opprettholdes som fullverdig akuttsykehus direktør Hans Evju: sykehjemmene i Skien samarbeider som eksempel



Like dokumenter
Barn som pårørende fra lov til praksis

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

SYKEHUSET TELEMARK HF

Lisa besøker pappa i fengsel

SYKEHUSET TELEMARK HF

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Prosjekteriets dilemma:

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Hanna Charlotte Pedersen

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

En pasient to verdener

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

FASTLEGEKRISE? Mine tanker og refleksjoner

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Vi er til for deg og dine

Mann 21, Stian ukodet

Ordenes makt. Første kapittel

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av )

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda?

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Utviklingsprosjekt: Fra gruppe av ledere til ledergruppe - HR-avdelingen Nordlandssykehuset

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

STUP Magasin i New York Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York :21

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

REGNSKAPSRAPPORT 2 TIL HELSE OG OMSORGSTYRET

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Sykehuset Telemark HF. Pressekonferanse om 2010

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Med Barnespor i Hjertet

Tilværelsens uutholdelige tretthet

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Vlada med mamma i fengsel

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Helse på barns premisser

Et lite svev av hjernens lek

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

The agency for brain development

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Friskere liv med forebygging

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

som har søsken med ADHD

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

La din stemme høres!

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

Transkript:

Nr. 17 4. oktober 2007 ST må kutte med 27 millioner i 2009 Sykehuset Telemark må ta 27 millioner i kutt i 2009. ST øker nedskjæringene med sju millioner oppå de 20 millionene som det opprinnelig var lagt opp til. Lavere aktivitet enn forutsatt, økte utgifter til gjestepasienter, variabel lønn og lønn ligger bak kuttvedtaket.- Det å holde økonomisk orden i eget hus, er den beste garantien for at Sykehuset Telemark kan videreføres som et fullverdig akuttsykehus i framtida, tror STs administrerende direktør Arne Rui.Han skjønner at mange ansatte er frustrert over enda et innsparingsår med nedbemanning i kjølvannet. Men Rui er overbevist om at orden i økonomien er STs beste garanti for eventuelt å få ja til Porsgrunnsutbyggingen. Og uten utbygg- Økte utgifter og lavere aktivitet er bakgrunnen for at ST skal kutte med 27 millioner i 2009 ing i Porsgrunn, tviler Rui på at ST kan vi jakter på løsninger på budsjettet for 2009, forsikrer PO- opprettholdes som fullverdig akuttsykehus på sikt. - Vi skal ha en involverende prosess med bred deltagelse når Les mer på side 4 og direktør Hans Evju: 5: Egen barnekrok på Moflata gir mer ro til viktige samtaler Det er ikke alltid lett å holde en liten pjokk i ro ved sykesenga når en mor eller far skal snakke alvorlig sammen. I 3.etasje på Moflata har fagutviklingssykepleier Hanne Ødegård Lunde og Kristin Storebø fått på plass en barnekrok med leker og spill som kan holde de yngste i aktivitet en stund... Mer på side 8: Helseministeren løfter fram ST og Skiens prosjekt rundt eldre Helseminister Bjarne Håkon Hansen bruker intravenøs-prosjektet der ST og sykehjemmene i Skien samarbeider som eksempel på hva han mener helse-norge trenger mer av: Samhandling på tvers til beste for pasientene. Neste år kommer samhandlingsreformen. Mer på side 7: Sykehuset Telemark HF er en del av det regionale helseforetaket

