LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen



Like dokumenter
Implementering av utviklingsarbeid i skolen

DOK2analysemodellen 1

LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI. Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

KVALITET... Lederkonferansen 2016

Studieplan 2013/2014

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Studieplan 2015/2016

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene Språklig og kulturelt mangfold

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

KOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Om modell og resultater. Narvik

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Motivasjon og mestring for bedre læring

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Innledning. Kleppestø, januar Åge Rosnes Fagsjef skole

Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Studietur Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Ståstedsanalyse for videregående skole

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen

EN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING

Den naturlige skolesekken

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

SOL i Levanger kommune

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Informasjon og medvirkning

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena

Virksomhetsplan Fåvang skole

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

Barnehagepolitisk offensiv

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Nærværskompasset - et veiledningsverktøy for ledere.

Plan for den kulturelle skolesekken

Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor Thomas Nordahl

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

KVALITETSKRITERIER PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE

Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Kartleggingsprøver 2016

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Studieplan 2013/2014

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

INFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21

Rammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Ditt valg! Videregående opplæring Side 1

Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad. LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur

Tema: Budsjett for standardisering av IKT-systemer i HiST

Risør kommunestyre. 26. mars v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

NORDRE SUNNMØRE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr

Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering

Transkript:

Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08

Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre kultur for læring i skolen. Som kunnskapsorganisasjon er skolen preget av å være i stadig endring gjennom krav om å iverksette nye reformer, direktiver og politiske visjoner. Normaltilstanden i dagens skole er utvikling. Når samfunnet forandres, må også skolen forandres. Målet er å gjøre skolen i stand til å være i kontinuerlig utvikling uten å ende opp som det Tom Tiller kaller en kenguruskole.

Hvorfor LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen? LP-modellen er et program med dokumentert effekt om den blir gjennomført etter intensjonen. LP-modellen er kunnskapsmessig forankret og har utviklet pedagogiske strategier for utvikling av læringsmiljø. Lp-modellen har en klar strategi for hvordan den skal implementeres. LP-modellen vil kunne gjøre skolene i stand til å møte utfordringer på skole, klasse/gruppe og individ nivå.

LP-modellen som utviklingsarbeid må ses som en innovasjonsprosess Initiering Implementering Institusjonalisering

Initieringsfase Det er vesentlig å kartlegge og analysere skolens organisatoriske forutsetninger for endring. Definering av skolens behov for og nytte av LP-modellen. Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk, intern organisering, planlegging og støtte til lærerne. Det må sikres en bred tilslutning fra lærerne om hva som skal iverksettes. Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet. Ledelsen må i denne fasen være klar på hvordan LP-modellen skal implementeres og institusjonaliseres/videreføres.

Implementeringsfase Det må legges til rette for systematisk arbeid over tid, minimum to til tre år: Skolens ledelse må kontinuerlig prioritere arbeidet med LP-modellen og støtte aktivt opp om det. Det må utvikles en kollektiv og samarbeidsorientert kultur i skolen. Det er nødvendig med opplæring og kompetanseutvikling av alle lærere og skoleledere i LP- modellen. Det må utvikles en felles forståelse av LP- modellen og integrere arbeidet med den i skolens mål og planer. Bruk av lærergrupper for pedagogiske drøftinger og refleksjon omkring utfordringer i skolen. Det er avgjørende for resultatet at lojalitet til å gjennomføre LP-modellen etter dens intensjoner er høy. Lokal tilpasning vil kunne være nødvendig, men må balanseres opp mot lojalitet til LP- modellen.

Institusjonalisering/videreførings fase Etablere interne evalueringsrutiner. Evaluere gjennomføringen (underveis og ved prosjektslutt) hva er gjort og hvordan? Evaluere effekter virker det vi har satt i gang? (underveis og ved prosjektslutt) Etablere vedlikeholdsrutiner. Opprettholde og videreføre læring og kompetanseutvikling blant lærerne. Opprettholde og videreføre opplæringsstrategier for nye ansatte. Holde fokus på LP- modellen i møte med nye krav. Arbeidet med institusjonalisering av LP-modellen må man starte med allerede i initieringsfasen.

Strategi for implementering Lokal plan for implementering Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet på alle nivå LP-modellen -------------------- Veiledning -------------------- Læringsutbytte Utvikling av skolen kultur Tilpasning til lokal kontekst Forankring og legitimitet hos fylke, kommune- og skoleledelse

Oppsummering Ønsket endring skjer ikke av seg selv og forutsetter strategier for initiering, implementering og institusjonaliseringen. Manglende resultater i endringsarbeid i norsk skole skyldes først og fremst lite systematiske og gjennomtenkte strategier for hele innovasjonsprosessen. Forskning indikerer at et vellykket resultat skyldes 25 % tiltaket eller ideen og 75 % implementering og gjennomføring.