VI er DigIT DoIT - Gode og effektive pasientforløp basert på elektronisk samhandling Elektronisk verktøy, hvor står vi? Sidsel Sunde-Tveit, Bergen kommune/knuit
VI er DoIT - Leveranser 2014 DigIT ehelse
KS har delt digitaliseringsarbeid mellom det interessepolitiske og leveranser Interessepolitisk strategi Handlingsplan Effektmål samordning i kommunesektoren samordning stat/kommune økt den kommunale IKTkompetansen utredet framtidens utviklings- og forvaltningsenhet Når kunnskap møter handling blir det kompetanse
Plan Hovedoppgaver Effektmål Samordning i kommunesektoren Samordning stat/kommune Økt den kommunale IKT-kompetansen Utredet framtidens utviklings- og forvaltningsenhet Organisering Arbeidsgrupper og nettverk Medlem styringsråd, referanse grupper, deltagelse prosjekter Nettverk, Kurs, Foredrag, Workshops, video Arbeidsgrupper og kontaktutvalg, samarbeidsavtaler på utvikling, Følge forskning
Ny regjering setter IKT på dagsorden Statssekretærutvalg på tvers særskilt ansvar IKT Tidstyv program i staten liste til mai som innspill statsbudsjett 2015 Gryteklare prosjekter Kommunesektoren < 10MNOK til Altinn plattform utvikle digitale offentlige tjenester HelseNorge.no plattformen for integrasjon av digitale helse tjenester
Vi har tatt frem et eget verktøy for å vite mer om kostnader og kvalitet for digitalisering Tjenesteomfang IKT-kostnad IKT-modenhet Administrasjonskostnader Kostnad Kvalitet Brukertilfredshet Digitaliseringsgrad
For digitalisering oppfordrer vi til samarbeid på tvers av kommunegrenser IKT-kostnad Lav Høy Best resultat blant store kommuner Kostnad Administrasjonskostnader Lav Høy Best resultat blant mellomstore kommuner Tjenesteomfang IKT-modenhet Lav Lav Høy Høy Best resultat blant små kommuner Kvalitet Brukertilfredshet Lav Høy Digitaliseringsgrad Lav Høy OBS! Grafen skal gi et overblikk over resultater. Logoplasseringen er ikke 100% nøyaktig.
IKT-Ledere i Kommunesektoren må få mer kunnskap for å kunne digitalisere riktig
Vi har 200 systemer fra 70 leverandører - Vi må rydde De fleste kommunene befinner seg her visjon 1. IKT -siloer 2. Felles teknologi 3. Optimering av kjernetjenester Fokus på lokale IKT-løsninger Felles hardware og drift Felles oppfattelse av IKTkomponenter 4. Modularitet Alle IKT-tjenester er moduloppbygget Lokalt Fokus Sentralt Fokus Internasjonalt anerkjent definisjon av arkitekturmodenhetsnivåer fra MIT Center for Information Systems Research Erfaring: Kan ikke hoppe over et modenhetsnivå. Mange har forsøkt, og alle har feilet Transformasjon fra trinn 1 til 4 tar tid - Washington DC brukte 6 år på å komme fra trinn 1 til 3
Vi er en organisasjon av folk i kommunene Kommuner Programstyre Kontaktutvalg programleder Sektorielle Satsningsområder Kompetansegruppen drift og forvaltning Arkitekturgruppe Sekretariat Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Helse og velferd Bygg, plan og geodata Oppvekst og utdanning KPR* KPR KPR Brukerforum Brukerforum Brukerforum * Koordinering og Prioriteringsråd
s sekretariat Leder Kirsti Kierulf Helse Egil Rasmussen Informasjon Aleksander Øines Forvaltning Bygg og Teknikk Michael Pande Rolfsen Arkitektur Rune Sandland Kunnskap, Skole og Oppvekst Lars Sverre Gjølme
VI er DoIT - Leveranser 2014 DigIT ehelse