MENINGER OM MANGT 30 av Sts seksjonsledere får lederopplæring Først var det klinikksjefene. Så kom enhetslederne. Og nå er det første kullet med seksjonsledere halvvegs gjennom STs lederopplæring. Det begynte i januar og varer året ut. Neste år skal resten av seksjonslederne på lederkurset som i år hovedsakelig er basert på sju samlinger fra en til tre dager. Ledere samles på tvers... -Jeg er opptatt av at programmet er en unik anledning til å jobbe med eget lederskap og en arena for å knytte kontakter og bygge samarbeid på tvers av organisasjonsgrensene, sier PO-direktør H ans Evju. Lederutviklingen er nesten utelukkende basert på foredrag av interne folk med ulik kompetanse.det er et bevisst valg å bruke egne krefternettopp fordi det virker mer forpliktende innad på sykehuset. I tillegg er det leiet inn profesjonelle veiledere med bred erfaring fra lederutvikling. Innføring i helsepolitikk På samlingene har de 30 seksjonslederne bla fått innføring i helsepolitkk, ST s ledelsestenkning og egne samlinger der alt fra endringsledelse og strategisk ledelse til ledelse av pasientflytprosesser, har stått på kjøreplanen.-det er lagt stor vekt på veiledning. Seksjonslederne får sju gruppesamlinger med faglig godt kvalifiserte veiledere. Her er det konkrete lederutfordringer som står på dagsorden. Det jobbes bevisst med den enkeltes lederfunksjon innenfor rammen av et trygt forum, understreker PO-konsulent Marit Hägg. Seksjonsleder snudde fra skepsis til «nyfrelst» Ellen Ditlefsen tenkte: Herregud! Enda et lederkurs. Hva skal jeg med det? Men nå erhun blant de «nyfrelste» som synes hun har lært mye som hun faktisk har bruk for. Sånn kan det gå... Seksjonslederen for FMR og Geriatrisk. i Porsgrunn var skeptisk da innkallingen kom midt i en travel hverdag. Men i dag er hun klar på at hun gjerne skulle hatt kurset ett år før den tøffe omstillingen ifjor da Daggeriatrien ble lagt ned: Mye av det hun nå har lært bla om ledelse og ikke minst endringsledelse og strategierskulle hun gjerne kunnet mer om dengang: -Utrolig men sant.det går faktisk an å snu en 61-åring. Nå jobber jeg mer bevisst også med mine svake sider som leder, innrømmer Ellen ærlig. Vekt på egenutvikling Hun synes det hun har lært om å utvikle lederrollen- og ikke stagnere som ren administrator, var særdeles viktig.også arbeidet med egenutvikling er blant noen av poengene hun har tatt med seg tilbake til hverdagen.veiledningen av proffe ledercoacher har hun også satt pris på. Det samme gjelder matnyttige 30 seksjonsledere får lederopplæring i år. Resten f år en mulighet neste år.. foredrag om helsepolitikk, ledelse og endringprosesser:- Men noe av det viktigste har vært det fine nettverket jeg har fått. Nå som vi kjenner hverandre kan vi seksjonsledere få til ting sammen på en mye enklere måte enn før, synes Ditlefsen. Hun er litt stolt av at fem av seksjonslederne-inspirert av kurset- har satt seg ned og utviklet seksjonsvise strategiplaner for Medisinsk klinikk... Ellen Ditlefsen 1500 oblater ut til de ansatte - husk på å skifte ut oblaten fra 1. november I disse dager er 1500 parkeringsoblater på veg ut til STansatte. Prisen er økt fra 100 til 110 kroner pr. måned... -Nå gjelder det at folk husker på å få byttet ut den gamle oblaten med den nye fra 1. oktober, lyder oppfordringen fra Servicekontorets Lene Olsson Hoff. Hun ønsker selvsagt ikke at ansatte som er med i ordningen- og som har betaltskal få en parkeringsbot. Derfor er det viktig å få byttet ut oblaten. Men parkeringsvakta vil som tidligere praktisere en «myk overgang» de første 14 dagene. Den nye oblatperioden varer fram til og med 31. mars 2009. Bare å ringe hvis du lurer... -Hvis det er ansatte som er med i parkeringsordningen, men som likevel ikke får oblaten tilsendt- så er det bare å ringe Servicekontoret på telefon 5910, så skal vi ordne opp, lover Lene Olsson Hoff. -Har du tips til hvodan man enkelt fjerner den gamle oblaten? - Det kan være lurt å feste en liten papirlapp under limet på oblaten når du setter den på. Da har du ihvertfall noe å dra i når, den gamle oblaten skal vekk, svarer sekretær Lene Olsson Hoff. 2

