RAPPORT RESIPIENTUNDERSØKELSER STAVANGERHALVØYA VEDTAK:

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivkode E: 601 &58 Saksbehandler Monica Nedrebø Nesse Saksgang Møtedato Saknr Utvalg for tekniske saker /12 RAPPORT RESIPIENTUNDERSØKELSER STAVANGERHALVØYA Rådmannens innstilling datert ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Utvalg for tekniske saker tar rapporten Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya til orientering. Sandnes, 27. november 2012 Rett utskrift: Sissel Hellevik konsulent

2 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 601 &58 : Monica Nedrebø Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Formannskapet - meldingssak RAPPORT RESIPIENTUNDERSØKELSER STAVANGERHALVØYA Saken gjelder IRIS har på oppdrag fra Sandnes kommune, Stavanger kommune, IVAR og Jæren vannområde gjennomført miljøundersøkelse av de marine resipienter rundt Stavangerhalvøya i Rapporten fra arbeidet resipientundersøkelser Stavangerhalvøya ble ferdigstilt i oktober En oppsummering av innholdet i rapporten for Sandnes kommune blir lagt fram i denne saken. Bakgrunn for saken Gjennom utslippstillatelsen for Sandnes kommune har fylkesmannen pålagt kommunen å foreta miljøundersøkelser av de marine resipientene i kommunen. Overvåkingsprogrammet ble godkjent av UTS i sak 12/01 og deretter oversendt fylkesmannen for endelig godkjenning. Overvåkingen av de marine resipientene skulle gjennomføres med et gjentaksintervall på 5 år. Forrige prøvetakingsrunde var i Feltarbeidet i denne prøvetakingsrunden pågikk Det gikk altså 10 år siden siste overvåkingsundersøkelse i sjøresipientene i stedet for 5 år. Overvåkingsprogrammet måtte justeres en del i forhold til nye klassifiseringssystemer og krav til prøvetakingsmetoder som har endret seg i løpet av de siste 10 årene. Endringer i prøveprogrammet skjedde i samråd med fylkesmannen. Prøvepunktene er de samme som ved sist undersøkelse. Også denne gangen valgte en å samarbeide med Stavanger kommune, samt IVAR og Jæren vannområde, som skulle gjennomføre tilsvarende overvåking i sjøresipientene. Etter felles anbudskonkurranse ble det skrevet kontrakt med IRIS. Det er laget en felles rapport for hele Stavangerhalvøya. Undersøkelsen har omfattet innhenting av data om økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene: Økologisk tilstand baseres på Biologiske data: planteplankton (klorofyll), bunndyr og makroalger Fysisk-kjemiske data: næringssalter, siktedyp og oksygen Støtteparametere: salinitet og temperatur Kjemisk tilstand baseres på: Miljøgifter i vann, sediment og biota (strandsnegl og tang) Side 1 av 13

3 I samsvar med godkjent overvåkingsprogram skal resipientundersøkelsen gjentas med 5-6 års intervall. Klassifisering og fargekoder Tabell 1: Tilstandsklasser med fargekoder benyttet for økologisk tilstandsklassifisering. Tabell 2: Tilstandsklasser med fargekoder benyttet for kjemisk tilstandsklassifisering. Det nye systemet opererer med to tilstandsklasser, god eller dårlig, og grensen går ved det godmoderat i det tidligere systemet. Sammendrag av undersøkelsesarbeidet Undersøkelsen ble gjennomført i et stort område fra Ogna, rundt hele Stavangerhalvøya og inn Høgsfjorden. Totalt 18 prøvestasjoner ble undersøkt i vannforekomstene i Sandnes. Prøvetaking av sediment til bunndyr, kjemi og miljøgifter ble foretatt ved en anledning sommeren 2011, og makroalge-, nedre voksegrense og strandsoneundersøkelser ved en anledning i september-oktober Det ble tatt 4 replikate prøver for bunndyrundersøkelser på hver lokalitet. I tillegg til prioriterte stoff i nytt klassifiseringssystem for EU ble det også analysert for miljøgifter på norsk liste fra Klif. Norske prioriterte stoff som PCB, TBT, Bly og andre stoffer er også funnet i sedimentene, men er ikke grunnlag for klassifiseringen. Ved en anledning i løpet av prøvetakingsperioden ble det ved strandlokalitetetene også samlet inn strandsnegl og blæretang for miljøgiftanalyser i biota. Vannprøver til klorofyll og oksygen ble tatt månedlig i perioden mars til september. Næringssaltprøver ble tatt to ganger per måned juni-august (sommer) og desember-februar (vinter). Ved vannprøvetakingene ble det også målt siktedyp, temperatur og salinitet. 4 prøvetakinger for miljøgifter i vann ble foretatt på en stasjon i Indre Gandsfjorden februarmai. Ingen av vannforekomstene som er undersøkt i Sandnes oppnår svært god økologisk tilstand. Høgsfjorden oppnår imidlertid miljømålet om god økologisk tilstand. Alle vannforekomstene i Sandnes er vurdert å ha dårlig kjemisk tilstand (miljøgifter). Ved en samlet tilstandsklassifisering (økologi og kjemi) vil ingen av de marine vannforekomstene i Sandnes ha oppnådd miljømålet om god tilstand. Gandsfjorden Indre og Ytre og Riskafjorden oppnår moderat tilstand. Betydelige tilførsler av næringssalter fra Gandsfjorden Indre er sannsynligvis med på å bidra til den reduserte miljøtilstanden i Gandsfjorden Ytre og Riskafjorden. Side 2 av 13

