Pleie og omsorgsdatabase 2019 Analyse for Kongsberg kommune Einar Stephan
Analyse av pleie og omsorgsdata I Agenda Kaupangs egenutviklede database foreligger det detaljerte oversikter over ulike kommuners prioritering av pleie- og omsorgstjenester. Dette er tall som ikke finnes i KOSTRA. For å få et mest mulig korrekt bilde av den totale ressurssituasjonen i kommunene har vi foretatt en enkel sammenligning med kommuner vi har kjennskap til og hvor vi har gjennomført tilsvarende datainnsamling. Snittet av 15 utvalgte kommuner består av Ski, Oppegård, Asker, Røyken, Hurum, Grimstad, Aurskog-Høland, Ullensaker, Lier, Nye Lyngdal, Nye Lindesnes, Time, Kvam, Austevoll og Alta. Sammenligningene omhandler antall brukere og utgifter per bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. Analysen benytter 3 brukerkategorier: Andre brukere, hovedsakelig eldre Mennesker med psykisk utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser Mennesker med psykiske helse/rusrelaterte sykdommer Formålet er å få bedre innsikt i tjenestene/omsorgstrappen for de tre gruppene og prioritering innenfor pleie og omsorg. I Kongsberg har det ligget en del kostnader på fellesområder. Dette er fordelt ut etter profilen på direkteførte kostnader på lik linje med andre kommuner. 2
Tildeling og utførelse av tjenester i tråd med BEON: En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helse- og omsorgstjenester er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). Prinsippet kan fremstilles som vist i figuren under. Servicesenter, eldresenter, Friskliv og mestrings-tilbud, mv. Hverdagsrehabilitering, dag- aktivitet og fritidstilbud, f.eks. dagsenter, fritidsgrupper/st øttekontakt mv Helsetjenester, praktisk hjelp og miljøarbeidertjenester i hjemmet, f.eks. trygghetsalarm, hjemmesykeplei e, BPA, ambulant rehabiliteringsteam Omsorgsbolig med tilsyn og ambulante tjenester Korttidsopphold, avlastningsopphold i institusjon, rehabilitering i dagopphold mv Rehabiliteringsopphold i institusjon Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning Langtidsopphold i institusjon Forebyggende tiltak, tilrettelegging av bolig, velferdsteknologi mv. 3
Kommunens kostnader til pleie og omsorg ligger klart høyere enn snittet for 15 utvalgte kommuner Figuren viser: Utgiftene (netto) i Kongsberg i 2019, ført under pleie og omsorg (PLO) i KOSTRA, var høyere enn snittet i referansegruppen. Dekomponert regnskap er noe høyere enn rapporteringen i KOSTRA. Dette skyldes manuelle justeringer av kommunens regnskap iht. KOSTRA veilederen. Kilde: SSB, Kommunens regnskap 2019 og Agenda Kaupang 4
68 % av Kongsberg sine utgifter til pleie og omsorg brukes på brukergruppen andre i hovedsak eldre Figuren viser: 68 % av Kongsberg sine utgifter til pleie og omsorg brukes på brukergruppen Andre i hovedsak eldre. Hovedvekten av utgiftene til denne gruppen (41 %) går til ulike institusjonstilbud. I 2019 gikk 27 % av utgiftene innen PLO til mennesker med psykisk utviklingshemning og utviklingsforstyrrelser 5 % av de totale utgiftene ble benyttet til mennesker med psykiske helseplager/ rusrelaterte sykdommer 5
Kongsberg bruker tydelig større andel ressursene til institusjon og andre tjenester til brukergruppen «andre bruker i hovedsak eldre» Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Psykisk helsearbeid og rus Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - Barn Voksne Barn Voksne Institusjonstilbud Bolig med heldøgns pleie- og omsorg pleie, rehabilitering og omsorg Kongsberg 4,4 % 23,2 % 0,4 % 4,6 % 40,5 % 4,1 % 22,9 % Nes 3,9 % 20,2 % 0,0 % 7,4 % 33,8 % 3,0 % 31,7 % Bamble 4,4 % 20,4 % 0,0 % 9,2 % 25,9 % 18,1 % 22,1 % Røyken 18 5,9 % 21,8 % 0,0 % 6,1 % 36,0 % 0,8 % 29,4 % Ski 18 3,9 % 29,8 % 0,0 % 10,2 % 36,8 % 1,5 % 17,8 % Lier 17 4,9 % 24,9 % 0,0 % 8,7 % 32,6 % 8,3 % 20,5 % Snitt 15 utvalgte 4,5 % 22,8 % 0,2 % 8,2 % 37,3 % 6,8 % 20,2 % Fargekodene i matrisen over viser fra grønt til rødt omfanget av de totale ressursene benyttet på de ulike brukergruppene. Dette er ikke ensbetydende med eller en vurdering av hva som er rett eller galt ressursinnsatsnivå. Kilde: SSB, Kommunens regnskap 2019 og Agenda Kaupang 6