Leveranser fra i 2014 Effektmål Leveranse Teknologi 2014 (eksempler) Samordning i kommunesektoren Samordning stat/kommune Økt den kommunale IKTkompetansen Integrasjonskomponenter Arkitektur gjennom integrasjons komponenter, felles prosjekter rundt standarder http://www..no http://kurs.kommit.no http://prosjekt.kommit.no Arkitektur SvarUT v.2 og SvarINN edialog Arkitektur SvarUT og Altinn og Sikker Post ByggSøknad med svarut Skole mapp og læremidler Helse meldinger og journal Noark5 Kompetanseplattform Prosjektstøtte verktøy Gevinstrealisering IKT Kostnads- og modenhetsanalyse
Arkitektur er viktig for digitalisering Drivere Interne drivere: Forretningens: Mål Strategier Eksterne drivere: Teknologi Økonomiske omstendigheter Regulatoriske omstendigheter Tjenester Prosesser, organisasjoner (mennesker) Informasjon Data + kontekst Muliggjøre avgjørelser Applikasjon Portefølje av IT-verktøy (systemer) Håndtere informasjon Teknisk Infrastruktur Nettverk, servere, arbeidsstasjoner, databaser Utføre prosesser Muliggjøre applikasjoner
Arkitektur er viktig for digitalisering Felles Kommunal IKT Arkitektur - film
Nasjonale felles komponenter standardiserer HelseNorge.no Altinn Folkeregistre Enhetsregistre Matrikkelen Helseregistre Altinn ID-Porten Programvare løsninger ERP/Arkiv/Fag Systemer
Komponenter integrerer og forvalter Sak/Arkiv Acos/ESA/ePhorte/P360 Integrasjons Komponent fra Fag-system Manuell Brev 1. Forvalter standarder 2. Gjennom integrasjon blir vi en premissgiver 3. Gir leverandør uavhengighet 4. Effektiviserer fordi integrerer systemer i kommunen 5. Effektiviserer fordi integrerer mellom forvaltningsnivå
Felles Kunnskap, Verktøy og Metode gir kvalitet Metode Kunnskap IKT-kostnad Administrasjonskostnader Kostnad Tjenesteomfang Kvalitet IKT-modenhet Brukertilfredshet Digitaliseringsgrad Verktøy Kvalitet
VI er Leveranser 2014 DigIT ehelse
Hva gjorde vi i 2013 innen ehelse Arbeidsgruppe referanse grupper Opprettet KNUIT Kommunenes ehelse Koordingerings- og Prioriteringsorgan Digitaliserings oppgaver Oppnevnte deltagere Nasjonale arbeidsgrupper: ehelse Gruppen NUIT Fag- og ArkitekturUtvalget Samarbeidsprosjekter: Norsk HelseNett Helse Sør Øst Helse Vest Prosjekter - Analyse av meldingsovervåking rapport klar - Kommunal IKT-arkitektur - Bidra kommuners valg av nye systemer EPJ og PLO - Oppstarte Velferdsteknologi - Pilot og spredningsprosjekter - Standarder - Oppstart dialog leverandørene - Oppstart SvarUT v.2 sikkerhetsnivå 4 Samarbeid Nasjonale Program: PLO 1.6 og nå 2.0 Digitial Dialog Helse Sør Øst KjerneJournal HelseNorge.no SvarUT - Sikker Post Adresseregistre
2014 blir arbeidsomt for å nå 100% meldingsutveksling Kommune-legekontor PLO meldinger 19 % Ikke PLO meldinger 100% 80% 60% 67% 52% 71% 82% 53% 81 % 40% 20% 0% Midt Nord Sør Vest Øst 54% 67% 86% 50% 85% 50% 84% 100% 100% 74% 62% 41% 42% 75% 73% 72% 61% 64% 21%
Det blir enda mer arbeidsomt med 100% Kommune - Sykehus PLO meldinger 28 % Ikke PLO meldinger 72 % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 73% 57% 41% 39% 1% Midt Nord Sør Vest Øst 95% 100% 33% 16% 55% 57% 0% 0% 36% 54% 100% 46% 19% 4% 0% 100% 89% 70% 71%
