MØTEINNKALLING Helse- og sosialutvalget Dato: 04.11.2015 kl. 12:00 Sted: Helse- og servicesenteret, møterom HOS Arkivsak: 15/01248 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nes-bu.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Det vil bli orientert om: Intermediær avdeling, Hallingdal sjukestugu SAKSKART Side 22/15 15/00678-4 23/15 15/00747-4 Saker til behandling Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering Nybygg av dagsenter til hjemmeboende personer med demens 2 7 24/15 15/00283-22 Årsbudsjett 2016, handlingsplan 2016-2019. 10 Nesbyen, 02.11.2015 Audun Aasheim leder 1
Saker til behandling 22/15 Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering Arkivsak-dokument: 15/00678-4 Arkivkode: 233 Saksbehandler: Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 04.11.2015 22/15 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: 1) Invitasjonsbrev. 2) Omsorgstjenesten- invitasjon til deltakelse i forsøk med statlig finansiering. Saksopplysninger: Regjeringen har i statsbudsjett for 2015 omtalt et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner (20 kommuner), vare over tre år og evalueres. I forsøket skal det prøves om en omlegging av finansiering av tjenestene og ansvar for tildeling gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Etter planen skal utredningsarbeidet gjøres ferdig i løpet av 2015 og våren 2016 med sikte på å starte opp forsøket 1. mai 2016. Helsedirektoratet har fått følgende oppdrag i 2015: 1. Etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har også fått ansvaret for å gjennomføre forsøket. 2. Sørge for en følgeevaluering med forsøket med statlig finansiering. Forsøket skal omfatte to modeller: a) i kommuner innenfor modell A skal tjenestene tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme b) i kommuner innenfor modell B skal kommunen tildele tjenester og midler til sektoren øremerkes. Tidligere forutsetning om fungerende marked i deltaker kommuner skal fjernes av praktiske hensyn. Det skal utarbeides en modell for prissetting for kommuner innenfor modell A som 2
sørger for kostnadskontroll i forsøket. Utviklingen av en slik prismodell inngår i det oppdaterte oppdraget til helsedirektoratet. Gjeldende bestiller- utførermodell i deltakende kommuner legges til grunn i forsøket. Deltakelse i forsøket er frivillig for kommunen, men ved interesse for deltakelse vil ikke kommunene selv få bestemme hvilken modell de ønsker å delta under. Modell A Nåværende tildelingskontor i deltaker kommuner vil fortsette å håndtere tildelinger, men de må følge instruks fra kommunen om at de ved tildeling av helse og omsorgstjenester skal følge de statlige tildelingskriteriene som helsedirektoratet har utviklet i utredningsfasen. Tildelingskontoret pålegges å følge instrukser fra Helsedirektoratet. I denne modellen fraskriver kommunen seg gjennom avtale den frihet den er gitt gjennom kommuneloven og helse og omsorgstjenesteloven til å innrette tjenestene slik det synes mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Gjennom avtale fastsettes det at helsedirektoratet har instruksjonsrett overfor kommunen og dens ansatte i spørsmål om tildeling, men arbeidsgiveransvaret og ansvaret etter helse og omsorgstjenesteloven fortsatt skal ligge hos kommunen. Kommunen vil stå ansvarlig for kvaliteten. Forsøket innebærer ikke avvik fra helse og omsorgstjenestelovens sett fra brukers side. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Kommunen vil fortsatt ha sørge- for ansvaret for bestilling av tjenester. Det betyr at kommunen skal sørge for planlegging og dimensjonering av tjenestene. Til dette hører at forsøkskommunene må sørge for at de tjenestene tildelingskontoret bevilger kan fremskaffes enten innenfor egen kommune, i andre kommuner gjennom avtaler eller ved bruk av private. I tillegg vil kommunen være ansvarlig for de enkeltvedtak som fattes, og etter avtale ha delegert myndighet til å treffes beslutninger i enkeltvedtak til tildelingskontoret. Modell B Kommuner innenfor denne modellen skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til helse og omsorg skal øremerkes