Ungdomsmedvirkning - Tanker og utfordringer Benedikte Vivaas Kise
Unge funksjonshemmede hvem er vi? Paraply for 33 diagnoseorganisasjoner for ungdom i Norge Representerer 25 000 medlemmer!! Ungdomshelse Inkluderende arbeidsliv Organisasjonsutvikling
Hva skal jeg snakke om? Ungdomsmedvirkning Ungdom og medvirkning Unge med funksjonsnedsettelser Hvorfor? Dagens status Utfordringene De gode eksemplene Veien videre
Ungdomsmedvirkning = brukermedvirkning for unge?
Brukermedvirkning Brukerne i større eller mindre grad har innflytelse over beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Mottakere av tjenester og ytelser (brukere) medvirker og tar aktivt beslutninger i forhold som angår dem. Individnivå, tjenestenivå, systemnivå og politisk nivå. Eksempel: Sivilsamfunn og det offentlige som knyttes sammen gjennom demokratiske prosesser, eller slik en bruker får påvirke eget rehabiliteringsprogram
«Mange ulike metoder og organisasjonsformer som skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukernes perspektiver prege utformingen av hjelpen.» - Brukermedvirkning i helsetjenesten
Brukermedvirkning Individnivå Samarbeid mellom den enkelte bruker og fagpersoner og forvaltning. Brukeren er den som vet best om sin egen livssituasjon. Fagkompetansen og brukerkompetansen utfyller hverandre. Tjenestenivå Delta på utvikling av tjenester og tilbud System- og politisknivå Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer/kompetanse og bidra til å utvikle gode tjenester. Møter, høringer og prosjekter. Innen helseområdet er brukermedvirkning på individnivå forankret i Pasientrettighetsloven kapittel 3.
Ungdomsmedvirkning Medvirkningstilbud tilrettelagt for unge Anerkjenne unge som egen gruppe slik som barn, voksne og eldre Unge får påvirke prosesser som påvirker eget livet Gir unge kontroll over eget liv, og egen fremtid
Hva er ungdom? Relativt begrep Endres med samfunnets utvikling Utvidet begrepet i dagens samfunn. Tidligere ungdom, senere voksen. Barn har de siste 100 årene blitt anerkjent som egen gruppe med egne rettigheter. Er det nå ungdommens tur? Vanskeligere å definere, vanskeligere å implementere?
adolescent, adolescence, juvenile, youth ('uŋdɔm) substantiv maskulin 1. tidsrom da en er ung; det å være ung, ennå befinne seg i ungdommen 2. person som befinner seg mellom barndom og det å være voksen, ungt menneske; tenåring
Hvorfor ungdom? Egen gruppe og livsfase. Andre erfaringer, ønsker og behov som er i endring! Skal vokse opp og leve i systemet og samfunnet i tiårene som kommer Hvorfor både kvinner og menn? Sikrer kompetanse, legitimitet og innsikt
«Medvirkningsordninger for ungdom vil være en god skole i demokrati og gi ungdommen mulighet og troen på at det nytter å delta i politiske prosesser. Det sender et feil signal til ungdommen at eldre, som både har stemmerett og er valgbare til kommunestyrer og fylkesting, har rett til å bli hørt, mens unge uten stemmerett ikke skal gis den samme retten til en formalisert medvirkning.» Høringsnotat - Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Kommunal og moderniseringsdepartementet
De gode eksemplene Systemnivå Ungdomsrådet Oslo Universitetssykehus Ungdomsrådet Akershus Universitetssykehus Ungdomsrådet Sørlandet sykehus Tjenestenivå Retningslinjer for kreft
Unge med funksjonsnedsettelser Har ofte andre arenaer enn annen ungdom Er en variert gruppe med svært ulike behov Blir gjerne plassert i en gruppe, men er både unge og har en funksjonsnedsettelse ivareta hele mennesket Større avhengighet av omstendigheten rundt
Hvorfor fokus på ungdomsmedvirkning for unge med funksjonsnedsettelser? 1 Mellom to stoler hvor tiltak, tilrettelegging og medvirkning ikke nødvendigvis passer deres livssituasjon, muligheter eller behov. Bedre forebygging og gode tilbud krever bedre kompetanse og brukerkunnskap. Tilbud og tilretteleggelse i ungdommen former resten av livet.
