Ver di ska ping 2010 som i 2007 ble slått sam men med to and re pro grammer til «Vir ke mid ler for re gio nal FoU og in nova sjon» (VRI), som skal løpe fram til Bjørn Gus tav sen sy nes man ge av pla ne ne for VRI er gode. Han trek ker sær lig fram styr kin gen av den re gio na le di mensjo nen, for di det er i re gio ne ne at noen av ge vins te ne av den nor ske innovasjonsmodellen kan rea li se res. Samtidig me ner han at re gio na li se rin gen også kan bli en svak het. Det kan bli fle re åp nin ger for lo kal og re gio nal im periebyg ging, og jeg ser ikke at man i til strek ke lig grad har ut viklet kri te rier og pro ses ser for å mot vir ke det. Mye av nær he ten til par te ne i ar beids li vet sent ralt er gått tapt, og pro gram met er blitt 95 pro sent re gio nal po li tisk. Mag nus Gul brand sen er an satt ved NIFU STEP.

10 10 Kina Kina Forsk ning og in nova sjon i Kina En global ak tør å reg ne med Ut vik lin gen i Kina de sis te 30 år kan ta pus ten fra noen hver. Med øko no misk vekst på ti pro sent og mer over en år rek ke, og be ty de li ge in ves te rin ger i forsk ning og ut vik ling, er Kina i ferd med å bli en vik tig global ak tør. Det ki ne sis ke forsknings- og in no va sjons sy ste met har like vel en rek ke ut ford rin ger knyt tet til men nes ke li ge res sur ser, ram me be tin gel ser, so siale og mil jø mes si ge spørs mål. Svend Otto Remøe I lang tid har ver dens kunn skaps produk sjon vært kon sen trert til vest li ge land og re gio ner som USA og Eu ro pa samt en kelte and re in du stria li serte land, som Ja pan. Dis se er fort satt to ne an gi ven de, men den øko no miske ut vik lin gen sær lig i BRIC-lan de ne (Bra sil, Russ land, In dia og Kina) de sis te år og tiår er i ferd med å end re det glo ba le forsk nings- og innovasjonspolitiske land ska pet. Ikke minst gjel der det te Kina, som på bak grunn av en åre lang øko no misk vekst på over 10 pro sent per år har inves tert kraf tig i FoU i en lang peri ode. I 2005 var FoU-in ten si te ten kom met opp i 1,34 pro sent av BNP, opp fra 0,6 pro sent i Målt i kjø pe kraft er Ki nas forsk nings in ves te rin ger, iføl ge OECD, i dag på and re plass etter USA og for an Ja pan. Øko no misk ut vik ling er nøk ke len Forsk ning og ut vik ling har sterk støt te i Ki nas be folk ning, men over de sis te 50 år har FoU blitt tet te re knyt tet til øko nomi en på uli ke må ter. Grovt sett kan perioden etter re vo lu sjo nen i 1949 de les i to: Un der Mao for søk te Kina i perioden fra 1949 til 1978 å gjen nom fø re en om fat ten de in du stria li se rings prosess. FoU-sys te met ble or ga ni sert etter en sov je tisk mo dell, ad skilt fra det øko no mis ke liv. Av man ge grun ner ble dis se 30 åre ne pre get av en se rie katastro fer, in klu dert kul tur re vo lu sjo nen. Den and re peri oden ble født av den før s te. Etter Maos død i 1976 sat te Deng Xiao Ping igang fle re re for mer som ikke bare var myn tet på in ter ne for hold i Kina, men som også skul le åpne Kina mot res ten av ver den. Forsk ning, tek nolo gi og in nova sjon ble sett som driv kraften i den øko no mis ke ut vik lin gen og har hatt en sent ral plass si den. End ring i forsk nings po li tik ken Sat sin gen på forsk ning og ut vik ling hen ter legi ti mi tet og støt te gjen nom po li tisk re to rikk («a sci en tific concept of de vel op ment»). Samtidig har den tek no lo gi ori en ter te ut vik lin gen de sis te åre ne i over vei en de grad vært byg get på uten land ske in ves te rin ger og im por tert tek no lo gi. Kina har på man ge må ter vært «mon ta sje hall» for tek no lo gi og kom po nen ter im por tert fra ut lan det. Den vold som me veks t- en i eks por ten i den ne peri oden har der for også vært led sa get av en nes ten til sva rende vekst i im por ten. Dette er nå i ferd med å end re seg. Ki nas forsk nings po li tikk har si den star ten på re form pro ses sen vært or ga ni sert i 5- og 15-års-pla ner. Den sis te, som ble lan sert i 2006, gir fort satt in ves te rin ger i forsk ning høy pri ori tet. Må let er to pro sent av BNP in nen Men Ki nas forsk nings po li tikk hand ler om langt mer enn en øk ning i FoU-in ten si te ten. Lite grunn forsk ning Lan dets FoU-in ves te rin ger øker jevnt og trutt, men det er en uba lan se mellom grunn forsk ning og an nen FoUak ti vi tet. I dag er ca. 70 pro sent av FoU eks peri men telle ak ti vi te ter el ler ut vik lings arbeid, og kun 6 pro sent er grunn forsk ning. Det skyl des del vis at næ rings li vet står for en stor del av den sam le de FoU-inn sat sen, men også at det er lite grunn forsk ning i in sti tuttsek to ren. Det sis te punk tet har vært sett som en ut ford ring for Kina, og myn dig he te ne tok tid lig ini tia tiv til struk tur end ring i den ne sek to ren. Det to ne an gi ven de in sti tut tet, Chinese Aca de my of Sci ences (CAS) ble for eksem pel re du sert fra rundt 130 in sti tutter til ca. 90, og man ge av de tid li ge re in sti tut te ne ble om gjort til be drif ter. Det te er fulgt opp med en stra te gi for at sær lig CAS skal ut vik les til en forsknings or ga ni sa sjon av høy kva li tet, med ut talt mål om at fle re av CAS in sti tutter skal bli glo balt aner kjen te sent re. Ki nas forsk nings po li tikk im plemen te res i stor grad gjen nom sto re pro gram mer. Noen av dis se dri ves av MOST (Min is try of Scien ce and Technology) selv, and re av in sti tu sjo ner som Na tio nal Nat ural Scien ce Foun dation, som er den vik tig ste forsk nings finan sie ren de in sti tu sjo nen i Kina. Priori te rin ger blir i stor grad de fi nert «top down», og pri va te be drif ter del tar ennå i li ten grad i pri ori te rings pro ses sen. Man ge dob let an tall stu den ter Kina leg ger stor vekt på å styr ke lan dets men nes ke li ge ka pi tal. Inn til ny lig var kva li te ten på uni ver si te te ne dårlig og

