Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: 2015/107499 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985 399 077 Attn. Gro Angeltveit VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 På anmodning fra Fylkesmannen i Buskerud har Mattilsynet vurdert om det er grunnlag for å endre eksisterende advarsel (kostholdsråd) for Indre og/eller Ytre Drammensfjorden. Forespørselen er basert på en rapport fra Norconsult: Fiskeundersøkelse 2014; 2015-05-07 Oppdragsnr. 5142611, som er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. I dag har Drammensfjorden følgende advarsel for sjømat: Ikke spis filet (muskelkjøtt) av ørret som er fisket i Indre Drammensfjorden, det vil si innenfor Svelvikstrømmen, på grunn av høye verdier av Gravide, ammende og barn bør ikke spise filet av torsk som er fisket i Indre Drammensfjorden, på grunn av noe forhøyede verdier av kvikksølv. Etter gjennomgang og vurdering (se nedenfor) av den oversendte rapporten, blir dette eksisterende rådet endret til: Ikke spis filet (muskelkjøtt) av ørret som er fisket i Indre Drammensfjorden, det vil si innenfor Svelvikstrømmen, på grunn av høye verdier av tinnorganiske forbindelser, uttrykt som tinn. Grunnlag: Mattilsynet Seksjon sjømat Saksbehandler: Harald Nordås Tlf: 22400000 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Mattilsynets rolle På bakgrunn av vitenskapelig vurdering av helsemessig risiko, må Mattilsynet vurdere tiltak for å verne forbrukerne. For geografiske områder hvor enkelte matvarer har høyt innhold av miljøgifter blir det anbefalt inntaksbegrensinger via advarsler (tidligere kostholdsråd). Mattilsynet kan gi advarsel dersom innholdet av fremmedstoff/miljøgifter i undersøkte matvarer overskrider de grenseverdier som er fastsatt for matvaren. Det kan også gis advarsler dersom inntaket av fremmedstoff/miljøgifter overstiger maksimalt daglig inntak (TDI) eller maksimalt ukentlig inntak (TWI), og som skal inngår i kalkulasjonen som inkluderer alle matvarer. Virksomheter som fisker og/eller produserer sjømat har selv ansvar for at produktene deres er trygge, og Mattilsynets advarsel er for at fritidsfiskere skal unngå matvarer, også fisk og skalldyr, fra områder som er påvist forurenset. Mattilsynets grunnlag for vurdering av Drammensfjorden Oversendte rapport fra fiskeundersøkelsen viser analyser av miljøgifter som tungmetaller og organiske miljøgifter i skrubbe, ørret og torsk. Vurderingsgrunnlaget er gitt i rapporten: Fiskeundersøkelse 2014; 2015-05-07 Oppdragsnr. 5142611. Advarslene ble sist vurdert i 2012 da det ble registrert noe forhøyete verdier av kvikksølv. Mattilsynets vurdering av rapporten Undersøkelsen har tatt for seg sjøørret, skrubbe og torsk, og de er analysert for både tungmetall og organiske miljøgifter. Torskefilet Innhold av kvikksølv (Hg) i torskefilet er betydelig lavere enn tidligere analysert. Det gjelder både Ytre og Indre Drammensfjorden. Høyeste kvikksølvinnhold i torskefilet målt til 0,122 mg/kg våt vekt (v.v.), men resten av analysene av torskefiletene ikke overstiger 0,098 mg/kg våt vekt. Grenseverdien for Hg i fiskefilet er 0,50 mg/kg v.v. ( og for gravide, ammende og små barn gir vi advarsel når innholdet overstiger ca. 0,2 mg/kg våt vekt i filet av torsk). Det er ikke lenger grunnlag for advarsel om kvikksølv i torskefilet, analyserte verdier heller ikke problematisk for gravide, ammende og små barn. Torskelever Undersøkelsene med analyseresultater av torskelever er beskrevet i rapporten av Fiskeundersøkelse. Mattilsynet har gitt en generell advarsel (kostholdsråd) om ikke å spise fiskelever fra selvfangst, gjeldende for hele kysten. Men unntatt er lever fra torsk (også fra annen fisk) fangstet i åpne havområder. Lever fra fisk er derfor ikke vurdert her. Sjøørret I filet av sjøørret er de analyserte kvikksølv-verdier mellom 0,07 og 0,2 mg/kg våt vekt. Det er også målt som høyeste PCB6 til 20,2 µg/kg våt vekt i fileten av sjøørret, som der langt under grenseverdien på 75,0 µg/kg våt vekt. For tinnorganiske forbindelser ser det ut til at verdiene endrer seg noe i sammensetning og synes ikke under kontroll, så Mattilsynet beholder advarselen for den indre del av fjorden. Skrubbe Skrubbe er en bunnfisk som er utsatt for