Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Datert 03.11.2011.
2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 6 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 9 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 11 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER... 13 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER... 18 7. FORDELING PÅ ENHETENE... 19 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT... 21 8.1 Folkevalgte styringsorganer... 21 8.2 Sentraladministrasjonen... 23 8.3 Reserverte bevilgninger... 24 8.4 PP-tjenesten... 26 8.5 Felles skole/ barnehage... 27 8.6 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole... 29 8.7 Nerskogen skole... 30 8.8 Voll skole... 31 8.9 Innset skole... 32 8.10 Innset og Vonheim barnehage... 33 8.11 Nerskogen og Voll barnehage... 34 8.12 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster... 35 8.13 NAV/ sosiale tjenester... 37 8.14 Barnevern... 38 8.15 Felles helse og pleie/omsorg... 38 8.16 Enheten hjemmebasert pleie og omsorg... 39 8.17 Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg... 42 8.18 Enheten kultur og fritid... 44 8.19 Kirkelig fellesråd... 47 8.20 Enheten landbruk og miljø... 48 8.21 Næringsengasjement forøvrig... 49 8.22 Enheten teknisk drift... 53 8.23 Diverse utgifter og inntekter... 56 9. INVESTERINGSBUDSJETTET... 58 10. KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND... 63 11. MÅLSETTINGER... 65 12. GEBYRER OG BETALINGSSATSER FOR 2012... 70 3
1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2012 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak 16.06.11 Økonomiplan for perioden 2012 2015 og regjeringas framlegg til statsbudsjett 2012. Forslag til årsbudsjett 2012 er i stor grad et økonomidokument da kommunens målsettinger og prioriteringer vedtas i økonomiplanen som behandles om våren. Hvis det da ikke fram til årsbudsjettbehandlinga skjer store endringer i kostnads- og inntektsforutsetningene vil årsbudsjettet i stor grad bli en framskriving av den drift og de rammer som ble vedtatt i økonomiplanen. Kommunestyret vedtok 17.06.2010 kommuneplanens strategidel med satsingsområder, strategier og mål for 2009 2020. Til denne planen er det vedtatt ulike handlingsmål for økonomiplanperioden og til orientering er disse gjengitt i kapittel 11. Gjennomgang og revidering av disse vil bli gjort våren 2012 i forbindelse med behandling av økonomiplan 2013-2016. Rådmannens forslag er i balanse, men det foreligger noen nye forutsetninger i forhold til vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringene er sterkt økende behov innen barnevernet, flere barn i Voll barnehage, mulig tilslutning til Trøndelag Brann- og Redningstjeneste (TBRT) og videreføring av ordninga med sommerarbeidsplasser for ungdom, jfr. budsjettkommentarene. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Fra og med årsavslutning 2011 gis enhetene mulighet til at budsjettmessig mindreforbruk det ene året kan overføres og disponeres neste budsjettår. Dette som et ledd i å øke enhetenes handlefrihet samt stimulere til rasjonell og fleksibel bruk av budsjettet. Det er store forskjeller mellom de ulike driftsenhetene og forutsetningene for å oppnå et mindreforbruk er ulike. Så langt råd er vil en søke å etablere et rettferdig system som kan hensynta disse ulike forutsetningene. Vi har hatt et for høyt sykefravær og i samarbeid med NAV, arbeidstakerorganisasjonene og bedriftshelsetjenesten har det systematisk blitt arbeidet med tiltak for å få dette ned. Overfor noen enheter med særlig store utfordringer, blant annet helsesenteret, har det blitt iverksatt særskilte tiltak i et Nærværsprosjekt. Det er positivt at vi nå ser god framgang både for kommunen som helhet og for enkeltarbeidsplasser som helsesenteret som har halvert sitt sykefravær. Dette er imidlertid et arbeid som må pågå kontinuerlig, og i forhold til omsorgssektoren vil vi også se dette i sammenheng med tiltak i forhold til deltids- og kompetanseutfordringene. Rådmannens forslag til budsjett 2012 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. Budsjettet er imidlertid basert på relativt høye kraftpriser, og det er også usikkerhet mht