11 Kina 11 an tall stu den ter uro vek ken de lavt. Dette er i ferd med å end re seg etter hvert som sta dig fle re uni ver si te ter (som i Sov jet mo del len var undervisningsmaskiner) får ut vi det ka pa si tet og blir opp gra dert til å dri ve mer forsk ning. I 1998 var det knap pe fire mil lio ner studen ter ved Ki nas uni ver si te ter. I dag er det mer enn 25 mil lio ner. In ter na sjo na li se ring ble tid lig en kjer ne stra te gi. Kina er kjen te tid lig i reform pro ses sen at lan dets ka pa si tet når det gjaldt å ut vik le dets hu man ka pi tal var me get dår lig, ikke minst som en føl ge av kul tur re vo lu sjo nen som de simer te lan dets aka de mis ke ar beids kraft. Vi ten ska pe lig og utdannelsesrettet utvand ring ble ikke bare til latt, men også opp munt ret på den ti den. Etter hvert har Kina fått til gang til en stor ki ne sisk po pu la sjon i ut lan det som opp munt res til å re tur ne re og bi dra til å byg ge opp lan dets FoU-ka pa si tet. Den in ter na sjona le ori en te rin gen er se ne re vi de re ført gjen nom tung del ta kel se i for ek sem pel EUs ram me pro gram og i in ter na sjona le sam ar beids pro sjek ter, som ITER (fu sjons forsk ning). Ut ford rin ger i kø Til tross for 30 års dra ma tisk øko nomisk ut vik ling og den sent rale plas sen som forsk ning og in nova sjon har fått i Ki nas ut vik lings mo dell, står Kina over for en rek ke uløs te forsk nings- og innovasjonspolitiske ut ford rin ger. Den vik tig ste er tro lig å dreie ut vik lings model len fra en teknologifokusert, eksport ori en tert mo dell, til en mo dell hvor forsk ning, in nova sjon og kom pe tan se i stør re grad ret tes mot in ter ne for hold. Det te er alle rede ad res sert i den sis te 15-års pla nen, der be gre pet «in di gen ous in nov ation» ble in tro du sert. Må let er å re du se re av hen gig he ten av frem med tek no lo gi og styr ke det hjem li ge in no vasjons sy ste met. En an nen stor ut ford ring for Kina er å ut vik le FoU og in nova sjon for å løse de om fat ten de mil jø- og ressurs pro ble me ne den nå væ ren de ut viklings mo del len har skapt. Kina må opp gra de re forsk ningssy ste met yt ter li ge re, stil le høye re krav til kva li tet og set te av mer res sur ser til grunn forsk ning. Det er også be hov for bed re forsk nings le del se i mil jø er som i li ten grad har er fa ring med tverr fag- Seks stør ste land, målt i an tall vi ten ska pe li ge ar tik ler in dek sert for Web of Scien ce i 2003 og lig, stra te gisk forsk ning. I sto re de ler av forsk nings sy ste met er pres set på å pub li se re blitt så høyt at pla gi at og and re for mer for aka de misk juks har blitt ut bredt. Sam funns forsk nin gen er re la tivt ste mo der lig be hand let og ofte un der lagt po li tisk sty ring i en grad som hind rer en sam funns mes sig læ ringspro sess av den ty pen som en fin ner i vest li ge land. Forsk ning og in nova sjon tren ger også bed re ram me be tin gel ser. Be skyttel sen av in tel lek tu el le ret tig he ter (IPR) er svak i Kina. Selv om for mal jus sen er re la tivt godt ut vik let, er hånd he vin gen av lov ver ket en akil les hæl. Dom stoler som i man ge til fel ler ennå le des av tid li ge re mi li tæ re, gjør det van ske lig, ikke minst for uten land ske be drif ter, å nå fram i kon flikt si tua sjo ner. Det te har ført til at man ge be drif ter nø ler med å End ring USA % Kina % Stor bri tan nia % Tysk land % Ja pan % Frank ri ke % Kil de: Na tio nal Scien ce Indicators. Ki nas vik tig ste forsk nings om rå der målt i andel av ver dens ar tik ler i Fag om rå de Ver dens an del Ma te ri al vi ten skap 20,3% Fy sikk 16,3% Kje mi 15,5% Ma te ma tikk 13,8% Ge ne rel le tids skrif t- er i na tur vi ten skap 12,8% Tek no lo gi 12,0% In for ma sjons tekno lo gi 10,2% Geo vi ten skap 9,3% Kil de: Na tio nal Scien ce Indicators. etab le re sen si tiv FoU-virk som het i landet. Man gel på entreprenørskapskultur, et ef fek tivt og gjen nom sik tig fi nansve sen og ri si ko ka pi tal er and re uløs te ut ford rin ger. Mang ler sent ral sty ring Sty ring av forsk nin gen er også en stor ut ford ring for ki ne sisk forsk nings poli tikk. I mot set ning til hva man ge tror, er Kina et re la tivt de sent ra li sert land. Pro vins myn dig he te ne spil ler en me get sent ral rol le, og står for en stor an del av FoU-in ves te rin ge ne. Ko or di ne ring mel lom sty rings ni vå ene er me get vanske lig. Det kan il lust re res med at det kun er ca. 300 som er an satt i MOST i Bei jing. Forsk nings po li tik ken er for delt på man ge de par te men ter i en kom pleks in sti tu sjo nell struk tur. En in sti tu sjon som NSFC (det na sjo nale forsk ningsrå det) har fått en mar kert øk ning av mid ler til dis po si sjon, men in gen tilsva rende øk ning i an tall an sat te. Kina har dess uten i li ten grad tatt i bruk eva lue ring som sty rings in stru ment. Kina er med and re ord i ferd med å bli en be ty de lig global ak tør, takket være sin vold som me øko no mis ke vekst. Skal de nå helt til topps og bli blant de le den de, har de en vei å gå spe sielt når det gjel der kva li tets sik ring, in tel lek tu el le ret tig he ter og sty ring av forsk ning og in nova sjon. Svend Otto Remøe er an satt i EU-kommi sjo nen, DG RTD, Di rek to rat D, In ter na tio nal Coop er ation. Han del tok i OECDs eva lue ring av ki ne sisk in no vasjons po li tikk Kina

12 12 Kina Forsk ning og in nova sjon i Kina Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi Ki nas ster ke øko no mis ke vekst de se nes te åre ne skyl des for en stor del at Ki nas øko no mi i lø pet av de sis te år har ut vik let en dob bel struk tur. To uli ke for mer for markeds øko nomi har vokst fram ved si den av hver andre. De to sy steme ne fun ge rer langt på vei uav hen gig av hver andre og har gjort det mu lig for Kina å dra nyt te av re la ti ve for de ler i to uli ke for mer for ka pi ta lis tisk øko no mi, hen holds vis li be ral og ko or di ner t mar keds øko no mi. Utenlandsinvesteringer i Shanghai. Svein Holo / Samfoto.

