Frøydis Hertzberg, Skolelederdagene 2013 Faglig skjønn ved bruk av «oppskrifter» i skriveundervisningen Erfaringer fra et tverrfaglig utviklingsarbeid på videregående skole
«Oppskrifter»? To hovedtyper: tekstmønstre maler, skriverammer, standardiserte innledingsformularer osv. prosedyrer faste framgangsmåter i idefasen (f.eks. for generering og systematisering av pro- og kontraargumenter) eller under selve skrivingen, ritualiserte responsregler, sjekklister for vurdering av tekstutkast osv.).
Eksempel på tekstmønster: Skriveramme, u-trinnet (fra Anne Kristine Øgreid, PhD-avhandling under arbeid) Innledning Hva skal du fortelle om? Første avsnitt: temasetning + kommentarsetninger For det første Andre avsnitt: temasetning + kommentarsetninger For det andre Tredje avsnitt: temasetning + kommentarsetninger Sist, men ikke minst Avslutning Det viktigste i denne sammenhengen
Eksempel på prosedyremønster: Medelev-respons, u-trinnet (fra Anne Kristine Øgreid, PhD-avhandling under arbeid) «Det beste ved teksten din er at» «Kan du lese om igjen? Jeg forstår ikke helt hva du mener når du skriver om» «Jeg syns du svarer på oppgaven din fordi»
Argumenter for og imot oppskrifter Elevene behøver ikke å «finne opp» alt fra grunnen av Særlig nyttig for faglig skriving, der siktemålet ikke først og fremst er kreativitet Særlig de svake skriverne blir hjulpet til mer profesjonelle tekster Faste mønstre virker innsnevrende og hemmer kreativitet Ignorerer det faktum at hvert fag har sin tekstkultur, faste mønstre blir galt Autentiske tekster følger sjelden slike mønstre, derfor blir ikke tekstene mer profesjonelle
Eksempel på kollegasamarbeid om skriving: Nadderud videregående skole 500 elever, hvorav ca 9 % minoritetsspråklige, høy karaktergrense for inntak Studieforberedende og Idrettsfag Skrivegruppen ble etablert på initiativ av enkeltlærere i 2006 og har siden bestått av 10-12 lærere fra ulike fag Prosjektet har vært støttet av skoleledelsen fra starten av Fokus på fagskriving Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Mål formulert av prosjektleder: Elevene skal kunne skrive gode tekster i alle fag. Kunne formidle sine kunnskaper gjennom skriftlige arbeider Lærerne skal forbedre skriveopplæringen og hjelpe elevene til å bli bedre skrivere, samt lære bedre Skriveundervisningen skal bli mest mulig ensartet i alle fag Rektor skal støtte lærerne i å gjennomføre læreplanmålene i klasserommet og spre sine erfaringer til resten av skolen (Liv Torunn Strandmyr)
De tre «oppskriftene» IMRaD Introduction, Method + Material, Results and Discussion «Femavsnittsmetoden» en stegvis prosedyre for produksjon av tekst, fra et blankt ark til en første skisse, ev til en fullt utviklet tekst (Karl Henrik Flyum) Felles kildemal basert på APA-standarden
Øve IMRaD-strukturen med elevene Enkelt forsøk med en kort rapport Utkast diskusjon i par/grupper Innlevering Kommentering Tidsbesparende over tid For både elev og lærer Klare instrukser til eleven Forventninger Skriftstørrelse, linjeavstand, max lengde, innhold, figurer, kilder mm (Randi Fritzvold og Charlotte Aksland) Randi Fritzvold Charlotte Aksland vgs Nadderud
Femavsnittsmetoden: Eksempel på de tre første stegene for oppgaven Forskjeller mellom organeller i planteceller og dyreceller 1. Skriv opp de organeller som er forskjellige hos plante- og dyreceller Plantecelle vakuole cellevegg kloroplaster Dyreceller lysosom
2 Skriv en setning om hvert begrep Både plante- og dyrecellen har vakuoler, men plantecellen har en mye større vakuole enn dyrecellen. Plantecellen har en fast form fordi de har cellevegg, mens dyreceller kan forandre form fordi de mangler cellevegg Kloroplaster er det stedet i plantecellen hvor fotosyntesen foregår Lysosomer inneholder enzymer som bryter ned fremmede stoffer
3 Skriv et avsnitt om hvert begrep Lysosomer er små, væskefylte sekker som inneholder enzymer som bryter ned fremmede stoffer. Det er bare dyrecellene som inneholder lysosomer Planteceller er omsluttet av en stiv cellevegg som består av cellulose. Den beskytter og holderformen på cellen. Dyrecellen består derimot ikke av en cellevegg, og kan derfor forandre form. Kloroplaster inneholder grønt fargestoff som blir kalt klorofyll. Her foregår fotosyntesen. Klorofyll er de som gir farge til de grønne delene av planten. Det er bare planteceller som inneholder kloroplaster. Vakuole er et væskefyltrom, avgrenset av en membran og inneholder forskjellige oppløste stoffer. Planteceller har en stor vakuole, mens dyreceller inneholder mange små vakuoler
Hva sier elevene? Jeg har dysleksi og sliter litt faglig. På skolen har jeg fått en oppskrift på hvordan jeg kan bygge opp en tekst, og dette hjelper meg videre. Å finne kilder var ikke lenger et stort problem. Vi ble rett og slett råe på kilder, og vi lo godt om tiden der man kunne skrive wikipedia.no som eneste kilde. Det er så greit at både kjemi og biologilæreren vil ha den samme type rapport.