Kommunens utgifter per innbygger er større enn snittet for «psykisk utviklingshemmede» og «andre i hovedsak eldre» og mindre på «psykisk helse og rus» Figuren viser: Utgifter til ulike brukergrupper varierer mellom kommunene. I analysen har vi korrigert for kommunenes ulike behov for pleie- og omsorgstjenester. Dette er gjort for å kunne sammenlikne kommuner på en mer presis måte. Analysen viser at Kongsberg har høyere netto driftsutgifter, per innbygger korrigert for behov, til brukergruppen Andre brukere, i hovedsak eldre og mennesker med utviklingshemning/ utviklingsforstyrrelser enn snittet i referansegruppen. Utgiftene til psykisk helse og rus er lavere enn snittet i referansegruppen. Røyken har lavest netto driftsutgifter av alle sammenlikningskommunene. 7
Kommunenes utgifter til ulike brukergrupper varierer. Kongsberg har høyere utgifter innen PLO samlet sett, men har lavere utgifter enn snittet til psykisk helse (voksne) og heldøgnomsorgstilbud for eldre. Figuren viser: Analysen viser at Kongsberg har spesielt høye kostnader til «institusjon», «andre tjenester pleie og rehabilitering» og «utviklingshemmede/ medfødt utviklingsforstyrrelser» i forhold til utvalget. Kongsberg har lav ressursbruk på «psykisk helse og rus» samt «heldøgns pleie og omsorg» 8
Kongsberg har flere brukere innen de fleste tjenesteområdene. Dette kan indikere at tjenester gis bredt ut Figuren viser: Analysen viser at Kongsberg har flere brukere innenfor kategorien Andre brukere- hovedsakelig eldre med pleie, rehabilitering og omsorg (hjemmeboende). Kongsberg har noen flere plasser i sykehjem enn snittet i referansegruppen. Andel brukere innen psykisk helse/rus er på nivå med snittet, noen færre voksne, men flere barn. Andel brukere (18 +) med en utviklingsforstyrrelser er høyere enn snittet. Andel brukere under 18 er på snittet. 9
Brukere Andre, i hovedsak eldre Pleie og omsorg i KOSTRA 10
Kongsberg har vesentlig flere brukere samlet sett innenfor brukerkategorien- Andre, i hovedsak eldre Figuren viser: Kongsberg har en høyere andel tjenestemottakere innenfor jenester organisert som BPA, støttekontakt, aktivitet/dagtilbud, hjemmetjenester, trygghetsalarm og matombringing enn snittet til referansegruppen. Andel som får bolig med heldøgns pleie og omsorg er laver enn snittet. 11
Kommunens har totalt høye utgifter til eldre, men bruker lite på heldøgns omsorg Figuren viser: Kongsberg kommune har høye utgifter (netto) til andre tjenester- pleie rehabilitering og omsorg (ulike tjenester i hjemmet). Utgiftene til institusjon er også høye. Kommunen har lave utgifter til boliger med heldøgns tilbud. Årsaken til høye utgifter til ulike tjenester i hjemmet må sees i sammenheng med prioritering av praktisk bistand og øvrige tjenester i hjemmet. Høy andel brukere med dagtilbud har også betydning for utgiftsnivået. Høyere andel brukere med tjenester organisert som BPA spiller også inn på utgiftsnivået. Høye utgifter til ulike tjenester i hjemmet må også sees i sammenheng med lav prioritering av bolig med heldøgns pleie og omsorg. 12
Agenda Kaupang anbefaler å ha mer enn 3,5 ÅV i hjemmesykepleien for å redusere presset på institusjonstjenester per innbygger. Kongsberg ligger litt under dette. Imidlertid er ressursinnsatsen på praktisk bistand høy. Kongsberg har en vesentlig høyere andel årsverk per innbygger til ambulante hjemmetjenester. Andel årsverk til hjemmesykepleie er noe høyere enn snittet i referansegruppen. Årsverk til praktisk bistand er klart høyest i sammenlikningen. 13
Ressursinnsatsen per bruker er særlig høy på praktisk bistand - Brukerkategorien- Andre, i hovedsak eldre Kongsberg har flere brukere enn sammenlikningsgrunnlaget på praktisk bistand og noe på hjemmesykepleie. Høy ressursinnsats (mange årsverk) og noe flere brukere fører til en høyere andel årsverk per bruker. 14
Kongsberg har samlet sett en noe lavere dekningsgrad enn snittet Kommunen har en lavere dekningsgrad på institusjon og klart lavere dekningsgrad på boliger med heldøgns omsorg til eldre enn snittet for referansegruppen. Flere kommuner jobber med å vri tjenestene og ressursinnsatsen fra institusjon til mer rehabilitering og hjemmebaserte tjenester. I dette arbeidet inngår det å redusere eller ha en lavere dekningsgrad enn det Kongsberg har per i dag. 15
