Kan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i



Like dokumenter
Forbedringsprosess 5 - studieplanarbeid - overlevering av prosjekt fra fokusgruppen

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: X49 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

Informasjon og medvirkning

Høring om endring av modell for styring og ledelse i UH-loven - svar fra UiT

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Å gjøre resultatene fra forskning tilgjengelig for alle er viktig og omtales i universitetets strategi der det prioriteres:

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

Revisjonen er gjennomført, hva nå? IT direktør Marina Daidian

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Mariann Solberg Tove Størdal Fast vitenskapelig ansattrepresentant

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

LMU-sak 23/2011 Læringsmiljøtiltak 2012

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby

STRATEGISK TILBUDSARBEID FOREDRAG FOR VETERINÆRFORENINGEN. Oslo 20. juni 2013 ALT advokatfirma AS

LÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU)

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN. Deres ref Vår ref Dato 13/ mai 2014

Grunnlagsdokument for overføringen av Det praktisk- teologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Ny dispensasjonsbestemmelse

Høringssvar fra Universitetet i Oslo Endring i eforvaltnignsforskriften digital kommunikasjon som hovedregel.

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Vedtatt på Studentting 1,

Ulike organisasjonsmodeller som er vurdert. Definisjon av tjenesteavtaler

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner

Det kalles herved inn til møte i Studentparlamentet, SP 06/15-16

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

HØRINGSSVAR FRA HORDALAND POLITIDISTRIKT ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTENS REGLER OM TIDLIG ARBEIDSSTART OG FAMILIEGJENFORENING MED EØS- BORGERE

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær

Endringer i introduksjonsloven

kunnskap gir vekst Landsrådet vår 2006 Aktuelle saker

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Et grensesprengende universitet

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Barnehagepolitisk offensiv

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Tema: Institusjonslandskap i endring

UiO: Universitetet i Oslo

Deres ref. Vår ref. Dato 2011/ /

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

Barneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Motivasjon og mestring for bedre læring

KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt

Veiledede studiegrupper første studieår

Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)

Fra personal til HR Hva betyr det for DMF? 17. Februar 2011

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Høringsuttalelse Rom for alle

Årsrapport 2014 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Jan Haaland, Iver Bragelien, Kirsten Foss, Carsten Bienz, Aasmund Eilifsen, Nora Guthe, Nikolai Belsvik

Prosjektbegrunnelse for. Felles Datakatalog

KM 05/16 Kirkemøtets budsjettreglement

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen.

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven

VIRKSOMHETS-/ LEDERAVTALE 2013

Merknader til forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning

Barnehagesatsing i Asker kommune

Byrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK

1800 MHz-auksjon. Oppsummeringsdokument Nkoms vurderinger etter høring av overordnede rammer for tildelingen. 20. april 2015

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

SAK S OPPRETTELSE AV FØRSTELEKTORPROGRAM

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Saksframlegg. Høring - Reservasjon for fastleger

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Høring - finansiering av private barnehager

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ M70 DRAMMEN

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 2015

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008

Høringsutkast. Om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven)

Transkript:

Forbedringsprosessen: Studieplanarbeidet Smågruppearbeid på temaet Kommunikasjon og informasjonsflyt Medlemmer i arbeidsgruppen: Cecilie Andreassen (ansvar for innkalling), Ingvild Stock- Jørgensen, Hege Skarsfjord Etter gjennomført verdistrømsanalyse og design av ny prosess dukket det opp noen spørsmål som knytter seg til kommunikasjon og informasjonsflyt. Fokusgruppen anbefaler at smågruppen i første omgang jobber med følgende to problemstillinger. Problemstillinger å arbeide med: Problemstilling 1 - De som utarbeider studieplan og studieprogram kjenner ikke alle krav (for eksempel NOKUT-forskrift, rammeplaner, interne forskrifter/regler) som skal oppfylles. o Utarbeide konkrete forslag til tiltak Forslag til tiltak fra smågruppen Kommunikasjon og informasjonsflyt: Som universitet har vi store faglige fullmakter, og det forutsettes at vi har betydelig kompetanse om gjeldende krav og påkrevet kvalitetssikring av våre studieprogram. Det å ha en meget kompetent administrasjon med god kjennskap til de etter hvert svært komplekse og stadig endrede krav til studieprogram og studieplaner er vesentlig - også som støtte for fagmiljøene og den faglige ledelsen på alle nivå. I sektoren pekes dette ofte på som viktige forutsetninger for effektiv og rasjonell utdanningsledelse. Vi mener det er viktig å bygge og kontinuerlig videreutvikle kompetansen om krav til studieprogram og studieplaner særlig på nivå 1 og på nivå 2. På bakgrunn av de erfaringene vi har gjort til nå i denne forbedringsprosessen er vi av den formening at økt kompetanse på nivå 2 vil bidra til bedre ressursutnyttelse og kvalitetssikring. Ved at nivå 2 bistår i alle ledd av prosessen vil det være mindre risiko for feil, og dermed benytter man færre ressurser til "å rydde opp" når prosessen egentlig skulle vært ferdig. Nivå 2 må også sikre at styringssignaler, prioriteringer og strategiske mål ivaretas. På denne bakgrunn foreslår vi følgende tiltak og organisering: - Bygge kompetanse ved fakultetene (nivå 2) o Fast(e) ressursperson(er) i administrasjonen på fakultetsnivå (administrativt ansatt) som får dette som særlig ansvarsområde i deler av sin stilling. 1

Kan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i alle disse prosessene (jf. kommunikasjon og informasjonsflyt) Bør ikke være "den sist ansatte studiekonsulenten", men gjerne en "stabil/allerede værende" fakultetsansatt som har erfaring med kvalitetssikringsarbeid Begrunnelser for nivå 2: Det er fakultetsstyret som er godkjenningsmyndighet for fastsetting av studieplaner (For) ressurskrevende å bygge omfattende kompetanse på hvert institutt (nivå 3) Lavt volum/begrenset antall slike saker på instituttnivå (lite antall studieprogram som opprettes på hvert institutt) Ivaretar kompetanseheving på fakultetsnivået (alle problemstillingene/diskusjonene samles, fremfor å være fordelt på ulike studiekonsulenter på instituttene, jf. også kommunikasjon og informasjonsflyt) - Ressursperson(ene) skal ha følgende ansvar/funksjon: o Ha kunnskap om gjeldende krav (fra NOKUT, departement, UiT) til studieprogram og studieplaner o Gjerne ha kjennskap til relevante styringssignaler, prioriteringer og strategiske mål (både for institusjon og fakultet) o Koordineringsfunksjon ut mot institutt/fagmiljø Vedkommende skal ikke være den som utarbeider studieprogrammet eller studieplanen, men skal bistå i arbeidet med å sikre at gjeldende krav oppfylles Kan bistå både administrativt- og vitenskapelig ansatte, herunder også gi studieadministrativ støtte til programstyrer o Ressursperson(ene) skal involveres i arbeidet med studieprogram og studieplaner ved sitt fakultet, herunder: ved nyopprettelse av studieprogram og tilhørende studieplaner oppfølging i de tilfeller hvor universitetsstyret har merknader til studieprogrammet av strategisk/politisk/ressursmessig art som får innvirkning på innholdet i selve studieplanen (skjer i praksis etter at studieplanen formelt er godkjent av fakultetsstyret, se nærmere omtalt nedenfor i tilknytning til Problemstilling 2) ved større endringer av eksisterende studieprogram og studieplaner samt nedlegging av studieprogram, herunder å sikre overgangsordninger som ivaretar studentene i henhold til deres rettigheter ved NOKUT-tilsyn og ev. NOKUT-revisjoner av studieprogram (jf. kompetanseheving) 2

ved eksterne evalueringer av studieprogram og oppfølging av disse (jf. kompetanseheving) o Være kontaktpunkt mot UTA, i tett samarbeid med studiesjef - Synliggjøring og involvering: o Studieprogram- og studieplanarbeid stiller betydelige krav til samspill og involvering mellom administrativt- og faglig personale- noe som enklere realiseres internt ved et fakultet enn mellom UTA og fagpersonell o Hvert fakultet må utarbeide rutiner som sørger for at ressurspersonen(e) blir involvert i arbeidet ved fakultetet på et tidlig stadium o Hvert fakultet må utarbeide rutiner som sikrer at eventuelle merknader fra universitetsdirektøren innhentes før studieplanen skal godkjennes av fakultetsstyret o Det må gjøres kjent hvem disse ressurspersonene er: Gjennom ny nettløsning for UiTs kvalitetssystem/del om studieprogrammer/-planer: skal inkludere navneoversikt over fakultetets ressurspersoner Gjennom fakultetenes egne nettsider/informasjonskanaler - Kompetansebygging, kommunikasjon og informasjonsflyt: o Interne kurs: UTA holder felleskurs for ressurspersonene ved behov (skal ivareta både erfarne og ev. nye ressurspersoner, samt ev. øvrige interesserte) Ressurspersonene kan ha innlegg i disse kursene (informasjonsdeling) Ressurspersonene besørger videre informasjonsdeling/kompetansespredning internt på fakultetet o Opprette et eget forum for arbeidet med studieprogram og studieplaner der ressurspersonene fra hvert fakultet deltar sammen med UTA Formål med forum: o Informasjon om endringer (eksempelvis i regelverk) o Erfaringsutveksling/diskutere aktuelle problemstillinger og aktuelle saker o Kompetansebygging o Samarbeid på tvers o Eksterne kurs: NOKUT kan ev. forespørres. Ressurspersonene og UTA er hovedmålgruppe, men kan også være åpent for andre interesserte 3

Problemstilling 2 - Det er uklare ansvarsforhold mellom nivåene i prosessen. Som eksempel kan det nevnes at studieplanen, som er en del av studieprogrammet, godkjennes av fakultetet mens studieprogrammet godkjennes av Universitetsstyret til tross for at det er fakultetet som eier programmet. o Utarbeide konkrete forslag til tiltak Forslag til tiltak fra smågruppen Kommunikasjon og informasjonsflyt: Generelt Ansvarsforholdet mellom nivå 1 og nivå 2 når det gjelder studieprogram og studieplanarbeid er spesifisert i UiTs kvalitetssystem (del 5, kapittel 3). Ansvarsforholdet mellom nivå 2 og nivå 3 skal i følge kvalitetssystemet fastsettes av fakultetene selv, og i henhold til kvalitetssystemets rammer. Dette for å "( ) ivareta de lokale forhold slik som organisering av arbeidsoppgaver og utdanningenes og fakultetenes egenart, som et felles kvalitetssystem ikke fanger opp", jf kvalitetssystemets del 1. Under gjennomføring av verdistrømsanalysen i fokusgruppa fremkom at konkretisering av ansvarsforhold mellom nivå 2 og nivå 3 ikke er på plass ved flere av fakultetene. Vi er av den formening at klare ansvarsforhold forutsetter at dette er på plass. Av dette følger vårt forslag til tiltak: De fakultet som ikke har fastsatt og/eller implementert ansvarsforholdene mellom nivå 2 og nivå 3 når det gjelder arbeidet med studieprogram og studieplaner, må få det på plass. Fastsettelse av studieplan Det følger av forskrift for studier ved UiT 4, annet ledd at "[a]vdelingene selv fastsetter fagog studieplan for studier som hører inn under avdelingens forvaltningsområde". Innholdet i selve studieplanene er av rent faglig og administrativ karakter, og uten politiske- eller strategiske forhold som det er nødvendig for universitetsstyret å ta stilling til. Fastsetting av studieplaner er derfor delegert til fakultetsstyrene. Dette også for å sikre god forankring og nærhet til fagmiljøene. Vi ønsker ikke å foreslå endringer i beslutningsmyndighet. Nåværende situasjon er imidlertid slik at nesten samtlige studieplaner som fakultetene oversender universitetsdirektøren i forbindelse med søknader om oppretting av nye studieprogram, får merknader på grunn av mangler. Dette til tross for at studieplanene allerede er godkjent av fakultetsstyrene. På bakgrunn av at nivå 2 er godkjenningsmyndighet for studieplanene, må målsettingen være at studieplanene skal være i henhold til gjeldende krav og uten mangler når de vedtas av fakultetsstyrene. Rutiner som sikrer at eventuelle merknader fra universitetsdirektøren blir gitt før studieplanen skal godkjennes av fakultetsstyret, må på plass (jf. forslag til tiltak under Problemstilling 1). Videre skal forbedrede maler og standardisering av innhold i studieplaner (jf. eget smågruppearbeid), og de tiltak som er foreslått i tilknytning til Problemstilling 1 overfor, bidra til at de studieplanene som fakultetsstyrene bes om å vedta er komplette og korrekte. Arbeidet med maler og standardisering har også som mål å bidra til bedre begrepsforståelse, herunder forskjellen på studieprogram og studieplan. Dette er i dag definert i universitetets studieforskrift og eksamensforskrift, og gjengitt i universitetets kvalitetssystem, men feil bruk av begrepene forekommer likevel jevnlig og bidrar til å skape uklarheter. 4

Når søknaden om å opprette et nytt studieprogram skal behandles av universitetsstyret, vil universitetsstyret i noen tilfeller likevel kunne ha merknader omkring studieprogrammet av strategisk/politisk/ressursmessig art som også kan få innvirkning på innholdet i selve studieplanen (selv om studieplanen allerede er godkjent av fakultetsstyret). I slike tilfeller må studieplanen godkjennes på nytt av fakultetsstyret. Fakultetets ressursperson (jf. forslag tilhørende Problemstilling 1 overfor) bør sammen med studiesjefen (der dette ikke er samme person) ha et særlig ansvar for å se til at merknader fra nivå 1 som får betydning for selve studieplanen, blir fulgt opp ved fakultetet. 5