13 Kina 13 Chun Liao Dis se ty pe ne skil ler seg, iføl ge lit te ratu ren om uli ke for mer for ka pi ta lis me («varieties of capitalism»), fra hverandre gjen nom uli ke me ka nis mer for ko or di ne ring (bl.a. eier skap) mel lom be drif ter og uli ke for mer for sty ring og le del se av en kelt be drif ter. Li be rale mar keds øko no mi er kjen ne teg nes ved at det er lite ko or di nert el ler over lappen de eier skap, sam arbei det mel lom be drif ter er be gren set, og det gjen si di ge av hen gig hets for hol det mel lom an sat te og le del se er svakt. Be drif ter er av heng - ig av fi nan sie ring i mar ke det el ler av selv fi nan sie ring. Mar keds ba ser te foretak har pro fitt mak si me ring som mål. Ty pis ke eks emp ler på sli ke mar keds baser te sys te mer er USA og Stor bri tan nia. Ko or di ner te mar keds øko no mis ke sys te mer har in sti tu sjo ner som sti mule rer til ko or di nert el ler over lap pen de eier skap, samt til sam ar beid mel lom så vel be drif ter som mel lom le del se og an sat te. Fi nan sie rin gen skjer gjen nom ban ker, som spil ler en vik tig rol le i styrin gen av be drif te ne. Sli ke be drif ter har gjer ne lang sik tig vekst og grad vis tekno lo gisk for bed ring som mål. Ty pis ke eks emp ler på sli ke ko or di ner te sys te mer er Tysk land og Ja pan. Næ rings li vets FoU i an del av brut to na sjo nal pro dukt Todelt økonomi Ki nas to del te øko no mi be står på den ene si den av en stat lig sek tor som er or ga ni sert i sam svar med prin sip pe ne for ko or di ne ring og sty ring i ko ordi ner te sys te mer. På den and re si den står en pri vat sek tor som er ba sert på ko or di ne rings- og sty rings prin sip pe ne i li be rale mar keds øko no mis ke sys temer. Det te dob le sys te met ble ut vik let gjen nom re for mer som er blitt gjennom ført si den midt på 1990-tal let. På den ne må ten har ki ne sisk øko no mi fått kon kur ran se for de ler i for hold til sys te mer som er ba sert kun på den ene el ler den and re ty pen øko no mi el ler in no va sjons sy stem. For di det går en klar gren se mel lom de to sy ste me ne i den ki ne sis ke øko no mi en, for blir den in sti tu sjo nel le komplementariteten in nen for hvert av dem in tak t, noe som for hind rer at de kon ver ge rer el ler smel ter sam men. Sum men av de ster ke si de ne i hvert av sy ste me ne kan forkla re mye av Ki nas be mer kel ses ver di ge øko no mis ke vekst de sis te åre ne. Reform i stat lig sek tor I 1994 ved tok den ki ne sis ke re gje rin gen å iverk set te en re form av stat lig eide fore tak (state owned en ter pri ses, SOE) som gjer ne be skri ves som: «Be hol de de sto re og la de små fare». Gjen nom re for men er stat lig eier skap og kontroll blitt kon sen trert til en kjer ne av sto re SOEer in nen for stra te gis ke sek to rer, mens det er av skaf fet i forhold til små og mel lom sto re fore tak i and re, kon kur ran se ba ser te sek to rer. I 1993 ble pla ne ne lagt for en so sia listisk markeds øko nomi, og re gje rin gen kunn gjor de en fore taks lov som omgjor de SOEer til selv sten di ge fore tak, sam ti dig som det ble inn ført ef fek ti ve sys te mer for be drifts sty ring av dis se fore ta ke ne. Re gje rin gen opp ga sin direk te sty ring av be drif ter, for i ste det å ut øve sin rol le som eier og ak sje in ne haver gjen nom nye sær skil te over vå kingsor ga ner (Kom mi sjo nen for over vå king og ad mi nist ra sjon av stats ei de ak ti va, og dens or ga ner på lo kalt nivå). Som ma jo ri tets ei er av stra te gis ke fore tak har sta ten sær skil te full mak ter til å ka nali se re investerbare mid ler til tek no logisk ut vik ling for å nå stra te gis ke mål. Over gan gen til en ki ne sisk markedsøko nomi gjen nom stat lig eier skap er i rea li te ten del av en stra te gi for tek no logisk mo der ni se ring. Den ki ne sis ke re gje rin gen har innført be stem mel ser i fore taks lo ven om an sat tes del ta kel se i sty rings or ga ne ne i stats ei de fore tak og om an sat tes re presen ta sjon i sty ret for over vå kings or ganet. Det er også be stem mel ser i lo ven om fag for en in ge nes rol le i kol lek ti ve for hand lin ger i dis se sel ska pe ne. Si den 1990-tal let har stats fore ta ke ne for søkt å dan ne for ret nings sam men slut nin ger som lik ner de ja pan ske keiretsu, for på den må ten å etab le re stra te gis ke kjerner i de sek to rer der stats ei de fore tak ope re rer. Kil de: OECD. Strategiske mål Fi nan si elt er ki ne sis ke stats fore tak sterkt av hen gi ge av Ki nas stat li ge ban ker, som spil ler en sent ral rol le i sty ring en av stats fore ta ke ne. For di ban ke ne står un der stat lig kon troll, fun ge rer de om trent på sam me måte som ut vik lings ban ker. De for føl ger i sin virk som het en kom bi na sjon av kom mer si el le mål og ut vik lings mål. Kom mer si el le stats ban ker ka na li se rer dess uten kre ditt til vis se stra te gis ke in du stri er som er un der lagt stat lig koor di ne rings kon troll. De kan der med

14 14 Kina kor ri ge re for mar keds svikt knyt tet til flas ke hal ser for in ves te rin ger i nøkkel sek to rer med lang sik tig utviklingspotensiale. Stat li ge fore tak har også for trinn til Ki nas ak sje mar ke der, og majoritetsaksjer kan ikke om set tes fritt. Der for er stats fore tak unn dratt fluktue rin ger i ak sje mar ke de ne. Si den 1998 har re sul ta te ne i de refor mer te stats fore ta ke ne blitt be ty de lig bed re. Samtidig er øko no misk fortje nes te bare ett av dis se fo re ta ke nes ho ved mål. Sta ten har brukt stats foreta ke ne ak tivt for også å nå lang sik ti ge øko no mis ke ut vik lings mål, for å styr ke in no va sjons ev nen, for å etab le re so siale sik ker hets sy ste mer og for å nå sysselsettingsmål. På det te punkt skil ler de seg fra øko no mis ke virk som he ter som i før s te rek ke sø ker å imøte komme ak sje ei eres inter esse for kort sik tig profitt mak si me ring. Stat li ge fore tak leg ger vekt på partssam ar beid og har fo kus på grad vi se pro duk ti vi tets for bed rin ger. Ved at part e ne in vol ve res i fo re ta ke nes virksom het over tid, ska pes det mu lig het for kol lek tiv læ ring, in ten sivt ho ri sontalt sam ar beid og kon ti nuer lige, skrittvi se in no va sjo ner. Den ne de len av Kinas øko no mi kan alt så ses som en form for ko or di nert markeds øko nomi, der den sent rale ko or di ne rings me ka nismen er «stat lig ko or di ne ring gjen nom kon trol le