NYHETER Endelig full legedekning i Akuttpsykiatrien I løpet av 2008 vil Akuttpsykiatrisk seksjon på ST for første gang på flere år ha fylt de to ledige overlegestillingene. - For oss er dette en kjemepositiv nyhet, sier enhetsleder for 19 A Gøran Heimdal. Psykiatere er mangelvare i Norge. Og med bare en overlege og en psykologstilling besatt, har det ikke vært lett for seksjonen å friste fagfolk til Akuttseksjonen i Skien.-Det er særdeles viktig at arbeidsbelast-ningen for de to fagfolkene som har hatt ansvaret, blir mindre, sier en lettet seksjonsleder May-Elin Nilsen. Med full dekning på psykiater- og psykologsida faller nok en viktig brikke på plass. Tilbake til ST med doktorgrad Første november kommer psykiater Ulrike Sagen tilbake til STpsykiatrien etter et par års fravær. Hun kommer nå tilbake med en godkjent doktorgrad. I tillegg har psykiater Vibeke Lie som de siste årene har jobbet ved Lovisenberg sykehus i Oslo, takket ja til å begynne i den Premiedryss til MSK-ansatte som har trimma... 29 spesiallagede sykkelhjelmer og mange gavekort ble drysset over ca 150 MSK-ansatte som har vært med på MSK-trimmen. De har trimmet halvannen gang rundt ekvator i sommer 17. september var det tombolastemning på kontoret til MSK-sjef Henrik Høyvik. Med god hjelp av seksjonslederne Gro Aasland og Trude Fossum ble vinnerne trukket ut blant de ca 150 ansatte som har vært med på trimoffensiven i perioden mellom 14. april og 7.september. Alle som har trimmet en halvtime har kunnet sette av et kryss på en liste. Dermed har de meldt seg på i konkurransen om premiene som den trimglade klinikksjefen sammen med Barbara Langslet på fysioterpi har dratt i gang for å bidra til å få sprekere ansatte og mer fellesskap i en klinikk Endelig får psykiater Anders Rønjom og psykologspesialist Kjetil Kaasin fler kolleger. Det er May- Elin Nilsen og Gøran Heimdal ved akuttpsykiatrisk seksjon i Skien særdeles lettet over. andre ledige overlegestillingen 1. desember. - Hva betyr det å ha full overlegedekning? Tettere pasientoppfølging -Det betyr selvsagt at vi får langt bedre muligheter til å gi pasientene våre tettere oppfølging på begge postene. Den jobben har overlege Anders Rønjom og psykologspesialist Ketil Kaasin utført på en veldig bra måte. Men problemet er at det har blitt veldig lange dager for de to. Med flere fagfolk til å dele på ansvaret kan vi kanskje der mange har en travel og krevende hverdag. I konkurransen om å innkassere flest trimkryss pr. ansatt var det Trude Fossums egen seksjon-arbeidsmedisin - som stakk av med seieren. De tretten sprekingene der noterte seg for drøyt 72 trimkryss hver - fulgt av seksjon for fysioog ergoterapi med 57 kryss... De tre beste seksjonene fikk gavekort i premier. Det samme fikk åtte heldige trimmere som ble trukket ut i det uhøytidligere lotteriet på sjefens kontor. 150 ansatte ble med... -I år fikk vi litt over halvparten av alle ansatte med på en eller annen form for trim. Neste år håper jeg vi får med enda fler, sier Henrik Høyvik. Han er spesielt fornøyd med den hjelmen med ST-logo som han har fått bestilt via Porsgrunn Sykkelverksted. Nå håper han de blir godt synlig blant syklistene til og fra jobb... etterhvert også komme mer i dialog om pasienter med DPSene og ikke minst med kommunene, sier Heimdal.Seksjonsleder May-Elin Nilsen supplerer med å utdype hva full bemanning kan bety: - Med flere fagfolk på plass blir det mulighet for tettere oppfølging av hver enkelt pasient og mer skriftliggjøring i journalen. Når pasientene raskere slipper til for samtaler og medisinering, så er det også et håp om at liggetida for hver pasient etterhvert går nedover, antyder May-Elin Nilsen. F.v: Gro Aasland, Henrik Høyvik og Trude Fossum med en av trim-premiene- en ST-hjelm En av sykkelentusiastene i klinikken Barbara Langslet har regnet på innsatsen. Hvis alle som trimmet hadde syklet, ville de ha syklet halvannen gang rundt ekvator...hun har også funnnet ut at MSK-trimmerne i sum har trimmet 4616 timer. 3

