Kunnskap for bærekraftig utvikling - etterutdanning for voksne

Kunnskap for bærekraftig utvikling - etterutdanning for voksne Et forslag til utarbeidelse av en nordisk etterutdanningsmodul 1

Innhold Forord 1. Innledning og bakgrunn for forslaget 2. Beskrivelse og begrunnelse for en nordisk etterutdanningsmodul 3. Et forslag til pilotprosjekt 4. Beskrivelse av arbeidsmetode for denne rapporten 5. Fire forslag fra arbeidsgruppen 6. Avslutning 7. Referanser 8. Vedlegg Vedlegg 1 Program for seminar 7. oktober 2012 Vedlegg 2 Deltakere på seminar 7. oktober 2012 Vedlegg 3 Program, Kunnskap for bærekraft 15. juni 2012 Vedlegg 4 Ressursgruppe og deltakere Kunnskap for bærekraft 15. juni Vedlegg 5 Legfolkskonferanse 2

Forord VOFO og Stiftelsen Idébanken takker NVL og NMR for å ha fått mulighet til å følge opp det spennende arbeidet med rapporten Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden, som ble levert NMR i 2011. VOFO og Idébanken fikk i oppdrag av NVL å arbeide videre med aktuelle forslag som kom opp i rapporten og under seminaret der rapporten ble lagt fram og drøftet (5. oktober 2011, København). Hensikten er gjennom forslag til konkrete tiltak å bidra til utviklingen av en nordisk strategi for utdanning for bærekraftig utvikling. Nordisk Ministerråds Strategi Hållbar utveckling En ny kurs för Norden, (2009 2012) uttrykker behovet for kunnskap som en essensiell utfordring hvis Norden skal være en foregangsregion i arbeidet med å sikre en god framtid. De nordiske landene er godt i gang med å utvikle strategier for utdanning for bærekraftig utvikling. Hovedfokus er på hvordan kunnskap for bærekraftig utvikling kan implementeres i grunnutdanningen. Flere universitet og høyskoler tar også utfordringene alvorlig ved å utvikle mål og strategier for sine utdanningstilbud og sine organisasjoner. Frivillige organisasjoner er aktive og engasjerte tilbydere av kunnskap og innsikt. Det finnes gode eksempler på samarbeid mellom utdanning, myndigheter og bedrifter på regionalt nivå. Slik sett skjer det mye bra. Men det har kommet tydelig frem i vår arbeidsprosess med «Kunnskap for bærekraftig utvikling» at voksne ikke får den oppmerksomheten som er nødvendig for at strategiene skal lykkes full ut. Voksne må bli en tydeligere målgruppe. De er på ulike nivåer aktive beslutningstagere i samfunnet, de er foresatte, og de er rollemodeller. Vårt forslag er derfor at det må utvikles en nordisk etterutdanningsmodul som kan løfte muligheten for å engasjere og motivere voksne til å leve og agere i takt med de utfordringene vi står overfor. Som første skritt på veien foreslår vi å etablere et forprosjekt, (side 7) som undersøker forutsetningene for en slik modul og gir anbefalinger til hvordan den kan gjennomføres på nordisk nivå. Oslo 1. november 2012 Ellen Stavlund Voksenopplæringsforbundet Kirsten Paaby Stiftelsen Idébanken 3

1) Innledning 1.1 Kunnskap for en bærekraftig utvikling Nordisk strategi I den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er både formel og uformell utdanning fremhevet som en sentral innsatsfaktor, dersom man skal lykkes med den nødvendige omstillingen til et bærekraftig samfunn. Folkeopplysningen og voksenopplæringen, som vi har en sterk tradisjon på i Norden, har sammen med formelle utdanningsinstitusjoner en viktig rolle i denne nødvendige dannelsesprosessen, som i nordisk strategi beskrives slik: «Utbildning för hållbar utveckling syftar till att utveckla kunskap, ferdigheter, förmåga og visioner för en hållbar livsstil och att ge medborgarna de insikter som behövs för nödvendiga omställningar. Byggandet av en hållbar framtid förutsätter visioner om förändringsbehoven, ansvar för den nationalla och globala jämlikheten, fördelning av välståndet samt förmåga att sammanjämka olika interessen.» 1 I kapitlet om utdanningens betydning og om befolkningens deltakelse knyttes det an til nordiske foregangskommuner og deres mangeårige arbeid med Agenda 21 som en viktig referanseramme. Det finns strategier og praksiser man kan lære av. En aktiv nordisk deltakelse i FNs utdanningstiår for en bærekraftig utvikling er et prioritert område i den reviderte strategien. 1.2 FNs tiår Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert (Education for Sustainable Development 2005 2014, heretter ESD10). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov - og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke handlingskompetansen og å fremme en kunnskapsformidling som setter oss i stand til å tenke nytt ved å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet. UNESCO leder dette arbeidet og har ansvar for å overvåke og evaluere arbeidet globalt. I sin seneste rapport «Shaping the Education of Tomorrow» 2 oppsummeres det blant annet følgende angående fremdriften i tiåret: 1 Hållbar utveckling En ny kurs for Norden. Reviderad utgåva med mål og prioriteringar 2009 2012, Nordisk Ministerråd. København 2009. Kap. 5 Utbildning och forskning, befolkningens deltagande och lokala hållbarhetsstrategiers 28 ff. 2 «Shaping the Education of Tomorrow. 2012 Report on the UN Decade of Education for Sustainable Development. Abridhed. DESD Monitoring and Evaluation. UNESCO 2012, s. 5 4

