Prosjekt Felles innhold

Like dokumenter
UHR-prosjektet FELLES INNHOLD. Anbefalinger fra prosjektet. NFE-HS 15.oktober Nanna Hauksdottir.

UHR-prosjektet FELLES INNHOLD

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

UHR-prosjektet FELLES INNHOLD i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene

Program. Fredag. Torsdag

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

PROSJEKTPLAN. for UHR-prosjektet. Felles innhold. Oppdragsgiver: Prosjektplanen godkjent av KD

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

Sosialfagprosjektet Dialogforum Dag Jenssen DJ

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden?

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - fysioterapeututdanning

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

1 1. m a i Helsekonferansen 8. mai 2012

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?

Organisering for god veiledning

Målet med oppdraget fra KD:

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannpleierutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannlegeutdanningen»

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning Formål

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november

Innspill til høringsuttalelse vedrørende forslag til forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene

1 Virkeområde og formål

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen

Kommunikasjon og samarbeid I helsearbeid

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for audiografutdanningen

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:

Innovasjon I utdanning Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tromsømodellen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

TPS som en del av all klinisk praksis Den pragmatiske løsning

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Bachelor i sykepleie

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannteknikerutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan 2018/2019

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for optikerutdanningen

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for medisinutdanningen

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Innspill til retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse og sosialutdanninger herunder fysioterapi

Respons på Høring RETHOS fase1

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Erfaringer og muligheter for samarbeid sett fra Oslo kommune

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - ergoterapeututdanning

Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

Fellesmøte barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag, vernepleie (BSVutdanningene)

Referat NRHS-AU. Saksliste

Studieplan 2016/2017

Transkript:

Prosjekt Felles innhold Bergen 1.juni 2015 Nanna Hauksdottir prosjektleder

Felles innhold: Oppfølging av St.meld. 13 (2011-2012) «Samspillsmeldingen» Er helse- og sosialfagutdanningene på høyde og front for å møte utviklingstrekkene?

Felles innhold: Ledd i en stor prosess Sosialfagprosjektet BSV-utdanningene Praksisprosjektet 19 helse- og sosialfaglige utdanninger Type og mengde praksis Kvalitet i praksis Nytt styringssystem for kompetansekrav Felles innhold

Hvorfor Felles innhold? Morgendagens helse- og velferdstjeneste: Flere eldre, kronisk syke, mennesker med sammensatt problematikk som har behov for flere tjenester samtidig. Det etterlyses høy kvalitet i tjenesten og mer samarbeid innad i helsetjenesten og mellom helse- og velferdstjenestene Tjenestene snakker for dårlig sammen Hvordan svarer utdanningene? J

Felles innhold -Mål Alle helse- og sosialfaglige kandidater skal ha forståelse og kunnskap om helheten i tjenestetilbudene Alle skal ha et minimum av felles kompetanse som grunnlag for gjensidig forståelse og tverrprofesjonelt samarbeid.

Oppdraget 1. Et begrunnet og forankret forslag til hvilke tema/emner/kunnskapsområder som hører inn under et felles innhold som skal innarbeides i alle helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger 2. Det må fremgå hvordan forslaget fremmer innføring og utvikling av tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som virkemiddel i en styrking av det tverrprofesjonelle som vesentlig for en integrert profesjonskompetanse, uansett profesjonsutdanning

3. Oppdraget forts. Forslaget skal omfatte forslag til læringsutbyttebeskrivelser på forskriftsnivå som dekker de foreslåtte innholdselementene, inkludert innpassingen av føringer for tverrprofesjonell samarbeidslæring som tema og mål.

Essens Et begrunnet forslag om hvilke tema/kunnskapsområder som skal være felles for alle helse- og sosialfaglige utdanninger = Minste felles multiplum Skal fremme innføring og utvikling av TPS. Hvordan gjør vi det? Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) skal utformes (på forskriftsnivå) inkl føringer for TPS som tema og mål. Sluttkompetanse Må samkjøres og ses i sammenheng med praksisprosjektet

Styring og organisering Styringsgruppe Rep fra utdanningssektoren, spekter, KS, NAV/Bufdir, UHR og studenter. Prosjektgruppe (15 stk) Sammensatt av «eksperter» innenfor de aktuelle områdene. Ressurspersongruppe Bredest mulig kompetanse. Medlemmer som har god kunnskap om helst alle de ulike områdene som skal omfattes av Felles innhold.

Tidsramme og prosess 16.februar: Første møte i styringsgruppa : prosjektplan godkjent Prosess ressursgruppa (2 møter i start og sluttfase), prosjektgruppa (3 egne møter) Mellom møtene: materialet bearbeides sendes tilbake til gruppene for validering 29.mai: Sluttrapport levert

Noen prinsipielle valg Sluttkompetanse = Generell kompetanse (jfr NKR) Generell kompetanse= Å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Studieprogrammene må definere kunnskap og ferdigheter som skal bygge opp om sluttkompetansen OBS: Ikke antall studiepoeng, men LUB

Felles innhold felles undervisning? Avhengig av læringsutbyttebeskrivelsene (jfr «constructive alignment»: Noe MÅ skje via tverrprofesjonell samarbeidslæring Noe (må ikke men..) kan med fordel undervises felles Noe kan undervises profesjonsspesifikt

«DOBBELT IDENTITET»

Integrert profesjonskompetanse Fagspesifikk profesjonskompetanse er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne møte, vurdere og behandle pasienten på en profesjonell måte. Felleskompetansen er en selvfølgelig og nødvendig del av profesjonskompetansen.

DOBBELT IDENTITET INTEGRERT PROFESJONSKOMPETANSE

Ingen pasienter og ingen brukere Mennesker Den det gjelder Personer

Kompetanseområder Etisk og verdiforankret praksis Relasjons- kommunikasjons- og veiledningskompetanse Kulturkompetanse Helse- og sosialpolitisk innsikt og systemforståelse Folkehelsearbeid og arbeidsinkludering Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Kompetanse om sosiale og atferdsmessige risikofaktorer Profesjonell handlingskompetanse og kunnskapsbasert praksis Innovasjons- og endringskompetanse

Tverrprofesjonell samarbeidslæring hvordan løste vi det? Klargjøre at TPS kun er en del av Felles innhold Beskriver ulike måter TPS kan gjøres Gir beskrivelser av konkrete TPS-prosjekter - Inspirasjon til TPS

Til slutt Vi må alle ut av rammen. Helseprofesjonsutdanningene må ta innover seg endrede behov Nye områder: Folkehelse arbeidsinkludering systemkompetanse mer kunnskap om utsatte grupper Innovasjon og endring

Lykke til med TPS og Felles innhold