Studietips Dette heftet gir smakebiter på studieteknikk og du får noen råd og vink til eksamen. Det finnes også tips til bøker om studieteknikk bakerst i heftet. Har du spørsmål til det som står i heftet så ta kontakt med en studentveileder på Seksjon for Studentservice. studentservice@adm.ntnu.no 73 59 52 00 - Gløshaugen 73 59 67 00 - Dragvoll Studentservice
Motivasjon Har du tenkt på hvorfor du studerer? Hva er målet ditt? Dette er spørsmål du bør tenke over før du starter studiene. Husk at du eier ditt eget prosjekt og din egen fremtid! Når du synes at du har vært flink så belønn deg selv, eller få andre til å rose den innsatsen du har gjort. Sett deg små delmål. Det er lettere å komme i mål flere ganger. Bestem deg for hva du skal ha oppnådd til fredag (målet kan være å ha gjort ferdig noen øvinger, lest bestemte tekster, regnet x antall oppgaver osv). 09.15-08.15-10.15-11.15-18.15- ~ 19.15- Mandag F Kretsteknikk F1 F Kretsteknikk F1 Ø Matte 1 Elrom G026 Ø Matte 1 Elrom G026 ~ Arbeid - Rema 1000 Arbeid - Rema 1000 Studiene skal ikke bare være lesing. Du skal også ha tid til sosiale aktiviteter. Studiehverdagen din vil da bli mer interessant. lære deg å samarbeide med andre. Ofte er det slik at undervisningen er lagt opp til samarbeid, men hvis det ikke er slik i noen emner så kan du selv ta initiativ til samarbeid. Det er mye å lære av samarbeid og når man har nådd sine mål føles det ekstra godt. Felles suksess skaper glede. Planlegging For å få tid til å gjøre det man skal gjøre på skolen og i fritiden, kan det være lurt å planlegge tidsbruken på ulike aktiviteter og bli mer bevisst på hva man bruker tid på. Planlegging sikrer deg jevn studieprogresjon fram mot eksamen. Tirsdag F Ex.phil. R1 F Ex.phil. R1 lesesal lesesal ~ Kung Fu trening Kung Fu trening God planlegging frigjør tid. Du får oversikt, og vet hva som skal gjøres. Dette kan gi deg mindre stress, og bedre samvittighet. Som elev og student må du
Leseteknikk Når du har fått deg nye skolebøker, så er det lurt å bli kjent med boka. Les gjennom innholdslisten og bla deretter gjennom boka. Bruk en halvtime til en time på dette. Hvis det er stoff du skal lese i en bok, så få oversikt over teksten som skal gjennomgås. Ta en rask gjennomgang (ca. 5 min) av overskrifter, illustrasjoner og sammendrag før du leser gjennom teksten. Når du leser så still deg selv spørsmål til det du leser. Bruk spørreordene hva, hvordan, hvem og hvofor. Det fører til at du leser aktivt og at du tar stilling til og vurderer det du leser. Avslutt leseøktene med selvhøringer. Hva lærte jeg i løpet av disse 45 minuttene? Noter dette ned på et blankt ark. Ved å holde selvhøringer er du med på å putte mer av kunnskapen din fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Hvordan fikserer du blikket når du leser? Fokuser blikket litt inn på linjen. Ikke på bokstaven ytterst! Forkort fikseringstiden (stirretiden) og kutt ut tilbakehopp. Tilbakehopp er en indikasjon på at man leser for sakte. Da er man mer interessert i enkeltordene enn i hele setninger. Hvis du stirrer for lenge på hvert ord, så vil du også bruke lenger tid på lesingen. Det er veldig viktig med pauser under arbeidsøktene. Hjernen arbeider lite effektivt når den er trøtt. Når hjernen er trøtt blir man ukonsentrert, og det medfører at tankene begynner å fly. Man kan tenke på hva man skal gjøre i ferien eller om det er noe spennende som skal skje til helga. Hvordan kan du bli bedre til å lese raskere? Du kan øve opp fikseringsfeltet ditt: Beveg øynene ned langs en loddrett linje langs midten av en bokside. La øynene følge fingeren/ blyanten som du beveger nedover med jevn hastighet. Eller du kan trene på å forkorte fikseringstiden: La fingeren/blyanten følge
teksten, men i et raskere tempo enn normalt. Øynene blir tvunget til å følge tempoet og vil tvinge dem til å foreta kortere stopp. Tekstmarkering Det kan være lurt å prøve å tekstmarkere ca. 20% av det du går gjennom. På noen sider vil det være lite eller ingenting av tekstmarkering, mens på andre sider vil det være mer. Dette er avhengig av hvor mye ny og viktig informasjon som du kommer over. Hvis du markerer setninger vil de ordene du lurer på bli gitt betydning gjennom setningen du har markert. Bruk fargekoding når du tekstmarkerer: GRØNT overskrifter RØDT forklaringer/ eksempler BLÅTT fakta ORANSJE definisjoner Les raskt gjennom teksten først med en blyant for hånden. Ta en kjapp vurdering og marker med blyanten det du vurderer å tekstmarkere. Ved 2. gjennomlesing tar du i bruk fargene. Hvis du tekstmarkerer ved første gjennomlesing så vil det ofte være slik at man tekstmarkerer for mye. Fordelene med å markere teksten er at du er mer aktiv når du leser. Hjernen blir aktivisert, fordi du må ta stilling til det du leser. Skal stoffet tekstmarkeres eller ikke? Det er lettere å finne tilbake til informasjon og det er enklere å repetere. Notatteknikk Når du skal ta notater så er det viktig å ha nok plass. Bruk ark eller notatbøker i A4 format og sløs med plassen når du skriver. En av grunnene til det er at man ofte opplever at foreleser kommer tilbake til en figur han har tegnet på tavlen for å føye på nye opplysninger, og hvis du da har skrevet tett rundt figuren fra før så blir notatene uoversiktlige og vanskelige å bruke ved repetisjon. Bruk også samme fargekoding som du bruker ved tekstmarkering. Det blir mer liv i notatene og greiere å repetere. Skriv også