«ESD is emerging as the unifying theme for many types of education that focus on different aspects of sustainability,( )ESD is increasingly perceived as a catalyst for innovation in education(.)boundaries between schools, universities, communities and the private sector are blurring due to a number of trends. ESD is often at the heart of new creative multi-stakeholder configurations involving these ESD-stakeholders.(...) With the challenge of sustainable development as considerable as ever, recognition is growing that technological advances, legislation and policy frameworks are not enough. These need to be accompanied by changes in mind-sets, values and lifestyles, and the strengthening of people s capacities to bring about change. (Vår utheving.) 1.3 Utviklingsarbeid NVL Folkeopplysningen bærer! NVL har siden 2006 samarbeidet med Idébanken om å fremme folkeopplysningens viktige rolle i den nødvendige omstillingsprosessen som beskrives i sitatet fra UNESCO-rapporten: Hvordan kan vi gjennom bruk av folkeopplysningens pedagogikk legge til rette for en dannelse som fører til en endring i både våre tankemønstre, vår verdier og livsstil og hvordan kan vi som borgere praktisk delta i og bidrag til den nødvendige endringen? Grundtvigs begrep om «en skole for livet»», hvor «livsdygtighet» både på det individuelle og samfunnsmessige nivå var det sentrale elementet, aktualiseres av målene med FN tiåret. Under overskriften «Folkeopplysningen bærer!» har NVL gjennomført en seminarserie som har satt fokus på sammenhengen mellom folkeopplysning, demokrati og bærekraftig utvikling. NVL har fremmet eksempler på folkeopplysende praksis med faglig bistand fra Idébanken, og senest utarbeidet NVL på oppdrag fra NMR rapporten «Kunnskap for bærekraftig utvikling» - en kartlegging av voksnes muligheter til å få kunnskap om hvordan en bærekraftig utvikling kan sikres og hvordan de selv kan bidra. Med utgangspunkt i rapportens anbefalinger ble det arrangert et seminar 7. oktober 2011 med spesielt inviterte deltakere fra nordiske universitet/høgskoler, folkehøgskoler, studieforbund, studiesentre og frivillige organisasjoner. Hensikten med seminaret var å utarbeide konkrete forslag med utgangspunkt i rapportens viktigste fund og anbefalinger. Vi vil her trekke frem følgende: «En gjennomgang av policydokumenter viser at de nordiske landene har utviklet strategi og fagplaner for bærekraftig utvikling i forskning og utdanning og at flere universitet og høyskoler har strategier for implementering av kunnskap om bærekraftig utvikling i sin utdanning. Voksne er nevnt i noen dokumenter, særlig i sammenheng med livslang læring. Men det har ikke resultert i en offentlig tiltaksplan for hvordan voksne og sivilsamfunnet kan involveres i planer og utvikling og hvilke ressurser man er villig til å bruke for å motivere voksne og legge til rette for kunnskap og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø( ) Til tross for gode policydokumenter mangler den praktiske oppfølgingen spesielt med hensyn til sivilsamfunnet og den voksne befolkningen. ( )Arbeidet med denne rapporten viser at utdanning må få et utvidet innhold og omfatte mange læringsarenaer og læringsformer(.)utfordringene er ressurser til og anerkjennelse av utradisjonelle tiltak og 5

samarbeid mellom forskning, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv og lokalmiljøer.» 3 Hovedtrekkene i de forslag kom frem på seminaret var følgende: Etterutdanning om bærekraftig utvikling for undervisere innen voksenopplæringen Styrke det tverrsektorielle samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjoner, formelle, ikke-formelle på nasjonalt og nordisk nivå Folkelig formidling av forskningsresultater, herunder legfolkskonferanse som metode og praktisk eksempel Formidling og synliggjøring av lokal kompetanse, erfaringer fra lokalsamfunn i Norden som læringsarena og inspirasjonskilde til handling. 3 Kunnskap for en Bærekraftig Utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden. VOFO og Nordisk Ministerråd juni 2011, s. 31 6

1.4 Forprosjekt: Etterutdanning - kunnskap for en bærekraftig utvikling En ressursgruppe (vedlegg 4) møttes 15. juni i Oslo for å gjennomarbeide og konkretisere disse forslag. Heretter ble materialet fra arbeidsmøtet bearbeidet av VOFO med faglig bistand fra Idébanken. På bakgrunn av dette arbeidet fremmer vi her et forslag om et nordisk forprosjekt som undersøker hvordan en etterutdanning om bærekraftig utvikling for undervisere innen voksenopplæringen kan tilrettelegges og gjennomføres i overensstemmelse med målene i FN tiåret, funn og anbefalinger i rapporten «Kunnskap for en bærekraftig utvikling», samt arbeidet i ressursgruppen. Vi foreslår en varighet på 6 måneder med oppstart 2013. Organisatorisk foreslår vi prosjektledelse i kombinasjon med en prosjektgruppe, deltakerne i denne bør representere alle de nordiske landene, gruppen bør ha en tverrsektoriell referanse, både faglig og organisatorisk, og den bør forholde seg til formell og ikke-formell utdanning. Forprosjektet skal ta for seg følgende: a) Utarbeide en plan for igangsettelsen av en etterutdanningspilot, herunder kartlegge strategiske samarbeidspartnere på nordisk nivå innen ulike sektorer i forhold til gjennomføringen av piloten. b) Kartlegge aktuelle målgrupper c) Avklare mulighetene for hvordan etterutdanningsmodulen kan bli kompetansegivende. d) Utarbeide en mer detaljert fremdriftsplan for gjennomføringen av piloten i overensstemmelse med de anbefalinger til form og innhold som vi presenterer i det følgende avsnitt. e) Plan for evaluering av piloten f) Forprosjektet vil også foreslå en finansieringsplan for oppstarten av en pilot. - 7