4 I Hølefjorden og Riskafjorden fører sjelden utskifting av bunnvann kombinert med næringssalttilførsler til dårlige oksygenforhold og dårlige forhold for bunndyr. Gandsfjorden Indre 5 stasjoner er prøvetatt i Gandsfjorden Indre. Resultater for økologisk tilstand og fysiskkjemisk parametere er vist i tabell 3 og kjemisk tilstand (miljøgifter) er vist i tabell 4. Figur 1. Stasjoner i Gandsfjorden Indre Samlet økologisk tilstand er moderat. Både stasjoner for bunndyr og strandsone viser påvirkning. Prøver av fysisk-kjemiske parametere viser at tilførsler av næringssalt og partikler er betydelig. Kjemisk tilstand dårlig. Det var høye verdier av PAH og DDT i sedimentene på stasjon 7 sentralt i vannforekomsten. På stasjon 10 i indre havn er det også høye verdier av 4-toktylfenol i sedimentet. Det ble ikke funnet forhøyede verdier av miljøgifter i vannprøver. Sedimentene i Indre havn er svart, bløtt og lukter H2S, noe som også tyder på dårlige oksygenforhold selv om det er svært grunt. Side 3 av 13

5 Tabell 3: Økologisk klassifisering i Gandsfjorden Indre. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet tilstandsvurdering for de forskjellige kvalitetselementene er gitt med farge over vannforekomstens navn. Tabell 4: Kjemisk klassifisering i Gandsfjorden Indre. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet vurdering av vannforekomsten er gitt med farge over vannforekomstens navn. Side 4 av 13

6 Gandsfjorden Ytre 4 stasjoner gir data for vurdering av miljøtilstand i Gandsfjorden Ytre. Resultater for økologisk tilstand og fysisk-kjemisk parametere er vist i tabell 5 og kjemisk tilstand (miljøgifter) er vist i tabell 6. Fig 2. Stasjoner i Gandsfjorden ytre Samlet økologisk tilstand er moderat. Både stasjoner for bunndyr og strandsone viser god tilstand men fysisk-kjemiske parametere viser moderat tilstand og trekker samlet økologisk tilstand ned. Det tyder på en god del avrenning av partikler fra land. Vannforekomsten påvirkes også av vannstrømmen ut og inn fjorden og bør sees i sammenheng med det som skjer i Gandsfjorden Indre. Kjemisk tilstand er dårlig. Det er høye verdier av diuron (plantevernmiddel) i sedimentene. På stasjon 6 sentralt i vannforekomsten er det også høye verdier av benso(ghi)perylen. Side 5 av 13

7 Tabell 5: Økologisk klassifisering i Gandsfjorden Ytre. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet tilstandsvurdering for de forskjellige kvalitetselementene er gitt med farge over vannforekomstens navn. Tabell 6: Kjemisk klassifisering i Gandsfjorden Ytre. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet vurdering av vannforekomsten er gitt med farge over vannforekomstens navn. Side 6 av 13

8 Riskafjord 3 stasjoner gir data for vurdering av miljøtilstand i Riskafjorden. Resultater for økologisk tilstand og fysisk-kjemisk parametere er vist i tabell 7 og kjemisk tilstand (miljøgifter) er vist i tabell 8. Fig 3. Stasjoner i Riskafjorden. Samlet økologisk tilstand er moderat. Tidligere undersøkelser har vist at Riskafjorden har dårlige oksygenforhold ved bunn, noe som i hovedsak skyldes naturgitte forhold. Resultatene nå viser at det er gode oksygenforhold på to av stasjonene, og dette tyder på at bunnvannet er blitt skiftet ut i undersøkelsesperioden ( ). Tilstand i forhold til bunndyr er moderat og dårlig, og viser imidlertid at oksygen kan være begrenset i perioder. På grunnere stasjoner og strandsoneundersøkelser viser resultatene god tilstand. Kjemisk tilstand er dårlig. Det er registrert høye konsentrasjoner av PAH i sedimentene. Side 7 av 13

9 Tabell 7: Økologisk klassifisering i Riskafjord. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet tilstandsvurdering for de forskjellige kvalitetselementene er gitt med farge over vannforekomstens navn. Tabell 8: Kjemisk klassifisering i Riskafjord. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet vurdering av vannforekomsten er gitt med farge over vannforekomstens navn. Side 8 av 13