Kommunen har en større andel somatiske langtidsplasser, men vesentlig færre demensplasser enn utvalget Kongsberg har flere ordinære langtidsplasser og palliative plasser i institusjon enn snittet for referansegruppen. Kommunen har lavere andel Ø-hjelps plasser, plasser avsatt til korttid/avlastning, rehabilitering- og plasser avsatt til mennesker med demenssykdom. 16
Det er høye kostnader per sykehjemsplass Kongsbergs utgifter per sykehjemsplass er høyere enn snittet i referansegruppen, ca. 1,2 mill. kroner. En forklaring på forskjeller i enhetskostnad er ulike dekningsgrad. Færre plasser per innbygger på institusjon, vil ofte gi høyere enhetskostnader, fordi pasientene som benytter plassene da oftere vil være skrøpeligere og trenge mer bemanning. Organiseringen av tjenesten og type plasser har også erfaringsmessig stor betydning. 17
Kostnaden per omsorgsboligplass med heldøgns omsorg og pleie for eldre ligger på snittet Kongsbergs kostnader per bolig med heldøgns omsorg ligger rett over snittet i referansegruppen. 18
Mennesker med utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser Pleie og omsorgstjenester i KOSTRA 19
Kommunen har mange brukere innenfor kategorien mennesker med utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser i alderen 0-18 år Kongsberg har en høyere andel tjenestemottakere innenfor kategorien sammenlikningskommunene samlet sett. Andel tjenestemottakere med ambulerende miljøarbeidertjeneste, BPA, omsorgsstønad, avlastning og barnebolig er høyere enn snittet i referansegruppen. 20
Kongsberg har høye utgifter til barn og unge Kongsberg har høyere kostnader knyttet til barn og unge enn snittet i referansegruppen. Kommunen har flere brukere samlet sett, og andel barn og unge med avlastning i bolig og tjenester organisert som BPA er høye. Dette er ofte de mest kostnadskrevende tjenestene, og er dermed en viktig forklaring på utgiftsnivået. Kongsberg har stor refusjon på resurskrevende brukere. Dette gjør kommunen sårbar for mulige endringer i ordningen. Til tross for høy refusjon er kommunens nettodriftsutgifter høye 21
Samlet sett har kommunen høye utgifter til barn og unge Figuren viser: Hovedvekten av utgiftene innen PLO for barn og unge i Kongsberg er knyttet til avlastning Utgiftene er betydelig høyere enn snittet i referansegruppen. Årsaken til kommunens utgifter må derfor både sees i sammenheng med flere brukere, men også høye enhetskostnader. Utgifter til avlastning utenfor institusjon er også høyere enn snittet. Utgifter til BPA er noe høyere enn snittet. Utgiftene til barnebolig, støttekontakt og omsorgsstønad er lavere enn snittet. 22
Kongsberg har også mange voksne brukere innenfor denne kategorien Kongsberg har en høyere andel tjenestemottakere innenfor kategorien mennesker med utviklingshemming/ utviklingsforstyrrelse i alderen 18-67 år enn snittet i referansegruppen. Kommunen har flere tjenestemottakere enn snittet innenfor alle kategoriene minus støttekontakt og avlastning. 23
Kongsberg har høye utgifter for voksne Kongsberg har høye brutto driftsutgifter knyttet til mennesker med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser i alderen 18-67 år. Utgiftene er vesentlig høyere enn snittet i referansegruppen. Kommunens refusjoner for ressurskrevende tjenester er betydelig høyere enn snittet. Til tross for høy refusjon er nettodriftsutgifter i Kongsberg høyere enn i sammenlikningskommunene. 24
Kongsberg ligger noe over snittet både når det gjelder andel plasser per 1000 innbygger og årsverk per plass Kongsberg har noen flere plasser i boliger med heldøgns bemanning enn snittet i referansegruppen (Kongsberg 3,8- snittet 3,5). Ser man på sammenhengen mellom andel plasser per 1000 innbyggere og årsverk per plass ser vi at Kongsberg ligger over snittet for årsverk per plass. Noe høyere andel plasser og høyere årsverk per plass vurderes å være en viktig forklaring på kommunens høye utgifter. Noen kommuner kjøper tilbud som erstatning til egenproduksjon. Kommuner kjøper ofte tjenester for brukere som det er krevende å ivareta i egen regi. Årsverk og plasser til dette kommer ikke frem i figuren over. Det gjør at kommuner som ivareta dette i egenregi vil kunne ha flere årsverk per plass, enn kommuner som kjøper slike tilbud. Årsverk per plass varierer også ut fra brukernes behov. Vår erfaring er at boligstruktur og organiseringen av tjenestene også har stor innvirkning. 25