ren de, stat lig eier skap». Sterk kon kur ran se i pri vat sek tor Pri va ti se rin gen i Kina skjed de ikke først og fremst ved at stat li ge fore tak og kol lek ti ver ble om gjort til pri va te, men ved at nye be drif ter ble gitt an led ning til å or ga ni se re seg som pri va te fore tak. Sty rin gen av be drif ter i pri vat sek tor skjer, til for skjell fra i stat lig sek tor, strengt mar keds ba sert. Dis se be drif te ne er van lig vis un der lagt eie rens di rek te kon troll, og de fles te er fa mi lie be drif ter. Si den midt på 1990-tal let har også priva ti ser te stat li ge fore tak og kol lek ti ver ut vik let seg i ret ning av å bli ei er styr te be drif ter. Det har vært en rask øk ning i an tall ak sje sel ska per, noe som er et ut trykk for en øken de ak sept i Kina av mo der ne sty rings sy ste mer for pri va te sel ska per. An set tel ses for hol de ne i pri vat sek tor er kjen ne teg net ved ei ers sty- rings rett og sterk mar keds ori en te ring. Det er høy turn over, og lønn og and re go der fast leg ges gjen nom mar ke det. Fag for en in ger og kol lek tiv med inn flytel se på arbeids plassen er fra væ ren de. For hol det mel lom le del se og an sat te har man ge lik hets trekk med det som kjen ne teg ner små be drif ter i and re land, som for ek sem pel i Stor bri tan nia. I pri vat sek tor støt ter per son li ge nett verk opp un der mar ke det og funge rer selv som et mar ked. Pri va te ki ne sis ke be drif ter er gjennom gå en de selv fi nan si er te. De har pro fitt mak si me ring som mål. Pri va te be drif ter som ope re rer i svært kostnadsfølsomme sek to rer, skaf fer seg kon kur ran se for trinn gjen nom markeds ba sert kon kur ran se og in nova sjon. Kinas Silicon Valley Stat li ge fore tak går ikke inn i nye tekno lo gi sek to rer. De før s te høy tek no logis ke be drif te ne i pri vat sek tor star tet i IKT-sek to ren, som på den tid var en sek tor i ki ne sisk øko no mi som var helt ny, og der de ikke møt te kon kur ranse fra stats fore tak. I Bei jing Haidiandis trik tet har pri va te be drif ter skapt «Ki nas Si li con Val ley». Her har enkeltentreprenører lyk kes med å ut vik le mar keds ba ser te mo del ler for sty ring av be drif ter som støt ter opp un der IKTba sert in nova sjon. Med en viss rett kan det hev des at Ki nas pri va te sek tor, med sin atomistiske ei er struk tur og ster ke kon kur ran se, lig ger tett opp til den defi ni sjo nen som ny-klas si sk øko no misk teo ri gir av per fek te, kon kur ran se baser te mar ke der. Det bes te av to ver de ner Gjen nom in sti tu sjo nelt slekt skap og in sti tu sjo nell til pas ning skjer det en kon ver gens mel lom ut vik le de og mindre ut vik le de øko no mi er. Det stimulerer til uten lands in ves te rin ger og tek no lo giover fø ring som gjør det mu lig for den minst ut vik le de øko no mi en å opp nå rask vekst og kor te inn på den le dende øko no mi ens for sprang. Den dob le struk tu ren i Ki nas øko no mi gjør den for en lig med såvel li be rale som ko or diner te ka pi ta lis tis ke mar keds øko no mi er, og gir Kina mu lig het til å nyt tig gjø re seg uten lands in ves te rin ger og tek no logi over fø ring fra beg ge ty per ut vik le de øko no mi er. Det te dob le in sti tu sjo nelle slekt ska pet i Ki nas øko no mi med and re, le den de øko no mi er er med på å opp rett hol de og for ster ke den dob le struk tu ren i Ki nas øko no mi. Oversettelse fra engelsk: Egil Kallerud. Chun Liao. Liao, Chun har PhD-grad fra Freie Universität i Ber lin og har førstestillingskompetanse i økonomi. Kontaktadresse: chunliao@googl .com. Ar tik ke len byg ger på hen nes habilitasjonsavhandling fra 2008 med tit te len The Go vernan ce Structure of Chinese Firms in the Varieties of Bu si ness Sy stems of Contem po ra ry Mar ket Economies. Sent rale bi drag i lit te ra tu ren om «uli ke for mer for ka pi ta lis me» er bl.a. Pe ter A. Hall og Da vid Soskice: Varieties of Capitalism, Ox ford Uni ver si ty Press, New York 2001, og Rich ard Whit ley (1999), Divergent Capitalisms: the Social Structuring and Change of Bu si ness Sy stems, Ox ford Uni ver si ty Press, New York 1999.

15 Energi 15 Energi Nor disk in nova sjon og forsk ning innenfor ener gi For ny el se gjen nom for ny bar ener gi Mas siv norsk sat sing på vann kraft, olje og gass kan hind re ut vik ling av ny for nybar ener gi pro duk sjon. Også i de and re nor dis ke lan de ne do mi ne res ener gi sek toren av fos silt ba sert ener gi i til legg til kjer ne kraft. Men Nor den kan også vise til eks emp ler på ut vik ling av ny for ny bar ener gi og ener gi tek no lo gi som det er verdt å lære av. An t je Kl it k o u, Tr o n d Ei n a r Pe der sen og Lisa Scordato Det te er noen av kon klu sjo ne ne fra forsk nings pro sjek tet Competitive Policies in the Nor dic Ener gy Re search and In no va tion Area (energia). Ol je kri sen i 1973 var start skud det til en ny ener gi po li tikk og sat sing på ener gi forsk ning i alle de nor dis ke lande ne. Alle så det som vik tig å re du se re av hen gig he ten av fos silt bren sel og spesielt im port av olje, men lan de ne valg te for skjel lige ret nin ger på sine sat sin ger på for ny bar ener gi. Re sul ta tet 35 år se ne re er at lan de ne har spe sia li sert seg på en måte som er van ske lig å end re, og som er til hin der for ut vik ling av ny ener gi tek no lo gi. Det har opp stått en «sti av hen gig het» som bin der opp sto re de ler av sam fun nets res sur ser og ak t i v i teter. Etter kri sen Alle de nor dis ke lan de ne kan vise til svært gode re sul ta ter når det gjel der for ny bar ener gi tek no lo gi og ener gi produk sjon de sis te 35 år, men sat sing en bæ rer preg av hva som har vært de do mi ne ren de ener gi res sur se ne i de en kelte lan de ne. I noen av de nor dis ke lan de ne er ener gi po li tik ken dess uten ko or di nert med mil jø po li tik ken spesielt i Dan mark og Sve ri ge mens den er nært kob let til in du stri- og sys sel settings po li tik ken i alle de nor dis ke lan dene. Re sul ta tet er at pri ori te rin ge ne når det gjel der forsk ning og tek no lo gis ke sat sings om rå der er svært uli ke. Det De uli ke lan de nes styr ker og svakhe ter Fors ker grup pen gjen nom før te en SWOTana ly se for å iden ti fi se re de nor dis ke lan de nes styr ker, svak he ter, mulig he ter og trus ler når det gjel der politikkmål og strate gi er, forsk nings inn sats og in du stri ens pa ten te ring og pub li se ring for de ut