2 Hvorfor nordisk etterutdanningsmodul? 2.1 Nordisk overbygging Et etterutdanningspilot for bærekraftig utvikling egner seg spesielt som et nordisk samarbeid. Problemstillingene /utfordringene er på mange måter like i de nordiske landene. I den grad det velges forskjellige strategier og løsninger, er de enkle å sammenligne og overførbare. Strategien Hållbar utveckling - En ny kurs för Norden 2009-2012, innledes med en deklarasjon underskrevet av de nordiske statsministrene der de sier at: «De nordiske länderna har en läng tradisjon av samarbete för at söka gemensamma svar på gemensamma utmaningar. Vi har funnit en styrka i att utbyta erfarenheter och lära av varandra, men också i att ta tydelig utgångspunkt i allt som förenar oss". 4 I strategien for utdannings- og forskningsområdet i perioden 2011-2013 understrekes det at det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer, og at det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret. Bærekraftig utvikling er vår tids viktigste utfordring, nasjonalt og globalt. Viktige problemstillinger er på dagsorden i klima og miljødebatten. Norden har som region et ansvar og et unikt grunnlag for å løse utfordringene i fellesskap. Parallelt med forskning, innovasjon, konferanser og politiske beslutninger, er behovet for informasjon og kunnskap ut til folk generelt i Norden stort. En felles utfordring er at diskusjonen ofte foregår på et nivå som er vanskelig å forholde seg til for vanlige folk. Mange tenker «ja, men hva kan jeg gjøre i den store sammenhengen». I tillegg ligger angsten for å måtte gi fra seg noen goder ofte til grunn for folks vegring for å gå inn i problematikken. Den danske professor Jeppe Læssøe har i sin forskning satt et søkelys på arbeidet med bærekraftig utvikling i et hverdagsperspektiv. I sin artikkel «12 veje til fremme af den folkelige deltagelse» 5 retter han et kritisk søkelys på den nordiske folkeopplysningens arbeid med temaet bærekraftig utvikling, samtidig åpner han opp for en nytenkning av didaktikken for en folkeopplysning om bærekraftig utvikling: 4 Side 4, deklarasjon fra de nordiske ministrene 5 S. 5. Artikkelen ble bestilt av Idébanken og publisert i heftet Synlige mål synlige skritt, Idébankens bidrag til nordisk konferanse om bærekraftig samfunnsutvikling (Oslo 2006) Artikkelen kan i sin helhet lastes ned fra http://www.idebanken.no/tilbud/synlige%20maal,%20synlige%20skritt.pdf 8

«Bæredygtig udvikling er et tema, som det er svært at få greb om, fordi det handler om usikre risici, om afvejning af idealer om globale hensyn med egne behov og muligheder, om valg mellem løsninger med forskellige sociale, kulturelle og økonomiske konsekvenser, om interessekonflikter og kompromisser. Forestillingen om bæredygtig udvikling som noget eksakt, vi blot skal oplære befolkningen i, er derfor for simpel. Bæredygtig udvikling er snarere i sig selv en fortløbende udviklings- og læreproces, som vi må sørge for bliver demokratisk og udbredt gennem befolkningens deltagelse.» Vi mener derfor det er behov for ambassadører, i denne sammenhengen lærere og pedagogiske tilretteleggere som gjennom spennende metoder og synliggjøring av gode eksempler kan vise, at å følge opp Gro Harlem Brundtlands utfordring ikke gir noe dårligere liv: En bærekraftig utvikling er en utvikling som oppfyller nåværende generasjoners behov uten å bringe framtidige generasjoners mulighet for oppfylle deres behov i fare. 2.2 Pedagogisk referanse Som referert til tidligere har de nordiske landene utarbeidet strategier for hvordan kunnskap for bærekraftig utvikling kan implementeres i grunnopplæringen. Universitet og høyskoler har gjerne egne planer. Det finnes ingen spesiell strategi eller målsetning for den store gruppen av voksne som på mange måter er drivere av samfunnet vårt. De er foreldre (modeller), de er beslutningstagere, de er medlemmer i frivillige organisasjoner, de er tillitsvalgte. Som Læssøe peker på er bærekraftig utvikling en fortløpende utviklings- og læreprosess som krever en demokratisk tilgang og styrkes gjennom folkelig deltakelse. Det er i denne sammenhengen vi foreslår å utvikle en etterutdanningsmodul for lærere og pedagogiske tilretteleggere av studietilbud for voksne i Norden. Hensikten er at deltakerne i etterutdanningsmodulen i neste omgang skal bidra til at voksne generelt skal få en mulighet til å tilegne seg kunnskap for et bærekraftig liv. Målet er å gi voksne kunnskap om hvordan vi kan justere våre tankemønstre, vår verdier og livsstil og hvordan vi som borgere praktisk kan delta i og bidrag til den nødvendige omstillingsprosessen. I stedet for «å skremme» med trusselen om globale ødeleggelser, konsekvenser av klimaendringene med mer er det viktig å gi deltakerne en innsikt i hva de selv kan gjøre. Veien til en bærekraftig livstil går via den «grundtvigske samtalen» om hva som er det gode livet for enkeltindividet, lokalsamfunnet og verdenssamfunnet. Modulen skal utvikle metoder og verktøy som kan bidra til at kunnskap for bærekraftig utvikling integreres i all undervisning og også kan være grunnlag for egne kursopplegg. Deltakerne skal bli dedikerte tilbydere av kunnskap for bærekraftig utvikling for voksne. Hvor kan så denne kunnskapen som disse lærerne og tilretteleggerne tilegner seg benyttes? Vi ser for oss følgende: Studieforbundene Folkehøyskolene 9