tydelig. Skriver du stygt så kan det bli slik at du ikke forstår det du selv har notert. Når du skal notere noe foreleser har sagt, så tenk deg litt om. Prøv å formuler det du skal skrive med egne ord. Etter forelesningen supplerer du notatene med ting du glemte å notere ned. Ta også en liten selvhøring etter forelesningen. Hva lærte jeg nå? Forelesningsnotater er med på å bedre konsentrasjonen under forelesningen, fordi du hele tiden må ta stilling til det som blir sagt. Repetisjonen blir forenklet og det letter innlæringen. Du får også lettere oversikt over stoffet. Repetisjon Repetisjon av stoffet er viktig hvis du ønsker huske det du prøver å lære deg. Det er lurt å la hjernen få litt tid til å sortere informasjonen før du repeterer. Repeter etter en god natts søvn (dvs en dag etter at du leste det nye stoffet), en uke og en måned. Ved å repetere putter du mer og mer fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Jo mer du husker jo mer kan du lære deg. Eksamensperioden blir lettere og du vil spare tid. Prøv å sette av en time med repetisjon hver dag. Musikk? Musikk kan være et hjelpemiddel når man skal tilegne seg nytt lærestoff. Ved å lytte til musikk vil man aktivisere begge hjernehalvdelene og letter innlæringen. Det som er viktig å huske på i denne sammenhengen er at lydnivået skal være lavt. Det er også viktig at du bruker instrumentalmusikk. Hvis man har musikk med sang så kan man henge seg opp i teksten i sangen og da mister man konsentrasjonen Musikksjangere som kan være bra er ambient eller klassisk musikk. Barokkmusikk som for eksempel Bach eller Händel kan anbefales. Det finnes også musikk som er utgitt på CD (bl.a. Naxos) som er beregnet for å lytte til under leseøktene.
Eksamenstips Mat og hvile Sørg for å ta nok og lange nok pauser. Hjernen trenger tid til å bearbeide nytt stoff. Ved for lange arbeidsøkter blir hjernen trett og du mister konsentrasjonen. Unngå for mye sukker. Sukkeret gjør at du fortere blir ukonsentrert enn om du hadde spist brød, frukt og grønnsaker. Husk at det er bedre med flere små måltider enn få store måltider. Etter et stort måltid blir man gjerne trett. Lys og luft Hjernen trenger optimale arbeidsforhold. Hjelp til med å gi den luft og næring. Hjernen består av 2% av kroppsvekten og forbruker 20% av oksygenet du puster inn. En leseplass med dårlig luft og ventilasjon vil svekke arbeidskapasiteten din. Få også lys på øynene i mørketiden. Gå ut på fastsatte tidspunkt eller bruk en lysskjerm. Dårlige lyskilder gjør deg trett og sliten. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet styrker mentalt og kroppslig. Det gir styrket immunforsvar og skaper økt glede. Mental trening Visualisering Du ser for deg en bestemt situasjon for ditt indre øye. Lukk øynene og se for deg situasjonen slik du ønsker den skal være. Selvsuggesjon Du gjentar en positiv tekst for deg selv som gjelder en bestemt situasjon. For eksempel: Dag for dag blir jeg bedre og bedre til å slappe av og roe ned. Dag for dag blir jeg bedre og bedre til å bevare roen og en avslappet tilstand i kroppen. Jeg blir stadig også bedre til å bevare roen nettopp i de situasjonene der jeg har en tendens til å reagere med panikk, uro og stress. 1) Slike selvsuggesjoner kan du spille inn på kassett eller en mp3-spiller, slik at du kan lytte til den når du skal trene mentalt.
Stress ned Økt stressnivå kan medfører at din egen prestasjon blir dårligere. For mye stress under eksamen kan medføre jernteppe (-> finner ikke tilbake til det du har lært) Jernteppe Hvis du skulle være uheldig og få jernteppe slik at du ikke greier å få ut kunnskapene dine Ta deg en pause, en luftetur med eksamensvakten. Prat om noe helt annet enn eksamen (ferie, noe som er gøy ). På denne måten får du tankene bort fra det du har strevd med. Hjernen får et lite pusterom og stressnivået ditt vil synke. Dette kan være nok til at du finner løsningen på problemet når du kommer inn i eksamenslokalet igjen. Bøker om studieteknikk Stella Cottrell The study skills handbook Eileen Tracy The student s guide to exam success Vegard Molnes/Vidar Kjetilstad 101 gode råd om studieteknikk Stella Cottrell Student, håndbok i målrettet læring Terje Kato Stangeland/ Leif-Runar Forsth Hurtiglesing, superlesing, fotolesing Kildehenvisninger 1) Sitat fra s.59 i Ronald Grinis bok Hjelp! jeg er student Ellers er det hentet inspirasjon og stoff fra Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad - 101 gode råd om studiteknikk og Terje Kato Stangeland og Leif- Runar Forsth - Hurtiglesing, superlesing, fotolesing