valg te tek no lo gi om rå de ne. Dan mark er klart le den de på vind krafttek no lo gi, både med hen syn til kraftpro duk sjon, vi ten ska pe lig pub li se ring og in du stri ell virk som het. Samtidig sli ter vindkraftsektoren i Dan mark med re krut te ring av spe sia li sert ar beids kraft. Nor ge er le den de på solenergi i Norden, med den stør ste pro duk sjo nen og eks por ten av sol cel le pa ne ler. Et terspør se len etter sol cel ler på det glo ba le mar ke det blir bare stør re, og det te ut gjør et stort po ten si al for alle de nordis ke lan de ne. Nor ge er også le den de på karbonhåndtering. Fin land har kjer ne kraft som en vik tig ener gi kil de, og po li ti ker ne i lan det har be slut tet å byg ge ut fle re kjer ne kraftverk i frem ti den. En fort satt stor sat sing på kjer ne kraft i Fin land kan bety et mins ket po li tisk fo kus på vi de re ut vikling av ny for ny bar ener gi. Sve ri ge har gode re sul ta ter på samt li ge teknologiområder, både på in du stri- og forsk nings ni vå. Sve ri ge har sto re mulighe ter til å spe sielt ut vik le tek no lo gi og pro duk sjon av and re ge ne ra sjo ns biodriv stoff fra cel lu lo se. En stor ut fordring er å fin ne res sur ser til ut byg ging og kom mer sia li se ring av pi lot an legg. sam me gjel der fi nan sie rings sy ste me ne og pri ori te rin gen av ener gi forsk ning. De en kelte lands orga ni se ring av ener gi po li tik ken kor re spon de rer i stor grad med det ener gi tek no lo gis ke ho ved fo ku set som do mi ne rer lan dene. I Nor ge er Olje- og ener gi de par temen tet (OED) an svar lig for det al ler mes te av energiforskningsmidlene. Dis se mid le ne er spe sia li sert på olje- og gass ut vin ning og karbonhåndtering og blir ka na li sert gjen nom stats fore ta ket Gass no va og stra te gis ke pro gram mer i Nor ges forsk nings råd. Forsk ning på for ny bar ener gi, der imot, har hit til blitt for val tet av et stra te gisk forsk nings program i Nor ges forsk nings råd. I Sve ri ge er Næ rings de par te men tet an svar lig for ener gi po li tik ken, mens Ener gi myndig he ten for val ter forsk nings mid lene. Dan mark lik ner på Sve ri ge, med Kli ma- og ener gi mi nis te ri et på top pen og for valt nings or ga net Ener gi sty rel sen, som både har re gu la to risk myn dig het og for val ter det al ler mes te av mid le ne til ener gi forsk ning. For å få til en best mu lig sam menlig ning av lan de ne har vi brukt forsknings- og utviklingstall (bud sjettall) fra det In ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA). De nor dis ke lan de ne bruk te i 2006 mel lom ca. 5,5 mil lio ner euro (Nor ge) og 30 mil lio ner euro (Dan mark) på forsk ning, ut vik ling og de mon strasjon av for ny bar ener gi (se fi gur neste side). Her er det in klu dert sol ener gi, vind ener gi, hav ener gi, bio ener gi, geoter misk ener gi, vann kraft og an nen for ny bar ener gi. Teknologifelt som kar-

16 16 Energi bonhåndtering el ler bren sels cel ler er ikke med reg net her. Til sam men lik ning bruk te Sve ri ge ca. 25 mil lio ner euro i Fin land bruk te ca. 12,5 mil lio ner euro i Nor ge har imid ler tid det sis te året ini tiert en be ty de lig styr ket inn sats på forsk ning in nenfor for ny bar ener gi (se fak ta boks om «kli ma for liket»). Norsk vann kraft Selv om det i Nor ge fin nes mye kunnskap, eks per tise, tek no lo gi og vil je til ut vik ling av ny for ny bar ener gi, fins det også fle re hind rin ger. I me dia har man gel på ka pa si tet i in fra struk turen (trans for ma to rer og net tet) blitt fram stilt som en bøyg for vind kraftut byg ging. At det er vann kraft, olje og gass som har pre get både den po li tis ke agen da og forsk nings- og ut vik lingsak ti vi te te ne, er an ta ke lig et vel så stort hin der. I Nor ge er vann kraft en suk sesshis to rie, men ser vi bort fra den og sol energi, har ikke Nor ge sat set nevne ver dig på ny for ny bar ener gi hit til. Solenergiteknologien er for ek sempel et pri vat in du stri even tyr, ikke et re sul tat av be visst of fent lig po li tikk. Til gjen gjeld er Nor ge kom met langt i ut vik lin gen av tek no lo gi for karbonhåndtering. I Nor ge had de forsk ning på vindkraft, sol kraft og bio ener gi bud sjet ter på hen holds vis 1,5, 1,8 og 1,2 mil lio ner euro i Forsk ning på vann kraft og bøl ge kraft lå så lavt som hen holds vis 0,6 og 0,3 mil lio ner euro. Til sam men- Kilde: IEA. «Kli ma for li ket» og økt forsk ningsinn sats Bud sjet tet til forsk ning på fel tet mil jøvenn lig ener gi har fått en be ty de lig økning gjen nom det så kal te «kli ma for li ket». «Kli ma for li ket» inne bæ rer at re gje rin gen set ter av 70 mil lio ner kro ner eks tra i 2008 til forsk ning på for ny bar ener gi og CO2-hånd te ring. I 2009 blir det en økt sat sing på to talt 300 mil lio ner kro ner til det te. In nen 2010 skal de offent lige bi dra ge ne til forsk ning på for ny bar ener gi og CO2-hånd te ring være på mi ni mum 600 mil lio ner kro ner. Dis se mid le ne skal bl.a. ka na li se res til flere forsk nings sen tre for mil jø venn lig ener gi (FME) gjen nom Forsk nings rå det, in nen for følgende te ma om rå der: ener gi ef fek ti vi se ring, klima venn lig kraft (in klu dert bio kraft), CO2- nøy tral opp var ming (in klu dert bio var me), et ener gi sy stem for frem ti den, ram mer og sam funns ana ly se, CO2-fangst og -lag ring og mil jø venn lig trans port. «Kli ma for li ket» er be teg nel sen på et po li tisk kom pro miss i 2008 om Nor ges mil jø- og kli ma po li tikk mel lom re gjerings par ti ene So sia lis tisk Venst re par ti, Ar bei der par ti et og Sen ter par ti et og op posi sjons par ti ene Høy re, Kris te lig Fol ke par ti og Venst re. lig ning var ut gif te ne til forsk ning på fos silt bren sel på ca. 54 mil lio ner euro i Nor ge i 2006, hvor av rik tig nok 13,3 mil lio ner euro gikk til forsk ning på karbonfangst og -lag ring. Ho ved par ten 40,9 mil lio ner euro gikk til olje- og Utgifter til forskning, utvikling og demonstrasjon på fornybar energi i de nordiske landene , millioner Euro (2006-priser). gass re la tert forsk ning og ut vik ling. Når det gjel der ut vik lin gen av FoU for for ny bar ener gi mel lom 1975 og 2006, ser vi at Nor ge lig ger jevnt lavt, spe sielt den sis te 10-års peri oden. Sto re ut gif ter til norsk vannkraftforskning for kla rer den ster ke tren den tid lig på 1990-tal let. Dan mark i vin den Dan mark sat set på vind kraft etter olje kri sen. Samtidig sat