Borettslag Velforeninger Bedrifter Frivillige organisasjoner I formell utdanning; som for eksempel videregående opplæring og universitet og høyskoler Når voksne mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer kommer sammen for å tilegne seg mer kunnskap, er det viktig at opplegget har et pedagogisk perspektiv som tar hensyn til det. Det vil si at etterutdanningsmodulen samtidig som den tilfører ny kunnskap også vil bygge på og dra nytte av den kunnskapen deltakerne besitter. Prinsippet er viktig både i den nordiske etterutdanningsmodulen som tilbys lærere og tilretteleggere og som pedagogisk grunnlag i kunnskapsformidlingen til folk generelt. 3 Pilot etterutdanning av lærere og pedagogiske tilretteleggere i studieforbund i temaet «Kunnskap for bærekraftig utvikling» Vi vil her skissere noen rammer for form og innhold i etterutdanningsmodulen, som integrerer flere av de forslag som ressursgruppen arbeidet med. Det er denne skissen som forprosjektet skal gå nærmere inn på å videreutvikle og avklare. 3.1 Formål Piloten skal teste ut en modell for et etterutdanningsforløp innen voksenopplæringen med fokus på temaet «kunnskap for bærekraftig utvikling» og har til hensikt å skaffe erfaringsgrunnlag for en mer permanent etterutdanning. Opplegget vil integrere tre kunnskapsformer: Praktiske ferdigheter, teoretisk kunnskap, verdivalg/holdninger. Det vil bli lagt vekt på å anvende handlingsbaserte pedagogiske metoder og praktiske eksempler, som viser hvordan kunnskap om bærekraftig utvikling kan integreres i flere fagområder og som demonstrerer hvordan både det formelle og uformelle utdanningssystemet kan lære av «de levende eksempler som finnes i nordiske lokalsamfunn. Etterutdanningsforløpet vil derfor bli knyttet tett til deltakernes egen praksis. Det er et mål til at etterutdanningsmodulen skal gi formell kompetanse. Tiltaket er forankret i nordiske strategi for bærekraftig utvikling, kap. 5,: «Utbilding för hållbar utveckling syftar till att utveckla kunskap, färdigheter, förmåga och visjoner för en hållbar livsstil oav att ge medborgarna de insikter som behövs för nödvendiga imställningar.» (s. 5) 10

3.2. Målgruppe Lærere innen voksenopplæringen i Norden og pedagogiske tilretteleggere av studietilbud. Vi ønsker å rekruttere en eller flere representanter fra henholdsvis folkehøgskolene, studieforbundene og frivillige organisasjoner fra hvert av de nordiske land. Deltakerne skal søke om å få delta. Hver deltaker danner et nettverk lokalt i sitt hjemland bestående av opp til 5 andre lærere/pedagogiske tilretteleggere, hvor erfaringene fra etterutdanningsforløpet presenteres, drøftes og testes ut. Det forutsettes i tillegg at deltakerne mellom samlingene jobber i felt med konkrete prosjekter som planlegges på første samling. 3.3 Innhold og arbeidsform Vi vil foreslå en varighet på 1 år og at det arrangeres 4 samlinger i løpet av piloten av to dagers varighet. To på vårsemesteret og to på høstsemesteret. Samlingene arrangeres på ulike steder i de nordiske land og planlegges slik at man i løpet av samlingen kan besøke lokale eksempler på bærekraftig praksis der kunnskapsbygging står i fokus. Det bør legges vekt på at vertskapet for samlingene representerer ulike typer utdanningsinstitusjoner både formelle og uformelle. Innholdsmessig foreslår vi at etterutdanningsmodulen gir en pedagogisk innføring i begrepet om en bærekraftig utvikling ut fra både et historisk, kunnskapsteoretisk og strategisk perspektiv. Presentasjonen skal ta for seg både de viktigste samfunnsmessige utfordringene lokalt og globalt og de muligheter som finnes, belyst med gode nordiske eksempler på bærekraftig utvikling. Eksemplene som benyttes bør vise en bredde av muligheter innenfor økologi, sosial utvikling, demokrati og deltakelse og hva folk i nordiske hjem, skoler, kommuner og bedrifter har gjort for å minske miljøbelastningen og samtidig øke sin egen og andres livskvalitet. Deltakernes egne eksempler vil også være et nyttig materiale og en presentasjon av de prosjekter de ønsker å arbeide med i etterutdanningsforløpet. Andre tema det kan arbeides med for eksempel: Innføring i det økologiske kretsløp og kretsløpspedagogikk Rettferdig fordeling og global solidaritet, det gode livet Bærekraftig livsstil hva er en bærekraftig forbruker Demokrati og deltakelse 11