Orden i økonomien er viktig for STs framtid som et fullverdig akuttsykehus, mener Rui ST må ta 27 millioner i kutt neste år:-det å holde økonomisk orden i eget hus, er den beste garantien for at ST kan videreføres som et fullverdig akuttsykehus, mener Arne Rui. Men ingen medisinske tilbud skal legges ned, lover ST-direktøren. Etter mange år med stadige kutt er Rui smertelig klar over at mange ansatte er frustrert over å få nok et innsparingsår der nedbemanning ikke er til å unngå. Mange spør seg hvorfor ST skal være så god på å bruke sparekniven når så mange av de andre sykehusene ikke tar sin del av byrden. Rui forstår at det spørsmålet kan være naturlig å stille. Men han er samtidig tydelig på hvorfor han mener det er en linje som på sikt kan sette sykehusets framtid i en utsatt posisjon:-for det første er det mitt ansvar som administrerende direktør å sørge for at ST driver med balanse i økonomien. Det er ingen løsning på noe å gå med underskudd. Men like viktig er det at jeg er overbevist om at orden i økonomien, er vår beste garanti for å få ja til Porsgrunnsutbyggingen. Det skal opp til behandling i høst. Og uten en opprustning i Porsgrunn tviler jeg på at ST kan opprettholdes som fullverdig akuttsykehus på sikt, sier Rui. Han viser til at den ubehagelige men nødvendige omstillingen på ST de siste årene har vist at sykehuset er blitt en organisasjon som tåler endringer: Den ryddige økonomien og omstillingsevnen har gitt ST et renomme helt opp til Helse Sør-Østledelsen og helseministeren. Det er en tilllitskapital som blir viktig når halve sykehus-norge konkurrerer om knappe investeringsmidler. Midler til videreutvikling av ST -I tillegg trengs midler til å videreutvikle sykehuset vårt medisinsk. Vi trenger penger til moderne medisinskteknisk utstyr og til å vedlikholde og renovere bygningsmassen vår. Med så knappe investeringsmidler forventes det at vi også må ta penger fra driftsbudsjettene for å å holde tritt med utviklingen, understreker Rui.Direktøren har i alle år vært opptatt av å holde stø kurs og sikre forutsigbare rammer- tvers gjennom de økonomiske bølgene som påvirker et middelstort sykehus. Det er Rui opptatt av at Sykehuset Telemark skal klare også neste år. ST øker kuttet med 7 millioner oppå de 20 som det opprinnelig var lagt opp til. Bakgrunnen er at aktiviteten hittil har vært lavere enn budsjettert. I tillegg har høyere gjestepasientkostnader, økte utgifter til variabel lønn og økte lønnsutgifter bidratt til at kuttet blir større enn planlagt. -Dette er et stort budsjett med mye usikkerhet. Skulle vi vært på den sikre sida burde vi kanskje tatt mer. Men ut fra en avveining av for-og motargumentene ender vi nå med å ta sju millioner ekstra, påpeker adm. dir. Arne Rui. Sykehuset Telemark må spare 27 millioner i 2009 Sykehuset Telemark må spare tilsammen 27 millioner kroner i 2009. Ledergruppa har helt siden mars arbeidet med sikte på å klare 20 millioner. Men flere forhold gjør at sluttsummen nå øker til 27 millioner: -Jeg vet at klinikksjefene har planer for ulike spare tiltak som løper opp i 12-15 millioner kroner. Men det må mer til for at vi skal nå opp i 27 millioner, konstaterer økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen.Målt mot det vedtatte budsjettkravet for 2008 ligger ST pr. september 1000 drg-poeng etter skjema på årsbasis. Det behandles stadig flere pasienter, men med lettere lidelser som NYHETER Orden i økonomien er en forutsetning for å få bygge i Porsgrunn, mener adm. dir Arne Rui gir lavere drg-uttelling og dermed lavere inntekter enn sykehuset har basert seg på. Sammen med økte utgifter bla til lønn, økte gjestepasientutgifter og ekstrautgifter som gir underskudd i Prehospital klinikk, gjør at ST-ledelsen har sett seg nødt til å plusse på med de syv siste millionene. Både Kirurgisk klinikk og Kragerø sliter med å klare de budsjetterte drg-kravene så langt i år. Både sparing og økt aktivitet En del av tiltakene går på sparing. Andre handler om å øke pasientbehandlingen og dermed inntektene for å klare neste års budsjett. Flere fellestiltak er på beddingen i form av ulike strategiske prosjekter: Et prosjekt jobber for å klare litt fler pasienter på dagkirurgi. Et annet fokuserer på samarbeid mellom KAM og Kirurgisk klinikk for å utnytte operasjonskapasiteten bedre enn nå. Også et eget prosjekt for å redusere unødvendig prøvetaking er med blant tiltakene som vurderes for å få neste års budsjett i havn. Alle klinikkene får sin del av sparekravet for 2009. Bare Psykiatrisk klinikk er skjermet. Ståle Langvik Christiansen 4

