Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Medlem i og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen Abelia 15. april 216 1

Leder: Professor Jørn Rattsø 2

Analysen 3

Svakere produktivitetsvekst etter 25 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 5 4 3 Snitt: 3 pst. 4 3 2 1 Snitt:,8 pst. 2 1-1 -1-2 -2-3 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214-3 4

Analyse av Norge Verdens beste land å bo i (FN) Middels på innovasjon og kunnskapsproduksjon Offentlig sektor: Stor ressursbruk uten bedre resultater 5

Samfunnsperspektiv og virksomhetsperspektiv «Ja» til økt produktivitetsvekst, men ikke for enhver pris (slik dette normalt beregnes) Samfunnsøkonomisk effektivitet bør være rettesnoren for økonomisk politikk - viktigere enn økt produktivitetsvekst isolert sett 6

Hva driver produktivitetsveksten Kunnskapskapitalen samfunnets viktigste ressurs Utdannings- og forskningssystemet Evne til læring og mottaksevne i virksomhetene Innovasjon og adopsjon Åpenhet og konkurranse Omstillinger - overflyttinger Urbanisering 7

Utfordringer 8

Pensjonsutgifter og fondsavkastning 16 14 12 1 8 Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 16 14 12 1 8 6 6 Strukturelt underskudd 4 Forventet fondsavkastning (4 pst.) 4 2 Alders- og uførepensjon i folketrygden 2 2 21 22 23 24 25 26 9

Antall 2-66 år i forhold til antall 67 år og eldre 8 7 6 5 4 3 2 1 8 7 6 5 4 3 2 1 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 1

Illustrasjon: Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 12 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1 21-kroner 12 1 1 8 8 6 6 4 4 2 Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2 215 225 235 245 255 11

Illustrasjon: Må de unge betale nesten dobbelt så mye skatt som foreldrene? 7 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) 7 6 6 5 5 4 4 3 2 Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 3 2 1 Høy AP privat, høy AP offentlig 1 215 225 235 245 255 12

Vi er ved et vendepunkt Lav produktivitetsvekst etter 25 har vært maskert av høy oljepris - mindre vekstbidrag nå fra oljenæringen Eldre befolkning - pensjoner, helse- og omsorgsbehov Fondsoppbyggingen avtar - mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 13

Godt utgangspunkt for omstillinger, men omstillinger er krevende Høyt velstandsnivå Universelle og gode offentlige velferdsordninger Partssamarbeid i arbeidslivet Gode statsfinanser og «oljefond» på bok Gode institusjoner Høy tillit og jevn inntektsfordeling 14

Vanskeligere, men viktigere å holde oppe produktivitetsveksten Petroleumsvirksomheten gir ikke samme bidrag lenger Bytteforholdet overfor utlandet er endret Vedvarende høyt kostnadsnivå Økende globalisering Økt arbeidsinnvandring og mange flere flyktninger Mange er utenfor arbeidsmarkedet Aldringen av befolkningen Produktivitetsvekst i offentlig sektor viktig for å dempe finansieringsutfordringen 15

Tema I Kunnskapsproduksjon Kvalitetsproblem Lite innovasjon 16

Lav fullføringsgrad i videregående skole 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 17

Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå og vi har svak gjennomstrømming 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) 3 25 2 15 1 5 Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen 18

Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte 212 22 45 4 35 3 25 2 15 1 5 19

Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premier kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene 2

Norsk UH-sektor konkurrerer for lite 25 USD (PPP) per student 2 15 1 5 Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter Konkurransearena forskning Statstilskudd 21

Norge langt fra beste praksis på aksen høy vitenskapelig kvalitet-innovasjon,85 Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214,8,75,7,65,6,55 Sverige Tyskland Finland Irland Storbritannia Belgia Norge Frankrike Østerrike Danmark Sveits Nederland,5 1 11 12 13 14 15 16 17 Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner 21-213, fagjustert 22

Vi er svake på innovasjon Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 214,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Innovasjonsledere Innovasjonsfølgere Moderate innovatører Beskjedne innovatører Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembourg Nederland Belgia Storbritannia Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria,9,8,7,6,5,4,3,2,1, 23

Investeringer i immateriell kapital er lav 12 1 8 Organisatorisk kapital mv. Programvare, kodebiblioteker mv. Immaterielle verdier (FoU, patentering, varemerker, mv.) 12 1 8 6 6 4 4 2 2 24

Norge har liten «kompleksitet» Sammensetning av vareeksport Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling 25

Den store innovasjonspolitikken Høyere forskningskvalitet og tilgang til global kunnskap styrker næringslivet Velkommen til automatisering, robotisering, digitalisering, delingsøkonomi Slippe til internasjonale selskaper og investorer Sterkere kobling mellom kompetanse på universiteter/høgskoler og næringsliv Mer kompetent kapital Skattesystem som fremmer arbeidsinnsats og næringslivsinvesteringer Attraktive byer utvikler og utveksler kompetanse 26