4 Dette prosjektets arbeidsmetode I oktober 2011 inviterte vi til et seminar i København der forslagene til tiltak i rapporten Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden ble diskutert og nye forslag kom til. Ca 30 deltakere fra hele Norden deltok i denne prosessen. (se vedlegg 1 og 2). Deltakerne på konferansen representerte forskjellige utdanningssektorer, formell og ikke-formell utdanning, det sivile samfunn, frivillige organisasjoner og myndighetene, men var alle enige om at det er stort behov for informasjon og kunnskapsformidling. Mange av forslagene hadde de samme elementene i seg, så i dette prosjektet ble de bearbeidet og slått sammen til fire. 5 Fire forslag Formidling av forskningsresultater Formidling og synliggjøring av lokal kompetanse Etterutdanning for voksne i Norden Styrke tverrsektorielt samarbeid mellom utdanningsorganisasjoner (formell, ikkeformell), frivillige organisasjoner og myndigheter Vi inviterte en nordisk ressursgruppe (se vedlegg 4) til arbeidsmøte i Oslo i juni 2012. Gruppen konkretiserte og diskuterte fire forslag. Forslagene gjengis under. I løpet av prosessen har vi vurdert ett av forslagene som mer relevant enn de andre: en etterutdanningsmodul. Samtidig har vi sett det som hensiktsmessig å trekke inn elementer fra de andre forslagene i beskrivelsen av etterutdanningsmodulen. Arbeidet med denne rapporten er gjort i samarbeid med referansegruppen som har fått tilsendt teksten og gitt anledning til å kommentere og foreslå endringer. 5.1 Formidling av forskningsresultater Forskere sitter på verdifull kunnskap om miljø og klimaendringer. Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt innrømmet under sitt inspirerende foredrag i København 7. oktober (2011) at miljøforskerne føler et stort behov for å nå ut til det sivile samfunnet med sin kunnskap, men at det er en utfordring å prioritere det internt i forskermiljøene, og å finne en god og engasjerende formidlingsform. Deltakerne på seminaret i 2011 uttrykte til gjengjeld at de savnet lettfattelig og troverdig faktainformasjon. Arbeidsgruppen som arbeidet videre med dette tema i møtet 15. juni mener at legfolkskonferansen som arbeidsform er et godt verktøy for demokratisk formidling av viktig kunnskap. «Lekfolkskonferanser har dialog, demokrati, konsensus, lengre tidsperspektiv, 12

Kunnskapsformer bærekraftig utvikling med føre-var-prinsipp som sentrale og bærende prinsipper. Lekfolkskonferanse er en variant av dialogkonferanse, som har lekfolk i sentrum og som utgangspunkt, for en dialog med aktuelle eksperter, med et budskap til politikere eller andre beslutningstakere og opinionen.» (sitert fra Øyvind Brandt: Legfolkskonferanser, se vedlegg nr 5, hvor metoden er beskrevet mer detaljert og med referanser til gjennomførte legfolkskonferanser.) I denne sammenheng foreslo arbeidsgruppen å anvende metoden til å sette fokus på NVLs videre satsing på kunnskap for bærekraftig utvikling. Den ønsket å bruke metoden som et møte mellom forskere, nordiske politikere, media og allmennheten. Målet er i et avgrenset tidsrom(over ca 3 dager) å gjøre riktig og nødvendig kunnskap forståelig for allmennheten. Kunnskapsbehovene som avdekkes kan danne grunnlaget for innholdet i en etterutdanning for voksne. I tillegg til legfolkskonferansen anbefalte arbeidsgruppen i tillegg å vurdere «The Innovation Plan Model» utviklet av professor Kaj Mickos 6 som en mulig tilnærming til temaet om formidling av forskningsresultater. (Denne metoden ble presentert på Nordisk konferanse om Innovasjon 4. -5. juni 2011.) 5.2 Formidling og synliggjøring av lokal kompetanse (eksempler) Arbeidsgruppen foreslo å ta utgangspunkt i den eksisterende eksempelsamlingen til NVL og andre liknende eksempelsamlinger og videreutvikle samlingen slik at den dekker hele bredden av bærekraften (=den økologiske, den sosiale og den økonomiske bunnlinje). Eksemplene kan analyseres og systematiseres med utgangspunkt i Idébankens bærekraftmatrise. Balanseakten Praktiske ferdigheter Teoretisk kunnskap Verdivalg - holdninger Alle kunnskapsformer Bunnlinjer økologisk økonomisk sosial Alle tre Alt sammen Kriteriene for beskrivelsene skal være følgende: Å få frem metodene i eksemplene 6 http://www.innovationplant.se/index.php?option=com_content&view=article&id=1&itemid=3 13

Vise til og dokumentere partnerskapet Være tversektorielle Vise hvordan det er arbeidet med lokale problemstillinger Prosjektets omfang: Gruppen foreslår en pilot som varer 2 år. Eksemplene kan også sendes på turné til hverandre, mht felles læring og erfaringsutveksling. Det er viktig å vurdere ulike formidlingsformer og kommunikasjonskanaler mht spredningen av eksemplene til bruk for voksenopplæringen. Gruppen så også for seg at en slik mer utdypende eksempelsamling i tekst og levende bilder vil være viktig pensum/materiale i det etterutdanningsforløp som en annen gruppe arbeidet med. 5.3 Etterutdanning for voksne Dette forslaget vi ønsker å fremme som relevant innspill til strategiarbeidet. Det blir beskrevet under punkt 3, side 10. De andre tre har interessante poenger som vi mener det er relevant å implementere i en etterutdanningsmodul. 5.4 Styrke tverrsektorielt samarbeid! Rapporten som ble levert NMR i 2011 om tilbud til voksne i Norden, viser at de forskjellige sektorene ønsker å utvikle strategier og planer for hvordan kunnskap for bærekraftig utvikling kan implementeres i utdanningen, i frivillige organisasjoner, i lokalmiljøene osv. Men hovedinntrykket er at det er behov for informasjon og kunnskap på tvers av miljøene. Det er behov for møteplasser slik at interessen for hva som skjer i de ulike miljøene utvikles og fører til samarbeid og gode synergieffekter. Noen eksempler viser at samarbeid mellom organisasjoner, regionale myndigheter og utdanningsinstitusjoner gir stor uttelling og skaper engasjement. En gruppe i arbeidsmøtet forslo tverrsektoriell samkjøring i form av: «Tvärsturen Tvärsektoriellt lärande på väg mot ett stärkt nordiskt samarbete.» Gruppen kom opp med en spenstig idé. Den foreslår å samle folk som representerer forskjellige utdanningsorganisasjoner; tilbydere av formelle og ikke-formell utdanning på ulikt nivå, frivillige organisasjoner og myndigheter til en ekskursjon. Deltakerne skal ha som oppdrag å se på nordiske eksempler og nordiske metoder når det gjelder utdanning for bærekraft. Eksemplene skal synliggjøre «på tvers-arbeid». Gruppen sendes på en «på tversstudietur» rundt om i Norden for å besøke noen av de eksempler man på forhånd har kartlagt. Hensikten er å undersøke spørsmålet: Har tverrsektoriell læring i denne sammenhengen noen effekt? Studiebesøket skal gi grunnlag for å vurdere og analysere spørsmålet ved å benytte de 14

