GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN -2014

Transkript

1 Beregnet til Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument type Rapport Dato August 2014 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN -2014

2 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN Revisjon 01 Dato Utført av Maria Kaurin og Geir Frode Langelo Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Beskrivelse Liv Marit Honne Rapport Ref Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 1. Innledning Bakgrunn og målsetning Metodikk Vanndirektivet 2 2. Områdebeskrivelse og påvirkninger Generelt Bolgsvaet ved Remlan Områdebeskrivelse Påvirkninger Bolgsvaet Områdetebsekrivelse Påvirkninger Bolgsvaet ved Husøya Områdebeskrivelse Påvirkninger Bolgsvågen Områdebeskrivelse Påvirkninger Vurdering av Datagrunnlag og representativitet Sammenslåing av vannforekomster Bolgsvaet Bunnfauna Makroalger Planteplankton og fysisk/kjemiske støtteparametere Kjemisk tilstand Oppsummering Bolgvågen Bunndyr Makroalger Planteplankton og fysisk/kjemiske støtteparametere Oppsummering Klassifisering Økologisk tilstand i Bolgsvaet Bunndyr Makroalger Alger Siktedyp Næringssalter Oksygen Nasjonale stoffer Kjemisk tilstand Bolgvaet Økologisk tilstand Bolgsvågen 23

4 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN Bunndyr Makroalger Planteplankton Næringssalter Siktedyp Oksygen Nasjonale stoffer Kjemisk tilstand Bolgvågen Forslag til videre undersøkelser Makroalger Bunndyr Planteplankton Fysisk/kjemiske støtteparametere Kjemisk tilstand Prøvene analyseres for Referanser 29

5 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomført en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for fastsetting av økologisk og kjemisk tilstand i Bolgsvaet og Bolgvågen i Kristiansund kommune. Området består opprinnelig av 4 marine vannforekomster, men de 3 vannforekomstene som danner Bolgsvaet har blitt slått sammen i denne rapporten. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra et utvalg undersøkelser som er utført i forbindelse med utslipp av renset avløpsvann til vannforekomstene. Rambøll har vurdert om disse dataene er representative og om det eksiterer tilstrekkelig med data for å kunne sette en sikker tilstandsklassifisering. Rambøll har konkludert med at det meste av eksisterende data kan benyttes i klassifiseringen, men at enkelte punkter må ekskluderes. Datagrunnlaget ble ikke ansett som godt nok for en økologisk tilstandsklassifisering med en høy grad av sikkerhet hverken i Bolgsvaet eller Bolgvågen. Den kjemiske tilstanden i Bolgvågen ble satt til ikke god/dårlig. Rambøll mener at denne klassifiseringen har en høy grad av sikkerhet. Datagrunnlaget i Bolgsvaet var ikke tilstrekkelig til at en sikker kjemisk tilstand kunne fastsettes. Tabell 0-1: Oppsummering av kunnskapsgrunnlaget i Bolgsvaet og Bolgvågen. Tabellen viser om det er mulig å sette en tilstand med høy sikkerhet og tilstandsklassifisering der dette er mulig. Vannforekomst Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Bolgsvaet Nei, mangler data Nei, mangler data Bolgvågen Nei, mangler data Ja, tilstanden er ikke god/dårlig Selv om omfanget av eutrofiering i Bolgsvaet og Bolgvågen ble godt kartlagt i 2012, eksisterer det kun data fra ett år. Kravene for samtlige biologiske parametere er data fra 3 år. I tilegg antyder undersøkelsen en økende grad av eutrofiering i deler av Bolgsvaet. Rambøll mener derfor at undersøkelsene av makroalger som ble utført i 2012 bør gjentas. Dette medfører undersøkelser av makroalger ved 3 stasjoner i Bolgsvaet og 1 stasjoner i Bolgvågen. Det er utført en del undersøkelser av organisk belastning i de to vannforekomstene. I Bolgvågen er det ikke utført undersøkelser av bunndyr ved de to områdene med høyest industriaktivitet, Vestbase og Husøya Det er sannsynlig at det foregår utslipp av olje fra disse bedriftene. Nedbrytning av olje har ofte sammen effekt på bunnfauna som organisk belastning. Det anbefales derfor at det utføres undersøkelser av bunnfauna i disseområdene. I Bolgvågen eksiterer det kun en undersøkelse som det er mulig å regne bunndyrindekser ut i fra. Det anbefales derfor at denne stasjonen undersøkes på nytt. Totalt anbefales det 3 bunnfaunastasjoner, 2 i Bolgsvaet og 1 i Bolgvågen.

6 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og målsetning Rambøll har på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomført en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for fastsetting av økologisk og kjemisk tilstand i Bolgsvaet og Bolgvågen. Bolgsvaet og Bolgvågen ligger i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Bolgsvaet består av 3 marine vannforekomster, mens Bolgvågen utskilt som egen marine vannforekomst. Området påvirkes av ulike typer industri både fra Vestbase og Husøya. I tillegg slippes det renset avløpsvann fra flere anlegg ut i fjordområdet. På bakgrunn av dette har det tidligere vært gjennomført noe overvåkning av resipientene. Dette for å kontrollere at utslippene fra avløpsanleggene ikke har hatt negative konsekvenser for resipientene. Stasjonene i tidligere undersøkelsene er i stor grad plassert for å fange opp eventuell påvirkning fra renseanleggene. Rambøll har gjort en vurdering av om de data som foreligger er representative for vannforekomstene som helhet og tilstrekkelige i forhold til tilstandsklassifisering av Bolgsvaet og Bolgvågen iht. vannforskriften. Målene med denne rapporten har vært å: 1) Avgjøre om de data som foreligger er representative for vannforekomsten. 2) Sette en tilstandsklasse med høy sikkerhet for økologisk og kjemisk tilstand dersom dette er mulig. 3) Avgjøre om det bør gjennomføres videre undersøkelser. 4) Sette opp et program for videre undersøkelser, dersom foreliggende undersøkelser ikke er tilstrekkelige for å sette en sikker tilstandsklasse. 1.2 Metodikk Denne utredningen presenterer først nødvendig bakgrunnsinformasjon om vannforekomstene, samt relevant informasjon om vanndirektivet og metoder for tilstandsklassifisering. Etter dette er datagrunnlaget og presentert og vurdert i forhold til representativitet, undersøkelsesfrekvens og tidspunkt. Datagrunnlaget som utredningen er basert på er hentet fra følgene rapporter: Resipientundersøkelse i Kristiansund kommune 2012, (Norconsult, ) Konsekvenser for dyre og fugleliv, marinbiologi og strømningsforhold Husøya, (Rådgivende biologer ) Miljøvurdering av Bolgvågen, (Rådgivende biologer ) Miljøundersøkelser i sjøområdene, (Rådgivende biologer ) Miljøundersøkelser i sjøområdene sammendrag, (Rådgivende biologer ) I tillegg har man hentet inn informasjon om potensielle påvirkninger og forurensning fra Vannnett og andre kilder. Uavhengig av om kravene til frekvens er oppfylt har man utført en klassifisering av hvert kvalitetselement for økologisk tilstand og av kjemisk tilstand. Dette for å synliggjøre om det er stor variasjon i tilstand både innenfor og mellom de ulike kvalitetselementene, eller om alle data tyder på samme klassifisering. Er det lite variasjon vil det være nødvendig med mindre prøvetaking enn om det skulle være stor variasjon i data. Hvis tilstanden ligger nær grensen mellom god og moderat tilstand vil det også være nødvendig å sette inn mer ressurser på undersøkelser enn dersom dette ikke er tilfellet. 1.3 Vanndirektivet EUs vanndirektiv skal sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av vannforekomster i EUs medlems- og samarbeidsland. Målet er at alt kystvann, ferskvann og grunnvann i Norge skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Økologisk tilstand bestemmes på bakgrunn av biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Kjemisk tilstand settes i hovedsak på bakgrunn observerte nivåer av 45 prioriterte stoffer + 8 miljøgifter (Direktiv 2013/39/EU). Ved økologisk tilstandsklassifisering plasseres en vannforekomst i en av fem tilstandsklasser, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekoms-