rammetilskuddet da vi har hatt nedgang i folketallet. Kommunestyret har også vedtatt et mål om å bygge opp større fond slik at vi blir bedre rustet til å møte variasjoner i kraftprisene og andre økonomiske svingninger. Staten anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 % og helst burde vi ha budsjettert med dette. Et positivt forhold i budsjettet er at vi har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på lånene enn hva som er vanlig. I økonomiplanen er det forutsatt at det i 2013 skal gjennomføres rasjonaliseringstiltak tilsvarende 2% av driftsbudsjettet, dvs ca. 3 millioner kroner, samt ytterligere reduksjon med 3 årsverk i 2013 og 1 årsverk i 2014. Dette er nødvendig for å få til en balansert økonomiplan, og samtidig er det uansett nyttig med en kritisk gjennomgang av eksisterende drift. Gjennomføring fra 2013 gir oss tid til å gjennomføre en god og involverende spareprosess, og 4
rådmannen er sammen med enhetslederne og tillitsvalgte i gang med prosessen. Det tas sikte på tiltak som i minst mulig grad rammer direkte brukerrettede tjenester. Det vil si at det primært ses på organisatoriske endringer og reduksjoner i leder- og administrative stillinger. Det forutsettes at sparetiltak kan gjennomføres uten direkte oppsigelser, og inntil videre vil ledige leder- og administrative stillinger som hovedregel bli stilt vakant. Tiltak vil bli fremmet ved behandlinga av økonomiplanen våren 2012. Rådmannen vil uavhengig av denne prosessen også peke på at vi har et stort ubenyttet inntektspotensiale gjennom muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på hus og fritidsboliger i hele kommunen. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Omsorgsplan for Rennebu 2010 2020 gir et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Der inngår strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig stor utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Om sistnevnte reform deltar vi i et større interkommunalt utredningsarbeid sammen med 11andre kommuner i Orkdalsregionen. Fra 1. januar 2012 blir vi også med i Legevaktsamarbeidet i Orkdalsregionen (LiO). Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold løpende må vurderes. Retten til barnehageplass gjør også at vi må ha større fleksibilitet når det gjelder antall plasser. Da prosjektet Framtidens skoler i Rennebu ble behandlet i kommunestyret 16.09.2010. ble det vedtatt at Nerskogen skole skulle evalueres etter 2 år. Det er også en utfordring at hvis det ikke kommer tilflytting så vil det fra høsten 2012 være kun 2 barn i barnehagen på Nerskogen. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. Av nyere dato er felles NAV og barnevern med Oppdal eksempler på vellykkede samarbeidstiltak, og aktuelle forestående tiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Det pågår også ei utredning om samarbeid med Oppdal kommune om økonomifunksjonene. Ei utfordring for Rennebu i dette arbeidet er å finne fast(e) partner(e), men Oppdal kommune er den mest sentrale samarbeidspartner i de etablerte prosjektene. På helsesida deltar vi imidlertid i Orkdalsregionen og det er foreløpig usikkert hvilke konsekvenser det får for oss at Oppdal hittil har valgt å stå utenom det samarbeidet. Kommuneplanens strategidel setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Arbeidet med de framtidige økonomiplaner bør ta utgangspunkt i kommuneplanens strategidel og ellers er prosjekter som Rennebu 3000, Grendeutvikling på Nerskogen, Trondheimsveien m.v. viktige for å oppnå resultater. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Svært positivt er det i den forbindelse at Rennebu 3000 har fått prosjektmidler i tre år gjennom den nasjonale bolystsatsingen. 5
Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kultur- og organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 5 mrd kroner i 2012 (tilsvarende 1,4 %). Av veksten i samlede inntekter er 3,75 mrd kroner frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,15 mrd kroner til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter til kommunesektoren anslås til 1,3 %. Veksten er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Nominell vekst 4,3 %. I tillegg foreslår regjeringen å overføre 5,6 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene for å finansiere nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Kommunene mottar overføringen som en del av rammetilskuddet. Det antas at kommunesektoren får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 2,9 mrd kroner. (mens realveksten i frie inntekter er på ca. 3,75 mrd kroner). I tillegg får kommunene økte pensjonskostnader. Økte kostnader knyttet til demografi og økte pensjonskostnader tilsvarer nesten veksten i frie inntekter. Regjeringen fastsetter den kommunale skattøren med sikte på at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren økes fra 11,3 % til 11,6 %. 6
2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Regjeringen foreslår at det innføres valgfag på 1,5 klokketime på 8. trinn fra høsten 2012. Kommunale merutgifter for høsten 2012 er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014. Ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skolebygg videreføres. Alle kommunene er gitt en kvote Rennebu kommune har benyttet sin kvote i forbindelse med nybygg ved Berkåk skole. Barnehage Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr. 1.750 (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2012 som i 2011, kr. 2.330 pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen er kompensert gjennom rammetilskuddet. Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen 13-18 måneder foreslås økt til kr. 5.000 pr. måned, mens for barn i alderen 19-23 måneder foreslås det at dagens sats på kr. 3.303 pr. måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med ca. 90 mill. kroner i 2012. Samhandlingsreformen Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, og på brukerinnflytelse. Videre vil avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus være vesentlige deler av samhandlingsreformen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012. For å nå målene i reformen mener regjeringen at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler. De mest sentrale virkemidlene, som er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, er: 7
Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (det tas sikte på ikrafttredelse fra 01.01.2016) Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende, og har et mål om å innføre lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitets-tilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at 5.000 flere mennesker med demens kan få et dagaktivitets-tilbud deler av uken i 2012. Det forutsettes at kommunene dekker nødvendig opptrapping av årsverk innenfor veksten i de frie inntektene. Tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen har som mål å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å dekke behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel. For perioden 2008-2015 er målet å gi tilskudd til 12.000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Regjeringen foreslår at det bevilges tilskudd til 1.500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2012. Barnevern Regjeringen tar fortsatt sikte på å øke kapasiteten i barnevernet i kommuner med særskilte behov. Regjeringen foreslår derfor å øremerke 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kroner fra 2011. Økningen vil bli benyttet til 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. 8
2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på ca. 1,75 % og en lønnsvekst på 4,0 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 3,25 %. Pensjonskostnadene Kommunens ansatte bortsett fra skolens pedagogiske personale er medlemmer av KLP s pensjonsordninger. Lærerne er medlemmer av Statens pensjonskasse. KLP har varslet en betydelig økning i pensjonspremien. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2011 er det budsjettert med en pensjonspremie på 13,3 % av pensjonsgrunnlaget. Rådmannen har budsjettert med en pensjonspremie i KLP på 20,9 % for 2012. Dette utgjør en økning på 57 %. Økt pensjonspremie gjør at enhetenes budsjettrammer øker forholdsvis meget vesentlig mer enn 3,25 % - som tilsvarer gjennomsnittlig lønns- og prisstigning. Kommunens pensjonskostnader øker imidlertid bare i liten grad. Kostnadene regnskapsføres iht regler fastsatt av departementet og er fastsatt slik at kostnadene vil være relativt stabil fra år til år. Pensjonspremien som kommunen betaler utgjør ca. 6,2 mill. kroner mer enn den budsjetterte kostnaden. Forskjellen mellom betalt premie og kostnadene regnskapsføres med 1/15 hver år i 15 år framover. Forskjellen mellom betalt premie og regnskapsført kostnad inntektsføres i 2012 på en sentral budsjettpost. Enhetene belastes betalt premie. Det blir en stor likviditetsmessig utfordring for kommunene i 2012 når kommunene skal betale en premie som er vesentlig større enn det som regnskapsføres. 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN De frie inntektene er budsjettert på omtrent samme reelle nivå som i økonomiplanen. Dog får vi tildelt ekstra skjønnsmidler knyttet til kompetansebehov på 500.000 kroner. Regjeringen foreslår å indeksregulere maksimumstakstene på kraftverk. For 2012 foreslås en indeksregulering på 5 %. 5 % økning av eiendomsskatten representerer 500.000 kroner. Det var ikke forutsatt indeksregulering i vedtatt økonomiplan. Rennebu kommune selger store mengder konsesjons- og tilleggskraft. Det ble våren 2011 inngått avtaler om salg av krafta som sikret Rennebu kommune inntekter på ca. 15,2 mill. kroner i 2012. I økonomiplanen ble det imidlertid budsjettert med inntekter på 17,8 mill. kroner. Pr. utgangen av september ligger vi an til å få inntekter på ca. 16,6 mill. kroner i 2012. Rådmannen budsjetterer med 17,8 mill. kroner mao det samme som er forutsatt i vedtatt økonomiplan. Det knytter seg betydelig usikkerhet til budsjettanslaget. 9
Rådmannen foreslår at det budsjetteres med ei gjennomsnittlig rente på 3,16 % i 2012 (gjennomsnittet av renta på lån med flytende og fast rente). I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig rente på 3,9 % i 2012. Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Møteutgifter folkevalgte kr. 200.000 - Nytt dagsenter helårsvirkning (etablert sommeren 2011) kr. 560.000 - Spes. ped i barnehage og skole kr. 100.000 - Barnevern kr. 200.000 - Strømutgifter Rennebuhallen kr. 100.000 - Tilknytning til ny legevaktsentral kr. 260.000 I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med 8 lærlingeplasser. Rådmannen har i sitt budsjettframlegg foreslått 5 lærlingeplasser våren 2012 og 8 lærlingeplasser høsten 2012. 1 lærling blir ferdig våren 2012. Det tas inn 4 nye lærlinger høsten 2012. En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Barnevern kr. 900.000 - Betaling for barnehageplasser i andre kommuner kr. 70.000 - Voll barnehage (flere barn og økt bemanning) kr. 210.000 - Fysioterapi ca. kr. 100.000 - Noen mindre tillegg kr. 100.000 - Brannvern tilslutning til TBRT kr. 550.000 - Sommervikarer * kr. 190.000 SUM kr. 2.120.000 Budsjettrammen til NAV foreslås redusert med ca. 200.000 kroner sammenlignet med vedtatt økonomiplan. Kommunen får nytt ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. Staten kompenserer økte kostnader gjennom rammetilskuddet. Det ble gitt en tilleggsbevilgning til innleie av sommervikarer sommeren 2011. Ordningen foreslås videreført. Det etableres et nytt valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2012. Staten kompenserer økte kostnader gjennom rammetilskuddet. 10
4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2012 2011 2010 Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger 7 969 100 7 880 875 8 352 756 2. Andre salgs- og leieinntekter 13 878 400 13 889 080 15 142 484 3. Overføringer med krav til motytelse * 7 595 500 9 087 697 37 240 295 4. Rammetilskudd 89 300 000 80 900 000 68 260 145 5. Andre statlige overføringer 1 710 000 1 760 000 2 529 821 6. Andre overføringer 17 804 000 15 025 000 10 597 224 7. Skatt på inntekt og formue 41 500 000 40 374 500 42 406 731 8. Eiendomsskatt 11 500 000 10 900 000 11 234 403 9. Andre direkte og indirekte skatter 8 960 000 8 960 000 8 938 869 10. Sum driftsinntekter 200 217 000 188 777 152 204 702 728 Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter 116 825 400 110 735 191 111 630 906 12. Sosiale utgifter 22 144 400 21 820 283 19 948 865 13. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 33 191 900 33 588 242 39 415 869 14. Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 10 374 500 6 666 400 8 289 977 15. Overføringer * 8 806 300 6 580 636 9 952 348 16. Avskrivninger 8 571 700 8 888 000 8 104 684 17. Fordelte utgifter -3 950 300-3 998 300-3 786 886 18. Sum driftsutgifter 195 963 900 184 280 452 193 555 762 19. Brutto driftsresultat 4 253 100 4 496 700 11 146 966 Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg. 1 400 000 1 400 000 1 611 726 21. Mottatte avdrag på utlån 20 000 20 000 146 800 22. Sum eksterne finansinntekter 1 420 000 1 420 000 1 758 526 Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 4 820 000 4 820 000 3 504 394 24. Avdrag 10 336 000 10 286 000 9 261 330 25. Utlån 20 000 20 000 200 000 26. Sum eksterne finansutgifter 15 176 000 15 126 000 12 965 724 27. Resultat eksterne finanstransaksjoner -13 756 000-13 706 000-11 207 198 28. Motpost avskrivninger 8 571 700 8 888 000 8 104 684 29. Netto driftsresultat -931 200-321 300 8 044 452 Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 2 560 663 31. Bruk av disposisjonsfond 300 000 230 000 335 988 32. Bruk av bundne fond 3 218 700 3 356 300 4 078 009 33. Bruk av likviditetsreserve 34. Sum bruk av avsetninger 3 518 700 3 586 300 6 974 659 35. Overført til investeringsregnskapet 6 235 287 36. Avsetninger til disposisjonsfond 120 000 200 000 3 000 873 37. Avsetninger til bundne fond 2 467 500 3 065 000 3 707 012 38. Avsetninger til likviditetsreserven 0 39. Sum avsetninger 2 587 500 3 265 000 12 943 172 40. Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 2 075 939 * Tall for Gauldalsregionen skolesamarbeid inngår i budsjett-tallene for 2011 med totale utgifter og inntekter på ca. 2,7 mill. kroner. Gauldalsregionen ligger ikke i budsjettet for 2012. 11
Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for 2010. I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 9,6 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 3,9 mill. kroner. Vi budsjetterer ikke sykerefusjon. I 2010 regnskapsførte vi refusjonsinntekter på ca. 11. mill. kroner (Rad 3). (tilsvarende 13 mill. kroner i 2009). Rammetilskudd (rad 4) øker bl.a pga kompensasjon i forbindelse med samhandlingsreformen (3,6 mill. kroner). Rammetilskuddet ble økt fra 2010 til 2011 pga innlemming av driftstilskuddet til barnehager. Dette ga en tilsvarende reduksjon i øremerka tilskudd i rad 3. Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld.. Vi betaler pr. 1. november ei rente på ca. 3,15 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei rente på 3 % på de lånene som har flytende rente. Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat er negativt i forslag til budsjett for 2012. Dette betyr at vi bruker av oppsparte midler/fond. Vi budsjetterer ikke med moms på investeringer. Momsen blir inntektsført i driftsregnskapet og overført til investeringsregnskapet til dekning av betalt moms. Dette vil bidra til et positivt netto driftsresultat i regnskapet slik at vi totalt sett vil komme ut i omtrent 0 null. Men allikevel har vi et stramt budsjett. Vi bruker av oppsparte fond innenfor vann og avløp. Dette bidrar til et negativt netto driftsresultat. Vi har hatt flere år med gode netto driftsresultat. Resultatet ville imidlertid vært svakere uten momsen på investeringene. 12
5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2012 2011 2010 1. Skatt på inntekt og formue 41 500 000 40 374 500 42 406 731 2. Ordinært rammetilskudd 89 300 000 80 900 000 68 260 145 3. Skatt på eiendom 11 500 000 10 900 000 11 234 403 4. Andre direkte og indirekte skatter 8 960 000 8 960 000 8 938 869 5. Andre generelle statstilskudd 1 710 000 1 760 000 2 529 821 6. Sum frie disponible inntekter 152 970 000 142 894 500 133 369 969 7. Renteinntekter og utbytte 1 400 000 1 400 000 1 611 726 8. Renteutg., provisjoner og andre finansutg. 