miljøgifter ikke bare i vannmassene, men også der bunnforholdene er dårlige. Likevel er den høyeste analyserte verdi av kvikksølv målt til 0,196 mg/kg våt vekt i filet, og PCB6 er målt til 26,1 µg/kg våt vekt (grenseverdien for PCB6 i fiskemuskeler 75,0 µg/kg våt vekt). For de andre miljøgiftene er det mindre registreringer, med unntak av en måling av dioksin til 3,0 ng/kg våt vekt. Grenseverdien er 3,5 ng/kg i fiskemuskel (filet). For tinnorganiske forbindelser ser det ut til at verdiene endrer seg noe i sammensetning, men Mattilsynet beholder advarselen for den indre del av fjorden. Mattilsynets konklusjon Vurdering av analyseresultatene av torskefilet fra undersøkelsen i Drammensfjorden, gir ikke grunnlag for advarsel. Analyseresultatene er for det meste langt under nivået der det er behov for Side 2 av 5
råd til gravide, ammende og små barn. Mattilsynet trekker derfor advarselen som har vært gitt spesielt til denne sårbare gruppen. Selv om det forrige gang var noe over det nivået som vi har for å advare gravide og ammende. At vi advarer gravide, ammende og de minste barna selv om nivåer er langt under grenseverdien, er basert på vurderinger som gir klare råd om hva som aksepteres for denne sårbare gruppen og er satt til 1,3µg/kg BW/week av: European Food Safety Authority (EFSA) - 2012 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 2015, som har bekreftet nivået fra den store gjennomgangen fra EFSA De tinnorganiske stoffene er i bevegelse, og gjeldende advarsel blir forlenget for sjøørret og skrubbe. Til å håndheve at grenseverdiene i Norge respekteres, har Mattilsynet følgende forskrift: FOR-2015-07-03-870 Forskrift om visse forurensede stoffer i næringsmidler Advarselen fra Mattilsynet for Drammensfjorden blir endret til: Ikke spis filet (muskelkjøtt) av ørret som er fisket i Indre Drammensfjorden, det vil si innenfor Svelvikstrømmen, på grunn av høye verdier av tinnorganiske forbindelser, uttrykt som tinn. Bakgrunn for råd om inntaksbegrensinger (advarsler) fra forurensede havner og fjorder Mattilsynet har som mål å gi god informasjon til forbrukere, slik at den enkelte kan foreta gode og trygge valg ved selvfangst/selvplukk, og unngå områder der det er påvist høy forurensing. I forbindelse med forurensede havner og fjorder, kan Mattilsynet gi råd om å begrense inntaket fra disse områdene når: - funnene overskrider gjeldende grenseverdier, og at inntaket av uønsket stoff er så høyt at det bidrar vesentlig til totalinntaket, samtidig som totalinntaket av uønsket stoff nærmer seg eller overskrider tolerabelt inntak. Dette gjelder ikke bare for selvfangst, men også for lovlig omsatte næringsmidler som kan bidrar med uønskete stoffer. Mattilsynet har selv svært liten aktivitet knyttet til analyser av uønskede stoffer i forurensede havner og fjorder. Mattilsynet kan likevel ikke unnlate å reagere når det foreligger analysedata som er produsert i forbindelse med for eksempel miljøovervåking, og når dataene viser høye nivå som kan påvirke folkehelsen ved inntak. Miljømyndighetene (Miljødirektoratet) har etablert et system for tilstandsklassifisering av miljøkvalitet i havner, fjorder og kystfarvann. De stoffene som er valgt ut, og som inngår i verdiene og hvilke nivåer som benyttes ved klassifiseringen, samsvarer stort sett med Mattilsynets behov for å kunne vurdere risikoen opp mot mattryggheten. Matmyndighetene har ikke utarbeidet et tilsvarende klassifiseringssystem, og videre er regelverket vårt knyttet til øvre grenseverdier i stadig endring. Mattilsynet kan ikke gjøre noen vurdering av mattrygghet basert på analyser av vann, sedimenter eller bløtbunnfauna. Det må videre foreligge relevante data fra aktuelle næringsmidler (her: fisk og skalldyr). Side 3 av 5