Det er til nå innført meldingsutveksling mellom HF/kommune og mellom kommune/fastleger. Meldingsflyt følger pasientforløpet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Helseforetak Norsk Helsenett Private aktører Fengselhelsetjenesten Fase 2: To-veis meldingsutveksling mellom Fylkeskommuner kommunene og helseforetaket Tannhelse Legevaktsordning Helsestasjons og skolehelsetjenesten Fastlegeordningen Institusjoner Kommuner Rus- og psykisk helsearbeid Habilitering, rehabilitering og fysioterapi Basismeldinger: Helseforetaket sender enveismeldinger til kommunene Sosiale tjenester NAV Pleie- og omsorgstjenesten Fastleger Fase 1: To-veis kommunikasjon mellom kommune og fastleger
Mangelfulle rutiner for vedlikehold og administrering av sertifikater skaper de fleste feilsituasjoner i meldingsforsendelser Observerte problemstillinger Sertifikater utløper og /eller er ikke registrert korrekt: Det kreves teknisk kompetanse å bestille riktige sertifikater, installere disse og registrere dem korrekt i adresseregisteret og hos kommunikasjonspartnere. Eksempel fra Oslo kommune Oslo kommune opplever problemer knyttet til at sertifikater utgår uten at legekontorer er klar over det, og de har da ikke fornyet dem. Kommunen må ofte selv varsle legekontorene om at sertifikatet deres er utgått. HER-id og organisasjonsnummer blandes sammen: Gammelt og nytt meldingsformat
Driftsovervåking av meldingsutvekslingen og support fra leverandører oppleves som mangelfull Observerte problemstillinger Driftsovervåking i kommuner: De fleste leverandørsystemene (med unntak av Visma Samhandling Link) tillater ikke meldingsovervåking på tvers av flere kommuners meldingstjenere. Ingen kommuner har mulighet til å stå for 24/7 driftsovervåking på egen hånd, da det blir for kostbart. Rutiner fra NHN: Kommuner og IKT-samarbeider ikke gode nok Support fra SW-leverandører: er ikke 24/7 Eksempel fra Oslo kommune Oslo kommune har beskrevet en feilsituasjon hvor NHN ikke selv oppdaget at ruteren som står i kommunens miljø hadde stoppet opp som følge av strømstans. Feilen ble identifisert av kommunen nokså raskt, men pga uklare interne meldingsrutiner og mange involverte parter tok det 2,5 timer før feilen ble rettet. Eksempel fra Trysil kommune Legekontorene i Trysil kommune melder om at supporten fra leverandørene er mangelfull og at det tar lang tid å opprette kontakt. Legekontorer i Trysil kommune som bruker fagsystem fra CGM, melder om ventetider på 1-2 timer for å nå gjennom på telefonen til leverandøren. Resultatet er ofte at de gir opp, og at de kontakter kommunen i stedet i håp om å få support der.
Små og mellomstore kommuner mangler kompetanse knyttet til meldingsovervåking Observerte problemstillinger Mange aktører å forholde seg til for kommunene: Teknisk og faglig kompetanse er umulig for en liten kommune å ha Eksempel fra Oslo kommune Oslo kommune består av 15 bydeler, og det er ca 490 fastleger og ca 160 legekontorer. Alle bydeler sender meldinger til og fra fastleger, og 100 % av legene er tilknyttet NHN, mens ca. 75% sender og mottar PLO meldinger. Oslo kommune oppgir at til sammen 2 årsverk jobber med meldingsovervåking i Oslo på heltid. I tillegg kommer tid forbrukt på bydelsnivå. Oslo kommune har erfart at meldingsovervåkingen krever både evne til å forstå helsefaglige uttrykk, pluss lokalkunnskap til hvordan helse er organisert i kommunen. I tillegg er det behov for teknisk kompetanse.