gjennom statlige tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 pst netto driftsutgifter til omsorgstjeneste, begrenset oppad til 25 mill. kroner pr. år for enkelt kommune. Helse og omsorg Nes kommune- vurdering fra tjenesten. Saken om statlig finansiering av omsorgstjenestene ble fremmet som en interpellasjon fra Nes Fremskrittspartiet v/anita Thoen i kommunestyre 10. september 2015 om «statlig finansiering av eldreomsorgen». I dokument «forsøk statlig finansiering av omsorgstjenesten- kriterier for tildeling av omsorgstjenester» er kriteriene for de ulike tjenesteområdene definert. Forsøksordningen skal være i tråd med nasjonale føringer som- brukermedvirkning, fokus på forebygging, tidlig innsats og mestring, samt helhetlig og koordinerte tjenester og samhandling. Morgendagens omsorgstjenester skal legge til rette for at bruken i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir en ressurs for hverandre. 3
Helse og omsorg inviterte 7. oktober til folkemøte/dialogmøte der tema var omsorgstjenesten mot «morgendagen omsorg». Vi la frem vår planlegging for fremtidens helse og omsorgstjenester, vi viste til brukermedvirkning, frivillighet, fokus på det forebyggende arbeidet og mestring av eget liv, samarbeid med pårørende samt samlokalisering av allmennlegetjenesten og helse og omsorgtjenestene. Dette handlet nettopp om at Nes helse og omsorg er innovative og klare for å møte de utfordringer vi får i fremtiden. Om man gjennomgår dokumentet (se vedlegg til saken) yter vi likhet, riktig behovsdekning, brukers behov i sentrum og lik tildelingsprosess. Vi yter tjenester i dag etter LEON (lavest effektive omsorgsnivå) prinsippet- «tildeling av tjenester skal være at mindre ressurskrevende tjenester er vurdert og forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges», for eksempel at hjemmetjenester SKAL i stort omfang være forsøkt/vurdert før institusjonsplass eller bolig med heldøgns omsorg og pleie innvilges. Vi har 3 snart 4 dagsentertilbud som blir betegnet som lavterskel-tilbud- (tilbud i starten av omsorgstrappen- får mindre eller lite tjenester). Dagsenter for hjemmeboende personer med demenssykdom vil i tillegg til dagaktiviteter få avlastning. Dette for å kunne utsette behov for tjenester i institusjon eller heldøgn omsorg og pleie i omsorgsbolig. Kompetanse Vi har tilstrekkelig kompetanse i tildelingsenheten vår ved at alle deltakere har en helse og sosialfaglig høyskole/universitets utdanning. Vi vurderer alle søknader individuelt for å kunne dekke brukere/pasienter sine behov, vi har kunnskap om saksbehandling, forvaltningsrett og helse og omsorgslovgivningen. Vi har også spesialkompetanse på flere områder. Vi har utarbeidet felles rutiner for kartlegging og tilnærming i tildelingsprosessen, søknads skjema som brukes i søknadsprosessen. Tjenestekriterier/tjenestestandarder Vi har utarbeidet tjenestebeskrivelser for alle våre helse og omsorgstjenester helt i tråd med det helsedirektoratet krever i sitt dokument. I våre tjenestestandarder beskriver vi hva de enkelte tjenesten består av, hvilke lover som regulerer tjenesten, formålet med tjenesten, målgruppen for tjenesten, vurderingskriterier og egenbetaling. Vi har tidsbegrenset opphold i institusjon, tidsbegrenset rehabilitering, avlastning i institusjon. Vi har beskrivelser og helsetjenester i hjemmet, for habilitering/rehabilitering, personlig assistanse, praktisk bistand- daglig gjøremål, praktisk bistand opplæring, støttekontakt, BPA- brukerstyrt personlig assistanse, dag- aktivitetstilbud, omsorgslønn, avlastning mm. Vi har også utarbeidet gode rutiner for helhetlig pasientforløp etter 1 ½ år som gruppemedlemmer i nettverket i regi av kunnskapssenteret. Med bakgrunn i den jobben som er gjort hos oss har vi alt det som forsøket for «statlig finansiering av omsorgstjenesten» skal jobbe med i tre år. Resultat av dette forsøket skal gi nasjonale kriterier for tildeling av omsorgstjenesten slik at tildelingen blir likere over kommunegrenser og man vil da anta at dette vil gi en bedre behovsdekning. Vurdering: 4