10 Høgsfjorden 4 stasjoner gir data for vurdering av miljøtilstand i Høgsfjorden. Resultater for økologisk tilstand og fysisk-kjemisk parametere er vist i tabell 9 og kjemisk tilstand (miljøgifter) er vist i tabell 10. Fig 4. Stasjoner i Høgsfjorden Samlet økologisk tilstand er god. Dersom resultater fra stasjon 12/HØG-2, som er brukt i forhold til klassifisering av Hølefjorden, også hadde tatt med i forhold til Høgsfjorden ville dette vurderingen ytterligere være styrket. Lenger inne i Høgsfjorden er det registrert dårlig siktedyp og høye nitratkonsentrasjoner, sannsynligvis tilført gjennom elver (Dirdalselva), men synes ikke å være et problem for vannforekomsten som helhet. Kjemisk tilstand er dårlig. Det er registrert høye konsentrasjoner av PAH i sedimentene. Side 9 av 13

11 Tabell 9: Økologisk klassifisering i Høgsfjorden. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet tilstandsvurdering for de forskjellige kvalitetselementene er gitt med farge over vannforekomstens navn. Tabell 10: Kjemisk klassifisering i Høgsfjord. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet vurdering av vannforekomsten er gitt med farge over vannforekomstens navn. Side 10 av 13

12 Hølefjorden 4 stasjoner gir data for vurdering av miljøtilstand i Hølefjorden. Resultater for økologisk tilstand og fysisk-kjemisk parametere er vist i tabell 11 og kjemisk tilstand (miljøgifter) er vist i tabell 12. Fig 5. Stasjoner i Hølefjorden Samlet økologisk tilstand vurderes å være moderat. Som for Riskafjorden synes det å være et skille mellom grunnere områder og dypt vann. Terskler hindrer vannutskifting og lave nivåer av oksygen ved bunn gir dårlig tilstand i bunnfauna. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser. Makroalgesamfunnet har god tilstand selv om det er noe høye verdier av nitrat (næringssalter). Kjemisk tilstand er dårlig. Det er registrert høye konsentrasjoner av PAH i sedimentet i det dype bassenget. Side 11 av 13

13 Tabell 11: Økologisk klassifisering i Hølefjorden. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet tilstandsvurdering for de forskjellige kvalitetselementene er gitt med farge over vannforekomstens navn. Tabell 12: Kjemisk klassifisering i Hølefjorden. Fargene tilsvarer tilstandsklasser. Samlet vurdering av vannforekomsten er gitt med farge over vannforekomstens navn. Side 12 av 13

14 Oppsummering Etter at sentralrenseanlegget for Nord Jæren kom i full drift har Gandsfjorden og Riskafjorden mottatt stadig mindre mengder avløpsvann i forhold til tidligere år. Det pågående kloakksaneringsarbeidet som utføres vil ytterligere redusere tilførselen til våre resipienter. Også i Hølebassenget er det kommunale avløpsutslippet sanert og flyttet til Apalstø i Høgsfjorden. Tilførsler til Hølefjorden fra spredt bebyggelse i Ims-Bersagelområdet vil også bli overført til Høgsfjorden når det nye kommunale avløpsanlegget Ims-Dreggjavika settes i drift i slutten av Resultatene fra undersøkelsen viser at det er høye tilførsler av næringsstoff i Gandsfjorden Indre som medvirker til at hele fjordsystemet påvirkes negativt, både ytre deler av Gandsfjorden og Riskafjorden. Det er helt klart behov for ytterligere tiltak for å redusere næringsstoffbelastningen til Gandsfjorden. I forhold til helhetlig vannforvaltning bør imidlertid tiltak ses i sammenheng med ny forvaltningsplan med tiltaksprogram for Rogaland som er under arbeid. Riskafjord og Hølefjorden er fjordbassenger med begrenset vannutskifting og har liten tålegrense for belastning med næringssalter og organisk stoff. Selv om det er positivt at Riskafjorden har hatt utskifting av bunnvannet i prøveperioden, viser resultatene at disse fjordene svære sårbare for næringsstoffbelastning, og at en må ta spesielle hensyn i forhold til bruk av disse områdene som resipient. Med hensyn til å oppnå miljømål om god økologisk tilstand i disse områdene kan det også være grunnlag for å revidere vanntyper eller vurdere disse vannforekomstene annerledes enn andre fjordområder. Det kan også være for liten kunnskap om frekvensen av bunnvannsutskiftingen, noen som vil være viktig både som grunnlag for typifisering og for vurdering av mulige forbedringstiltak. Ingen av fjordene har god kjemisk tilstand pga miljøgifter i sedimentene. De miljøgifter som finnes synes hovedsakelig å stamme fra gammel forurensning. I områder med liten utskifting og dårlige oksygenforhold vil nedbryting av miljøgiftene skje langsomt og bli liggende lenge i sedimentet. For vurderinger av eventuelle tiltak bør det gjøres sterke prioriteringer i forhold til biotilgjengelighet og spredningsfare. Bymiljøsjefen foreslår følgende VEDTAK: Utvalg for tekniske saker tar rapporten Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, Kristin Barvik Kommunaldirektør Kjersti Ohr Bymiljøsjef Utrykt vedlegg: Rapport Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya Side 13 av 13