4 820 000 4 820 000 3 504 394 9. Avdrag på lån 10 336 000 10 286 000 9 261 330 10. Netto finansinntekter/ utgifter -13 756 000-13 706 000-11 153 998 11. Til ubundne avsetninger 120 000 200 000 3 000 873 12. Til bundne avsetninger 2 467 500 3 065 000 3 707 012 13. Bruk av tidligere års mindreforbruk 2 560 663 14. Bruk av ubundne avsetninger 300 000 230 000 335 988 15. Bruk av bundne avsetninger 3 218 700 3 356 300 4 078 009 16. Netto avsetninger - 931 200 321 300 266 775 17. Overført til investeringsbudsjettet 6 235 287 18. Til fordeling drift før korrigeringer 140 145 200 129 509 800 116 247 459 Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 40,4 mill. kroner i 2011. Skatteinngangen tom utgangen av september 2011 er en god del bedre enn budsjettert et avvik på mer enn 1 mill. kroner. Rennebu kommune hadde en svakere utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittskommunen i 2010. I 2011 har vi hittil hatt en bedre utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittlig. Vi får mindre inntektsutjevning når vi har en bedre skattevekst enn gjennomsnittlig. Motsatt når vi har svakere skattevekst enn gjennomsnittlig. Regjeringen fastsetter den kommunale skattøren med sikte på at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren økes fra 11,3 % til 11,6 %. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en økning i skatteinntektene på ca. 4,5 % fra 2011 til 2012. Det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 41,5 mill. kroner. 13
Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 89,3 mill. kroner. For 2011 er det budsjettert med rammetilskudd på 80,9 mill. kroner. Tallene for 2011 og 2012 er ikke helt sammenlignbare. Kommunene mottar tilskudd knyttet til samhandlingsreformen gjennom rammetilskuddet i 2012. For Rennebu kommune utgjør dette 3,6 mill. kroner. Rennebu kommune er tildelt ekstraordinære skjønnsmidler til styrking av kompetanse på 500.000 kroner i 2012. Dette er frie midler, men det ligger forventninger om at kommunen iverksetter tiltak for å styrke kompetansen innenfor enkelte tjenesteområder. Fra 2011 ble flere øremerka tilskudd lagt inn i rammetilskuddet: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Rammetilskuddet for 2012 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 54 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 19,2 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 9,6 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5 mill. kroner) Ordinært skjønn (600.000 kroner) Særskilt skjønn - kompetanse-utfordringer. (500.000 kroner) Diverse (ca. 400.000 kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2012 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr. 01.07.2011. Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr. 01.01.2012. Det knytter seg alltid usikkerhet til skatteinngangen kommende år og dermed også inntektsutjevningen. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning er derimot å anse som endelige tall under forutsetning av at stortinget ikke vedtar korrigeringer i overføringene til kommunene i løpet av året. Departementet presenterer hvert år et anslag for hver kommune. For Rennebu kommune anslår departementet samlede inntekter fra skatt og rammetilskudd på 137,3 mill. kroner i 2012. 14
Departementet har i sine beregninger av inntektsutjevningen tatt utgangspunkt i folketallet pr. 01.01.2011 og antatt skatteinngang. Det er imidlertid folketallet pr. 01.01.2012 og skatteinngangen i 2012 som bestemmer størrelsen på inntektsutjevningen. KS har utarbeidet to alternative beregninger av kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd for 2012. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevnende tilskudd er beregnet likt i de to alternativene med basis i folketallet pr. 01.07.2011. Inntektsutjevningen i de to alternativene er beregnet med utgangspunkt i folketallet pr. hhv 01.01.2011 og 01.07.2011. Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr. 01.01.2011 kommer ut med det samme anslaget som departementet. Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr. 01.07.2011 kommer ut med ca. 1,2 mill. kroner i mindre inntekter enn det andre alternativet for Rennebus vedkommende. Det foreslås at skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd til sammen budsjetteres med 137,3 mill. kroner. Dette er identisk med det tallet som framkommer av departementets beregninger. Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Kraftverkene i Orkla har etter de vanlige takseringsreglene nådd en takst som overstiger maksimumsgrensen. Kraftanleggene blir derfor beskattet med basis i maksimumstakstene. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 11,2 mill kroner i 2010. I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlige inntekter fra eiendomsskatt på 11 mill. kroner. Regjeringen foreslår at maksimumsgrensene for eiendomsskatte-takstene indeksreguleres med virkning fra 2012 første år indeksreguleres grensene med 5 %. Pga at kraftanleggene i Rennebu beskattes iht maksimumstakstene øker eiendomsskatten fra kraftverkene i Orkla med ca. 5 % - som betyr i underkant av 500.000 kroner. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 11,5 mill. kroner. Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,9 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør 600.000 kroner. Eiendomsskatteloven ble endret i 2006. Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca. 1.500 fritidsboliger (utenom setereiendommer) og over 700 15
boliger utenom Berkåk. Dersom boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på 500.000 kroner og at det ikke etableres bunnfradrag - kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner for boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i 1999. Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Regjeringen uttaler at de vil legge fram et forslag om at de nye ligningstakstene for boliger skal legges til grunn for fastsetting av eiendomsskatten på boliger. Regjeringens forslag blir lagt ut til høring før endelig behandling i stortinget. De nye reglene vil tidligst kunne få virkning fra og med 2013. Det er naturlig å avvente hva som skjer med regjeringens forslag til nye regler før det eventuelt fattes vedtak om ny taksering. Rådmannen foreslår derfor ingen generell omtaksering i denne omgang. Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 7 mill. kroner. I 2010 utgjorde naturressursskatten 6.975.000 kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften ble prisregulert siste gang i 2009. Det er budsjettert med samme beløp som vi fikk tildelt i 2010. Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på lån pålydende ca. 13 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. I tillegg kompenseres renter av lån til skole pålydende ca. 14,7 mill. kroner. Det budsjetteres med en samlet kompensasjon på 1.650.000 kroner i 2012. 16
Andre andre generelle statstilskudd I 2010 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager på ca. 1,1 mill. kroner. Skjønnstilskuddet inngår i rammetilskuddet fra og med 2011. Det er budsjettert med 60.000 kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskrafta til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. Kraftmengden selges via megler. Kommunen er garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. I 2010 hadde kommunen 9,9 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 15,3 mill. kroner i 2011 (revidert budsjett). Vi mottar antagelig litt mindre enn budsjettert. I økonomiplanen er det budsjettert med ei inntekt på 17,8 mill. kroner i 2012. Avtalene som er inngått for 2012 sikrer kommunen ei inntekt som omtrent tilsvarer 15,2 mill. kroner. Prognosene pr. utgangen av september 2011 indikerer imidlertid ei inntekt på ca. 16,6 mill. kroner i 2012. Det foreslås å budsjettere med inntekter på 17,8 mill. kroner i 2012. Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. Forskjellen mellom prognosen pr. utg. av september og forslag til budsjett utgjør 1,2 mill. kroner som tilsvarer en forskjell i strømprisen på ca. 2 øre/kwh. Budsjettanslaget er svært usikkert. Rådmannen har imidlertid valgt å budsjettere med samme beløp som i vedtatt økonomiplan. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av enhetenes fond 200.000 Bruk av næringsfondet * 2.010.000 Bruk av tiltaksfondet 700.000 Vann, avløp og septiktømming 408.700 SUM 3.468.700 * Pr. utgangen av 2010 har Rennebu kommune et lån på kr. 1.050.000 i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med 150.000 kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 17