7 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 tens avvik fra den antatte naturtilstanden. For kjemisk tilstand bestemmes det kun om denne er god eller dårlig. De biologiske kvalitetselementene inkluderer bløtbunnsfauna, planteplankton, makroalger og ålegress. For bløtbunnsfauna bestemmes tilstanden ut i fra en rekke indekser som sammenfatter informasjon om antallet arter, antallet individer av hver art og de observerte artenes sensitivitet for organisk belastning. For planteplankton benyttes 90-persentilen av alle målinger av klorofyll a, gjennomført de siste 6 år mellom februar og september. For makroalger benyttes det en indeks basert på informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forholdet mellom grupper og typer av arter som justeres for fysiske forhold i fjæra. Tilstanden for ålegress settes på grunnlag av plantens nedre voksegrense, men benyttes så langt bare i region Skagerrak. En oppsummering av indekser(parametere) er gitt i tabell 1(Veileder 02:2013). Det er det biologiske kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden som er utslagsgivende for vannforekomstens økologiske tilstand. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene, kan dersom disse gir en lavere tilstand enn hva de biologiske kvalitetselementene indikerer, senke tilstanden en klasse men ikke mer. Metoden for tilstandsklassifisering er nærmere beskrevet i figur 1. (Veileder 02:2013) De biologiske kvalitetselementene er følsomme for forskjellige typer påvirkninger. Det er viktig at overvåkningen av en vannforekomst blir gjort på kvalitetselementer som er følsomme for de relevante påvirkningene i området. Planteplankton, makroalger og ålegress er følsomme for eutrofiering, mens bunnfauna er følsom for organisk belastning og sedimentering. Makroalger kan også være egnet til å se på effekter av sedimentering (Veileder 02:2009). Tabell 1: Oversikt over kvalitetselementer og parametere i sjø, samt hvilke påvirkninger disse er sensitive for. Type Kvalitetselement Parameter Type påvirkning Biologiske Planteplankton Klorofyll a Eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere Støtteparameter i sedimenter Hydromorfologiske kvalitetselementer Makroalger Fjæresamfunn (RSLA, RSL) Eutrofiering, Sedimentering Ålegress Nedre voksegrense Eutrofiering Bløtbunnsfauna Fysiske Næringssalter Oksygen Organisk innhold H, ES100, SN, ISI, AMBI, NSI,NQI1,DA Siktedyp, temperatur, salinitet Nitrat, Nitritt, Fosfat, Total fosfor, Total nitrogen, Ammonium, Silikat Oksygen TOC, glødetap Kornfordeling Sedimentfraksjon <63 µm Morfologiske endringer Organisk belastning sedimentering I tillegg til de ulike kvalitetselementene nevnt i tabellen over skal også vannregionspesifikke stoffer/ nasjonale stoffer inngå i den økologiske tilstandsklassifiseringen. Undersøkelser av har vist at de biologiske kvalitetselementene i liten, om i noen grad, fanger opp miljøgiftbelastning (NIVA, 2013). Innholdet av miljøgifter måles derfor i sediment, biota eller vann. De vannregionspesifikke stoffene er stoffer som ikke står i vanndirektivet (dvs. inngår ikke blant de prioriterte stoffene), men som slippes ut i betydelige mengder i en vannforekomst. Det er opp til medlemslandene selv å fastsette stoffer og utvikle egne grenser for disse stoffene. I Norge finnes det så langt bare klassegrenser for de stoffene som inngår i Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007) (sediment og vann). Det er heller ikke tatt en

8 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 endelig avgjørelse på hvilke stoffer som skal utgjøre de nasjonale stoffene. Når grenseverdiene for de nasjonale stoffene er fastsatt vil overskridelser av disse grenseverdiene senke tilstanden i en vannforekomst til moderat. Dette er nærmere oppsummert i figur 1. Den kjemiske tilstanden settes på bakgrunn av EUs 45 prioriterte stoffer samt 8 miljøgifter. Grenseverdiene er fra EUs side i stor grad utarbeidet for vann og biota, mens man i Norge har en lang tradisjon for å måle miljøgifter i sedimentet. Inntil videre må landene selv lage grenseverdier for sediment og derfor mangler grenseverdier for en del av de prioriterte stoffene i sediment. Figur 1:Kombinasjon av kvalitetselementer og parametere Kilde: Miljødirektoratet En annen viktig faktor ved tilstandsklassifisering er dataenes pålitelighetsgrad og representativitet for vannforekomsten. Vannforskriften krever at pålitelighetsgraden skal angis som høy, middels eller lav. Beskrivelse av hvilke krav som må være oppfylt for de ulike kategoriene er gitt i tabell 2 (Veileder 02:2013): Tabell 2:Oversikt over krav til datagrunnlag for ulike grader av pålitelighet. Pålitelighetsgrad Høy pålitelighet Middels pålitelighet Lav pålitelighet Krav Klassifiseringen er basert på overvåkningsdata for minst ett biologisk kvalitetselement og noen støtteparametere, samt andre kriterier som f. eks bruk av interkalibrerte indekser og klassegrenser, mange prøver, lite standardavvik og middelverdi som ikke er i nærheten av en klassegrense Klassifiseringen er basert på solide overvåkningsdata for minst et biologisk kvalitetselement, og alle unntatt et av kriteriene som kreves for høy pålitelighet er innfridd. Klassifiseringen er gjort uten overvåkningsdata, er basert på ekspertvurderinger, eller sparsomme data for et kvalitetselement. Det er kun for makroalger det er gitt faste krav til hvor mange stasjoner som burde måles innen hvert kvalitetselement i hver vannforekomst. Her anbefales det at det blir undersøkt minst 2 stasjoner per vannforekomst. For bunnfauna henvises det til NS-EN ISO 16665:2013. Det er ikke gitt noen krav til antall stasjoner, men det finnes retningslinjer for plassering av disse. I Sverige har en satt mer spesifikke krav til antall stasjoner som bør prøvetas i hver vannforekomst (Naturvårdsverket, 2007). For bunndyr bør 5 stasjoner undersøkes per vannforekomst. For næringssalter, oksygen, planteplankton stilles det kun krav om en representativ