Helse og omsorg har ved å være deltakere i effektiviseringsnettverket og nettverk for helhetlig pasientforløp utarbeidet rutiner for en mer effektiv omsorgstjeneste, tjenesteanalyse og tjenestestandarder. Dette har vært i regi av KS. Det er blitt lagt ned et stort stykke arbeid og vi føler vel at vi må starte på nytt om vi nå skal søke om å være deltakerkommune i dette forsøket. Helse og omsorg har vært og er «framover lente» og derfor klarer vi å gå i «takt» med nasjonale føringer. Vi er innovative og fremtidsrettet. Det siste som beviser dette er planlegging av dagaktivitetssenter for hjemmeboende personer med en demenssykdom og oppstart av prosjekt samlokalisering av allmennlegetjenesten og helse og omsorgstjenester. Dette er prosjekter som nettopp understreker at vi hele tiden tenker effektivitet, samarbeid og enda mer brukerrettede tjenester. KS har kommet med en uttalelse av forsøket der de legger vekt på at dette arbeidet «statlig finansiering av omsorgstjenesten» bryter med forslag og pågående prosess om overføring av flere oppgaver til kommunene og svekker det lokalpolitiske handlingsrommet. Det vil bli mindre rom for en lokal tilpasning av helse og omsorgstjenesten, for eksempel ved å håndtere daglige skiftende behov hos brukerne, slik kommunen gjør i dag. Den individuelle behandlingen av søknadene blir svekket, og det vil bli vanskelig å se dette forsøket i en sammenheng med prosjekt «samlokalisering av allmennlegetjenesten og omsorgstjenesten». En eventuell samlokalisering av tjenester og personell vil gi en mer helhetlig tjeneste for brukerne legge til rette for en bedre samhandling og ressursutnyttelse av de ulike personellgruppene. Vi mener det å ha lite eller ingen «påvirkning» i behandlingen av søknadene kan svekke oversikten og mulighet for å følge det helhetlige forløpet for pasientene. Kommunen mister sin mulighet for lokal påvirkning ved tildeling av tjenester og en stor del av kommunens overføring fra staten blir øremerket pleie og omsorg, noe som vil svekke kommunens muligheter for selv å disponere overføringer fra staten. Pleie og omsorg vil kunne tjene på ordningen, men kommunen som helhet vil få mindre rom for omdisponering av økonomiske midler. Det kan bli en svekking av kommunen som helhet og vi vil kunne fratas mulighet for en fleksibel drift. Økonomiske konsekvenser: Forsøket skal finansieres ved at det for hver enkelt forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgifter til omsorgstjenesten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal stå for beregning og gjennomføring av uttrekket. Bevilgninger til kommunen i forsøket vil skje over tilskuddspost på helse og omsorgsdepartementets budsjett. Kommuner som deltar i forsøket vil få tilskudd på opp til 25 mill. Ordningen eller forsøket kan føre til økt byråkrati ved en generering av rapportering fordi dette vil forutsette kontroll av hvordan ressursene tildeles. Kommunen fraskriver seg gjennom en avtale den frihet den har gjennom kommuneloven og helse og omsorgstjenesteloven til å innrette tjenesten slik man synes det er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Rådmannens innstilling: Nes kommune søker ikke om deltakelse i forsøket om statlig finansiering av omsorgtjenesten. 5
Underskrift Vedlegg til sak 6
23/15 Nybygg av dagsenter til hjemmeboende personer med demens Arkivsak-dokument: 15/00747-4 Arkivkode: 233 Saksbehandler: Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 04.11.2015 23/15 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Saken avgjøres av: Helse og sosialutvalget Dokument i saken: 1. Tilbygg alders demente 150 m2 aktivitetssenter og garderobe for ansatte. 