Gjeldende advarsler for fisk og sjømat, som også har betydning for fisk og sjømat fra forurensede havner og fjorder Generelle råd: Blåskjell: Den som skal sanke skjell, må alltid sjekke blåskjellvarselet som kan opplyse om et eventuelt innhold av algegifter. Noen områder har i tillegg lokale advarsler for blåskjell. O-skjell: Nyren må fjernes på grunn av høyt innhold av kadmium og bly. Kamskjell: Kun muskel og gonader bør spises, på grunn av et generelt høyt innhold av kadmium i selve innmaten. Fiskelever: Lever fra fisk fanget innenfor grunnlinjen (skjærgården) bør ikke spises på grunn av et høyt innhold av dioksiner og PCB. Råd til sårbare grupper: Krabbe: Barn og kvinner i fertil alder inkludert gravide, bør ikke spise brun innmat fra krabber på grunn av kadmium og organiske miljøgifter. Blåkveite: Gravide og ammende bør ikke spise blåkveite som veier over 3 kg. Informasjon ved akutt forurensing: Det gis råd ved akutte hendelser som for eksempel skipshavari eller store industriutslipp, der olje og/eller andre stoffer vil påvirke sjømatet. Egenvurdering: Publikum må også selv gjøre vurdering av matens tilstand, spesielt med tanke på mikrobiologi. Det er viktig at en ikke plukker skjell som vokser i nærheten av f. eks. kloakkutslipp, innerst i havneområder eller nær industriutslipp. Dette er særlig viktig siden ikke all fisk og sjømat blir varmebehandlet før spising, eller har svært kort varmebehandlingstid. Bakgrunn for råd om advarsel fra forurensede havner og fjorder Fisk og sjømat som skal omsettes, skal tilfredsstille gjeldende regelverk. Alle de involverte virksomhetene har ansvar for å fylle kravene i regelverket, herunder også øvre grenseverdier. Alle virksomheter er underlagt offentlig kontroll (tilsyn) og må legge fram for Mattilsynet hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er iverksatt for å oppnå målene om trygge fiske- og sjømatprodukter. Når det gjelder fisk, skjell og skalldyr som er fangstet til eget bruk, må fisker / konsument selv ta ansvaret for at maten er trygg. Til hjelp/støtte for slike vurderinger, har Mattilsynet utarbeidet råd om å begrense inntaket av sjømat fra visse forurensede områder. Det er viktig å bemerke at slike vurderinger ikke er basert på innhold av uønskede stoffer alene, men også på andelen av fisk, fiskeprodukter og skalldyr/skjell som konsumeres og som bidrar av uønskede stoffer sammen med den øvrige kosten. Det er den totale belastningen av uønskede stoffer gjennom kostholdet som har betydning for folkehelsen, ikke bare uønskede stoffer fra fisk og sjømat. Mattilsynet legger til grunn for vurderingen verdier for tolerable inntak som Tolerable Weekly Intake (TWI). Slike verdier er fastsatt av internasjonale ekspertkomiteer, som for eksempel JECFA og EFSA. Videre har den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeidet retningslinjer som legges til grunn ved vurderingene. Mattilsynet vil i noen tilfeller gi advarsler som føre var, selv om grenseverdien ikke er overskredet. Mattilsynet har som mål å gi god informasjon til forbrukere slik at de kan foreta kvalifiserte vurderinger rundt bruken av selvfangstet fisk og sjømat. I forbindelse med forurensede havner og fjorder gir Mattilsynet råd om å begrense inntaket fra disse områdene når: Innholdet av uønskede stoffer overskrider gjeldende grenseverdier, eller inntaket av uønsket stoff fra aktuelt næringsmiddel er så høyt at det bidrar vesentlig til totalinntaket, samtidig som totalinntaket av uønsket stoff nærmer seg eller overskrider tolerabelt inntak. Dette gjelder ikke bare for selvfangstet, men også for lovlig omsatte næringsmidler som bidrar med mye av det uønskete stoff. Side 4 av 5
Mattilsynet har selv svært liten aktivitet knyttet til analyser av uønskede stoffer i forurensede havner og fjorder. Mattilsynet kan likevel ikke unnlate å reagere når det foreligger analysedata som er produsert i forbindelse med for eksempel miljøovervåking, og når dataene viser høye nivå som kan påvirke folkehelsa ved inntak. Miljømyndighetene (Miljødirektoratet) har etablert et system for tilstandsklassifisering for beregning av miljøkvalitet i havner, fjorder og kystfarvann. De stoffene som er valgt ut, og som inngår i verdiene og hvilke nivåer som benyttes ved klassifiseringen, samsvarer i hovedtrekk med de stoffene og de øvre grenseverdier som er etablert for å sikre helsemessig trygg fiske- og sjømatprodukter. Samarbeidet mellom Miljødirektoratet og Mattilsynet er godt og vi kan påvirke hvilke parameter som er viktig/nyttig, også for Mattilsynet, når undersøkelser av havner og fjorder planlegges og utføres. Med hilsen Lise Charlotte Rokkones Seksjonssjef Kopi til: Gro Angeltveit (e-post) Miljødirektoratet v/bård Nordbø (e-post) Side 5 av 5