9 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 stasjon. Dette er ikke krav som gjelder i Norge, men kan fungere som veiledende når en skal vurdere om omfanget av prøvetakingen er tilstrekkelig. Den norske veilederen stiller likevel krav om prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for prøvetaking (Veileder 02:2009) Disse kravene er oppsummert i tabell 3. Tabell3. Frekvens og tidspunkt for prøvetaking av ulike parametere. Parameter Tidspunkt Frekvens Bunnfauna Helst ikke sommerperioden Årlig, minst 3 år Planteplankton Mars til og med september Minst 20 målinger, minst 3 år Makroalger Juli-september Årlig, minst 3 år Næringssalter Hydrografi Desember-februar, juniaugust Månedlig (O 2 oftest lavest september-april) Minst 20 målinger, minst 3 år Minst 20 målinger, minst 3 år Siktedyp Juni-august Minst 20 målinger, minst 3 år Veileder 01:2009 ble i 2013 erstattet av veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver. Dette har medført at en noen indekser og metoder som tilstandsklassingen baseres på er endret. Endringene inkluderer nye bunndyr- og makroalgeindekser, samt klarere retningslinjer for hvordan bunndyrindeksene vektes i forhold til hverandre. En oversikt er gitt i tabell 4. Tabellen inneholder kun indekser som er relevante for Bolgsvaet og Bolgvågen. Tabell 4: Oversikt over endring er med innføring av veileder 02:2013 for relevante indekser i Bolgsvaet og Bolgvågen Parameter 01: :2013 Bunndyr H, ES100, ISI, AMBI, NSI, NQI1 og NQI2 begrenes. Hovedvekt ved klassifisering tillegges NQI1 som er interkalibrert Indeksene H, ES100, SN, ISI, AMBI, NSI, NQI1, DA begrenes for alle grabbprøver og for hver stasjon samlet. Alle indeksverdiene regnes om til normalisert EQR og den gjennomsnittlige EQR benyttes for tilstandsvurdering. Nye klassegrenser for indekser. Makroalger Indeksen RSL benyttes (indeksen inkluderer ikke artenes abundans) Indeksen RSLA3 benyttes (indeksen inkluderer abundans) 2. OMRÅDEBESKRIVELSE OG PÅVIRKNINGER 2.1 Generelt Bolgsvaet ansees å være en sidearm til Bremnesfjorden, mens Bolgsvågen er en poll i tilknytning til Bolgsvaet. Fjordområdet Bolgsvaet grenser mot Kristiansundsfjorden indre i nord, Ormsundet i øst og Bremnesfjorden i vest. Bolgsvaet er i dag delt inn i 3 vannforekomster; Bolgsvaet ved Remlan, Bolgsvaet og Bolgsvaet ved Husøya. Bolgsvaet er sannsynligvis delt i 3 for å kunne skille mellom ulike påvirkninger fra de to sidene av fjorden.

10 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Bolgsvaet ved Remlan Bolgsvaet Bolgsvaet ved Husøya Bolgvågen Figur 2. Oversikt over de 4 vannforekomstene. Vannutskiftningen i Kristiansundområdet er preget av den nordgående kyststrømmen og tidevann. Hovedmønsteret for vanntransport er antydet i figur 3. I Bolgsvaet er vannutskiftningen dominert av forholdene i Bremnesfjorden. Det er sannsynlig at innstrømmende vann fra Bremnesfjorden følger den sørlige siden, mens utstrømmende vann fra fjorden innenfor etter all sannsynlighet følger nordsiden. Det er trolig at overflatestrømmen i Markussundet, som skiller Bolgsvaet og Kristiandsundsfjorden indre, hovedsakelig er innadgående, dvs. bringer vann fra Bolgsvaet til Kristiansundsfjorden indre. Kristianssundsfjorden indre kan sees på kartet mellom Kirkelandet og Gomalandet (Rådgivende biologer, 2005). Figur 3. Antatt mønster for overflatevannutskiftning i sjøområdene i Kristiansund, delvis basert på utførte og tidligere målinger. Kilde: Rådgivende biologer, 2005.

11 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Det er flere potensielle kilder til belastning på både Bolgvågen og Bolgsvaet (se figur 4). Disse er nærmere omtalt under hver enkel vannforekomst. Det foregår ikke akvakultur i selve Bolgsvaet eller Bolgvågen, men det finnes flere lokaliteter i Bremnesfjorden og omkringliggende områder (se figur 5). Alle vannforekomstene i Bolgsvaet/Bolgvågen er i Vann-nett-databasen beskrevet med risiko for lakselus. Det som foreligger av undersøkelser av eutrofi i området tyder likevel ikke på at fiskeoppdrett har nevneverdig effekt på Bolgsvaet, med unntak av eventuell luseproblematikk. Figur 4. Påvirkninger i Bolgvågen og Bolgsvaet registrert i Miljøbase. Brun runding symboliserer utslipp fra renseanlegg, fabrikk industri og trekanter forurenset grunn/mistanke om forurenset grunn. Kilde: Figur 5. Oversikt over lokaliteter for akvakultur i Bremnesfjorden og nærliggende områder.