set de sterkt på å bed re ener gi ef fek ti vi te ten og in frastruk tu ren, noe som har bi dratt til at dan ske ne har sta bi li sert sitt ener gi forbruk. I Dan mark bru kes det i dag ikke mer ener gi per per son enn i I Dan mark var forsk ning på bio energi og vind kraft de to stør ste pos te ne, med hen holds vis 12,5 og 11 mil lio ner euro i Forsk ning på sol kraft og bøl ge kraft lå la ve re, like vel på hen holdsvis 5,9 og 0,5 mil lio ner euro. Dan mark fulg te Nor ge med lav forsk nings inn sats på for ny bar ener gi på hele 1980-tal let ble et ven depunkt, og si den da har Dan mark lig get mar kert høye re enn Nor ge. Svensk kjer ne kraft og bio ener gi Vann kraft og kjer ne kraft er de vik tig ste ener gi kil de ne i Sve ri ge. Sven ske ne er frem de les vel dig av hen gig av kjer nekraf ten. I Sve ri ge har den vik ti ge vannkraf ten kom met til dels i skyg gen av suk sess in nen for bio ener gi pro duk sjon. Sve ri ge had de en vold som ak ti vi tet på bioenergiforskning mel lom 1979 og Bio ener gi do mi ner te svensk forsk ning på for ny bar ener gi helt fram til Sve ri ge bruk te knapt 25 millio ner euro på forsk ning på for ny bar ener gi i Fin land Fin land har to talt sett stør re va ria sjon, men også i Fin land er det bio ener gi og vann kraft som er de stør ste for ny bare ener gi kil de ne. De se nes te åre ne har bud sjet te ne svingt mye. I 2003 do miner te vannkraftforskning med ca. 8,5 mil lio ner euro, fulgt av bioenergiforskning (ca. 6,7 millioner euro) og vindkraftforskning (2,2 millioner euro). I 2005 had de vannkraftforskningen sun ket til mar gi na le 0,05 mil lio ner euro, mens bud sjet tet til bio ener gi var på 10,2 mil lio ner euro. Vindkraftforsk-

17 Energi 17 Danmark er ledende på vindkraftteknologi. Mikkel Østergaard/Samfoto. ning had de 0,9 mil lio ner euro, mens forsk ning på sol ener gi had de et budsjett på 0,2 mil lio ner euro. Det er på sin plass å nev ne at Fin land i 2005 bruk te ca. 10 mil lio ner euro på kjer ne kraft. Forsk nings inn sat sen i Fin land på for ny bar ener gi lå svært lavt tid lig på 1990-tal let på grunn av ned gangs tide ne, men fin ne ne gikk for bi Nor ge i 1996 og har der etter lagt seg et trinn høye re enn Nor ge. Sti av hen gig he tens ja nus an sikt Det vir ker som om en av de vik tig ste suk sess fak to re ne for ut vik lin gen av ny for ny bar ener gi i Nor den har vært en fel les for stå el se blant in vol ver te ak tø rer om at man trek ker i sam me ret ning. «Sti av hen gig he ten» har vært en po si tiv kraft i ut vik lings pro ses se ne ved langsik tig het, enga sje ment og in ter ak sjon mel lom in vol ver te par ter. Ulem pen ved sti av hen gig het er at opp merk som het og res sur ser bin des opp, både i forskning, po li tikk, by rå kra ti og in du stri en. Det kan låse fast spesialiseringen og hind re at nye sti er gås opp. Selv om vann kraft er kron eks em pe let på suksess in nen for for ny bar ener gi i Nor den (Nor ge er ikke langt fra selv for synt med elek tri si tet fra vann kraft), så er norsk ak ti vi tet in nen for olje og gass (og karbonhåndtering) så do mi ne ren- de at det ser ut til å sten ge for ut vik ling in nenfor ny for ny bar ener gi. Det te er selv sagt en noe for enk let pre sen ta sjon av vir ke lig he ten. Men vind kraft mø ter for ek sem pel sterk mot stand i hele Nor ge, ikke bare i opi nio nen, men i en nega tiv hold ning hos myn dig he te ne til å pri ori te re vind kraf ten ved hjelp av in ves te ring i grunn leg gen de trans forma tor- og nett in fra struk tur. Hva må til? Hva skal så til for å få mer sat sing på forsk ning og in nova sjon in nen for ny for ny bar tek no lo gi i de nor dis ke lan dene? To ho ved trekk ser ut til å gjen ta seg i våre observasjoner i dis se lan de ne. For det før s te er det be hov for langsik ti ge in du strielle ak tø rer med nok res sur ser i form av pen ger, kunn skap, kom pe tan se og pro fe sjo nell le del se. Det er be hov for sto re be drif ter som kan være lo ko mo tiv i ut vik lin gen. Danmark har et av ver dens le den de sel skaper på vind kraft, Ves tas. I Nor ge har vi hele tiden hatt Stat oil og Hyd ro. For det and re er det vik tig å få til god sam hand ling mel lom in vol verte ak tø rer og in ter es sen ter, mel lom ver di kje den, det po li tis ke sys te met og kom pe tan se- og kunnskapssystemet, mel lom in du strielle ak tø rer og forsknings mil jøer. En helt sent ral del av dette er gode og flek sib le po li tis ke vir kemid ler som gjør det lønn somt å le ve re for ny bar kraft. Forsk ning på for ny bar ener gi er kost bart og kre ven de, men det bur de være vel eg net for nor disk sam ar beid. De nor dis ke lan de ne har kunn skap og er fa ring på uli ke om rå der som kan utnyt tes til fel les bes te. Nor disk Mi nis terråd er gjen nom Nor disk Ener gi forskning i ferd med å bru ke nær me re 200 mil lio ner nor ske kro ner mel lom 2003 og Det te er en god start, men den ne sat sin gen bør styr kes. Rå det bør gi sin støt te til et forsk nings pro gram på vind kraft og økt forsk ning på and re ge ne ra sjons bio driv stoff. Det alle rede ek si ste ren de nor dis ke forsk nings sente ret på sol ener gi (Nor dic Cent re of Ex cel lence in Photovoltaics) bør i større grad mot ta med fi nan sie ring fra de na sjo nale forsk nings ak tø re ne. Nor disk Mi nis ter råd kan også en ga sje re seg i et nor disk forsk nings sen ter på karbonfangst og -lag ring. Ut nyt tel se av alle dis se for ny ba re ener gi tek no lo gi ene har en fel les ut fordring, nem lig oppskalering og fullskaladrift. Nor disk ini tia tiv og sam ar beid kan på det te om rå det helt klart gjø re en for skjell. Vi me ner Nor disk Mi nister råd bør ta ini tia ti vet til etab le ring av et nor disk ven ture fond for for ny bar ener gi. Det bør gjø re det mu lig å øke inn sat sen på alle de teknologiområdene som alle rede ut mer ker seg i re gio nen. Om pro sjek tet Pro sjek tet Competitive Policies in the Nor dic Ener gy Re search and In no va tion Area (energia) er ini tiert av Nor disk Ener gi forsk ning for å be ly se mulig heter for sam ord net ini tia tiv for å frem me ut vik lin gen av for ny bar ener gi pro duk sjon i nor disk/bal tisk sam men heng. Pro sjektet er gjen nom ført av NIFU STEP og ble le det av fors ker Ant je Klitkou. Pro sjek tene er be skre vet på http: // 0&path=142, og rap por te ne kan hen tes på den ne si den el ler på NIFU STEPs hjemme side, For fat ter ne er an satt ved NIFU STEP.