ST-delegasjon lot seg inspirerere i Danmark En delegasjon fra ST har latt seg inspirere av et dansk sykehus med knallgode resultater på ortopediske operasjoner. Der har de korte ventelister og ikke minst svært fornøyde pasienter.. Det startet med at seksjonsleder Rolv Mjaaseth oppdaget en TV-reportasje fra Slagelse sykehus i samme bransje. Noen telefoner til danske kolleger og litt fotarbeid på sykehuset har gitt ringvirkninger. 24. september reiste seksjonsleder Mjaaseth som reiseleder sammen med en gruppe utvalgte fra Kirugisk klinikk og KAM pluss to tillitsvalgte til Vejle sykehus i Danmark for å se på en metodikk for god pasientflyt for protesepasienter. Lørdag 27. september kom delegasjonen tilbake med mange tanker og ny inspirasjon: - Hva har dere lært i Vejle? - Vi har lært at det er mulig å korte ned liggetida samtidig med at vi får bedre pasientkvalitet. Det høres ut som et paradoks. Men det er mulig fordi de får en spesialtilpasset smertebehandling i regi av anestesilegene. Dermed kan de NYHETER mobiliseres tidligere enn før. Pasienteneskal opp av senga allerede på operasjonsdagen. Og de trener deretter som gruppe i et tilrettelagt sengerom. En slik gjennomføring gir gode behandlingsresultater og kort liggetid, understreker Mjaaseth. Et nøkkelpunkt i Vejlemetodikken som kalles «Joint Care» er at pasientene i mye større grad enn før blir ansvarliggjort for egen opptrening. Mindre risiko for blodpropp Resultatet er at liggetida blir mye kortere. Det er viktig ikke minst for å redusere risikoen for f. eks blodpropp i bein eller lunger. Mjaaseth er oppsatt på å utvide det tverrfaglige samarbeidet før man kan kan sette i gang et pilotprosjekt også ved ST. Seksjonslederen understreker at STs faglig dyktige fysioterapeuter og sykepleierne i 6.etasje meget viktig for å få god pasientflyt. Alle ledd er viktige dersom ST skal lykkes med noe av det samme som man har klart i Vejle.Seksjonslederen kan allerede nå røpe at detkan bli aktuelt etterhvert å sende en faggruppe bestående av både ortopeder og anestesileger på et nytt besøk til Vejle for å lære: - Vi vet at Arendal sykehus har lykkes med å innføre Vejlemetoden på bare fire måneder, sier Mjaaseth. -Det var moro å se hva de hadde fått til der nede. Pasientene var En liten delegasjon fra ST har vært i Vejle for å se hvordan de jobber ved sykehuset der kjempefornøyd, forteller klinikksjef Halfrid Waage. Både hun og KAM- sjef Frank Hvaal er glad for entusiasmen som kom fram i den lille ST-delegasjonen.Både 6.etasje i Skien og Vejle satser sterkt på tverrfaglig pre-klinisk informasjon til pasienter og pårørende: Også ST har god erfaring med et slikt prosjekt.- Det var slående at pasientene var så godt informert før operasjonen. Her var det tydelig at alle faggruppene- sykepleiere, fysioterapeuter og leger var samstemt om den informasjonen pasienter og pårørende fikk, sier Waage. ST-ledelsen lover en involverende prosess -Vi skal ha en involverende prosess med bred deltagelse når vi jakter på løsninger på budsjettet for 2009, forsikrer PO-direktør Hans Evju. For å understreke det poenget er de tillitsvalgte bedt om å tiltre alle ledergruppemøtene om budsjettet -med virkning fra møtet den 24. september. Her ble fellestiltakene som handler om samarbeid mellom klinikkene drøftet og prioritert samtidig som fordelingen av sparekravene ble fastlagt. Etter at selve klinikkledermøtet var ferdig ble budsjettet drøftet i et stormøte der også seksjons-og enhetslederne var med. Neste budsjettkorsveg var ledermøtet den 2. oktober. Her gikk klinikkene gjennom sine sparetiltak samtidig som de vurderte realismen i fellestiltakene. Klarer klinikkene å øke aktiviteten eller kutte ned f. eks på unødvendige laboratorieprøver så blir behov for nedbemanning tilsvarende redusert. Men ST-ledelsen er opptatt av at det må være sannsynlig at tiltakene faktisk vil virkefør man godkjenner dem- ellers skyver sykehuset bare nye problemer foran seg. De nærmeste månedene går møtevirksomheten slag i slag i forbindelse med 2009- budsjettet: Lang møteveg mot budsjett 2009 Den 23. oktober blir det ny statusoppsummering for ST-ledelsen. Her skal de aktuelle tiltakene gjennomgås og områder som kan være aktuelle for bemanningskutt skal drøftes. Planen er at bemanningskuttene blir endelig bestemt i møtet den 7.november.Men endelig vedtak for 2009-budsjettet blir ikke fattet før i ST-styret i siste møte før jul. -Hvor mange stillinger må ST nedbemanne med neste år? -Det vet vi nok tidligst 20. november etter at det endelige budsjettet er vedtatt av ledermøtet, svarer POdirektør Hans Evju. For å unngå en langdryg prosess, er målet at nedbemanningen skal være avsluttet allerede innen 1. mai. 2009. Stort leder møte om budsjett 2009 5