Hovedvekten av utgiftene brukes på ressurser i bolig, utgiftene er høyest i sammenlikningen. Kongsberg har også høye utgifter til arbeid og aktivitet. Figuren viser: * Hovedvekten av utgiftene til brukergruppen mennesker med utviklingshemming/utviklin gsforstyrrelse i alderen 18-67 år er knyttet til drift av boliger med heldøgns bemanning. Utgiftene er høyere enn snittet i referansegruppen (samlet kjøp og egen regi). Kommunens utgifter til arbeids- og aktivitetstilbud er høyest i utvalget. Utgifter til avlastning og støttekontakt er på nivå med snittet. Utgifter til BPA og omsorgsstønad for denne gruppen er noe høyere enn snittet. 26
Brukere - psykisk helse og rus Pleie og omsorg i KOSTRA 27
Stort antall brukere i psykososialt forebyggende arbeid og lite arbeids og aktivitetstilbud Kongsberg har et høyt antall brukere innenfor kategorien psykisk helse og rus som mottar psykososialt forebyggende tjenester. Andel brukere som mottar tjenester i bolig med personalbase er rett over snittet. Kommunens har færre som deltar på arbeids- og aktivitetstilbud, men flere med støttekontakt enn snittet i referansegruppen. 28
Kommunen benytter noe færre årsverk samlet sett enn snittet i referansegruppen til denne brukergruppen. Kommunen benytter færre årsverk samlet sett enn snittet i referansegruppen til denne brukergruppen. Kongsberg har noen færre årsverk innenfor forebyggende psykososialt tilbud og ambulerende miljøarbeidertjeneste enn snittet i referansegruppen. 29
Til tross for mange brukere er ressursinnsatsen per innbygger allikevel klart mindre enn snittet. Hovedvekten av utgiftene er knyttet til voksne. 30
Kongsberg har moderat antall plasser i egenregi og lav bemanning på disse. Noen kommuner som Kongsberg kjøper tilbud. Kommuner kjøper ofte tjenester for brukere som det er krevende å ivareta i egen regi. Årsverk og plasser til dette kommer ikke frem i figuren over. Det gjør at kommuner som ivareta dette i egenregi vil kunne ha flere årsverk per plass, enn kommuner som kjøper slike tilbud. Årsverk per plass varierer også ut fra brukernes behov. Vår erfaring er at boligstruktur og organiseringen av tjenestene også har stor innvirkning. 31
Oppsummering av analysen de viktigste funnene Kostnader til pleie og omsorg Kommunens utgifter til pleie og omsorg ligger klart høyere enn snittet for 15 utvalgte kommuner 68 % av Kongsberg sine utgifter til pleie og omsorg brukes på brukergruppen andre i hovedsak eldre Kommunen har spesielt høye utgifter til «institusjon», «andre tjenester pleie og rehabilitering» og «psykisk utviklingshemmede/medfødt utviklingsforstyrrelsers» Kongsberg har flere brukere innen de fleste tjenesteområdene. Dette indikerer at tjenester gis bredt ut Andre brukere i hovedsak eldre Kongsberg tildeler hjemmetjenester, trygghetsalarm og matombringing til mange Kommunens har totalt høye utgifter til eldre, men bruker lite på heldøgns omsorg Det brukes godt med ressurser på hjemmetjenesten, men mye av ressursen er knyttet til praktisk bistand og ikke hjemmesykepleie/rehabilitering Det er høye kostnader per sykehjemsplass 32
Oppsummering av analysen de viktigste funnene Mennesker med utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser Kommunen har mange brukere samlet sett. Hovedvekten av tjenestemottakerne mottar ulike avlastningstilbud eller tjenester i bolig Samlet bruker kommunen mye ressurser på barn og voksne (mye på bolig). Kongsberg har stor refusjon på resurskrevende brukere. Dette gjør kommunen sårbar for mulige endringer i ordningen. Til tross for høy refusjon er kommunens nettodriftsutgifter høye Kongsberg har også høye utgifter til arbeid og aktivitet Kongsberg ligger noe over snittet både når det gjelder andel plasser per 1000 innbygger og årsverk per plass Brukere - psykisk helse og rus Stort antall brukere i psykososialt forebyggende arbeid og lite arbeids og aktivitetstilbud Til tross for mange brukere er ressursinnsatsen per innbygger allikevel klart mindre enn snittet. Hovedvekten av utgiftene er knyttet til voksne Kongsberg har moderat antall plasser i egenregi og lav bemanning på disse 33