18 18 «Glo bal åpen in nova sjon» en po li tisk ut ford ring Mo der ne pro duk ter og tje nes ter blir sta dig mer kom plek se. For å kun ne ut vik le og pro du se re dis se må be drif ter knyt te seg til bre de, ofte in ter na sjo na le nett verk med til gang til va ri ert in for ma sjon og kunn skap. Tett og in ten sivt sam ar beid med in nen land ske uni ver si te ter og forsk nings in sti tut ter er ikke nok, vi ser re sul ta ter fra pro sjek tet «Open in nov ation and globalisation». Sver re J. Her stad Fun ne ne i det te pro sjek tet ty der ge nerelt på at vir ke mid ler i norsk in no vasjons po li tikk leg ger for stor vekt på det to si di ge for hol det mel lom næ rings liv og forsk nings sy ste met, og for li ten vekt på be tyd nin gen av lang sik tig opp bygging av spe sia li sert kunn skap og kompe tan se i be drif te ne. Fun ne ne ty der vi de re på at be drif te nes egen FoU må kom bi ne res med nett verks ori en ter te vir ke mid ler som styr ker kon takt over lan de gren se ne. Det ak tuelle pro sjek tet, ko or di nert av NIFU STEP, ba se rer seg på data fra innovasjonsundersøkelsene (CIS, se boks) i Nor ge, Dan mark, Øs ter ri ke og Bel gia. Hva er «åpen in nova sjon»? Be gre pet «åpen in nova sjon» har sin opp rin nel se i ame ri ka ne ren Hen ry Chesbroughs stu dier av ame ri kan ske stor be drif ters innovasjonsstrategier og den vekt dis se nå leg ger på bruk av ek stern kunn skap og eks tern kom mersia li se ring. Per spek ti vet i dis se stu diene er be drifts ori en tert og er et sup ple ment til sy stem ori en tert in no va sjons forskning. Be gre pet bru kes til å stu de re hvor dan be drif ter ut vik ler stra te gi er for kon takt med eks terne ak tø rer gjen nom sam ar beid, inn hen ting av in for masjon og ide er og ved kjøp av FoU og tek no lo gi inn bakt i un der le ve ran ser av pro duk ter el ler pa ten ter. Det be ly ser også hvor dan dis se kan kom mer sia li- Ill.: Corbis/Scanpix. se re egen tek no lo gi ved å sel ge pa tenter, etab le re nye be drif ter, li sen sie re ut tek no lo gi og løs nin ger. Be drif ter ve ves på den ne må ten inn i nett verk hvor de hen ter ide er, sam arbei der og kjø per tje nes ter fra et sta dig bre de re spek ter av eks terne ak tø rer. Dis se kon takt fla te ne byg ger opp un der egen kunn skaps utvik ling og in nova sjon og re sul te rer i at næ rings livs ak tø re ne ut vik ler spe sia lisert, tverr fag lig kunn skap. Innovasjonsundersøkelsene fra Nor ge, Dan mark, Øs ter ri ke og Belgia gir in for ma sjon om kon takt fla ter som be drif te ne be nyt ter for å hen te inn kunn skap. Det te gjør det mu lig å ka rak te ri se re be drif te ne etter hvor hetero gene og hvor in ten si ve de er i sin nettverksstrategi. En he te ro gen samar beids stra te gi om fat ter ek sem pel vis sam ar beid med man ge uli ke eks terne ak tør grup per, som kun der, le ve ran dører og in sti tut ter. Til sva rende med fø rer en he te ro gen sø ke stra te gi bruk av alle in for ma sjons kil der i spen net fra le veran dø rer til uni ver si te ter. En be drift har et he te ro gent nett verk der som den har sam ar beid med man ge uli ke ak tørgrup per, hen ter in for ma sjon fra man ge uli ke kil der og gjør bruk av fle re ty per me ka nis mer for kjøp av tek no lo gi og kunn skap. In ten si te ten er et mål på hvor av hen gig en be drift er av uli ke typer eks tern kunn skap og uli ke eks terne nett verk. Eks terne nett verk sup ple rer egen forsk ning og ut vik ling Re sul ta ter fra opening vi ser at det er et po si tivt for hold mel lom på den ene si den egen ut ført FoU og he te ro ge ni tet i eks terne nett verk, og an del av om setnin gen som kom mer fra nye pro duk ter på den and re. Pro sjek tet fin ner in gen slik ef fekt av in ten si tet. Det av gjø ren de er alt så ikke sam ar beid med kunder el ler le ve ran dø rer iso lert sett, ei hel ler kjøp av FoU fra in sti tut ter. Det er ev nen til å gjø re litt av alt det te på en gang og kom bi ne re det med in tern kunn skaps ut vik ling, som kjen ne teg ner in no va ti ve be drif ter. Re sul ta te ne vi ser også at de be drifte ne som i størst grad di rek te hen ter in for ma sjon og kunn skap fra forsknings sy ste met, også er de som i størst grad har kon takt med and re ty per

19 19 ak tø rer. Sli ke så kalt forsk nings drev ne be drif ter fin ner vi blant an net in nen for elek tro nikk, IKT og far ma si. Forsknings resul ta ter fra aka de mia fram står kun som en av man ge brik ker i pus lespil let in no va sjons ev ne, selv for dis se be drif te ne. In ter na sjo nalt sam ar beid er vik tig for in nova sjon, men ikke alle ty per sam ar beid er like vik ti ge. In no va ti ve be drif ter har ut strakt sam ar beid med kun der og le ve ran dø rer uten lands. Sam ar beid med na sjo nale kun der og le ve ran dø rer gir der imot in gen mål bar ef fekt. Unn ta ket her er Nor ge, hvor slikt sam ar beid i til legg til det in terna sjo na le verdikjedesamarbeidet slår po si tivt ut. Sam ar beid med be drif ter i and re sek to rer, el ler med forsk ningssy ste met, in nen lands el ler uten lands, sy nes der imot ikke å ha di rek te be tydning for in nova sjon. Innovasjonspolitiske ba lan se gan ger Kon klu sjo nen fra opening-pro sjek tet er at kom plek si tet i pro dukt og proses ser kre ver at be drif te ne kom bi ne rer va ri er te gren se fla ter mot om gi vel se ne med egen, spe sia li sert kunn skaps ut vikling. Det te frem kom mer som langt vikti ge re enn tett in ten sivt sam ar beid med forsk nings in sti tut ter og uni ver site ter. Kon klu sjo nen pe ker mot innovasjonspolitiske ba lan se gan ger mel lom støt te til egen ut ført FoU og støt te til kjøp av FoU og ge ne rell nett verks bygging; og mel lom hvor vidt nett verk bør byg ges na sjo nalt el ler in ter na sjo nalt. Alle land som del tok i stu dien, er små, åpne øko no mi er, der så vel na sjo nale forsk nings mil jøer som innen land ske le ve ran dør be drif ter og kundebedrifter er spe sia li ser te mot fag om rå der, mar keds ni sjer og spe sielle tek no lo gi er. Sann syn lig he ten for at en gitt be drift bør el ler må søke seg ut for å fin ne nød ven dig in for ma sjon og re le van te sam arbeids part ne re er der for i ut gangs punk tet høy, og øken de med til ta gen de produktkompleksitet og innovasjonsbasert kon kur ran se. Nor ge: for sterkt fo kus på det na sjo nale forsk nings sy ste met? I Nor ge har vi en svak tra di sjon for støt te til be drifts in tern FoU. Vi har der imot en sterk in sti tutt sek tor og et vir ke mid del ap pa rat som leg ger vekt på at na sjo nale in sti tut ter og uni ver site ter skal trek kes med i næ rings li vets in no va sjons pro ses ser og for val te den