12 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av Bolgsvaet ved Remlan Områdebeskrivelse Bolgsvaet ved Remlan er sundet mellom Innlandet og Nordlandet. Resipienten strekker seg fra Havnebssenget i nord til Bolgasvaet i sør, og har ingen terskler. Største dyp er på om lag meter i den sørlige delen (Norconsult, 2012) Påvirkninger I Vann-nett er vannforekomsten registrert som påvirket av lakselus, utslipp fra industri og renseanlegg, samt avrenning fra by/tettsteder og industri (Vann-nett, 2014). Denne vannforekomsten er antagelig belastet fra industriområdet Vestbase, samt av området muligens også tilføres miljøgifter fra Kristiansund indre havn som vannforekomsten grenser mot. Kristiansund indre havn er sterkt forurenset av tungmetaller, PAH-forbindelser og TBT (Nordconsult, 2012). I tillegg har renseanleggene Løkkemyra og Survika sine utslipp til vannforekomsten (Miljøstatus.no, 2014). Vestbase er en havneterminal og næringspark med mer en 60 etablererte selskaper. Aktiviteten er knyttet til offshore industri og inkluderer behandling av borreavfall og annet farlig avfall, forsyning, avfallshåndtering, betongproduksjon, gjødselproduksjon fra tang, vasking av stigerør (transportrør for olje eller gass) fra oljeindustrien, riggvedlikehold, tankanlegg og bulkleveranser av blant annet gassolje, bentonitt, barytt, metanol, LNGm Baseolje, «slop» (vaskevann fra tanker) og sement ( 2014). Det er flere potensielle kilder til utslipp av miljøgifter og tungmetaller fra Vestbase til vannforekomsten. Utslipp til sjø kan skje gjennom avrenning fra kaianlegg, ulike typer vedlikeholdsoppdrag, transport av avfall, brøyting og som følge av risikoaktiviteter. Et eksempel på dette er dieselutslipp til Bolgsvaet som fant sted i oktober 2013 (Naturverforbundet, 2014). Det er registrert flere brudd på forurensningsforskriften ved Vestbase. Et avvik ble registrert ved vedlikeholdsarbeid av West Navigator i mai Arbeidet med ren-blåsing og sandblåsing av skipsskroget og etterfølgende malearbeid ble utført på en måte som brøt med forurensningsloven NRK avdekket i mai 2013 at bedriften Vakuumspesialisten dumpet farlig avfall direkte på sjøen ved Vikanholmen på Vestbase (Naturvernforbundet, 2014). Det er derfor grunn til å mistenke at sedimentet i vannforekomsten kan være forurenset. Det er hyppig båttrafikk av store skip i området, noe som kan også føre til oppvirvling av sediment og potensielt spredning av miljøgifter. Det er også risiko forbundet med utslipp av ballastvann og begrodde skipsskrog som kan føre med seg arter som ikke naturlig hører hjemme i vannforekomsten. Avløpsanleggene Survika og Løkkemyra har også sine utslipp til resipienten. Løkkemyra er et større renseanlegg uten rensing med et avløp på 3224 PE (Norconsult, 2012). Avløpet fra Survika er også urenset og av ukjent størrelse (Miljøstatus.no, 2014). Kommunalt avløpsvann kan inneholde en rekke stoffer som kan ha negativ påvirkning på resipienten, blant annet nitrogen, fosfor, organisk materiale, partikulært materiale, bakterier og virus og miljøgifter. Mulige utslippskilder er oppsummert i tabell 5.

13 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Tabell5: Oversikt over industri og mulige utslipp til Bolgsvaet ved Remlan. Kilder: Vann-nett, Miljøstatus, belastningsvurdering av Bolgsvaet av ukjent forfatter. Påvirkninger Aktivitet Potensielle utslipp Haliburton Vestbase Norsk gjenvinning Industri AS Algea Produkter AS mottak, lagring og behandling av oljeboringsavfall Behandling av Offshoreavfall Produksjon av gjødsel fra alger Hyrdokarboner, barium TOC, Hydrokarboner, HG, PFAS VOC, KOF, Formaldehyd kombinert med vanndamp (utslipp til luft) Brunsviken Reperbane AS Vestbase Produksjon av tauverk Avfallshåndtering, farlig avfall, havneterminal Utslipp av kobber og impregneringsstoffer Ukjent Løkkemyra Renseanlegg Avløp 3224 PE Survika Renseanlegg Ukjent størrelse 2.3 Bolgsvaet Områdetebsekrivelse Bolgsvaet har maksimal dybde på ca. 90 m. Mot øst avgrenses resipienten av et trangt sund (Omsundet) mellom Frei og Nordlandet med maksimal dybde på 24 m. Mot nordvest er det et trangt sund mot havnebassenget i Kristiansund og mot vest grenser Bolgsvaet mot Bremsnesfjorden. Bolgsvaet kan regnes som en sidearm til Bremsnesfjorden med et litt grunnere område (ca m) mellom Innlandet og Frei. Det kan forekomme redusert oksygenkonsentrasjon i bunnvannet i Bolgsvaet, men fordi sundet ut mot Bremsnesfjorden er bredt og relativt dypt er vannutskiftingen antatt å være god (Norconsult, 2012) Påvirkninger I Vann-nett er Bolgsvaet registrert som påvirket av lakselus, utslipp fra industri og renseanlegg, samt avrenning fra by/tettsteder og industri (Vann-nett, 2014). Bolgsvaet grenser til vannforekomstene Bolgsvaet ved Remlan og Bolgsvaet ved Husøya, og det er sannsynlig at resipienten påvirkes av tungmetall og miljøgiftbelastninger fra begge disse. I tillegg finnes det også kilder til forurensning i Bolgsvaet. Resipienten mottar avløpsvann fra 4 renseanlegg med varierende rensegrad. Kristiansund lufthavn ligger også i nærhet av Bolgsvaet. Flyplassen drenerer hovedsakelig til Ormsundet, men det antas at det er noe avrenning også til Bolgsvaet. Flyplassen har et brannøvingsfelt hvor det er meldt om overskridelser av utslippstillatelsen. Mulige utslipp fra flyplassområdet inkluderer avisningskjemikalier, brannslukningsskum og oljeforbindelser (miljøstatus.no). Langs resipienten finnes det aktiv og nedlagt industri som potensielt tilfører tungmetaller, oljeforbindelser og andre miljøgifter. Det har også forekommet akutte utslipp til resipienten. Swire Oilfields services AS hadde i 2011 er utslipp av Etylene Glycol Monobutyl Ether og Grypton. Rådgivende Biologer konkluderte med at utslippet sannsynligvis ikke hadde noen merkbar virkning på det biologiske mangfoldet i området hverken lokalt eller i områdene rundt (Rådgivende biologer, 2011). Videre er det registrert gamles skipsvrak i Bolgsvaet og det kan ikke utelukkes at det foregår utlekking av miljøgifter fra disse til omkringliggende områder (ukjent, 2014). Mulige utslippskilder er oppsummert i tabell 6.