NYHETER 6.etasje møter tilsynsavvik med flere tiltak Økt bemanning i helgene er ett av flere tiltak som nå er satt inn i 6.etasje i Skien. Det skjer etter at sengeposten fikk to avviksmeldinger fra Helsetilsynet nylig. Ifjor høst toppet det seg med pasienter i 6.etasje- opptil 40 på en post med bare 32 senger. Medieoppslag om situasjonen med ansatte på posten utløste Helsetilsynets interesse- men først 2.og 3. september kom de på varslet tilsyn: Det resulterte i to klare avvik- og flere anmerkninger på kritikkverdige forhold.det ene avviket gikk på «ikkeforsvarlig pasient-behandling» i enheten. Kritikken har gått på bla at det har tatt for lang tid fra pasienten har ringt i alarmklokka, til pleier har kunnet hjelpe. For mange korridorpasienter og pasienter som ikke har fått komme ut av senga når de trenger det i helga, er andre eksempler på punkter tilsynet har kritisert. Det andre klare avviket gikk på at en pasient fikk informasjon om egen tilstand på et fire-mannsrom.- Kritikken fra Helsetilsynet er berettiget.den tar vi veldig alvorlig. Men jeg vil påstå at ingen av forholdene har gått på liv og helse løs, sier leder for ortopedisk seksjon Rolv Mjaaseth. Øker helgebemanningen Avdelingslederne Elisabeth Hammer og Elin Skilbred reagerte raskt etter besøket fra Helsetilsynet. De sørget for å overføre en pleieressurs fra ukedagene til helgevaktene når behovet for fler ansatte som oftest er størst.-noe av problemet på sengeposten handler om å klare å ta toppene når det blir for mange pasienter i forhold til bemanningen. I uka går det normalt greit. Men det er i helgene med færre på vakt at vi ser at det blir vanskelig for pleierne å gi god nok oppfølging av pasientene, påpeker Mjaaseth. -Hva gjør dere konkret for å møte Helsetilsynets kritikk? - Vi fortsetter med det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i avdelingen. Og for å klare å ta pasient-toppene har vi overført en pleieressurs fra ukedagene til helgevaktene. Ved sykefravær får vi en mulighet til å få Elin Skilbred og Rolv Mjaaseth: vikarhjelp fraen ressurspool som nå blir etablert på ST. Det bør avhjelpe mye, mener seksjonslederen. Som en sikkerhetsventil hvis det topper seg med pasienter understreker han at det også kan være en mulighet for å redusere på planlagte operasjoner på dagtid. I tillegg settes det inn en rekke tiltak for å rette på det tilsynet har anmerkninger på som f. eks ny retningslinje for hvordan informasjon skal gis på flersengsrom og tiltak for å få ned antallkorridorpasienter. Såkalt selektert legevisitt i helgene skal sikre at de som mest trenger legetilsyn får det. 500 ST-behandlinger betalt av Raskere-tilbake ST har hatt 500 konsultasjoner det siste året som ledd i Raskere-tilbake. Prosjektet som finansieres av Helsedepartementet skal bidra til at sykemeldte arbeidstakere kan komme tilbake i jobb igjen.. - Jeg er sikker på at mange ST-ansatte er i målgruppa. Gå inn på STs internettside og klikk på raskere tilbake.der er tilbudene ST har for for behandling utenom de ordinære ventelistene, oppfordrer Vibeke Hegge. Siden oktober i fjor har hun jobbet også for det nasjonale prosjektet der NAV og helseforetakene med sine repektive departementer samarbeider for å få ned de høge sykefraværsutgiftene. Arbeidstakere som går sykmeldte eller som står i fare for å bli det og venter på en operasjon, kan gå via fastlegen og få behandling raskere enn i den vanlige sykehuskøen. ST og andre sykehus får altså betalt ekstra- hver gang en sykmeldt blir behandlet: -Mange sykehus har tatt unna mange fler raskere-tilbake-pasienter enn ST. Men jeg tror vi har vært svært ryddige med at de pasientene ikke skal fortrenge vanlige ventelistepasienter. Trenger fler henvisninger Hegge ser at et hinder for å ta flere, er at ansatte står på nok i en tøff hverdag og derfor ikke orker å jobbe på kveld eller i helgene på toppen. - Men i tillegg trenger vi å få inn flere henvisninger fra fastlegene på enkelte områder. Vi må ha et visst antall for å kunne opprette et eget behandlingsløp, understreker Hegge. Ortopedene har f. eks jobbet annenhver fredag med slike pasienter. Og fyisoterapeutene har f. eks tatt seg av nyopererte pasienter som trenger individuell oppfølging.- Vi jobber også med å få til et tilbud når det gjelder generell Arkivbilde: ST- får ekstra for å operere sykemeldte -også fra egne rekker kirurgi. Der er det mange som burde vært henvist til prosjektet, sier Vibeke Hegge. 7.oktober markeres den nasjonale rehabiliteringsdagen både i Oslo- og på Ibsenhuset der bl.a folk fra NAV, Kysthospitalet, Blefjell og andre rehabiliteringsmiljøer står i fokus. Men Vibeke har valgt å gå rundt på avdelinger og sengeposter på ST for å dele ut brosjyrer og informere om raskeretilbakeordningen: Fordi hun tror mange her kan ha nytte av den. 6