kunn ska pen som ut vik les. Det te il lustre res ved at det er de fi nert et mål for næ rings li vets in ves te rin ger i FoU, snare re enn et mål for FoU gjen nom ført av næ rings li vet. Forsk nings rå dets bru kerstyr te pro gram mer er et an net ek sempel. And re vir ke mid ler har som mål å sti mu le re til na sjo nalt sam ar beid og na sjo nal klyn ge byg ging i bre de re forstand; ek sem pel vis ARE NA og Centres of Expertise. Skat te FUNN støt ter intern FoU og der med in tern kom pe tanse opp byg ging i be drif ter og re pre sen terer et vik tig unn tak fra ho ved møns te ret i virkemiddelporteføljen. Virkemiddelet kom bi ne rer det te med et in cen tiv til sam ar beid og åp ner for at sam arbei det kan skje med mil jø er uten lands. Slik sett er det te helt i tråd med pro sjek tets funn og an be fa lin ger. Skat te FUNN er sam ti dig pri mært rele vant for mindre be drif ter, og nettverksincentivet er be gren set til sam ar beid med god kjen te forsk nings mil jøer. På den an nen side kom pen se res det te kan skje til en viss grad av at in du strielle forsk nings- og ut vik lings kon trak ter bi drar til å etab lere kon takt mel lom nor ske små be drif ter og uten land ske kundebedrifter. Det te gjel der også del ta gel se i EUs ram mepro gram mer. Intern FoU viktig Ge ne relt sett ty der al li ke vel fun ne ne på at vir ke mid ler i norsk in no va sjons po litikk leg ger for stor vekt på det to sidi ge for hol det mel lom næ rings liv og forsk nings sy ste met og for li ten vekt på be tyd nin gen av lang sik tig opp byg ging av spe sia li sert kunn skap og kom petan se i be drif te ne. Det er den ne ty pen kom pe tan se som gjør at be drif ter vokser seg sto re og er kon kur ran se dyk ti ge over tid. Vir ke mid ler som di rek te sik ter seg inn på det te, er føl ge lig et vik tig sup ple ment til en por te føl je av mer nett verks ori en ter te til tak. Forsk ning in nen for or ga ni sa sjons teo ri har ek sempel vis på pekt at kjøp av FoU-tje nes ter i form av kon trakts forsk ning byg ger opp kunn skap hos den som ut fø rer sna re re enn den som be stil ler. Stren ge krav til in nen landsk sam ar beid i for bin del se med of fent lig støt te til næ rings ret tet FoU kan gå på be kost ning av den ne opp bygg i ngen. Be ho vet for en jus tert ba lan se gang Det kan også være helt and re ak tø rer enn in sti tut ter og uni ver si te ter som be sit ter den kunn ska pen som er nødven dig for å løse et pro blem el ler gjennom fø re et ut vik lings pro sjekt, og dis se vil i man ge til fel ler be fin ne seg and re ste der enn i Nor ge. Av det te føl ger natur lig spørs må let om hvor vidt norsk in no va sjons po li tikk med til hø ren de vir ke mid ler vekt leg ger in nen landsk nettverksbygging og kjøp av FoU i en så sterk grad at det te ikke sam sva rer med rea li te te ne næ rings li vet står overfor. Pro sjek tets funn til sier at sva ret på det te er ja, og at det næ rings li vet trenger for å bli mer in nova tivt, er ster ke re in cen ti ver til egen FoU kom bi nert med nett verks ori en ter te vir ke mid ler som åp ner opp for kon takt over lan de grense ne. Ba lan se gan gen må jus te res, uten å end res ra di kalt. Om prosjektet Pro sjek tet Open In no va tion and Globalisation (opening) er fi nan si ert av Era-net VISION. Pro sjek tet ble ko or di nert av NIFU STEP ved Sver re J. Her stad (sverre. herstad@nifustep.no), Det ble ut vik let og gjen nom ført som et sup ple ment til OECDs pro sjekt om glo ba li se ring og åpen in nova sjon, som NIFU STEP også del tok i gjen nom Kunn skaps de par te mentet. Den sta tis tis ke ana ly se mo del len ble ut vik let av Bernd Ebersberger ved Manage ment Cen ter Inns bruck i Øs ter ri ke, i sam ar beid med Car ter Bloch ved Dansk Cen ter for Forsk nings ana ly se. Data ble hen tet fra de så kal te innovasjonsundersøkelsene (Community In no va tion Surveys, CIS), som gjennom fø res an net hvert år i Eu ro pa. Dis se un der sø kel se ne gir de tal jert in for ma sjon om kjøp av FoU og an nen kunn skap, sam ar beid og in for masjons inn hen ting samt re sul ta tet av bedrif te nes innovasjonsaktivitet. Pro sjek tets slutt rap port er til gjen ge lig for ned last ing på Sver re J. Her stad er an satt ved NIFU STEP.

20 20 Vekst i norsk forsk ning De se ne re åre ne har den vi ten ska pe li ge pro duk sjo nen hatt stør re vekst i Nor ge enn i de fles te and re land. For kla rin gen kan være at både mid le ne og in cen ti ve ne til å fors ke har økt i sam me peri ode. Gun nar Si vert sen Si den 2005 har vi hatt re la tivt full stendi ge og på li te li ge data for all vi tenska pe lig pub li se ring ved uni ver si te ter og høg sko ler i Nor ge. Den sam le de vi ten ska pe li ge pro duk sjo nen i sek to ren har vokst med 18 pro sent i lø pet av tre år se fi gur 1. Veks ten har fore kom met ved alle in sti tu sjo ner og i alle fag områ der. Øk nin gen på det så kal te nivå 2 som om fat ter de mest pre sti sje tun ge tids skrif ter, se rier og for lag i de en kelte fag har vært like stor som på nivå 1. Be mer kel ses ver dig vekst Veks ten er be mer kel ses ver dig i in ter nasjo nal sam men heng. Vi kan sam menlig ne Nor ge med res ten av ver den på grunn lag av den del av pub li ka sjo ne ne som er tidsskriftsartikler som blir indek sert for Web of Scien ce. Den ne biblio gra fis ke da ta ba sen dek ker om kring ar tik ler år lig fra hele ver den. Som vi ser i fi gur 2, har Nor ges an del av ver dens ar tik ler økt de se ne re åre ne, mens Dan marks, Fin lands og Sve ri ges an de ler har gått til ba ke. Den ne re duksjo nen inn går i et mer ge ne relt møns ter hvor ver dens an de le ne for OECD-lande ne og EU-lan de ne ge ne relt blir mind re for di Kina (se s. 11), In dia og en rek ke ikke-vest li ge land har hatt stor vekst i den vi ten ska pe li ge pro duksjo nen. Til tross for det te har Nor ges ver dens an del økt. Nye in cen ti ver Den spe sielt sto re øk nin gen i den viten ska pe li ge pro duk sjo nen i Nor ge kan blant an net ha sam men heng med at det er inn ført del vis re sul tat ba sert omfor de ling av bud sjett mid le ne over stats- bud sjet tet. En av re sul tat in di ka to re ne er vi ten ska pe lig pub li se ring, det så kal te «tellekantsystemet». Der med har forsknings in sti tu sjo ne ne fått in cen ti ver til Fi gur 1: Publiseringspoeng ved uni ver si te ter og høg sko ler i Nor ge. Kil de: Na tio nal Scien ce Indicators. Fi gur 2: An del av ver dens vi ten ska pe li ge ar tik ler. Kil de: Na tio nal Scien ce Indicators. å leg ge bed re til ret te for forsk nin gen. Samtidig får fors ker ne mer opp merksom het inn ad ved in sti tu sjo ne ne når de pub li se rer. Mo del len som er inn ført