14 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Tabell 6: Oversikt over industri og mulige utslipp til Bolgsvaet. Kilder: Vann-nett, Miljøstatus, belastningsvurdering av Bolgsvaet av ukjent forfatter. Påvirkning Aktivitet Tilførsel Påvirkning fra bekkefelt Avinor (Kristiansund Lufthavn med brannøvingsfelt) Ytre Nordmøre Slakteri AS Skipsvrak i området Nedlagt verkstad Kvernberget Nygårdsmyran Byskogen avløpsanlegg Øygarden avløpsanlegg Jonassenskjærva avløpsanlegg Jordbruk, o.l. Flyplass, brannøving Slakteri Skip med betydelige mengder maling ved Stabilkaia Verksted Renseanlegg med mekanisk rensing Urenset avløpsanlegg Ukonvensjonelt renseanlegg Antatt moderat tilstand, tilførsel av nitrogen og fosfor THC, C10-C12, C12-C35, glykol, formiat, PFAS, PFOS BOF, Fett Ukjent Mistanke om forurensning av hydrokarboner 50 PE 130 PE Ukjent 526 PE 2.4 Bolgsvaet ved Husøya Områdebeskrivelse Denne forekomsten ligger delvis skjermet mellom Husøya i sør, Fugløya i nordvest og holmer og grunne i nord og nordøst. I vest er det en terskel mellom Husøya og Fugløya med en dybde på omlag 1,6 meter på det dypeste. I nordøst er topografien varierende og delvis tersklet, men også relativt åpne kanaler ned mot 27 meters dybde. Dybden i det indre bassenget er omlag 32,4 meter. En vil anta at vannutskiftningen i denne resipienten er god også på de største dypene, men kvaliteten vil selvsagt ikke være bedre enn det som kommer inn, og den blir derfor avhengig av kvaliteten i resipienten utenfor, nemlig Bolgsvaet (Norconsult, 2012) Påvirkninger Renseanlegget Bolga har sitt utslippspunkt i Bolgsvaet ved Husøya. Anlegget har en kapasitet på 250 PE og avløpsvannet renses mekanisk. Ved store nedbørsmengder og snøsmelting kan det gå overløp fra avløpsanlegget til Leira (Rådgivende biologer, 2008). På Husøya ligger det det flere industribedrifter som potensielt kan tilføre miljøgifter og tungmetaller til de omkringliggende resipientene. Blant annet foregår det mellomlagring av farlig avfall i forbindelse med industri med tilholdssted på Husøya. Industri på øya inkluderer Franzefoss, P. Meyer industri, Mevikmarskin AS, Veidekke AS, Vigor Kristiansund AS, Nordvest Gjenvinning AS. En oversikt over bedriftenes aktivitet finnes i tabell 7. I september 2012 førte et gravemaskinhavari ved Veidekke Industri AS til et betydelig oljeutslipp. Lite av oljen ble samlet opp og for å bli kvitt restene av utslippet på land ble det gravd en drensgrøft ut i sjøen. Utslippet ble ikke meldt forurensningsmyndighetene (Naturvernforbundet, 2014).

15 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Tabell 7. Oversikt over industri og mulige utslipp til Bolgsvaet ved Husøya. Kilder: Vann-nett, Miljøstatus, belastningsvurdering av Bolgsvaet av ukjent forfatter. Industri Aktivitet Tilførsel Franzefoss mottak, lagring og behandling av oljeboringsavfall P. Meyer industri Bygging av skip og skrog Hydrokarboner Ukjent Mekvik maskin As Steinknuseverk Ukjent Veidekke AS Asfaltfabrikk Ukjent Vigor Kristiansund AS Nordvest Gjenvinning AS Sødalen industriområde Bolgen gård Vartdal gjenvinning Norsk gjenvinning Diverse innen reguleringsplanområdet Husøya øst Produksjon av prosesstanker for offshoreindustrien, samt vedlikehold og modifikasjoner på skip Bilopphuggeri En rekke ukjente utslipp Minst to ukjente deponi Sluser for måling av radioaktivt avfall, motakk av EE-avfall og vrakbiler Mellomlagring av farlig avfall Bunnforurensning etter sildojeproduksjon, bruk av formalin, sandblåsing av skip og dumping av sandblåsesand Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Mulig avrenning fra produksjon til sjø Etablert over vraket av tråleren DT Motind, mulig forurenset sjøbunn Ukjent Ukjent 2.5 Bolgsvågen Områdebeskrivelse Bolgvågen er formet som en poll og er nesten helt avsnørt fra øvrige vannmasser. En poll er en betegnelse på en et mindre basseng med en grunn terskel mot utenforliggende vannmasser. Bolgvågen er delvis avskilt fra Bolgsvaet med utskifting av vann over to slike grunnere områder. Tidligere hadde Bolgvågen to hovedinnløp. I dag er innløpet mellom Husøya og Vorpholmen fylt igjen. Området sør for Husøya ligger tørt ved lavvann, og i tillegg begrenses gjennomstrømmingen av veien som krysser sundet. Mellom østsida av Husøya og fastlandet er det smalt (ca 70 meter) med en terskel på ca 8,6 meter. Største dybde inne i Bolgvågen er ca 39 meter. Det totale vannvolumet i Bolgvågen er beregnet til 0,011 km³. Bolgvågen har et areal på om lag da 66 % av arealet ligger under terskelnivået (Rådgivende biologer, 2008).

16 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Vannutskiftingen i dypvannet i slike poller er ofte redusert fordi temperatur og saltholdighetsgradienten fører til sikting av vannsøylen. Det tyngre kaldere vannet blir liggende i bunnen av bassenget og vil i liten grad skiftes ut før temperaturgradienten og saltholdighetsgradienten reduseres utover vinteren og muliggjør sammenblanding av vannmassene. En må derfor anta at vannutskiftningen i de dypere lag er dårlig og bunnvannet kan være utsatt for oksygensvikt. Bolgvågen har et naturlig nedbørfelt på omtrent 10 km². Vannforekomsten tilføres en del ferskvann gjennom elver, men ikke i så stor grad at den karakteriseres som ferskvannspåvirket. Gjennomsnittet for nedbørsfeltet ligger på omtrent 50 l/km²/s, hvilket gir en midlere tilrenning av ferskvann på 0,5 m³/s og en årlig tilrenning på omtrent 15,8 millioner m³. De to største tilførslene kommer fra Bolgavatnet og fra Sødalen. To ganger daglig sørger imidlertid tidevannet for den største vannutskiftningen i Bolgvågen. Tidevannsforskjellen ved Kristiansund mellom middel høyvann og middel lavvann er 136 cm, mens det ved forskjell mellom springflo og fjære er 182 cm. Det betyr at det to ganger daglig strømmer inn og ut nærmere 0,9 millioner m³ med tidevann, eller over 40 ganger så mye som den gjennomsnittlige ferskvannstilrenningen daglig (Rådgivende biologer, 2014). Poller er generelt sårbare miljø. Ettersom utskiftingen av bunnvannet er dårlig vil tilførsel av organisk materiale eller vannmasser med høyt kjemisk oksygenforbruk fort føre til reduserte oksygenforhold i bunnvannet. Redusert utskifting av bunnvannet vil også føre til lavere grad av uttynning av eventuelle miljøgifter som tilføres vannforekomsten. Den er ofte lite strøm i bunnvannet i slike poller, noe som medfører at finstoff ofte vil sedimentere ut i de dypere delene av en poll. Miljøgifter bindes ofte til finpartikler og dette kan medføre en opphopning av miljøgifter i sedimentet i de dypere deler av en poll Påvirkninger I Vann-nett er vannforekomsten registrert som påvirket av lakselus og utslipp fra industri og avløpsanlegg. Det er i alt fire potensielle hovedkilder til miljøgifter og næringssalter i området. Disse inkluderer tilførsel med daglig inn og utstrømmende tidevann, avrenning fra nedbørsfelt, eventuelle tilførsler fra kommunalt avløp og eventuelle tilførsler fra industri i området (Rådgivende biologer, 2014). Sundet mellom Husøya og Freiøya ble delvis fylt igjen i Massene som ble benyttet til oppfyllingen bestod i stor grad av sandblåsesand fra P. Meyer Industri. Det kan derfor påregnes at det tilføres tungmetaller og miljøgifter til resipienten fra fyllingen (Rådgivende biologer, 2008). Avløpsanlegget i Bolga/Rensvik ligger ved Leira med utløp til sundet sør for Husøya. Utslippspunktet ligger utenfor selve Bolgvågen, men innblandet avløpsvann renner også østover og inn i Bolgvågen ved høyvann (Rådgivende biologer, 2008). Bolgelva og Sødalselva er de to største elvene som drenerer til pollen. Tilstanden i førstnevnte er god, mens den i Sødalselva er antatt moderat Tilstanden i de resterende bekkene i området er antatt moderat (Vann-nett, 2014). Det er i tillegg flere kilder i nedbørsfeltet som drenerer til Bolgvågen som kan medføre miljøbelastende tilførsler. Disse inkluderer slambehandlingsanlegg i Søldalen og Søldalen industriområde/lm trading (Miljøstatus.no, 2014). Industri på Husøya vil også kunne ha negative konsekvenser for Bolgvågen gjennom mulig tilførsel av miljøgifter og tungmetaller. Industrien på Husøya er nærmere beskrevet under avsnittet om Bolgvaet ved Husøya. Mulige utslippskilder er oppsummert i tabell 8.