Tema II Arbeidsliv: Teknologitilpasning Utenforskap 27

Arbeidsmarkedet i omstilling Globalisering, arbeidsinnvandring og flyktninger vil kreve tilpasninger Automatisering, digitalisering og delingsøkonomi vil true jobber, men også skape nye Polarisering innebærer større gap mellom topp og bunn, lavlønns-/lavkvalifikasjons-marked kan vokse fram Økning i antall eldre reduserer arbeidsinnsatsen per innbygger 28

Utenforskap: For mange tapte årsverk 8 7 6 5 4 3 2 1 25 29 21 211 212 213 214 2 15 1 5 Arbeidssøkere på tiltak Delvis arbeidsledige Helt arbeidsledige Sykefravær Nedsett arbeidsevne Uførepensjon Sum tapte årsverk 29

Stor arbeidsinnvandring og nå mange flere flyktninger A. Sysselsatte personer etter bostatus. Akkumulert vekst fra 24 (4. kvartal hvert år). 1 personer 5 Personer på korttidsopphold 4 3 Bosatte innvandrere Befolkningen ekskl. innvandrere 5 4 3 B. Søknader om asyl til Norge 1 35 3 25 2 35 3 25 2 2 2 15 15 1 1 1 5 1 5 Viktig å lykkes i integreringspolitikken 3

Store strukturelle endringer i arbeidsmarkedet - automatisering 31

Organisasjonsgraden faller (prosent) 32 2 4 6 8 1 2 4 6 8 1 TUR FRA KOR USA CHL MEX POL ESP HUN SVK CZE CHE AUS JPN DEU PRT NLD NZL GRC GBR CAN AUT OECD IRL ITA LUX BEL NOR SWE DNK FIN ISL 213 199

Lønnsdannelsen kommer under press Høy grad av koordinering i lønnsdannelsen og frontfagsmodellen viktig: høy organisasjonsgrad på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden Høy innvandring, sterk vekst i tjenestesektor, mer delingsøkonomi: lavere organisasjonsgrad? Polarisering i arbeidsmarkedet: press på inntektsfordelingen? Vanskeligere å gjennomføre krevende reformer? Bruk av skattesystemet og utgiftssiden til omfordeling? Klarer vi å få opp produktivitetsveksten og fortsette å forene jevn fordeling med høy velstand? 33

Mobilisering av arbeidskraft Velferdsordningene må i vesentlig større grad enn i dag støtte opp om arbeids- og aktivitetslinja Tilstrømming til uførhet må begrenses med økt arbeidsgiveransvar for sykelønn Strengere krav til aktivitet for å få ungdom inn i arbeidsmarkedet Insentivene til å stå i lengre i arbeid bør styrkes: pensjonsordninger, avvikling av seniorgoder, fjerning av tidlige aldersgrenser Få flyktningene i arbeid: opplæring, godkjenningsordninger, økonomiske betingelser 34

Lønnstilskudd fremfor minstelønn og allmenngjøring Tjenester fremfor kontantstøtte og skatteklasse 2 35

Pensjonsreformen har virket. Andel av befolkningen i registrert arbeid 8 7 6 5 4 3 2 28 29 21 211 212 213 214 1 Andel i arbeid 62-66 år har økt med 7 prosentenheter 36

Tema III Offentlig sektor: Stort potensial for effektivisering For lite trykk på digitalisering 37

Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent 38

Sterk byråkrativekst 17 16 15 14 13 12 11 1 9 8 Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=1 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 17 16 15 14 13 12 11 1 9 8 39

Alt for høye kostnader ved offentlige innkjøp 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Administrative kostnader ved innkjøp. Totalkostnad i prosent av samlet innkjøpt beløp 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 4

Stort potensiale for økt bruk av IKT i offentlig sektor

Digitalisering en hoveddrivkraft for produktivitetsvekst i offentlig sektor Norge langt fremme, men andre land har hatt høyere tempo særlig etter 28 Store forskjeller i og mellom sektorer Svak koordinering, for lite gjenbruk av informasjon og IKT-løsninger Etterslep IKT-plattformer - krever store investeringer Store og kompliserte IKT-prosjekter, kostnadsoverskridelser, manglende gevinstrealisering Vi er for dårlig til å utnytte teknologi 42

Hva må til Brukerbehov som drivkraft for mer samhandling på tvers av sektor- og forvaltningsgrenser Sterkere sentral styringsstruktur, mindre frivillighet Forpliktende gevinstrealisering - gjennomføre krevende omstillinger Helhetlig informasjonsforvaltning Velferdsteknologi Enklere tjenester for innbyggerne og billigere forvaltning og utvikling 43

Eks. Lånekassen Logge inn Datautveksling Signering Støtte utbetalt til konto 44

Effektivitet i offentlig sektor Kreativ destruksjon, ta bort (mål og krav) og legg ned (aktiviteter) for å gi plass til det nye Gevinstrealisering, det må gis en tydelig «marsjordre», men la virksomhetene beholde noe av gevinstene ved effektivisering «Dirigenter» med større fullmakter på digitale fellesløsninger 45

Resultatvinnere for innbyggere og samfunn viktigere enn budsjettvinnere