Veiledningene utarbeidet av Helsedirektoratet og flere er svært generelle. Små og mellomstore kommuner strever med å tilpasse dem Observerte problemstillinger Brukerveiledninger rettet mot alle typer brukere, og gjennomgår oppsett for elektronisk meldingskommunikasjon på flere nivåer. Dessverre viser det seg at særlig små og mellomstore kommuner ofte ikke har hatt kapasitet til å utvikle tilpassede veiledninger. Eksempel fra Trysil Kommune Legekontoret i Trysil kommune har ikke mottatt brukerveiledninger om hvordan feil skal håndteres. Feilsøking er derfor tilfeldig (basert på erfaring), det finnes ingen oversikt over hva som kan være feil. Eksempel fra Lovisenberg Diakonale sykehus og MUNT Ved Lovisenberg sykehus er det utarbeidet interne veiledninger for å sørge for tilstrekkelig kompetanse på alle brukernivåer av elektroniske meldinger. På den ene siden fordi det anses som nødvendig å utvikle prosedyrer lokalt. Men også fordi tilgjengelig materiale fra Helsedirektoratet etc. ikke vurderes som tilstrekkelig. Det samme er gjeldende i MUNT-prosjektet i Nord- Trøndelag, hvor det er utarbeidet veiledninger i tegneserieformat i mangel av tilstrekkelig operative veiledninger. Kilde: Sjekkliste for avvikling av papirmeldinger Rapport Helsedirektoratet Kilde: kith.no
Det mangler helhetlig eierskap til meldingsovervåking i regioner og på nasjonalt nivå Observerte problemstillinger Hvem tar ansvar for helheten nasjonalt?: Norsk Helsenett har ansvaret for å tilrettelegge og være en pådriver for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. Norsk Helsenetts plattform for elektronisk samhandling inneholder et kommunikasjonsnettverk og tjenester for elektronisk samhandling. Norsk Helsenett har dermed ansvar for infrastrukturen som muliggjør elektronisk meldingsutveksling. Blant kommunene hersker det stor usikkerhet knyttet til hvem som er «eier» av de ulike stegene i meldingskjeden. Dette fører til at brukere på eksempelvis legekontorer ikke vet hvor de skal henvende seg når noe feiler. Kommunene er ikke ansvarlig for helheten av meldingskjeden, de kan ikke og skal ikke påta seg et helhetlig ansvar. Arbeidet for økt digitalisering i helsesektoren og samhandlingsreformen har synliggjort behov for økt grad av operativt ansvar for meldingsutveksling regionalt og nasjonalt
Det eksisterer målkonflikter mellom kommuner, brukere og leverandører Observerte problemstillinger Kommunene har en svak forhandlingssituasjon ovenfor leverandører: Kommune-Norge representerer mange og små kunder. Manglende regulering av legekontorers bruk av elektroniske meldinger: Det eksisterer per i dag ikke pålegg fra myndighetene om at alle virksomheter i helse- og omsorgssektoren, inkludert private legekontorer, må innføre elektronisk meldingsutveksling. *Det foreligger allerede et forslag til høring om at legekontorer skal pålegges å innføre elektronisk meldingsutveksling
Årsaker til at meldinger feiler: Det snakkes ikke samme språk på tvers av helsenettet Observerte problemstillinger Eksempel De ulike meldingstjenere og fagsystemer understøtter ikke de samme meldings-typene og de samme versjonene av meldingstyper. Et sykehus vil med oppgradering av meldingskomponenten sende ut «Svarmelding» i versjon 1.6. Hvis et legekontor ikke kan motta svarmeldinger i versjon 1.6 oppstår det en feil. Sykehuset vet ikke hvor mange legekontorer som kan motta versjon 1.6, og unnlater derfor å oppgradere sin meldingskomponent. I noen tilfeller oppstår problemer når både avsender og mottaker overholder ebxml-spesifikasjonen for meldingstypen, men allikevel ikke kan kommunisere p.g.a. ulike tolkninger av semantikken i spesifikasjonen. Gamle meldingsformater utfases ikke: Sykehus og andre avsendere sender fortsatt ut meldinger i 15-20 år gamle EDIfactformater. Dette utgjør en høy vedlikeholdskostnad for flere leverandører. Andre leverandører understøtter ikke EDIfact, og sykehusene må da sende på papir i stedet.
anbefaler problemløsning innen fem hovedområder 1 2 3 4 5 Endre rutiner for vedlikehold av sertifikater og data Forbedre varslingsrutiner og brukerveiledninger Styrke operasjonelt ansvar for meldingsovervåking Styrke samhandlingen med eksterne aktører Sikre teknisk kvalitet i samhandlingskjeden mener alle hovedområdene er viktige å få løst. Løsningene er delt mellom kort og lang sikt. Kort sikt betyr 3-12 måneder Lang sikt betyr over 12 måneder Hver løsning inneholder en indikasjon på verdi og vanskelighetsgrad ved implementering.