17 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Tabell 8. Oversikt over industri og mulige utslipp til Bolgvågen. Kilder Vann-nett, Miljøstatus, Rådgivende biologer (2008). Industri Aktivitet Tilførsel Franzefoss mottak, lagring og behandling av oljeboringsavfall P. Meyer industri Bygging av skip og skrog Mekvik maskin As Steinknuseverk Hydrokarboner Ukjent Ukjent Veidekke AS Asfaltfabrikk Ukjent Vigor Kristiansund AS Nordvest Gjenvinning AS Vigor AS Logistikk og base service AS Bolgen gård Produksjon av prosesstanker for offshoreindustrien, samt vedlikehold og modifikasjoner på skip Bilopphuggeri Stålindustri offshore Mellomlagring av farlig avfall Minst to uregistrerte deponi Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 3. VURDERING AV DATAGRUNNLAG OG REPRESENTATIVI- TET 3.1 Sammenslåing av vannforekomster Det finnes ingen naturlig avgrensning mellom de ulike vannforekomstene i Bolgsvaet, hverken i form av terskler eller andre strukturer som hindrer sammenblanding av vannmassene. Det er derfor naturlig å tro at kildene som påvirker Bolgsvaet ved Remlan og Bolgsvaet ved Husøya også vil ha effekt på de midtre delene av Bolgsvaet. Vanntypen i Bolgsvaet er i Vann-nett satt til «Moderat eksponert kyst», mens den i de resterende vannforekomstene Bolgsvaet er satt til «Beskyttet kyst/fjord». Rambøll mener at det er mer hensiktsmessig å se på tilstanden i hele Bolgsvaet samlet, mens Bolgvågen behandles som egen vannforekomst. Dette er også i tråd med tidligere undersøkelser (Rådgivende biologer; 2005, Norconsult, 2012). Det bør etter undersøkelser av miljøgiftkonsentrasjonen i området vurderes om Bolgsvaet bør slåes sammen til en vannforekomst, eller om vannforekomstenes grenser bør endres eller eventuelt opprettholdes. Det foreslås at vanntypen settes til «Beskyttet kyst/fjord. Bolgvågen er vanntypen «Oksygenfattig fjord», men etter som det ikke finnes egne klassegrenser for denne vanntypen behandles Bolgvågen også som «Beskyttet kyst/fjord». 3.2 Bolgsvaet Bunnfauna Av de tidligere undersøkelsene som har blitt gjort ble seks stasjoner ansett som representative (se kart i figur 6). Andre stasjoner måtte ekskluderes grunnet umiddelbar nærhet til avløpsutslipp, eller at stasjonene var plassert for grunt. Alle stasjonene er kun undersøkt ved et tidspunkt innen den tidsramme som ansees som representativ for dagens tilstand. Av disse seks stasjonene var det bare fire stasjoner den norske interkalibrerte indeksen, NQI1, var beregnet for. NSI, den nyeste norske indeksen er ikke beregnet for noen av stasjonene. I henhold til dagens veile-

18 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 der (02:2013) bør alle de åtte indeksene regnes for tilstandsklassifisering. Det er imidlertid mulig å regne indeksene som mangler for alle de 6 stasjonene basert på det som foreligger av data. Samtlige stasjoner ligger i den vestlige delen av vannforekomsten. Og det er ingen stasjoner i nærhet til Vestbase eller Husøya øst for Fugløya. Representativiteten kan derfor ikke ansees å være god nok for kvalitetselementet bunnfauna i Bolgsvaet. Figur 6: Oversikt over stasjoner for undersøkelse av bunnfauna i Bolgsvaet Makroalger For kvalitetselementet makroalger er det gjort undersøkelser ved tre stasjoner i vannforekomsten Bolgsvaet, og antallet stasjoner er dermed høyere enn kravet i veilederen (2)(se plassering i figur 7). Stasjonene ligger godt spredt og ingen av stasjonene ligger i umiddelbar nærhet til et utslippspunkt for avløpsvann. Bolgsvaet 1 og 2 er kun undersøkt i 2012, mens makroalgesamfunnet ved Bolgsvaet 3 også ble undersøkt i Kravet til frekvens (3 av de siste 6 år) er dermed ikke oppfylt. Ingen av undersøkelsene ikke utført iht. dagens veileder (02:2013), for undersøkelsen fra 2005 kan det kan ikke beregnes EQR-verdi(tall mellom 1 og 0 som tilstandsklassifiseringen baseres på). Det mangler informasjon om andel av hver art og fjæras morfologi. Den østre delen av vannforekomsten er noe dårlig dekket, men det er også færre kilder til eutrofiering i denne delen. Stasjonene ansees derfor å være representative for vannforekomsten.