2. Tilbygg alders demente 250 m2 aktivitetssenter og garderobe for ansatte samt 2 stk. leiligheter Saksopplysninger: Det har siden juni 2015 vært 3 møter mellom Sagtomta Borettslag ved styreleder Magne Gullingsrud, avdelingsleder Roar Grøtjorden, enhetsleder for teknisk avdeling Svein Magne Bråten, rådmann Torbjørn Hansen, avdelingsleder for tjenesten til demensomsorgen Borghild Høva og kommunalsjef for helse og omsorg Randi Karin Rustand. På det siste møte var også kommunens representant i styret for borettslaget, Anne Grøtt Lauvvang. Resultatet etter disse møtene er at saken fremmes politisk der det fremgår at kommunen blir ansvarlig for bygg av et nytt dagaktivitetssenter for hjemmeboende personer med demens. Aktivitet, mestring og avlastning For at personer med demens skal gis mulighet for å leve et godt liv med sin demenssykdom er det viktig at de sosiale, fysiske og kulturelle aktivitetene inngår som grunnleggende elementer i et helhetlig tjenestetilbud. Det finnes ingen medisinsk behandling mot demenssykdom, med dokumentert effekt, pr i dag. Aktivisering av personer med demens er det eneste tilbudet man kan tilby for om mulig å kunne stagnere rask utvikling av sykdommen. Kommunen har plikt til å bidra til at personer som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp, får mulighet til fortsatt å ha en aktivt og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Fremtidens aktivitets- og avlastningstilbud må tilpasses den enkelte og bygges ut som en del av det totale tjenestetilbudet i kommunen. Pårørende skal sikres avlastning og støtte. Ved etablert pårørende skole i Nes skal det utvikles fleksible avlastningsordninger, samt arenaer for samspill mellom brukere og pårørende og de som leverer helse og omsorgstjenester. 7
Et dagaktivitetssenter for hjemmeboende personer med demens vil være en sentral del av tjenestetilbudet der aktivitet og stimulering er i sentrum. Det blir endring av helse og omsorgstjenesteloven der regjeringen vil fremme kommunens plikt til å tilby dagaktivitetstjenester for hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Fra 2020 og videre skal aktivitetstilbudet videreutvikles for å sikre at alle hjemmeboende personer med demens som ønsker det, skal få dette tilbudet. Dagaktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende i tillegg til at det kan forhindre eller utsette institusjonsinnleggelser eller flytting til bolig med heldøgns omsorg og pleie. Gjennom vårt arbeid med tjenestestandarder i 2014/2015, oppdaget vi at vi manglet et etablert dagaktivitets tilbud for hjemmeboende personer med demens. Dette er et såkalt «lavterskel» tilbud. Det betyr ikke et dårlig tilbud, men et tilbud i starten av omsorgstrappen som planlegges i en helthetlig helse og omsorgstjenesten slik at det blir en del av kommunens samlede tilbud til personer med demens. Det foreligger kommunestyrevedtak på at kommunen skal kjøpe 3 leiligheter fra Sagtomta borettslaget på bokollektivet pr år i tidsrommet 2014 tom 2016. Kommunen har pr. oktober 2015 kjøpt 5 omsorgsboliger. Det vil si de omsorgsboligene som ligger nord- mot boden(blokk D på tegningene). Ved bygging av dagaktivitetssenter kreves det at det bygges i sammenheng med eksisterende bygg. Det må være gjennomgang inn på dagaktivitetssenteret slik at brukerne, beboere og personalet kan nytte tilbudet best mulig. Dette er vesentlig viktig for god utnyttelse av fagkompetanse og fleksibels bruk av ressurser. Arealet på dagaktivitetssenteret må utformes slik at omgivelsene blir oversiktlige, lette å orientere seg i og tilrettelegges ut fra brukernes funksjonsnivå. Sansehagen må sees i sammenheng med planlegging av bygget for å kunne nytte dette flott utearealet. Arealet må deles opp noe for at man kan danne mindre grupper for ulike aktiviteter. Det anbefales at gruppene er små og oversiktlige. Det må være god belysning, kjøkken og romslig plass for bespisning samt garderobe, bad og toalett. Helse og omsorgsdepartementet ønsker at kommunen ser på en samlokalisering av alle helsetjenestene. Dette blant annet for at det skal være en nærhet til kompetanse og fagpersoner. Ved å bygge dagaktivitetssenter for hjemmeboende personer med demens samlokalisert med eksisterende bygg viser Nes kommune, helse og omsorg at de jobber i tråd med Helse og omsorgsdepartementets ønsker og visjoner. Tilskudd Helse og omsorg avdeling demensomsorgen har mottatt, etter søknad, tilskudd til dagaktivitetssenter for hjemmeboende personer med demens kr. 2 150 160. Disse pengene skal gå til drift og bygg. Vi må rapportere bruk av tilskuddet i tråd med ordinært regelverk. Tilskuddsordningen administreres av helse direktoratet og det vil innlemmes i kommunens frie inntekter ved ikrafttredelse av plikten. Helse og omsorg vil søke ytterligere om tilskudd på kr 700 000 for 2016 om kommunen kan dokumentere en videreføring av dagaktivitetstilbudet for 12 hjemmeboende personer med demenssykdom. Det vil i så fall kreve at vi har planer for lokale og at det opprettes en prosjektgruppe som arbeider videre med tjenestetilbudet. Bruk av frivillige vil få stor fokus i utarbeidelsen av tilbudet. 8