6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Rennebu kommune har pr. 01.01.2012 ei samla lånegjeld på ca. 150 mill. kroner. Herav et lån pålydende 27,8 mill. kroner med fastrente på 4,28 % og lån pålydende 2,5 mill. kroner med fastrente på 2,2 %. Resten av lånegjelda har flytende rente. Staten kompenserer renter og avdrag av lån pålydende ca. 13 mill. kroner og renter av lån pålydende ca. 14,7 mill. kroner. Kommunen betaler ei flytende rente på 3,15 % i Kommunalbanken pr. utgangen av oktober 2011. Storparten av kommunens lån er i Kommunalbanken. Kommunalbankens rente er vanligvis 0,75 prosentpoeng høyere enn styringsrenta i Norges Bank. Pr. oktober 2011 er renta i Kommunalbanken 0,9 prosentpoeng høyere enn styringsrenta. Dette har sammenheng med uroen i finansmarkedet. Styringsrenta i Norges Bank er f.t. på 2,25 %. Norges Bank uttaler den 19. oktober 2011 at styringsrenta bør ligge i intervallet 1,75 til 2,75 % fram til neste Pengepolitisk rapport legges fram 14. mars 2012, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye forstyrrelser. Så langt tyder det på at styringsrenta blir uendret ei god tid framover. Men dette avhenger selvsagt av den internasjonale økonomiske situasjonen. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3 %. Samme forutsetning er lagt til grunn for budsjettert rentekompensasjon. Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet 1.960.000 Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet 200.000 Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond 280.000 Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet 700.000 Avsetning bilfond hjemmesykepleien * 120.000 Avsetning til fond for feiervesenet 27.500 SUM 3.287.500 * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. 18
Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. 18. Til fordeling drift før korrigeringer 140 145 200 129 509 800 116 247 459 Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene -60 000-60 000-1 115 175 Skjønnstilskudd ført på enhetene 0-100 000-300 000 Ubundne avsetninger ført på enhetene 120 000 200 000 412 543 Bundne avsetninger ført på enhetene 27 500 0 887 648 Bruk av ubundne fond ført på enhetene -300 000-230 000-335 988 Bruk av bundne fond ført på enhetene -3 218 700-2 782 300-3 745 142 Renteutgifter ført på enhetene 320 000 320 000 350 830 Renteinntekter ført på enhetene 0-79 046 Avdrag ført på enhetene 736 000 1 086 000 1 145 542 Mottatte avdrag ført på ansvar 900 61 800 Utlån og kjøp av aksjer ansvar 800 og 900-200 000 Momskompens. investeringer ansvar 900 5 723 274 Nto driftsinnt. ført på ansvar 800 og 900 24 230 000 14 181 000 10 005 020 (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere 1 000 000 900 000 Avskrivninger ført på ansvar 800-8 000 000-8 500 000-7 678 990 Motpost avskrivninger 8 571 700 8 888 000 8 104 684 Mindreforbruk 0-2 075 939 Andre korrigeringer 213 123 Korrigert sum til fordeling: 162 571 700 143 512 500 128 521 645 19
Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: 2011 2010 Folkevalgte organer og kontroll 2 848 000 2 859 600 2 407 109 Sentraladministrasjonen og fellesutgifter 17 654 500 15 723 300 15 632 891 Reserverte bevilgninger 5 614 800 1 979 936-787 442 Felles skole og felles barnehage 2 794 000 2 150 000 1 334 483 PPT 907 000 849 600 845 964 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole 18 312 000 17 702 246 17 923 564 Nerskogen skole 2 032 500 2 048 783 1 989 105 Voll skole 6 552 000 6 806 984 6 664 369 Innset skole 3 447 000 3 422 409 3 307 925 Nerskogen og Voll barnehage 3 906 000 3 362 800 1 317 126 Innset og Vonheim barnehage 9 384 000 8 432 500 2 544 137 Sosiale tjenester 1 665 000 2 367 400 1 909 369 Barnevern 4 162 000 2 976 000 3 108 638 Felles helse og pleie/omsorg 3 600 000 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster 6 702 000 5 741 240 5 439 489 Hjemmebasert pleie og omsorg 29 062 000 26 964 337 26 038 690 Institusjonsbasert pleie og omsorg 24 650 000 22 564 465 21 238 406 Enheten kultur og fritid 3 892 000 3 439 100 3 650 597 Kirkelig fellesråd 2 547 000 2 438 500 2 425 000 Enheten landbruk, miljø og tiltak 2 180 000 2 032 900 1 905 350 Næringsengasjement 328 000 237 400 388 300 Enheten teknisk drift 9 848 900 8 628 000 8 519 862 Diverse 483 000 785 000 718 713 Sum fordelt på enhetene 162 571 700 143 512 500 128 521 645 Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 20