19 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Figur 7: Oversikt over stasjoner for undersøkelser av makroalger Planteplankton og fysisk/kjemiske støtteparametere Næringssalter og planteplankton ble undersøkt ved Bolgsvaet 1 og V-RA7-Løkke (se figur 8). En har valgt å ekskludere resultatene fra V-RA7-Løkke. Årsaken til dette er at denne ikke kan anses som representativ for hele vannforekomsten ettersom stasjonen ligger ved utløpet av et større renseanlegg. Det kan nevenes at tilstanden her likevel var god. Ved stasjon 1 er det også utført hydrografiske undersøkelser. Stasjonen ligger over vannforekomstenes dypeste del og mot midten av vannforekomsten. Stasjonen kan således anses å være representativ for vannforekomsten og et egnet sted å ta prøver av hydrografi, planteplankton og næringssalter. Frekvensen og tidspunkt for prøvetaking er ikke utført i henhold til standard(minst tjue målinger, data fra minst tre år). For planteplankton er undersøkelsene kun gjennomført for mellom mai og august, dvs. det mangler prøver fra mars, april, september og store deler av mai. Det finnes i tillegg bare data fra et år med overvåkning, mens det er krav om tre år grunnet naturlig variasjon fra år til år. For næringssalter er prøvetaking kun gjennomført i sommerperioden i 2012 (det er også krav om målinger om vinteren). Det eksisterer noe data fra 2005, men disse er for gamle til å kunne brukes ved tilstandsklassifisering iht. veileder 02:2013. Det laveste innholdet av oksygen i bunnvannet observeres ofte mellom september og april, men dette varierer fra fjord til fjord. Oksygenmålingene i vannforekomsten er kun utført mellom mai og august og dermed ikke under den perioden hvor en antar at oksygenforholdene er lavest.

20 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Figur 8: Prøvetaking av planteplankton og næringssalter i Bolgsvaet. Ved stasjon 1 ble det også utført undersøkelser av hydrografi og planktonsammensetning Kjemisk tilstand Innholdet av miljøgifter har blitt undersøkt i både sediment og biota i Bolgsvaet. Innholdet av miljøgifter i sedimentet har blitt undersøkt ved til sammen 6 stasjoner (se plassering i figur 9). Fem av disse stasjonene ligger svært nær hverandre ved Husøya, mens en stasjon er plassert i de dypeste områdene av Bolgsvaet. Når den kjemiske tilstanden skal fastsettes basert på miljøgiftinnhold i sedimentet, plasseres gjerne stasjonen ved vannforekomstens dypeste punkt. Dette fordi dypområdene er mer stabile sedimentasjonsområder enn grunne områder, noe som gir mindre variasjon i miljøgiftkonsentrasjonene i dype områder sammenlignet med grunne områder. Dype områder har gjerne mer finkornet sediment enn sedimenter på grunt vann. Dette gjør at en gjerne registrerer de høyeste konsentrasjonene i en vannforekomst i de dypeste områdene. I Bolgsvaet ble det funnet flere prioriterte stoffer i konsentrasjoner som overskrider god tilstand. Det er dermed nødvendig å kartlegge hvor stor del av vannforekomsten som er påvirket av miljøgifter og tungmetaller. Det ligger heller ingen stasjoner i nærhet av Vestbase eller på østsiden av Husøya. Dette er områder med høy industriaktivitet og har de viktigste potensielle kildene for utslipp av miljøgifter og tungmetaller til vannforekomsten. Det som eksiterer av data rundt miljøgiftsituasjonen i vannforekomsten per dags dato gir heller ikke grunnlag til å bestemme kilder til den observerte forurensningen.

21 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Figur 9: Stasjoner for undersøkelser av miljøgifter i sediment (Bolgsvaet sediment og Bolgleira 1-5) og biota (albuesnegl og fisk(torsk og flatfisk).

22 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av Oppsummering En oppsummering av krav til antall stasjoner, frekvens og tidspunkt er gitt i tabell 9. De eksiterende data er ikke tilstrekkelig til å oppfylle Kravene til frekvens, tidspunkt og representativitet og det kan dermed ikke settes økologisk tilstand av høy pålitelighet. Tabell 9: Oversikt over krav til antall stasjoner, frekvens og tidspunkt og hva som faktisk er gjennomført. Grønn farge illustrerer oppfylte krav, rød farge illustrerer ikke oppfylt. Parametere Krav antall stasjoner Gjennomført Krav frekvens Gjennomført Krav tidspunkt Gjennomført Bunnfauna - 6 Årlig, Data fra 2 Helst ikke sommer minst 3 år, men ikke sommerperio- år samme sta- den sjon gjentatt Planteplankton - 1 Minst målinger, Mars til og med Ingen målinger måling- 1 år september fra mars-mai er, minst eller september 3 år Makroalger 2 3 Årlig, 2 år en sta- Juli-september Juli minst 3 sjon, ellers år kun et år Næringssalter - 1 Minst målinger, Desember- Ingen vinter- måling- 1 år februar, juni- målinger er, minst august 3 år - 1 Minst 20 Oksygeninnhold måling- 10 målinger, 1 år Månedlig (O 2 oftest lavest Kun målinger i sommerperio- er, minst september- den 3 år april) Siktedyp - 1 Minst målinger, Juni-august Juni-august måling- 1 år er, minst 3 år 3.3 Bolgvågen Bunndyr Bunndyr har blitt undersøkt ved to stasjoner i Bolgvågen (se figur 9). Ved Bolgvågen-V er undersøkelsene kun utført i 2008 med en grabb som er mindre enn standard. Det ble ikke funnet fauna i prøvene og sedimentet luktet av hydrogensulfid, noe som indikerer anoksiske forhold i bunnvannet. Undersøkelsene av sedimentet ble derfor utført i et grunnere område i Vannforekomsten Bolgvågen er liten og det er ikke behov for like mange stasjoner her som i Bolgsvaet. Stasjonen Bolgvågen ligger godt plassert i forhold til å fange opp utslipp til vannforekomsten, og det ansees som lite sannsynlig at tilstanden basert på bunnfauna vil endres ved å ta prøver i andre grunne deler av vannforekomsten. Den anbefalte frekvensen for undersøkelser av bunnfauna er ikke oppfylt, da stasjonen kun er undersøkt ett år, mens det er krav om 3 år Makroalger Makroalger er kun undersøkt ved en stasjon i Vannforekomsten er av begrenset størrelse og stasjonen er plassert i det området av vannforekomsten med antatt høyest belastning. Rambøll mener derfor at antallet stasjoner er tilstrekkelig for tilstandsklassifisering av denne vannforekomsten ettersom den er representativ. Frekvensen oppfyller derimot ikke kravene, da det kun finnes data fra ett år, mens det er krav om data fra 3 år.