praktiske eksemplene som case. Deltakere er representanter fra ulike områder innen voksenopplæringen som arbeider med feltet utdanning for bærekraft. De skal representere de ulike regionene i Norden. I tillegg skal det være ulike beslutningstakere innen feltet utdanning for voksne. I tilretteleggingen av turen er det viktig å tenke i regioner og hvilke felles utfordringer de ulike regionene har når det gjelder miljø og bærekraftig utvikling. (Eksempel: Arktis, Ny energi) Turen skal synliggjøre tverrsektorielt samarbeid og vise effekten av det ved at resultatene presenteres i de rette fora. Et resultat kan være et nordisk på tvers forum. 15

6 Avslutning Vi har valgt å konsentrere oss om ett forslag av flere, en etterutdanningsmodul, fordi vi mener det er relevant og gjennomførbart på nordisk nivå. Forslaget som er presentert side under punkt 3, side 10, er forholdsvis detaljert, for å gi en forståelse av idéen bak og gjennomførbarhet. Vi tenker at kunnskap for bærekraftig utvikling i stor grad innebærer et mål om holdningsendring og nytenkning. Det vil si at alle medlemmer i et samfunn, politikere, beslutningstakere, byråkrater, lærere, medlemmer i frivillige organisasjoner, foreldre og barn skal få en kunnskap om hva bærekraftig utikling betyr for den enkelte og samfunnet og de neste generasjonene. Og at den kunnskapen skal gi inspirasjon til å leve et liv i tråd med det. Vår tanke er at en slik modul skal ha et pedagogisk grunnsyn som ivaretar denne målsettingen. Samtidig skal metodikken og innholdet være slik at det inspirerer til implementering og bruk i utdanningssektoren, de frivillige organisasjonene, folkehøgskoler og studieorganisasjoner. At en slik modul får et nordisk perspektiv mener vi er svært relevant. De nordiske landene er opptatt av bærekraftig utvikling, men har likevel forskjellige strategier og erfaringer som samlet er et bredt bakteppe for etterutdanningen. Det finnes også mange gode og forskjellige eksempler på tiltak som er verdifulle i overføring av kunnskap og erfaringer. Det er et stort arbeid å bygge opp en etterutdanningsmodul som har som mål å være et seriøst tilbud til formidlere og tilretteleggere av utdanning for voksne. En måte å få realisert forslagene i denne rapporten på er: NVL etablerer en ressursgruppe som har som mål -å gjennomføre forprosjektet beskrevet under punkt 1.4 side 7. -å bidra til etableringen av prosjektgruppe for gjennomføring av pilotmodul. -å fungere som referanse- og støttegruppe for prosjektet -å bidra til evaluering av piloten. - å bidra til at prosjektet blir kjent og omtalt (artikler, presentasjoner, seminarer og konferanser). Mulig finansiering: NVL finansierer ressursgruppens arbeid. Gjennomføringen av piloten søkes finansiert gjennom NordPlus Voksen og gjennomføres av en ekstern prosjektgruppe (ikke NVLbasert). 16

7 Referanser Balanseboka mellom nåtid og framtid, stiftelsen Idébanken, 2010, http://thebalancingact.info/bok/balansebok%20original%20web.pdf Hållbar utveckling en ny kurs för Norden, redigerad utgåva med mål og prioriteringar 2009 2012 http://www.norden.org/sv/nordiska-ministerraadet/ministerraad/nordiska-ministerraadet-foermiljoe-mr-m/strategi/haallbar-utveckling-2013-en-ny-kurs-foer-norden-2009-2012/ Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden. 2011, NMR/NVL http://www.nordvux.net/page/1296/hallbarutveckling.htm Kunnskap for grønn vekst og velferd. Ministerrådet for utdannings- og forskningsområdet 2011 2013 (NMR) http://www.norden.org/en/publications/publikationer/2010-793 Learning for a sustainable future http://www.schools-at-university.eu/files/sauce_publishable_rep.pdf NORDIC success stories in Sustainability, stiftelsen Idébanken 2012 http://thebalancingact.info/riobok/nordic%20success%20stories%20in%20sustainability.pdf Shaping the Education of Tomorrow http://unesdoc.unesco.org/images/0021/002166/216606e.pdf SIGNALS local action success stories in Sustainability,The Ideas Bank, 2011 http://www.solutions2011.fi/download.php/dms/sol2011/material/other/signals.pdf?inline=1 Sustainable Futures, edited by Marko Ulvila og Jarna Pasanen, 2009 «12 veje til folkelig deltagelse» Jeppe Læssøe i Synlige mål synlige skritt (stiftelsen Idébanken 2006) Og i Demos, En antologi om magt, demokrati og aktivt medborgerskap i Norden,2007 Vårt sätt at leva tilsammans kommer att ändras: 27arbetspunkter för rödgrön förändring (Daniel Suhonen, 2010 17