Hvorfor fokus på ungdomsmedvirkning for unge med funksjonsnedsettelser? 2 De er en sårbar gruppe Større avhengighet av omgivelsene rundt, og faktorer vi i mindre grad kan kontrollere Mulighet til å påvirke egen situasjon og egne liv Håp og engasjement Bruke eksisterende kunnskap. Unik kompetanse og førstehåndserfaring! Ved å samarbeide unge, fagfolk og politikere kan vi sikre gode løsninger og ordninger som gir reel effekt! Andre utfordringer i overgangsfaser. Bedre framtidsutsikter.
Forvaltningsnivå: Oppgaver og ansvar Arbeid Hjelpemidler Utdanning Bostadspolitikk Tilskudds politikk Helsetjenester +++
Status i dag?
Status i dag 1 I Norge har de aller fleste god tilgang til helsehjelp, men ikke alle får behandling tilpasset sine behov. Dagens helsetjeneste er i hovedsak tilpasset tre grupper: barn, voksne og eldre. For ungdom, som havner mellom disse gruppene, er systemet lite fleksibelt og ofte dårlig tilpasset deres behov.
Status i dag 2 Ungdom generelt underrepresentert i offentlige medvirkningsorgan Vilkårlig medvirkning i helsevesenet Råd for eldre, funksjonshemmede, og etter hvert for ungdom. Mangel på organer for unge med funksjonsnedsettelse. Ingen fast plass i overnevnte organer.
Status i dag 3 Mye er gjort. Egne råd på sykehus. Representasjon i stadige flere sentrale råd. Veldig variabelt på fylkes- og kommunalt nivå. Økt fokus og debatt. Mindre tabu. Mye prat, mindre reell handling og medvirkning. Likevel mye bedre enn for kun noen år siden
Utfordringer Vanskelig å få representativitet i råd. Mange organisasjoner er for små til å ha arbeid på fylkesplan. Mange har ikke ressurser til å være frivillig ved siden av vanlig liv. Manglende tilrettelegging for å kunne delta på medvirkningsarenaer.
Sikre inkluderende og bred ungdomsmedvirkning 1 Ungdom blir først aktive når politikken angår dem og de opplever reelle påvirkningsmuligheter. Dagsorden, tilgjengelighet, fremstilling. Moderne kommunikasjonsformer som internett og sosiale medier. Både å forstå hvordan det gjøres og gi muligheter for å delta. Forståelse for spilleregler, holdninger og konvensjoner i samfunnet. Anerkjennelse av, og tiltro til, at ungdom er kompetente og kyndige deltagere i demokratiske prosesser.
Sikre inkluderende og bred ungdomsmedvirkning 2 Lage premisser som gjør medvirkning mulig på de unges vilkår uavhengig av funksjonsevne. Medvirkning gjør seg ikke selv, med må arbeides med over lengere tid, og krever som andre prosesser pleie og tilsyn. Sikre medvirkning og god tilretteleggelse på alle arenaer som brukes av unge og som former unges hverdag og fremtid. Brukervennlig og brukertilgjengelig.
Rekrutering og engasjement Tilgjengelighet Aktuelle saker for unge Å gjøre en forskjell Skape muligheter Læring og utvikling Verdsettelse og respekt
Ungdom og medvirkning Anbefalinger 1 Alle kommuner må ha en egen ungdomsplass i rådet for funksjonshemmede. Sykehus må sikre brukermedvirkning for ungdom gjennom ungdomsråd eller andre strukturer på system- og tjenestenivå. Dette bør inkludere en ungdomskoordinator. Egne møter mellom kommunepolitikere og unge som har kroniske sykdommer eller er funksjonshemmet for å sikre at deres stemme blir hørt.
Ungdom og medvirkning Anbefalinger2 Ungdomsmedvirkning på alle nivåer i helsetjenesten må være en fast og integrert del av et nasjonalt rammeverk for ungdomshelse. Sikre til om ekstra grundig opplæring for unge brukerrepresentanter. Medvirkningsstrukturer for ungdom bør i all hovedsak være sammensatt av ungdom, samt tilpasset behov og livssituasjon. Relevante medlemsorganisasjoner må være siket representasjon i aktuelle brukermedvirkning strukturer, referansegrupper og brukerpanel.
Bruk oss! Representativ erfaring Kunnskap og nettverk Organisert engasjement Arbeid, velferd og ungdomshelse
Følg oss! Facebook.com/ungfunk Twitter.com/ungfunk Instagram.com/ungefunksjonshemmede Youtube.com/ungfunk
Ungdom, funksjonsfriske og funksjonsnedsatte, er en enorm ressurs. Inkluder oss!