23 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av Planteplankton og fysisk/kjemiske støtteparametere Planteplankton, siktedyp, næringssalter og oksygeninnhold er undersøkt ved 1 stasjon. Denne er plassert over Bolgvågens dypeste punkt og anses som representativ for vannforekomsten. Stasjonen er undersøkt både i 2008 og I 2008 er parameterne kun undersøkt den 10.juni. Undersøkelsene utført i 2012 er av samme frekvens som i Bolgsvaet, med de samme manglene i forhold til frekvens og tidspunkt. Frekvensen og tidspunkt for prøvetaking av planteplankton og fysisk/kjemiske støtteparametere er ikke utført i henhold til standard(minst tjue målinger, data fra minst tre år). For planteplankton er undersøkelsene kun gjennomført for mellom mai og august, dvs. det mangler prøver fra mars, april, september og store deler av mai. Det finnes i tillegg bare data fra et år med overvåkning, mens det er krav om tre år grunnet naturlig variasjon fra år til år. For næringssalter er prøvetaking kun gjennomført i sommerperioden i 2012 (det er også krav om målinger om vinteren). Det laveste innholdet av oksygen i bunnvannet observeres ofte mellom september og april, men dette varierer fra fjord til fjord. Oksygenmålingene i vannforekomsten er kun utført mellom mai og august og dermed ikke under den perioden hvor en antar at oksygenforholdene er lavest. Figur10: Oversikt over prøvetakingsstasjoner i Bolgvågen. Sirkel representerer miljøgifter i biota, prikk bunnfauna, trekant fysiskkjemiske støtteparametere og planteplankton og firkant makroalger.

24 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av Oppsummering En oppsummering av krav til antall stasjoner, frekvens og tidspunkt er gitt i tabell 10. De eksiterende data er ikke tilstrekkelig til å oppfylle Kravene til frekvens, tidspunkt og representativitet og det kan dermed ikke settes økologisk tilstand av høy pålitelighet. Tabell 10: Oversikt over krav til antall stasjoner, frekvens og tidspunkt og hva som faktisk er gjennomført. Grønn farge illustrerer oppfylte krav, rød farge illustrerer ikke oppfylt. Parametere Krav antall stasjoner Gjennomført Bunnfauna - 2 Årlig, den Planteplankton minst 3 år - 1 Minst 20 målinger, minst 3 Makroalger 2 1 Årlig, år minst 3 Næringssalter - 1 Minst 20 år målinger, minst 3 år - 1 Minst 20 målinger, minst 3 Siktedyp - 1 Minst 20 år målinger, minst 3 år 2 (men en 11 målinger, 2 år Krav tidspunkt Helst ikke uten indeksverdi) sommerperio- Mars til og med september 1 Juli-september Juli 11 målinger, 2 år 11 målinger, 2 år 11 målinger, 2 år tember Desemberfebruar, juniaugust Månedlig (O 2 oftest lavest Juni-august Krav frekvens Gjennomført Gjennomført sommer Ingen målinger fra marsmai eller sep- Kun målinger i Ingen vintermålinger Oksygeninnhold septemberapril) sommerperioden Juni-august 4. KLASSIFISERING For å bedre kunne vurdere om datagrunnlaget i vannforekomsten er tilstrekkelig har en gjennomført en klassifisering av hvert kvalitetselement basert på det som eksiterer av data. Dette gir en bedre oversikt over variasjonen i data innen kvalitetselementene og grunnlag for å gi gode anbefalinger til videre undersøkelser. Det er også av interesse om de kvalitetselementene som skal være sensitiv for samme type belastning viser samme tilstand. En endelig økologisk tilstandsklasse er likevel ikke satt i de tilfeller en mener at datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å gi en tilstandsklassifisering av høy sikkerhet. 4.1 Økologisk tilstand i Bolgsvaet Bunndyr Ved Bolgsvaet ble tilstanden basert på bunnfauna satt til god. Denne tilstanden var stort sett gjennomgående uavhengig av plassering og indeks. Usikkerhetsgraden er likevel noe høy da det mangler data fra deler av vannforekomsten.

25 GJENNOMGANG AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET VED BOLGSVAET OG BOLGSVÅGEN av 30 Tabell 11: Klassifisering av bunnfaunaindekser i Bolgsvaet Stasjon År AMBI ES(100) H (log2) NQI1 Bolgsvaet 2012 Slightly disturbed Bolgsvaet Vestbase 2012 Slightly disturbed Kopparholmen 2012 Slightly disturbed Bolga Slightly disturbed 42,29 4,81 0,78 29,16 4,29 0, ,8 0, ,1 0,7 Bolgsvaet ,8* Bolgleira ,6 Bolgleira ,7 Snitt 31,6 4,4 0, Makroalger Undersøkelsene av makroalger kan tyde på at eutrofieringsgraden i vannforekomsten er noe variabel (svært god til moderat). Den moderate tilstanden ble observert ved Bolgsvaet 3 (Remningsneset)i Da denne stasjonen ble undersøkt i 2005 (Rådgivende biologer, 2005) ble det ikke observert tegn på redusert tilstand her. Den samlete tilstanden i vannforekomsten kommer likevel ut som god, men med en lavere grad av sikkerhet grunnet stor variasjon i tilstandsklasse innen vannforekomsten. Indeksen er i veileder 02:2013 endret i forhold til veileder 01:2009, og det mangler informasjon for å kunne regne denne om til den nye indeksen. Dette medfører at klassifiseringen ikke er oppdatert. Tabell 12. Tilstand og EQR-verdier basert på kvalitetselementet makroalger. Tilstanden er satt ut i fra indeksen RAL (redusert artsliste). Data er fra Bolgsvaet 1 0,72 Bolgsvaet 2 1 (2,26) Bolgsvaet 3 0,56 Snitt 0, Alger Algesamfunnet ble i 2012 undersøkt av Norconsult. Artssammensetningen fremstod da som normal og frisk. 90-persentilen av klorofyll(a) ved de 10 undersøkte tidspunktene i 2012, ga en verdi på 2,2. Dette tilsvarer tilstandsklasse svært god. Ettersom målingene først ble igangsatt i slutten av mai kan en regne med at en ikke har fått data fra våroppblomstringen, perioden hvor den høyeste konsentrasjonen av klorofyll observeres. Det er derfor mulig at tilstanden hadde ligget innen god tilstand hvis denne perioden også hadde vært undersøkt. En må derfor anse klassifiseringen som noe usikker. Undersøkelsene fra 2005 (Rådgivende biologer, 2005)viste verdier innenfor svært god tilstand, men var ikke tatt i riktig dybdeintervall (5 meters dyp) i forhold til dagens veileder og er i tilegg for gamle til å inkluderes i klassifiseringen Siktedyp Det gjennomsnittlige siktedypet lå på 7,8 meter, noe som tilsvarte tilstandsklasse svært god. Dette er noe reduksjon siden 2005 da det gjennomsnittlige siktedypet var 9,1 meter. Dette er likevel ikke urovekkende med tanke på at siktedypet fortsatt ligger godt innenfor meget god tilstand. Næringssalter Næringssaltkonsentrasjonen i sommerperioden ble samlet sett satt til god tilstand. Det var relativt stor variasjon mellom målingene, men dette er å forvente. I følge veileder TA-1467/1997 kan en velge om medianen eller gjennomsnittet skal benyttes ved klassifisering av næringssalter. Ved