NYHETER Helseministeren drar fram samarbeid Skien-ST Helseminister Bjarne Håkon Hansen bruker intravenøsprosjektet som ST-sykepleier Lisbeth Østby står bak som ett av flere eksempler fra Helse-Norge på god samhandling mellom kommuner og sykehus. Det var i et innslag i NRK Østafjells 13. august at den nye helseministeren ble oppmerksom på samarbeidet mellom ST og syke- og aldershjem i Grenland. Bakgrunnen for prosjektet var at sykehjemspasienter ofte får anfall av forvirring når de må innlegges på sykehus. En prosjektsøknad med ryggdekning både i Sykehuset telemark og Skien kommune, førte til prosjektstøtte fra Helsedialog ifjor. Gamle får hjelp der de er... Det siste året har Moflatasykepleieren lært opp sykepleiere på sykehjemmene til f. eks å gi væske eller behandle lungebetennelser. Dermed slipper de gamle å flytte på seg -for enkle lidelser. Prosjektet kan- hvis det blir vellykket også bidra til at presset på de medisinske sengepostene, reduseres. Det er allerede dokumentert at intravenøs-prosjektet har ført til færre innleggelser på ST.Seniorrådgiver Nina Lisbeth Østby sammen med kolleger.nå får prosjektet nasjona l oppmerksomhet Husom i Helse- og omsorgs-departementet intervjuet prosjektleder Lisbeth Østby om saken og sørget for at helseministeren fikk med seg samarbeidsprosjektet. Dermed bruker han prosjektet fra ST og Grenlandskommunene som ett av flere eksempler når han snakker om samhandlingsprosjekter rundt om. Bebuder helsereform Helseministeren mener intravenøsprosjektet viser at samhandling fungerer på tross av dagens system, drevet fram av en ildsjel som fikk en ide og som dermed satte i gang. Nå har satstråden varslet at han har satt fore å finne ut hvilke økonomiske Helseminister Bjarne Håkon Hansen bruker intravenøsprosjektet som eksempel på at samhandling er bra. og juridiske endringer som trengs for at samhandling skal skje- på grunn av systemet- ikke på tross av det.det nasjonale samhandlingsprosjektet skal munne ut i en stor helsereform- samhandlingsreformen. I april 2009 har helseministeren bebudet at han skal legge fram forslag til et nytt økonomisk system som skal sørge for at kommuner og sykehus samhandler til beste for pasientene.i en pressemelding lover helseministeren at det etter helsereformen skal lønne seg for de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene å samarbeide tettere. Flere fylker vil lære om intravenøsprosjektet Ikke nok med at helseministeren nå bruker Intravenøsprosjektet når han taler varmt for samhandling rundt om. Nå ser satsingen ut til å spre seg også til andre fylker... Det har gått over all forventning etter at Lisbeth Østby med velsignelse fra ST, Skien komune og prosjektmidler fra Helse Sør øst startet for et drøyt år siden. Nå ser det ut til at resultatene sprer seg som ringer i vannet: Etter planen skal delegasjoner fra undervisningssykehjem fra Aust- og Vest-Agder, Vestfold, Buskerud og Telemark komme til ST rundt årsskiftet: det gjør de nettopp for å lære mer om erfaringene som ST og Skien kommune har høstet gjennom sam- arbeidsprosjektet.- Jeg skal presentere det vi har fått til her i Grenland og måten vi har gjort det på her. Så vidt jeg skjønner er det mange som vurderer å lage egne lokale prosjekter i tråd med det vi har gjort, sier prosjektlederlisbeth Østby. Hun har permisjon fra jobben som sykepleier i 3.etasje på Moflata. Håper på helsedialogmidler Nå søker hun om helsedialogmidler for å utvide intravenøsprosjektet. I tillegg til Skien kommune har også Nome kommune og Porsgrunn kommune sagt ja til å gjennomføre tilsvarende samhandlingsprosjekter i samarbeid med Sykehuset Telemark.Samarbeidspartnerne deltar i et spleiselag-og i Skien kommune og ST samarbeider om de eldre. Nå vil flere lære om hva som skal til for å hjelpe eldre- på sykehjemmet oktober blir det klart om prosjektet får fornyet støtte fra Helsedialogmidlene. 7