8 Vedlegg 1) Program for seminar i København 7. oktober Hva slags kunnskapstilbud får voksne om bærekraftig utvikling? NVL inviterer til nordisk seminar 7. oktober kl 1000-1600 Grundtvigsk Forum, Vartov, Farvergade 27, 1463 København Seminaret er gratis. Påmelding innen 15. september til ellen.stavlund@vofo.no Hvorfor skal du delta? Fordi det gir deg mulighet til å påvirke. Seminaret vil fokusere på tilbud fra Universitet- og høgskoler, folkehøgskoler, studieforbund, studiesentre og frivillige organisasjoner. Målet er å definere behov og muligheter og å drøfte relevante strategier for samarbeid, gjensidig inspirasjon, formidling til målgruppene og oppmerksomhet fra myndighetenes side. Seminaret vil inneholde: Kort presentasjon av rapporten Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden Kirsten Paaby,Stiftelsen Idébanken gir en kort innledning om FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling og Nordens oppfølging.. Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert. (Education for Sustainable Development 2005 2014, ESD10). Målet for tiåret er å styrke handlingskompetansen og å fremme en kunnskapsformidling som setter oss i stand til å tenke nytt ved å utløse bærekraftige handlinger. Klimaforsker Rasmus Benestad følger opp sin uttalelse: Det satses mye på forskning, men ikke på opplysning og formidling til folk flest. Vi har skapt noen kunstige avstander og må gjøre forskningen mer interessant. Han vil gi oss innsikt i klimaendringene og hva de betyr, og hvordan denne kunnskapen kan formidles til folk flest. Hver av utdanningssektorene vil presentere seg og gi eksempler på hvordan de arbeider. Og hvilke behov og muligheter de ser for samarbeid. Seminarets siste bolk er hva slags samarbeid er det er behov for, hva er mulig og hva slags strategi for samarbeid, god formidling og oppmerksomhet, kan vi anbefale myndighetene. 18

Bakgrunnen for seminaret er en kartlegging som NVL og NMR tok initiativet til; hva slags kunnskapstilbud voksne i Norden får om bærekraftig utvikling. De ønsker et grunnlag for konkrete sammenligninger, for erfaringsutveksling til gjensidig inspirasjon og læring mellom de nordiske landene. Og et grunnlag for utarbeidelse av hensiktsmessige og effektive strategier for utvikling og implementering av nye utdannings elementer innen klima og miljø. Rapporten Rapporten har nok ikke fått med seg alt som skjer. Men den gir likevel et nyttig bilde av aktiviteter, og det skjer mye. Kartleggingen har hatt som mål å gi et tverrsektorielt bilde av aktivitetene. Rammen om det hele er FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. For å gi et sammenlignbart inntrykk, har vi valgt å si noe om hvem vi mener er aktuelle tilbydere i Norden generelt. Rapporten gir så en kort oversikt fra hvert av de fem landene når det gjelder voksenopplæring, strategi for bærekraftig utvikling og aktuelle tilbydere med eksempler på tilbud og tiltak. Oppsummeringen tar utgangspunkt i tre av de punktene NMR ønsker at rapporten skal være bakgrunn for: Et grunnlag for konkrete sammenligninger, grunnlag for erfaringsutveksling til gjensidig inspirasjon og læring mellom de nordiske landene, grunnlag for utarbeidelse av hensiktsmessige og effektive strategier for utvikling og implementering av nye utdannings elementer innen klima og miljø. Anbefaling Forskning og kunnskap er grunnleggende elementer i arbeidet for en bærekraftig utvikling, områdene må styrkes og utvikles, slik det også presiseres i policy- og strategidokumenter, og kunnskapen må gjøres attraktiv og tilgjengelig. Like nødvendig er det at samfunnet med sine innbyggere blir motivert til å endre holdninger og adferd og at de små skritt blir like viktige for myndighetene som de store og synlige tiltakene. Rapporten viser at verktøyene er der, de må benyttes. Vårt forslag er at rapporten blir grunnlaget for et tverrsektorielt nordisk samarbeid, der oversikten og eksemplene er utgangspunkt for gjensidig læring og inspirasjon. Målet må være å bidra til å utvikle hensiktsmessige og effektive strategier for utvikling og implementering av nye utdannings elementer innen klima og miljø. Begrepet utdanning må i denne sammenhengen utvides og utvikles slik at det favner forskjellige læringsarenaer, følger opp en tverrsektoriell tenkning og omfatter alle voksne som målgruppe. 19

2) Deltakere på seminar 7.oktober NVL-seminar om bærekraftig utvikling 7. oktober 2011 Organisasjon Navn E-post Borgarholtsskóli Treenigheten Ágústa Elín Ingƥórsdóttir Ann-Britt Andersen agusta@bhs.is treenigheden@gmail.co m Landsforeningen for Økosamfund Ditlev Nissen ditlev@involvering.nu Bestyrelsesmedlem, Øko-net Ella Hilker emh@ellahilker.dk NVL/Voksenopplæringsforbundet Ellen Stavlund ellen.stavlund@vofo.no Bestyrelsesmedlem i FN-forbundet Flemming Thøgersen fbt@tdcadsl.dk Tidl. Undervisningsministeriet Gunvor Barnholt gunvor.barnholt@hotmai l.com Undervisningsministeriet Helle Glen Petersen Helle.Glen.Petersen@uv m.dk Dansk Folkeopplysings Samråd Helle H. Bjerregård hhb@dfs.dk University College SJÆLLAND Helle Hillers hhi@ucsj.dk Uddannelsesstyrelsen Henrik Saxtorph Henrik.Saxtorph@udst.dk Head of Adult Education in Reykjavik City Education Department ZERO-Zero Emission Resource Organisation VIA University College Idunn Antonsdóttir Irene McIntyre Kristensen Karen Frederiksen idunn.antonsdottir@reyk javik.is irene@zero.no kafr@viauc.dk Stiftelsen Idébanken Kirsten Paaby kirsten@idebanken.no Øko-net Lars Myrthu- Nielsen lmn@eco-net.dk Medborgarinstitutet i Kyrsklätt Lyytikäinen Anna anna.lyytikainen@kirkko nummi.fi Niels Johan Juel njohan@juhl-nielsen.dk Økolariet Miljo Vejle Kommune Ole Due oledu@vejle.dk Habitats Rasmus Vincentz rvincentz@hotmail.com 20