Nasjonale føringer ønsker at demenstilbudet i kommunen skal utvikles som en integrert del av den samlede helse og omsorgstjenesten, og at tjenestetilbudet skal utformes ut fra lokale forhold og med stor nærhet til brukerne. Kommunens ordinære tjenestetilbud skal tilrettelegges for mennesker med demens både faglig og organisatorisk. Fremtidens primærhelsetjeneste er som vi planlegger- Nærhet og helhet. Forhold til overordnet plan: Virksomhetsplanen for helse og omsorg legger stor vekt på forebygging og mestring av eget liv. Det å kunne tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens og i tillegg mulighet for avlastning for pårørende, gjør at våre planer er helt i tråd med de nasjonale. Skal vi klare å møte «morgendagen omsorg» må vi tenke alternative måter å yte tjenester på uten at det forringer livskvaliteten til den enkelte. Et dagaktivitetstilbud vil bidra til økt livskvalitet ved mulighet for opprettholdelse av daglige gjøremål. Helse- /miljø og beredskapsforhold Ved å yte dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens vil dette gi den enkelte en mer meningsfylt hverdag. Ved stimulering og økt fokus på aktivitet, opplevelser av mestring, trygghet og sosialt samvær kan dette bidra til en «tregere» utvikling av demenssykdommen. Økonomiske konsekvenser: 1. Tilbygg alders demente 150 m2 aktivitetssenter og garderobe* for ansatte. Kr. 4 180 000 eks. moms 2. Tilbygg alders demente 250 m2 aktivitetssenter og garderobe for ansatte samt 2 stk. leiligheter kr. 6 665 000 eks. moms Vurdering: For de av innbyggerne våre som kan nyttiggjøre seg et tilbud gitt ved et dagaktivitetssenter øker muligheten for at de kan bo lengre hjemme sammen med sin ektefelle og familie. Det vil da kunne gi utslag i at utviklingen av demenssykdommen går seinere slik at de får flere gode måneder/år sammen med sine kjære. Sett i denne sammenheng, vil bygging av dagaktivitetssenter for demente vil være et viktig bidrag i Nes kommunes eldreomsorg. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Eventuelt vedtak om bygging av dagaktivitetssenter for demente vedtas i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016, handlingsplan 2016-2019, 17. desember 2015. 9
24/15 Årsbudsjett 2016, handlingsplan 2016-2019. Arkivsak-dokument: 15/00283-22 Arkivkode: 124 Saksbehandler: Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 04.11.2015 24/15 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg 03.11.2015 28/15 1 Teknisk utvalg 03.11.2015 51/15 2 Formannskapet 05.11.2015 58/15 3 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan 2016 2019 Kommunale gebyrer- satser og beløp Sparekatalog Forslag til nye tiltak Forslag til nye investeringer Nes menighetsråd- budsjett 2016 Budsjett 2016 Hallingdal krisesenter Budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid i Nes kommune i 2016 Budsjett 2016 Skatteoppkreveren i Nes Søknad om støtte Nes frivillighetssentral Søknad om støtte til kjøring av Eventyrløypa og Hallingdalaløypa Søknad Et løft for Nes Østmark 2016-2018 Saksopplysninger: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2016, handlingsplan 2016 2019 ligger nå til behandling. Rådmannen legger frem et forslag til årsbudsjett og økonomiplan i balanse. Forslag til investeringsbudsjett følger etter rådmannens oppfatning de føringer som ble gitt i rammetildelingen i K-sak 43/15. Når det gjelder tilskudd til NTN er dette lagt inn i foreliggende forslag til årsbudsjett 2016 etter de samme prinsipper som vedtatt i 2014. Hovedutvalgene bes om å gjennomgå sine respektive drifts- og investeringsbudsjett for å komme med innspill om eventuelle endringer. Rådmannens innstilling blir å behandle i formannskapet. 10
Økonomiske konsekvenser: Det er i den fremlagte handlingsplan lagt opp til å avsette 5,1 millioner kroner til disposisjonsfond i 2016. Økte avdrags- og renteutgifter sammen med økte amortiseringskostnader og reduserte inntekter ved salg av konsesjons- og andelskraft videre utover i handlingsplanperioden, vil gjøre det umulig med vesentlige avsetninger til disposisjonsfond. Rådmannen har derfor i årsbudsjettet for 2016 lagt inn 1 million kroner til omkostninger for innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2017. Rådmannen vil få påpeke at taksering av hus, hytter og installasjoner er så tidkrevende at en må regne med høyere kostnader til dette arbeidet en det som er lagt inn i budsjettet. Rådmannen foreslår at hus og hytter beskattes med 3 0 /00 mens verker og bruk beskattes med 7 0 /00. Dette vil gi 14 millioner kroner i økte inntekter pr. år fra og med 2017. Det er i handlingsplanperioden lagt opp til totale investeringer på 157 millioner kroner, hvorav 148 millioner kroner blir og lånefinansiere. Dette vil medføre økning i finansutgiftene med 5,5 millioner fra 2016 til 2019. Vurdering: Fremlagte budsjett gir et driftsresultat i balanse. Rådmannen legger heller ikke i 2016 frem et budsjett med 3 % driftsmargin i tråd med anbefalingene. Netto driftsresultat er forventet å bli 1,8 % av sum driftsinntekter. Budsjettet tar høyde for Nes kommune skal være i stand til yte gode, men nøkterne, tjenester til kommunens innbyggere Rådmannens innstilling: Handlingsplan 2016 2019 Handlingsplan 2016 2019 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av handlingsdokumentet. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2017 2019 1. Budsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserver på tjenesteområdene. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B. 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. Låneopptak 5. Kommune styret godkjenner en låneramme for 2016 på kr. 50.003.000,- for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 6. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 3 millioner kroner i lån i Husbanken til videreformidling i form av Startlån. 11
Utliknet skatt 7. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. Utlignet Eiendomsskatt Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 1975-06- 06-29 (eiendomsskatteloven). Virkeområde For skatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på Verk og bruk og Faste eiendommer» i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang, jf. lov om eiendomsskatteloven 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for Klart avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på bymessig vis, eller der slik utbygging er i gang fremgår av kommunestyrevedtak i kommunestyre sak 80/13. Eiendomsskattesats Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 er 7 promille jf. eiendomsskatteloven 11 første ledd. Eiendomsskattetakster for bolig er 3 promille jf. eiendomsskatteloven 12. Bunnfradrag Alle selvstendige bustaddeler skal ha et bunnfradrag på kr. 200 000 som trekkes fra takstgrunnlaget, jf. eiendomsskatteloven 11 andre ledd. Takstvedtekter Takstvedtektene for eiendomsskatt i Nes kommune vedtatt i kommunestyret i sak 80/13 videreføres. Terminer Skatten skrives ut i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. Første termin er 20. mars og andre termin er 20. september. Takster Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2015 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år 2012. Unntak fra eiendomsskatten For skatteåret 2016 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav a. For skatteåret 2016 unntas også eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav b." For skatteåret 2016 unntas også bygninger som blir brukt til husvære, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav c." 12
Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetaling som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetaling i henhold til vedlegg. Brukerbetalinger gjøres gjeldende fra 1. januar 2016 dersom ikke annet er fastsatt. Vedlegg til sak 13
14