LITT T AV HVERT Barnekrok roer de yngste på kreftavdelingen Ildsjeler i 3.etasje på Moflata ved ST i Skien har sørget for at småbarn som er på besøk sammen med en mor eller far, slipper å kjede seg ved sykesenga.de har innredet en egen barnekrok i et hjørne på avdelingen.. Det hviler et stort alvor over en avdeling for kreftpasienter: Når en mamma eller pappa er innlagt, hender det ikke sjelden at også minstemann må bli med. Og når det ikke er noe å foreta seg, kan det erfaringsvis holde hardt å sitte tålmodig ved sykesenga. Det er ikke alltid lett å holde en liten pjokk i ro- når de voksne snakker alvorlig sammen, erfarte fagutviklingssykepleier Hanne Ødegård Lunde og kreftsykepleier Kristin Storebø. De så at den uroen ofte gjorde de viktige besøkene for både pasient er og pårørende kortere enn godt var.. Dermed hev seg rundt fikk noen kroner fra Moflatas lille gavekonto pluss 5000 kroner fra Kreftforeningen. Dermed var ikke vegen lang til IKEA i Oslo. Og i løpet av en arbeidsdag var et Folkehelseinstitutt anbefaler influensavaksine Smittevernoverlege Marjut Sarjomaa stiller seg bak Folkehelsas anbefaling om at sykehusansatte vaksinerer seg... Nå som høsten legger seg over landet kommer rundskriv fra Folkehelsa. Der anbefales helsepersonell med pasientkontakt å ta influensavaksinen fordi det reduserer risikoen for å smitte pasienter. Influensa kan være svært alvorlig for pasienter som har alvorlig hjerte- eller lunge-sykdom eller for de med andre kroniske sykdommer. Folkehelsa anbefalerogså vaksinering for sykehusansatte i risikosonen- enten fordi de er over 65 og for de som lider av spesielt angitte kroniske sykdommer.- Nå er influensa-vaksinene Fv: Hanne Ødegård Lunde og Kristin Storebø lite hjørne i avdelingen ustyrt med hyller der barnebøker, gyngehester, en krittavle og annen tidtrøyte for de aller yngste besøkende fikk plass...i tillegg har barneavdelingen bidratt med populære TVspill som f. eks Playstation. Gjør sykebesøket mye hyggeligere - Vi så at det ikke var noe tilbud til barn som fulgte med pårørende på besøk og ble enig om at det var for dårlig, forklarer Hanne Ødegård Lunde. Nå har et initiativ fra de to pluss noen småkroner, gjort sykehusbesøket enklere for alle: -Noen respons fra pårørende? - Ja. En mamma til en fem-åring som var å få på apoteket. HMS-tjenesten som kan vaksinere ansatte som ikke er helsepersonell på ST tar 220 kroner for å sette influensavaksinen, informerer HMSsykepleier Anne Sofie Balchen om. Helseansatte vaksinerer selv I år som tidligere må hver enkelt klinikk avgjøre om de vil betale for og ta ansvar for vaksinering av egne ansatte- som før. - I Skien blir det vaksinering for såkalt merkantilt ansatte på HMS-tjenesten mellom klokka 12 og 15 den 14., 15. og den 20. oktober. I Porsgrunn skjer det på møterommet i 2.etasjen den 17. oktober mellom klokka 13 og 15. På avdelinger som administrerer vaksinering selv, må leder sende lister over vaksinerte med navn og Hanne Kaasin med e n av de ansattes barn som er utlånt som fotomodell. på sykevisitt, var veldig fornøyd med å kunne sende minstemann i barnekroken. Hun hadde aldri vært så lenge på besøk hos sin syke mamma før, forteller Hanne Ødegård Lunde. Hun røper at i samarbeid med PO og LMSskal ha et seminar i regi av Kreftforeningen nettopp om barn som pårørende i januar neste år. Laila Haukedalen liksom-vaksinerer Anne Sofie Balchen. fødsels dato til oss på HMS, minner HMS-sykepleieren om. Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: 35 00 35 00 / 35 00 35 89/35 00 37 41 Telefaks: 35 00 36 30 / 35 00 30 45 Tips oss! 8