Samarbeidet med HelseNorge.no vil i 2014 starte å levere Kommunale helsetjenester i flere digitale kanaler 11.10.2013 Roar Olsen, Glenn Melby, Pia M Jensen, Alexander Gray
Mål for helsenorge.no - helse- og omsorgstjenesten på nett - Helsepolitiske mål Mål for helsenorge.no Enklere å finne frem og velge behandler Mer aktiv pasientog brukerrolle Tilgang til egne helseopplysninger Selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter Pasientsikkerhet og kvalitet Informasjon og råd om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter Være en pådriver og en muliggjører for digitale tjenester mot brukere og pasienter 34
Fire tjenester for digital dialog med fastlegen etableres som pilot ila 2014 Timebestilling Bestille, endre og avbestille timer Reseptfornyelse Be om og få beskjed om fornyede resepter E-kontakt Henvendelser som faller utenfor konsultasjonsbegrepet, som: Be om og motta prøveresultater, attester, epikrise Administrative spørsmål og beskjeder Beskjeder som forberedelse til fysisk konsultasjon Fastlegekontor E-konsultasjon Sende medisinske spørsmål og motta helsehjelp Oppfølgingshenvendelser fra fastlege 35
Dynamisk Interaksjon Statisk Digitale samhandlingsmetoder for innbygger og kommunehelse A Digital postutsendelse Når helsepersonell eller administrasjon har behov for å sende fra seg dokumenter til innbyggers private digitale postkasse B Innsyn i egne dokumenter Når innbygger selv tar initiativ til å se på sine dokumenter C Digital dialog (e-kontakt, timebestilling ) Når innbygger og kommunehelsetjenesten ønsker en rikere toveisdialog
Personlig digital interaksjon med pasient / innbygger A Digital postutsendelse B Innsynstjenester C Digital dialog Min Helse - Helsenorge.no Mine dokumenter / journaler E-konsultasjon / E-kontakt Min digitale postkasse Min kjernejournal, E-resept Timebok / timebestilling Andre informasjonstjenester (Eks: prøvesvar, henvisninger, osv.) Annen digital dialog (Eks: preoperativ forberedelse) Felles Helsepostformidler Mitt personlige helsearkiv Helsetjenesten Tjenester Standarder Sikkerhet - Integrasjon
Velferdsteknologi 2014: Ut prøving og standardisering Oslo 18.11.2013
Prosjekter i 2014 Søkerkommune Omfatter Type løsning Sarpsborg Sarpsborg Trygghetspakke, medisindosetter Bærum Bærum, Drammen, Larvik, Tjøme, Skien, Stavanger, Trondheim, Bjugn og Åfjord Trygghetspakke: Bærum, Skien og Stavanger. GPS: Bærum, Trondheim, Drammen, Skien, Bjugn, Åfjord, Larvik og Tjøme. Løsning i sykehjem: Bærum og Skien Elektriske nøkkellåser: Bærum Oslo Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka Trygghetspakke Vestre Toten Vestre Toten og Søndre Land Trygghetspakke Horten Horten Logistikkløsning Kommuner i Aust Agder Helsenettverk Lister Risør, Grimstad og Arendal Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal Digitalt tilsyn Trygghetspakke Bergen Bergen, Stord og Lindås Trygghetspakke Stjørdal Selbu, Tydal, Meråker, Stjørdal og Frosta Trygghetspakke Samhandlingsmidler Tromsø Tromsø Trygghetspakke
Utprøvingen omfatter Ca. 850 trygghetspakker med ulikt innhold som er tilpasset den enkeltes behov. I dette ligger også utvikling av system for mottak av alarmer og respons når alarmen utløses. Ca. 150 personer som skal prøve ut GPS. I dette ligger også utvikling av system for mottak av alarmer og respons når alarmer utløses. Ca. 200 sykehjemsplasser med ulike typer velferdsteknologiske løsninger. Ca. 30 digitale tilsyn (ikke kamera, men sensorer, alarmer mv.). Ca. 50 elektroniske medisindispensere Ca. 50 elektroniske nøkler. Tema for
Etablere felles forståelse for standardiseringsarbeidet Hvordan er involveringen til KS/ i velferdsteknologi prosjektene i den enkelte kommune? Hva er nåsituasjonen innen standardisering for velferdsteknologi sett fra KS/? Hva tenker KS/ om hvordan standardiserings arbeidet innen velferdsteknologi bør organiseres? Kan KNUT/NUIT spille en rolle i standardiseringsprosessen? Hvilke rolle ønsker KS/ å ha i prosessen?