University College i København Roskilde Universitet Søren Cruys- Bagger Thomas Skou Grindsted scb@ucc.dk tskoug@ruc.dk Novia, University of Applied Sciences Tove Holm Tove.Holm@novia.fi SjøMil med Sjøsamisk Studieforbund Willy K. Åmo hovedorgsekr@sjomil.no Folkeghøgskolelag Øyvind Brandt øyvind.brandt@folkehogs kole.no Association for World Education, medlem av Øko-net Foreningen NVU-netværk for voksenpædagogisk Udvikling Rex O. Schade Carina Brit Christensen rex.schade@gmail.com carina.brit@gmail.com Kunnskapsdepartementet Anne Skomedal anne.skomedal@kd.dep. no Meteorologisk institutt Hans Olav Hygen hans.olav.hygen@met.no Samsø Energi Camp & Safari Malene Lunden ml@energiakademiet.dk Förbundet för arbetar- och medborgarinstitut i Svenskfinland, FAMI rf / Bildningsforum Ulrica Taylor ulrica.taylor@fami.fi Landvern Sigrun Palsdottir sigrunpals@landvernd.is 3) Program, Kunnskap for bærekraft, 15. juni 2012 Kl 100 1700 (ca) Velkommen til Idébanken Praktisk informasjon/bakgrunn for møtet Presentasjon av deltakerne Presentasjon av forslagene med kort innledning Gruppearbeid på hvert forslag, tre på hver gruppe Rapportering fra gruppene Kommentarer fra alle Finpussing Hva skjer videre 21

4) Ressursgruppe og deltakere Kunnskap for bærekraft 15. juni Navn Land Institusjon E-post Rex O Schade Danmark AWE rex.schade@gmail.com http://www.worldeducation.dk Jimmy Z. Hagen Danmark Fagkonsulent - almen voksenuddannelse Ministeriet for Børn og Undervisning Uddannelsesstyrelsen Jimmy.Z.Hagen@uvm.dk http://www.uvm.dk Thomas Skoug Grinstedt Danmark RUC, Roskilde Universitet/ Miljø, Samfund og Rumlig Forandring Tove Holm Finland Miljösamordnare vid Yrkeshögskolan Novia, kvalitetskoordinator vid enheten för Forskning och utveckling Ulrica Taylor Finland Verksamhetsledare Förbundet för arbetaroch medborgarinstitut i Svenskfinland, FAMI rf / Bildningsforum Øyvind Brandt Norge Leder Norsk Folkehøgs kolelag tskoug@ruc.dk tove.holm@novia.fi ulrica.taylor@fami.fi Oyvind.Brandt@folkehogskole.no http://www.ruc.dk www.novia.fi www.fami.fi http://folkehogskole ne.net/ Brita Phuthi Norge Internasjonal sekretær, Folkehøgskolerådet Odd Erik Randen Norge Rådgiver Studieforbundet Natur og Miljø brita@folkehogskole.no n odd.erik.randen@naturogmiljo.no www.folkehogskole. no/iu www.naturogmiljo. no Barbro Kalla Sverige Rådgivare Hållbar info@barbrokalla.se www.barbrokalla.se utveckling, Kallas Kompass Bryndis Island Landvernd bthorisdottir@gmail.com http://landvernd.is/ Thorisdottir Kirsten Paaby Norge Seniorrådgiver Stiftelsen kirsten@idebanken.no www.idebanken.no Idébanken Ellen Stavlund Norge Ass. gen.sek. es@vofo.no www.vofo.no VOFO Carl Lindberg Kan ikke delta den 15. Sverige Unesco, ESD carl.g.lindberg@telia.com Kaisu Sammalisto Kan ikke delta den 15. Sverige Ass professor, Vice President for Sustainable DevelopmentUniversity of Gävle kso@hig.se http://www.hig.se/ 22

5) Lekfolkskonferanser Lekfolkskonferanser har dialog, demokrati, konsensus, lengre tidsperspektiv, bærekraftig utvikling med føre-var-prinsipp som sentrale og bærende prinsipper. Lekfolkskonferanse er en variant av dialogkonferanse, som har lekfolk i sentrum og som utgangspunkt, for en dialog med aktuelle eksperter, med et budskap til politikere eller andre beslutningstakere og opinionen. Lekfolkskonferanser begynner med spørsmål fra lekfolket, til eksperter, ikke omvendt, som virkeligheten ofte kan fortone seg. Lekfolkskonferanser vitalisering av det folkelige demokratiet nesten alle som var involvert i de lokale lekfolkskonferansene understreker hvor viktige deres lokale rundebord hadde vært som tiltak for å knytte kommunen nærmere sammen, for å klargjøre deres egne sterke og svake sider, og for å skape bred enighet om den langsiktige fremtidsutviklingen i kommunen. (..) I denne sammenheng så man 23