Hva sier lærerne? Det er bra at lærerne legger seg på en viss grad av felles standard slik at elevene vet mer om hva som forventes. At flere lærere bruker samme metode, som for eksempel IMRaD, gjør at elevene lærer bedre. (Religionslærer) Skrivekyndighet må bygges opp trinn for trinn med massevis av øving. Jeg ser enda bedre enn før nytten av konkrete teknikker. (Historielærer)
Det jeg har lært mest om, er kanskje hvordan jeg kan bruke kilder i fagskrivingen. (Norsklærer) Jeg sier til elevene mine at hensikten ikke må være at alt skal være formelt korrekt i den kildelista, men at jeg som lærer, og som leser, må finne igjen kildene, at jeg vet at det elevene påstår, er det de refererer til. Vi har diskutert mye dette med den felles kildelista, også utenom skrivegruppa, for det var en lang prosess å komme fram til noe felles. (Samfunnsfaglærer)
Det at vi har diskutert oppleggene med kolleger har bidratt til større refleksjon og etter hvert også korreksjon når jeg ser hva jeg kan gjøre annerledes. (Norsklærer) Vi er kommet et godt stykke på vei mot akademisk skriving. Elevene har fått noen oppskrifter på skriving på tvers av fagene, og de er blitt bedre til å bygge opp tekster og i kildebruk. (Samfunnsfaglærer)
Prosjektleders oppsummering: Lærerne har blitt klar over at de forskjellige fag har forskjellige skrivekulturer. Norsk og språklærere ble overrasket over hvor mye skriving det også foregår i de andre fagene Lærerne har sett at elevene trenger konkrete strukturer Noen lærere bruker spesielle strukturer som f.eks IMRAD modellen De fleste lærer ser at elevene trenger bedre ferdigheter i å behandle kilder (Liv Torunn Strandmyr)
Hva med kritikken? Faste mønstre virker innsnevrende og hemmer kreativitet Ignorerer det faktum at hvert fag har sin tekstkultur, faste mønstre blir galt Autentiske tekster følger sjelden slike mønstre, derfor blir ikke tekstene mer profesjonelle Alle disse argumentene har noe for seg, derfor må denne metodikken brukes med skjønn!
Hvorfor gikk det så bra? Bottom up ikke top down: Oppskriftene kom som svar fra et uttalt behov fra lærerne Lærerne brukte skjønn: De kontinuerlige samtalene om elevtekster og skriveopplegg i skrivegruppa motvirket slavisk etterligning Lærerne var erfarne og godt faglig skolerte og var dermed godt rustet til å vurdere hva som funket og ikke funket i deres egen undervisning Undervisning: Malene/prosedyrene/skriverammene ble ledsaget av forklaringer og av eksplisitt undervisning og trening, om og om igjen
Til slutt: Å bruke mengden av tekst- og prosedyremønstre som nå tilbys gjennom direktoratets nettsider og gjennom lærebøker, krever vett og forstand. Ukritisk bruk er NO GOOD. Bruk isteden vettet.
Litteratur om Nadderudprosjektet Flyum, K. H. og Hertzberg, F. (red.) 2011: Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget Helstad, K. og Hertzberg, F 2013.: Faste mønstre som læringsstøtte i skriveundervisningen. I Skjelbred, D. og Veum, A. (red.): Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Ligaard, M. 2012: Femavsnittsmetoden som skrivepedagogisk verktøy i videregående skole. Masteroppgave, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo