Høringsutkast 8.12.2014. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling. Frysja. Veiledende plan for offentlig rom



Like dokumenter
Bergen næringsråd. Tirsdag 17. mars 2015

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Kommunedelplan for Alna miljøpark

Forslag til revidert Grøntplan for Oslo

Nasjonal ID 0620_ GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål 2 FELLES BESTEMMELSER

Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Endringer Kart Best. Bergen Kommune: Byutikling, klima og. Ikke tatt til følge.

DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR ASPVEIEN 11 STAMSUND PLANBESKRIVELSE. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Arkivsak: 10/740 SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN FOR GULLØYMOEN BOLIGOMRÅDE I ALVDAL. OFFENTLIG ETTERSYN

Møtereferat. Ringerike kommune Areal- og byplankontoret. 420 detaljregulering for kvartal 46 - oppstartsmøte

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

HØNENGATA 59. Varsel om oppstart av detaljplanregulering. Hønengata 59, detaljreguleringsplan, informasjon, stark arkitekter as, Drammen

HOPPERN SKOLE - PLANPROGRAM FOR REGULERING AV NY UNGDOMSSKOLE.

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R ÅS VIDEREGÅENDE SKOLE - ENDRET REGULERINGSPLAN. Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-245 Saknr.

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Idrettsveien 1 og 3, sluttbehandling

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM NORD PLANID: FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

PLANPROGRAM JF. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR. Utarbeidelse av reguleringsplan for Salto Motorsportbane

Saksframlegg. Saksb: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2016p 16/ Dato:

Juridisk bindende bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan for Blystadlia

GJERDRUM KOMMUNE. Detaljplan for Kniplia Panorama til 1.gangsbehandling. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15 Formannskapet

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, 158/2,3,4-1.gangsbehandling

Arkivsak: 15/491 DISPENSASJON FRA BYGGEHØYDER - RAMMSMOENKVARTALET. Saksnr. Utvalg Møtedato 69/15 Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/ Arkiv: REG 387 FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN 387 ØYA

Oslo kommune Bydel Grünerløkka

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsendring Bøvrasmoen - Syltøran Surnadal. Innkjøringen til Surnadal Transportsentral

Laksevåg, Gnr. 146, Bnr. 7, 9, 10 m.fl., Gravdal. Forslag til mindre endring av reguleringsplan PlanID

MINDRE ENDRING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDET «GJERMUNDSHAUGEN» SVEIO KOMMUNE.

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/746-11

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

4. Byplangrep Hovedgrep

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Daniel Eggereide Arkivsaksnr.: 16/990-2

Nore og Uvdal kommune

Referat fra: Avklaringsmøte regulering oppstartsmøte Time kommune Møte nr.: 1 Sted: Time kommune Dato:

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Jeg skal si litt om: FART OG RETNING! Formålet med planleggingen. Kommunedelplan. Områderegulering. Detaljregulering

Sluttbehandling - detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vennesla kommune fremmer forslaget på vegne av Enhet for park og idrett.

Stavanger næringsråd Ellen Grepperud, sekretariatsleder

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni august 2015

Hurum kommune Arkiv: L12

Erverv av eiendommer- gnr/bnr 40/80, 40/59 og 40/25 i Tynset kommune

3. KARTLEGGING OG ANALYSE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/8783-5

Områderegulering for Lillestrøm Øst

materialer OG KARAKTERER

SAKSFRAMLEGG. Endelig fradeling og kartforretning må avvente til klagefristen på dette vedtak er gått ut.

Saksframlegg. Sluttbehandling - Langenesveien 290, 292 og Plan ID

Forslag til reguleringsplan for Solberg Spinderi nord - 1.gangsbehandling etter 12-10, i plan- og bygningsloven

Slik gjør vi det i Oslo kommune!

Bakgrunn for revidering av eksisterende reguleringsplan «Harakollen Øst»:

UTTALELSER I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLANARBEIDET

Kapittel 5. Grad av utnytting

Planbeskrivelse for detaljplan, Årsund Vest Del II. Innholdsfortegnelse

Søknad om mindre endring av reguleringsplan for Lilleby i Fredrikstad kommune (PLAN ID )

PLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGER PÅ GNR. 28 BNR. 173, KVERNALAND. Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 046/

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2013p190e07 13/ Dato: ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR LØKKEGATA 27 - GODKJENNING

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 4348/ /198 Jørgen Tjørhom UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

FORPROGRAM. Hva er en utbyggingsavtale?

Kommunedelplan for avløp og vannmiljø Forslag til planprogram

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

HØRINGSDOKUMENT

Bestemmelser for Detaljplan for Nordkjosbotn Sør, plan nr. XXXX Dato:

Pål Steiran Planbeskrivelse for reguleringsplan Fritidsbebyggelse på gnr/bnr 2/1,3 Gaaseberg Blefjell

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS

REGULERINGSPLAN FUNKELIAVEIEN

Søknad om kjøp av tomt i Trollåsen - Even Claudi

Kommuneplanen samfunnsdel

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plankonferanse i Nordland

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - RANDEMFARET 9 MFL. - REGULERINGSPLAN FØRSTEGANGSBEHANDLING

Forslag til områdereguleringsplan Rv 555 Sambandet Sotra-Bergen, Fjell kommunegrense - Storavatnet. Utlegging til offentlig ettersyn

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Planutvalget /16

Hol kommune Saksutskrift

DRIFTSPLAN FOR MASTEDALEN MASSEUTTAK

REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD. Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Rollstulen, hyttefelt A

Lo sør - forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER. Kommunens arkivsaksnummer: xx

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Lønnum Eiendom AS PLANBESKRIVELSE. DETALJREGULERING LIA PANORAMA Verran kommune

Kommuneplan 2013 Planstrategi og planprogram

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato

Sluttbehandling av detaljregulering for Svartlia Gnr.40 bnr.76

Områdeplan for Strømsbusletta, mindre endringer Strømsbusletta 9

Høringsuttalelse til arealdelen av kommuneplan for Tønsberg kommune

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1084. Hovedutvalg helse og omsorg

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket Selberg Arkitektkontor AS og datert

Endring del av reguleringsplan Fredmoen - Svartsøymoen, Støren, Midtre Gauldal kommune.

HØRINGSNOTAT PLAN 2408P. DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR TILBYGG TIL IDRETTSHALL FELT I, I PLAN 2209 HILLEVÅG BYDEL

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

Laksevåg. Rv 555 Sambandet Sotra-Bergen fra Fjell kommunegrense til Storavatnet. Oppstart av reguleringsarbeid. PlanID

KOMMUNDELPLAN SANDESUND-GREÅKER Innspill til varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram februar Tatt til orientering

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

Ytrebygda, gnr. 110 bnr. 53 mfl., Hotell - Lønningen. Plannummer Forslag til detaljregulering, 2. gangs behandling.

Tilgjengelighet for alle i Oslo

Til berørte myndigheter og naboer i henhold til adresseliste fra kommunen

Transkript:

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Høringsutkast 8.12.2014 Frysja Veiledende plan for offentlig rom 1

2

FORORD Frysja industriområde står foran en transformasjon fra bilbasert industri- og lagervirksomhet til et tett byområde med stor andel boliger, skole og nærmiljøkvaliteter som parker, gater, forbindelser, torg og møteplasser. Det er et utviklingspotensial på mellom 1000 og 2000 nye boliger innenfor området. Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) for Frysja ivaretar behovet for en overordnet plan for de offentlige rommene for hele området sett i en større sammenheng. Planen sikrer at de offentlige rommene danner en helhet, og gir rammer for utforming og avgrensning av gater, parker, torg og bruk av førsteetasjer ut mot sentrale offentlige rom. oppfølging av forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030» (2013). Planarbeidet har pågått parallellt Planen er utarbeidet av Marita Holhjem og Eystein Talleraas i Avdeling for Byutvikling, enhet Sør og øst i Plan- og bygningsetaten. Høringsperiode 8.12.2014-19.01.2015 Plan- og bygningsetaten, 28.11.2014 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør Morten Wasstøl Avdelingsdirektør 3

4

INNHOLD Forord 3 1. Bakgrunn 6-11 1.1 Innledning 6 1.2 Planføringer 8 1.3 Pågående planarbeid 10 2. Områdeanalyse Frysja industriområde 12-13 3. Visjon for Frysja 14-15 4. Byplangrep 16-17 4.1 Hovedgrep 16 4.2 Strategier 17 5. Veildende plan for offentlige rom for Frysja 19-35 5.1 Hovedkart VPOR Frysja 19 5.2 Allmenningen 21 5.3 Gatene 23 5.4 Frysja torg 27 5.5 Parkene 29 5.6 Finmasket gatenett for gående og syklende 31 5.7 Overvannshåndtering 33 5.8 Skole 35 6. Kvalitet og standard 37-39 7. Gjennomføring 40-41 7.1 Forutsigbarhetsvedtak for Frysja 40 7.2 Prinsipper for kostnadsfordeling 41 7.3 Plan for gjennomføring 41 8. Tiltaksliste 45 5

1. Bakgrunn 1.1. Innledning Plan- og bygningsetaten utarbeidet i 2006 "Områdeanalyse for Frysja industriområde" (saksnummer Frysjaveien. I områdeanalysen anbefaler Plan- og bygningsetaten å etablere en overordnet struktur for offentlig rom ved utvikling av området. utviklingsområder i ytre by med krav til felles planlegging. Forslag til kommuneplan åpner for en høyere utnyttelse ved utvikling av området enn det som ligger til grunn for områdeanalysen fra 2006. Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) for Frysja bygger videre på de overordnede føringene fra områdeanalysen og foreslår minimumsbredder og kvalitetskrav for gater og offentlig rom som samsvarer med høyere tetthet i området. Planen sikrer en sammenhengende struktur for offentlig rom og foreslår tiltak som ivaretar og forsterker eksisterende kvaliteter. Hensikten med planarbeidet har vært å utarbeide en helhetlig plan for offentlig rom som vil være et verktøy i behandling av private og offentlige planer. Planen vil være et verktøy i behandling av private og offentlige planer og danner et grunnlag for utbyggingsavtaler som inngås mellom grunneiere/ utbygger og Oslo kommune. 6

Maridalsvannet Frysja Korsvoll Nydalen Bjølsen Grünerløkka Oslo sentrum Bjørvika 7

1.2. Planføringer Byrådets forslag til kommuneplan - Oslo mot 2030 (2013) P H810_2U Kjelsåsveien N Akerselva H810_2 U U H810_2 KJELSÅS Myrerfeltet dalsveien Juridisk plankart i forslag til kommuneplan (2013) Grandalen GREFSEN KIRKEGÅRD I forslag til kommuneplan er Frysja industriområde vist som et utviklingsområde i ytre by. For utviklingsområder i ytre by er det foreslått retningslinjer for utnyttelse som skal fungere veiledende ved felles planlegging av hele utviklingsområdet. I forslag til bestemmelser ( 11.2)står det bl.a. at det gjennom felles planlegging av området skal sikres en bymessig utforming. Utviklingsområdene som er markert i kommuneplanen har imidlertid forskjellige forutsetninger for utvikling og tetthet som må vurderes konkret for de enkelte områdene. Dette er presisert i planbeskrivelsen til forslag til kommuneplan (s.36). Forutsetninger for utvikling og tetthet for Frysja industriområde må derfor vurderes konkret stasjonsområdet, kollektivtilgjengelighet, arealformål, eksisterende boligsammensetning, behov for sosial infrastruktur og tilbud av grøntområder utenfor det avgrensede området. 8

Kommunedelplan for Akerselva miljøpark (1990) Planen sikrer gjennomgående parkdrag og bevaring av verneverdig bebyggelse langs elva fra Maridalsvannet til Vaterland. Frysja inngår i delområde 1 av kommundelplanens arealkart. Overordnede mål for Akerselva miljøpark er å unngå privatisering av rekreasjonsområdene, at publikumsaktiviteter bør vende mot parken, å sikre viktige utsyn og siktlinjer og at bebyggelsen må bevare og styrke veggene i elverommet Frysjaområdet skal fremholdes i byutviklingssammenheng som et område med betydelige fortettingsmuligheter, i første rekke for boliger. Planavgrensning mot vest følger Frysjaveiens trasé. Ved utvikling av denne delen av området vil især bestemmelse om begrenset byggehøyde, siktlinjer for områder tilgrensende elven samt mulig utvidelse av grøntområde, være styrende for utvikling av ny bebyggelse. Det skal anlegges sti langs vestsiden av elva i kanten av industriområdet Frysjaveien. Kommundelplan 17 for torg og møteplasser (2009) Kommundelplan for torg og møteplasser skal sikre at alle deler av byggesonen utenfor sentrumsområdet har et allsidig, velfungerende og lett tilgjengelig tilbud av torg og møteplasser med høy estetisk kvalitet. Det skal tilrettelegges for ulike typer møteplasser og ulike måter å møtes på for et bredt spekter brukergrupper. Frysja industriområde er vist som område for etablering av torg og møteplass ved byutvikling, det vil si at det ved byutvikling skal etableres torg og møteplasser som del av en allment tilgjengelig byromsstruktur. I henhold til 7 skal det etableres minst ett torg/èn møteplass for hvert 20 000 m2 BRA, og at samlet areal for torg og møteplasser skal være minst 5 % av tiltakets totale BRA. Føringer for VPOR-arbeidet utifra 5%-kravet i kommundedelplan for torg og møteplasser, men må også sees utifra situasjonen området ligger i. Tatt i betraktning beliggenheten i ytre by, og at Frysja er et industriområde uten parker og offentlig byrom, er det viktig å vurdere ny struktur for offentlig rom utifra en faglig forståelse av hva området trenger. Frysja industriområde bør ha gode forbindelser til omkringliggende grønnstruktur. en Stilla Stillatorget 9

1.3. Pågående planarbeid 3 2 10 1 11 4 7 5 8 6 13 12 9 14 15 16 Kartet viser hvilke tomter innenfor planområdet som er i en endringsprosess. 10 Gnr/Bnr Adresse Forslagsstiller Stadie Saksnr 1 59/331 Kjelsåsveien 168 Metro Utvikling AS oppstartsmøte 201403823 2 59/344 Kjelsåsveien 170 gjennomført 201403823 3 59/325 Kjelsåsveien 174 201403823 4 59/339 Frysjaveien 35 201403823 5 59/338 Frysjaveien 33D 6 59/417 Frysjaveien 33E 201403823 7 59/351 Frysjaveien 33 201403823 8 59/374 Frysjaveien 33B 201403823 9 59/726 Frysjaveien 31 Frysja Møllergruppen Eiendom oppstartsmøte gjennomført 10 59/324 Kjelsåsveien 172 Stor-Oslo prosjekt AS planforslag til 201213588 11 59/237 Frysjaveien 40 off.ettersyn 201213588 12 59/323 Frysjaveien 42 13 59/352 Frysjaveien 33C 14 59/327 Frysjaveien 31 15 59/328 Frysjaveien 29 16 59/310 Frysjaveien 27 A/B/C

Frysjaveien 29 Frysjaveien 31 Frysjaveien 40 Frysjaveien 33 Frysjaveien 42 Kjelsåsveien 172 Kjelsåsveien 170/174 11

2. Områdeanalyse Frysja industriområde Formålet med utarbeidelsen av "områdeanalyse Frysja industriområde" var å kartlegge de fysiske sammenhengene i området og se hvilke forutsetninger dette, sammen med overordnede politiske føringer, ga for videre planlegging av området. Analysen var tenkt som et internt, faglig dokument til bruk i vurdering av nye planforslag innenfor området. Ut i fra overordnede vurderinger ønsker etaten følgende prioriteringer; Vei Overordnet plankonsept fra Områdeanalyse Frysja industriområde, 2006 som er lagt til grunn for VPOR Frysja. 12

Konklusjon fra områdeanalysen der området reguleringsmessig er et industriområde. En utvikling med større innslag av boliger og opprettholdelse av deler av dagens virksomhet i området, kan skje dersom bokvalitet kan sikres. Dette er en utvikling som allerede er i gang i tilliggende næringsområder. Etaten anbefaler at den sentrale høyde, tilsvarende 4 etasjer. I takt med en utvikling med større innslag av boliger, vil behovet for sosial infrastruktur som skole og barnehage måtte vurderes." Føringer for VPOR-arbeidet Det overordnede plankonseptet fra områdeanalysen legges til grunn for VPOR-arbeidet. Plankonseptet forbinder planområdet til omkringliggende grøntområder samtidig som det etablerer nødvendige forbindelser internt i området. Analysen viser en plassdannelse sentralt i området. Plassdannelse utgjør hovedtorget i Anbefalingene om strøksgate/miljøgate i Frysjaveien videreføres i VPOR. Byrådets forslag til kommuneplan - "Oslo mot 2030" (2013) åpner for en høyere tetthet enn det som ligger til grunn for områdeanalysen. I visse områder kan det være riktig å holde byggehøyden nede for å sikre kvalitet i elverommet og i de offentlige rom. 13

3. Visjon for Frysja 14

Målsetting: Frysja skal utvikles til et attraktivt boligområde ved marka og Akerselva med gode offentlige byrom, store grøntområder og en bymessig bebyggelse. 15